DRAMMEN BYKASSE ØKONOMIRAPPORT PR

Transkript

1 DRAMMEN BYKASSE ØKONOMIRAPPORT PR Rådmannen i Drammen 4. april 2012

2 1. Sammendrag/hovedpunkter Hovedpunkter fra økonomianalysen pr. utgangen av februar er oppsummert nedenfor: Skatteinngangen pr. februar viser en utvikling hittil i år for Drammen kommune som er 2,2 prosentpoeng svakere enn den nasjonale skatteinngangen. Inntekter fra momsrefusjon fra investeringer ligger pr. februar en del lavere enn budsjettert. Dette må ses i forhold til forholdsvis lav investeringsaktivitet ved inngangen til 2012, og det påregnes at inntektene vil ta seg opp utover i året. For programområdene er det pr. februar et samlet mindreforbruk på 6,0 mill kr i forhold til periodisert budsjett. Det registreres budsjettmessige utfordringer innenfor programområde 05 Helse og omsorg, som viser et merforbruk hittil i år på 2,1 mill. kr. For de øvrige programområdene vurderes budsjettsituasjonen så langt å være under kontroll. Lønnsutgiftene sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger viser pr. februar en netto mindreutgift på 5,2 mill. kr. 2 Status budsjett 2012 Opprinelig budsjett er lest inn i Agresso i samsvar med de rammer bystyret vedtok ved behandlingen av årsbudsjett 2012 den 22. november i fjor. Det er foreløpig ikke gjort endringer i budsjettrammene for Utviklingen innenfor lønn og lønnsrefusjoner Regulert budsjett for lønn inkl. sosiale kostnader er på mill. kr i Pr. februar er de akkumulerte lønnsutgiftene på 355,7 mill. kr, som er 2,1 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Regulert budsjett for refusjon sykelønn og fødselspenger er på 84,3 mill. kr i 2012, hvilket tilsvarer en andel på 5,9% av de budsjetterte faste lønnskostnadene. Dette indikerer forsiktig budsjettering, da refusjon for sykelønn og fødselspenger til sammenligning ble på 114,7 mill. kr i Pr. februar er refusjoner i forbindelse med sykdom og fødselspenger på 21,4 mill. kr, som er 7,3 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Refusjonene for årets to første måneder er 1,3 mill. kr høyere enn i samme periode i Dette tilsvarer en vekst på 6,5%. Totale lønnskostnader og sykelønn må sees i sammenheng. Det er forhold som medfører at høyere refusjoner også gir høyere lønnskostnad, i tillegg indikerer høyere sykelønnsrefusjoner også høyere indirekte kostnader i forbindelse med sykefravær. Totalt medfører dette at kostnaden ikke fult ut dekkes av sykelønnsrefusjonen. Som påpekt i Årsmelding 2011 var den direkte kostnaden ved sykefravær anslått til 67,5 mill. kr i fjor. Det foreligger ikke sykefraværsstatistikk pr. utgangen av februar. Første rapportering er pr. utgangen av 1. kvartal, og vil bli omtalt i 1. tertialrapport Side 2

