1. tertial 2015 Kommunestyret

Transkript

1 1. tertial Kommunestyret

2 1. tertial 2

3 1. tertial Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Fellesdel... 6 Befolkningsutvikling... 7 Organisasjon og tjenesteutvikling... 8 del Enhetsdel Rådmannskontoret Organisasjonsenheten enheten Øyeren IKT Eiendomsenheten Blystadlia skole og barnehage Fjerdingby skole Løvenstad skole Nordby skole Rud skole Marikollen ungdomsskole Sandbekken ungdomsskole Smestad skole Mårbakken barnehage Sannum barnehage Elgen barnehage Løvlia barnehage Barnehageenheten Lilleborg og Torva Løvenstad barnehage Heimen barnehage Kultur og fritidsenheten Enhet familie og helse NAV Hjemmebaserte tjenester Institusjonstjenester Tjenestekontoret for helse og omsorg Kommunalteknikk Utbyggingsservice Prosjektdel Vedlegg: Finansrapport 1. tertial 3

4 1. tertial 4

5 1. tertial Innledning Tertialrapporten tar utgangspunkt i det ettårige perspektivet i gjeldende handlingsprogram, og gir en oppsummering av perioden sett i forhold til mål og rammer gitt i handlingsprogrammet. I henhold til forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 10 skal kommunen gjennom budsjettåret legge frem rapporter for kommunestyret som viser utvikling i inntekter og utgifter i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Dersom det er rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett skal det i rapportene foreslås nødvendige tiltak. Tertialrapporten har følgende inndeling: Fellesdel del Enhetsdel Prosjektdel Fellesdel «Befolkningsutvikling» beskriver i korte trekk kommunens befolkningsutvikling i perioden. «Organisasjon og tjenesteutvikling» har i tertialrapporten et begrenset innhold knyttet til interne rapporteringsbehov. del Kapittelet følger opp vedtatt årsbudsjett fra gjeldende handlingsprogram med justeringer. Kapittelet inneholder en redegjørelse for kommunens økonomiske stilling og vesentlige budsjettavvik, med hovedfokus på økonomiske prognoser. Enhetsdel Enhetsdelen viser hvordan enhetene har hatt utvikling på kommunens utviklingsområder i perioden. Sidene beskriver viktige hendelser i perioden, enhetens kjerneoppgaver og status på økonomi og sykefravær. Prosjektdel Prosjektdelen viser de aktive investeringsprosjektene. Sidene inneholder en bakgrunnsbeskrivelse, status på tiltak i perioden og en økonomisk status. De økonomiske tabellene inneholder et ettårig og et akkumulert perspektiv, da mange investeringsprosjekter strekker seg over flere år. Vedlegg Vedlegg til tertialrapporten er finansrapport. 5

6 1. tertial Fellesdel Skulpturfestvalen "White Fascination" i Marikollen 7. februar 6

7 1. tertial Befolkningsutvikling Pr består Rælingens befolkning av innbyggere. Veksten de første tre måneder har vært på ca 0,7 %, dvs. 123 innbyggere. Veksten i samme periode i og 2013 var på 0,5 %. Diagram 1a Befolkningsvekst bevegelser i antall innbyggere Forutsatt lik vekst gjennom hele året vil veksten på årsbasis bli 2,9 %. Erfaringsmessig er veksten noe høyere 1. halvår enn 2. halvår. Sammenlignet med i fjor er fødselsoverskuddet i første kvartal vesentlig lavere i år, mens nettoinnflyttingen er vesentlig høyere. Diagram 1b Befolkningsvekst siste 10 år i prosent 7