3 mill. kr Drammen bykasse - rapport pr Figuren nedenfor viser månedlig utvikling i lønn og lønnsrefusjoner, samt det akkumulerte avviket for lønn og lønnsrefusjoner sett under ett (gul linje avleses mot høyre loddrette akse): Lønn og sykelønnsrefusjon pr. februar 2012 Utvikling lønn og lønnsrefusjoner Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Regn lønn Bud lønn Bud ref 7,1 7,0 7,1 6,9 6,8 6,8 8,8 6,9 6,7 6,7 6,7 6,7 Regn ref. 12,8 8,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Akk. Netto avvik 9,0 5,2 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 TOTAL 2012: B ud lønn: 2094,1 Bud ref : 84,3 HITTIL 2012 B ud lønn: 353,6 Regn lønn : 355,7 B ud ref: 14,0 Regn ref: 21,4 Lønn og sykelønnsrefusjoner sett i sammenheng viser pr. utgangen av februar en netto mindreutgift på 5,2 mill. kr, fordelt på følgende måte: Brutto lønnsutgifter: Refusjons sykelønn: Refusjon fødselspenger: 2,1 mill. kr høyere enn periodebudsjettet 3,8 mill. kr høyere enn periodebudsjettet 3,5 mill. kr høyere enn periodebudsjettet Tabellen nedenfor viser akkumulerte avvik pr. programområde når vi ser lønn og lønnsrefusjoner under ett. Netto avvik lønn og lønnsrefusjoner pr. programområde pr. februar 2012 P Programområde (tall i 1000 kr) Avvik lønn Avvik lønnsref. Netto avvik lønn og refusjoner 01 Barnehage 114,7 859,0 973,7 02 Oppvekst -308,9 816,8 507,9 03 Samfunnssikkerhet 0,0 0,0 0,0 04 Byutvikling 325,2 272,7 597,9 05 Helse -440, ,4 870,1 06 Kultur 429,5 48,4 477,9 07 Ledelse, organisering og styring 33,4 367,0 400,4 09 Pleie og omsorg 0,0 0,0 0,0 10 Politisk styring 312,4 0,0 312,4 11 Samferdsel og fellesarealer 22,1 60,8 82,9 12 Grunnskoleopplæring , ,4 551,2 13 Sosiale tjenester ,5 508,7-567,8 14 Vann og avløp 250,1 79,7 329,8 15 Fellesutgifter/ufordelt 0,0 0,0 0,0 20 Ufordelte poster 299,9 343,0 642,9 Netto , , ,3 Side 3

4 De største mindreforbrukene finner vi innenfor programområde 01 Barnehager med 1,0 mill. kr og 05 Helse og omsorg med 0,9 mill. kr. Det er kun programområde 13 Sosiale tjenester som netto merforbruk på 0,6 mill. kr. 4. Regnskapsstatus for programområdene pr Hovedoversikten som er vedlagt denne rapporten, viser status for programområdene 1-14 pr. utgangen av februar d.å. For programområdene samlet viser regnskapsstatus et mindreforbruk på 6 mill. kr i fht. periodisert budsjett. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 98,8%. Det er foretatt en analyse av regnskapstallene for samtlige programområder pr. utgangen av februar. For de fleste programområder er det pr. utgangen av februar registrert mindre avvik i forhold til periodisert budsjett, og den stramme budsjettstyringen virksomhetene viste i 2011 synes å være videreført i Det registreres imidlertid fortsatt budsjettmessige utfordringer innenfor programområde 05 Helse og omsorg. Nedenfor gis en kortfattet vurdering av den økonomiske situasjonen for de av programområdene hvor det enten foreligger større avvik, eller andre økonomiske forhold som krever omtale. 01 Barnehage Programområdet viser pr. februar et mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett på 1,6 mill. kr. Mindreforbruket kan i hovedsak tilskrives driften av de kommunale barnehagene, og skyldes at enkelte barnehager på grunn av færre barn enn forutsatt ikke har hatt full bemanning. Sentral budsjettpost til spesialpedagogiske tiltak viser også et lite mindreforbruk i årets to første måneder. Siden Norges beste barnehage ikke starter skikkelig opp før i mai/juni kan det påregnes et mindreforbruk på dette området. Rådmannen legger så langt til grunn at budsjettsituasjonen er under kontroll, slik at programområdet på årsbasis styrer mot et resultat innenfor bevilget budsjettramme. 02 Oppvekst Programområdet viser pr. februar et mindreforbruk på 0,1 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Det registreres enkelte utfordringer på brukersiden. Innenfor barnevernet har det i årets to første måneder hvert 10 akuttplasseringer, hvorav kun en er tilbakeført til familien. Antall bekymringsmeldinger ligger så langt på samme nivå som i Innenfor habiliteringstjenesten har man utfordringer med krevende brukere som utløser ekstra bemanning. Gjennom stram økonomistyring og fortsatt fokus på systematisk kvalitetssikring av tjenestene forventes at programområdet på årsbasis vil holde budsjettrammen. 04 Byutvikling Programområdet viser pr februar et mindreforbruk på 0,3 mill kr i forhold til periodisert budsjett. Den største usikkerheten innenfor programområdet er gebyrinntektene fra byggesak. Disse hadde en kraftig vekst i 2011, og budsjettet for 2012 forutsetter en ytterligere vekst på 7,7% i år. Pr. utgangen av februar er gebyrinntektene i samsvar med budsjett. Prognosen for programområdet tilsier budsjettbalanse på årsbasis. 05 Helse og omsorg Programområdet viser pr. februar et merforbruk på 2,1 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Det knyttes utfordringer til om programområdet klarer budsjettbalanse ved årets slutt, til tross for at det er satt i verk tiltak i alle virksomheter. Pr. januar er utgiftene til utskrivingsklare pasienter i henhold til budsjettet for Rådmannen vil vurdere budsjettsituasjonen for programområdet nærmere i 1. tertialrapport Side 4