8 1. tertial Organisasjon og tjenesteutvikling Sykefravær Sykefraværet totalt i kommunen for 1. kvartal var på 10,6 %, hvorav 3,8 % var korttidsfravær (kortere enn 16 dager). Dette er en økning på 1,2 prosentpoeng i forhold til 1. kvartal, og 2,3 prosentpoeng i forhold til Både korttids- og langtidsfraværet har økt. Pleie og omsorg har 12,3 %, hvorav 4,1 % er korttidsfravær. Dette er en økning på 0,5 prosentpoeng i forhold til 1. kvartal i fjor, og en økning på hele 2,5 prosentpoeng i forhold til Korttidssykefraværet har økt mest. Institusjonstjenesten har hatt en markant økning fra 8,6 til 16 % på Fjerdingby, og fra 9,9 til 14,1 % på Løvenstadtunet. Den positive utviklingen vi har sett i sykefraværet på sykehjemmene de senere år er dermed brutt. ETT og hjemmebaserte tjenester har i perioden en god nedgang etter at de i fjor hadde en markant økning. ETT med 10,5 % som er mer normalt for enheten, og EHT med 11,9 % som fortsatt er høyt i forhold til tidligere år. Tjenestekontoret ligger lavt med 2,7 % mot 8,8 % i fjor. Diagram 2a Sykefravær 1. kvartal pr. sektor i prosent Diagram 2b Sykefravær siste 10 år i prosent (hele året) Barnehagene har slitt med høyt fravær de siste årene, og trenden fortsetter. For 1. kvartal har barnehagene hele 15,8 % sykefravær (5,2 % er korttidsfravær), mens det var 12,4 % i fjor. Dette er en markant økning på hele 3,4 prosentpoeng fra 1. kvartal i fjor, 4,9 prosentpoeng i forhold til 2013, og 6,2 prosentpoeng høyere enn i Høyt sykefravær er en hovedutfordring for de fleste av barnehagene. Hygieneprosjektet startet opp i barnehagene 1. april i med mål om å redusere korttidsfraværet, men som tallene viser har ikke dette hatt ønsket effekt så langt. 15,8 % sykefravær tilsvarer ca. 40 dager i snitt pr. ansatt pr. år. Positivt er det dog at Blystadlia barnehage har 0,7 % sykefravær, i underkant av 2 dager pr. ansatt, - det er meget bra! Og Torva er nede i 6,7 % som er det beste 1. kvartal på mange år. Torva har dessuten hatt mange gode tiltak i Hygieneprosjektet. Skole og SFO hadde 10,6 % i 1. kvartal, - 10,1 % i skolene og 13,6 % på SFO. Dette er en økning på 0,6 prosentpoeng i forhold til 1. kvartal i og 2012, og 2,0 prosentpoeng høyere enn Det er store variasjoner fra skole til skole. Smestad og Fjerdingby har svært høyt sykefravær med over 15 % for perioden, mens Nordby og Blystadlia ligger på 5-tallet. Høyt sykefravær gir store utfordringer i hverdagen. Man regner 2-4 % som et normalt sykefravær. Det er helt nødvendig å iverksette tiltak i enheter med svært høyt sykefravær. Det utarbeides i disse dager nytt attføringsreglement, samt nye rutiner for sykefraværsoppfølging. Fra høsten vil det også bli iverksatt IAverksteder for enhetene i kommunen fire ganger pr år. I tillegg iverksetter enhetene andre tiltak selv. 8

9 1. tertial Sammen om en bedre kommune Rælingen kommune deltar i det statlige utviklingsprogrammet «Sammen om en bedre kommune». Med et lokalt prosjekt under navnet «Kompetanse og heltid i fokus». Under prosjektet er det etablert to arbeidsgrupper med to separate mandater utarbeidet av prosjektgruppen og styringsgruppen; én gruppe som jobber med heltidskultur og én gruppe som jobber med kompetanse. Kompetanse Hovedleveransen fra arbeidsgruppen skal være en overordnet kompetansestrategi for kommunen som helhet. Den skal gi et godt vurderingsgrunnlag for satsing på kompetanseutvikling fremover. Strategien skal bygge på vurderinger av forholdet mellom dagens kompetanse og fremtidige kompetansebehov. Kompetansebeholdningen i dag og behovet fremover ble kartlagt høsten og oppsummert og analysert i første tertial. Arbeidet med å utarbeide kompetansestrategien skal sluttføres høsten. Det er etablert et samarbeid med Strømmen videregående skole om opprettelse av to klasser med teori for praksiskandidater som ønsker å ta fagbrev som helsefagarbeider eller barne- og ungdomsarbeider. Ufaglærte ansatte innenfor disse to fagområdene får mulighet til å delta på dette kurset med 20 plasser i hvert fag. Dette er et tiltak for å øke den generelle kompetansen innen pleie og omsorg og arbeidet med barn og unge i kommunen. Per mars har Rælingen kommune over 200 ufaglærte ansatte i fast ansettelsesforhold innenfor disse to sektorene. Heltidskultur Arbeidsgruppen heltidskultur skal prøve ut tiltak som reduserer uønsket deltid og øker andel heltidsansatte i kommunen. Det skal vurderes alternative måter å organisere bemanning på tvers av avdelinger, enheter og sektorer, både faste og vikarer. Dette innenfor et uendret totalt kostnadsbilde hvor hovedleveransen er en skriftlig rapport med en vurdering av de ulike tiltakene i tråd med punktene under beskrivelse i mandatet. Sluttrapporten skal inneholde anbefalinger for videre drift hvor fokus er kvalitet i tjenestene. Arbeidsgruppen skal videre gi en anbefaling vedrørende bemanning av det nye demenssenteret i kommunen. I arbeidet med både vurdering av pilotprosjekter og bemanningen ved demenssenteret benyttes verktøyet fra Agenda- Kaupang til å se på kostnadsdelen av de forskjellige tiltakene. Svarene fra spørreundersøkelsen om ufrivillig deltid som ble gjennomført sommeren har blitt gjennomgått og analysert. 5 ansatte kan sies å ha ufrivillig deltid, og disse blir undersøkt videre. To av disse har for eksempel fått direkte forespørsel om de ønsker å delta på teorikurs for å kunne ta fagbrev da disse er ufaglærte. 9

10 1. tertial del Drift Hovedoversikt Hovedoversikt drift består av sentrale poster og enhetsrammer. Sentrale poster er generelle budsjettposter som ikke kan henføres direkte til enhetene. Enhetsrammene budsjetteres i netto og skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling, med rammestyring som prinsipp. Tabell 1a viser regnskapet pr. 1. tertial målt mot periodisert budsjett i samme periode. De største avvikene hittil i år finner vi på skatt, enhetsrammer og finans. Oversikten viser at regnskapet er 13 mill svakere enn budsjettert ved 1. tertial. Avvikene på alle poster i perioden er negative. Tabell 1b viser prognosen for målt mot justert årsbudsjett. Vi forventer negative avvik på skatt og enhetsrammer, mens lønnsområdet sentralt og finans gir positive bidrag til prognosene. Den samlede prognosen er beregnet til et merforbruk på ca 6 mill knyttet til årets drift. I tillegg trenger vi å dekke inn 6,8 mill for strykning ved regnskapsavslutningen med bruk av disposisjonsfond i, samt disponere 0,4 mill til overføring av overskudd fra enhetene. Det anslås at den positive usikkerheten i prognosene er større enn den negative, og med et usikkerhetsanslag anslås resultatet å bli mellom 0 og 6 mill i merforbruk i. Tabell 1a Hovedoversikt drift Regn 1. tert 15 Bud 1. tert 15 Avvik Skatt og rammetilskudd Rentekompensasjon Sentrale inntekter Enhetsrammer Sentral lønn og pensjon Sentrale driftskostnader Finans Sentrale kostnader Merforbruk Tabell 1b Hovedoversikt drift, prognose Prog Bud Avvik Skatt og rammetilskudd Rentekompensasjon Sentrale inntekter Enhetsrammer Sentral lønn og pensjon Sentrale driftskostnader Finans Overføring til investeringer Sentrale kostnader Merforbruk