5 07 Ledelse organisering og styring Programområdet viser pr. februar et mindreforbruk på 0,7 mill kr i forhold til periodisert budsjett. Budsjettsituasjonen synes så langt å være under kontroll, men det registreres at utgifter til bedriftshelsetjenesten som følge av lovendring i 2011 vil øke fra 0,5 mill kr til cirka 1,0 mill kr. Det forventes likevel at programområdet på årsbasis vil få et resultat innenfor vedtatt budsjettramme. 12 Grunnskole Programområdet viser pr. februar et mindreforbruk på 3,4 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Mindreforbruket kan i stor grad henføres til periodiseringsmessige forhold knyttet til Frydenhaug skole, og vil bli korrigert før neste rapportering. For de andre skolene er det kun registrert marginale avvik pr. utgangen av februar, mens sentrale budsjettposter i programområdet viser et mindreforbruk i underkant av 1 mill. kr. Budsjettsituasjonen innenfor programområdet vurderes i hovedsak å være under god kontroll, og det forventes at programområdet vil komme ut i balanse på årsbasis. 13 Sosiale tjenester Programområdet viser pr. februar et mindreforbruk på 1,1 mill. kr i forhold til periodisert budsjett, tilsvarende en forbruksprosent på 97,1 %. NAV og Senter for rusforebygging har mindreforbruk, mens Introduksjonssenteret viser et forbruk i samsvar med periodisert budsjett. Sosialhjelpsutgiftene pr februar 2012 ligger 0,65 mill. lavere enn for tilsvarende periode i 2011 (en nedgang på ca 12,8%), men viser et merforbruk i forhold til budsjett. Antall klienter med utbetaling hittil i år er 900, og for tilsvarende periode i 2011 var det 951 klienter (en nedgang på ca 5.6%). Det er også et merforbruk under KVP (kvalifiseringsprogrammet) pr februar som hovedsakelig skyldes flere deltakere enn måltallet for Det arbeides med å tilpasse aktiviteten innenfor KVP til budsjettrammen. Merforbruk under sosialhjelpsutgifter og KVP pr februar oppveies av et mindreforbruk på lønn. For programområdet samlet vurderes den økonomiske situasjonen er pr februar som tilfredsstillende, og det forventes et årsresultat innenfor vedtatt budsjettramme. 6. Sentrale poster 6.1 Skatt, rammetilskudd og andre sentrale statstilskudd Skatt og rammetilskudd Målt i forhold til endelige skatteinntekter i 2011 tilsvarer årets budsjetterte skatteinngang en vekst på 5,4%. Det nasjonale skatteanslaget som er lagt til grunn i vedtatt statsbudsjett 2012 tilsvarer en vekst på 2,9% i forhold til faktisk skatteinngang i Den store forskjellen i budsjettert skatteinngang lokalt og nasjonalt, skyldes at skatteinngangen på landsbasis ble vesentlig bedre enn forutsatt i Drammen kommunes skatteinngang i januar og februar d.å. omfatter i hovedsak 6. termin forskuddstrekk for Som kjent var den kommunale skattøren for 2011 satt betydelig ned fra 2010, og skatteinntektene viste negativ utvikling gjennom fjorårets 10 siste måneder. Side 5

6 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov Des Drammen bykasse - rapport pr Denne effekten gjør seg således også gjeldene for inntektene fra 6. termin Der er likevel noe bekymringsfullt at den lokale skatteveksten er 2,2 prosentpoeng svakere enn den nasjonale pr. utgangen av februar. Dette kan imidlertid ha sammenheng med at Drammen kommune hadde skatteinntekter som var betydelig høyere enn landsgjennomsnittet i de to første månedene i Det er først når skatteinntektene for 1. termin forskuddstrekk og forksuddskatt foreligger ved utgangen av mars man vil få en indikasjon på virkningen av endret skattøre og nye fordelingstall for Rådmannen vil derfor avvente nærmere vurdering av årets skatteanslag til 1. tertialrapport Skatteutviklingen prosentvis endring fra 2010 til 2011 Vedtatt budsjett 1) Jan Feb Drammen kommune 5,4 % -8,9 % -8,5 % Nasjonalt nivå 2,9 % -7,3 % -6,3 % 1) Målt i forhold til faktisk skatteinngang i ,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % -5,0 % -6,0 % -7,0 % -8,0 % -9,0 % -10,0 % Skatteutviklingen i 2012 Akkumulert vekst pr. måned Drammen kommune Nasjonalt nivå Integreringstilskudd for flyktninger Pr. utgangen av februar er integreringstilskuddet inntektsført med 1,7 mill. kr. Dette er 0,7 mill. kr mer enn på samme tid i fjor, og tilnærmet i samsvar med periodebudsjettet. Inntektsført beløp hittil i år gjelder i hovedsak første års tilskudd for personer som ble bosatt mot slutten av Det er i budsjettet for 2012 lagt til grunn bosetting av 100 personer i år, herav 15 enslige mindreårige. Pr. utgangen av mars i år er det bosatt 28 personer, som fordeler seg på 16 voksne, hvorav 5 enslige og 12 barn, hvorav 5 enslige mindreårige. Inntektene for personer bosatt i 2012 vil først bli inntekstført i mars og april. Rådmannen vil vurdere budsjettsituasjonen nærmere i 1. tertialrapport Kompensasjon merverdiavgift Momskompensasjon fra investeringsregnskapene for Drammen bykasse og Drammen Eiendom KF er budsjettert med 46 mill. kr i Til sammenlikning ble det inntektsført 41,2 Side 6

7 mill. kr i Det må imidlertid tas hensyn til at overføringene fra Drammen Eiendom KF i 2012 reduserer fra 60 til 40% av momsrefusjonsinntekten, mens resterende 60% inngår som finansiering i foretakets investeringsregnskap. For bykassen er det i budsjettet forutsatt at 60% av inntekstført beløp overføres til investeringsregnskapet. Pr. utgangen av februar er det inntektsført investeringsmoms med til sammen 3,3 mill. kr, fordelt med 1,7 mill. kr i bykassen og 1,6 mill. kr fra Drammen Eiendom KF. Dette er 3,2 mill. kr lavere enn periodebudsjettet. Anleggsaktiviteten hittil i år har vært forholdsvis lav, og spesielt gjelder dette Drammen Eiendom KF hvor bl.a. flere investeringsprosjekter innenfor pleie og omsorg er i oppstartsfasen. Det forventes at inntektene vil øke utover i året, og rådmannen legger foreløpig til grunn at årets budsjettforutsetning vil bli nådd. 6.3 Finansielle poster Ved rentemøtet i forrige uke besluttet Norges bank å sette ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. De korte rentene har etter dette falt ytterligere, og 3 måneders NIBOR ligger i dag på 2,23%, i overkant av 50 punkter lavere enn ved årsskiftet. Budsjettprognosen for 2012 er basert et gjennomsnitt på 3,5 % målt med 3 måneders NIBOR. Dagens rentenivå tilsier at Lånefondet vil få reduserte renteutgifter, og det forventes at kontantresultatet vil bli bedre enn det budsjetterte underskuddet på 8,4 mill. kr. Samtidig påvirker lavere rentenivå også kommunens finansinntekter i negativ retning. I denne forbindelse må det også tas hensyn til de svært lave statsobligasjonsrentene som påvirker bl.a. selvkostgrunnlaget for vann og avløp (3 års stat) og renteinntektene på ansvarlig lån til Energiselskapet Buskerud AS (5 års stat). Hittil i år viser disse en gjennomsnittsrente på hhv. 1,5% (3 år) og 1,8% (5 år), og er således en del lavere enn budsjettforutsetningene. Samlet vurdert ligger det likevel an til netto mindreutgifter i Drammen kommunes finansbudsjett. Rådmannen vil komme tilbake med en grundigere analyse i forbindelse med 1. tertialrapport Kristian Thowsen Kommunaldirektør finans og eierskap Roar Paulsen Økonomisjef Vedlegg: 1. Hovedoversikt Drammen bykasses driftsregnskap pr Månedsrapport artsfordelt pr Side 7

8 Vedlegg Drammen bykasse hovedoversikt driftsregnskap pr Side 8

9 Vedlegg 2