11 1. tertial Skatt og rammetilskudd Historisk har Rælingen hatt en skattevekst på samme nivå som for landet, men har ligget både noe over og under de siste årene. For forventet Rælingen en høyere vekst enn landet, men fikk reelt en lavere vekst. Forventet høyere skattevekst enn landet var basert på forventet høyere befolkningsvekst og skattenivå (skatt pr. innbygger). Befolkningsveksten i Rælingen ble høyere enn landet, men skattenivået ble lavere. Skattenivået i Rælingen har også fulgt samme nivå som for landet de siste 10 årene, og har også variert mellom å ligge noe over og noe under landsgjennomsnittet. Også for har Rælingen lagt til grunn en forventning om en noe høyere vekst enn i landet. Det ble opprinnelig budsjettert med en vekst på 5,5 % for Rælingen og 4,7 % for landet. I revidert nasjonalbudsjett ble de nasjonale prognosene nedjustert til 4,6 %. Skatteinngangen til Rælingen så langt i år, samt endelig skatteinngang i, tilsier at vi bør nedjustere forventet vekst i til samme nivå som landets anslag. Dette gir en budsjettmessig negativ prognose på skatteinngangen isolert på ca 6 mill. Tabell 2a Skatt og rammetilskudd Regn 1. tert 15 Bud 1. tert 15 Avvik Skatt Rammetilskudd Skatt og rammetilskudd Tabell 2b Skatt og rammetilskudd, prognose Prog Bud Avvik Skatt Rammetilskudd Skatt og rammetilskudd Tabell 2c Skatt pr mnd Regn Bud Avvik Januar Februar Mars April Sum Diagram 2a Skattevekst siste 10 år I revidert nasjonalbudsjett ble det også lagt inn en økning i rammetilskuddet til kommunene som kompensasjon for skattesvikten, som hele kommunenorge opplever i år. Dette utgjør nesten 3 mill for Rælingen, og demper utfordringene våre med skattesvikt betydelig. Netto negativ prognose for skatt og rammetilskudd samlet er nå 3 mill. Rentekompensasjon Kompenserte kapitalkostnader forventes å bli 4,5 mill. Dette er 0,1 mill lavere enn opprinnelig budsjett. Grunnen er at det forventes noe lavere rente enn det som ble lagt til grunn i budsjettet. Diagram 2b Skattenivå (skatt pr. innbygger) siste 10 år 11

12 1. tertial Enhetsrammer Enhetsrammene skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling, med rammestyring som prinsipp. Enhetsrammene er budsjettmessig delt inn i enheter slik de er presentert i organisasjonskartet, og i tillegg er det opprettet tre fellesområder som inngår i tjenesteområdene, for skoler, barnehager og helse og sosial. Fellesområdene inneholder budsjettmidler som er felles for et tjenesteområde, for eksempel tilskudd til ikke-kommunale barnehager, kompetansemidler og samhandlingsreformen. Tabell 3a viser status på enhetsrammene ved 1. tertial, og tabell 3b viser hvordan avvikene er fordelt på enheter og fellesområder. Tabell 3c og 3d viser prognoser ved 1. tertial. Støtteenhetene forventer et negativt avvik. Dette gjelder et betydelig negativt avvik på eiendomsenheten. Skolesektoren forventer et negativt avvik. Avviket er fordelt på flere av skolene. 3 skoler forventer negative avvik utover 1 %. Det kan oppveies av positiv usikkerhet på fellesområdet. Barnehagesektoren forventer et lite negativt avvik. Dette er fordelt på flere av de kommunale barnehagene, men i hovedsak Sannum barnehage. På fellesområdet til barnehagene er det knyttet usikkerhet til barn i andre kommuner, samt innføringen av ny kompensasjonsordning, foreldrebetaling fra 1. mai og gratis kjernetid for familier med inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Foreløpig prognose på fellesområdet er balanse. Kultur forventer å gå i balanse. Helse og sosial forventer et samlet negativt avvik på omtrent 9,5 mill. Dette skyldes ulike forhold, som blant annet økt avlastningsbehov, etablering av barnebolig og generelt behov for flere ressurskrevende tjenester. Med bakgrunn i flere ressurskrevende brukere, forventer vi også en økning i tilskudd for ressurskrevende tjenester som man mottar fra staten. Netto forventet avvik på helse og sosial blir da 5,8 mill. Tabell 3a Enhetsrammer Regn 1. tert 15 Bud 1. tert 15 Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Enhetsrammer Tabell 3b Enhetsrammer, avvik fordelt på enheter og felles Enheter Felles Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Enhetsrammer Tabell 3c Enhetsrammer, prognose Prog Bud Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Enhetsrammer Tabell 3d Enhetsrammer, prognose fordelt på enheter og felles Enheter Felles Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Enhetsrammer Teknisk sektor forventer å gå i balanse. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt enhet henvises det til enhetssidene i dette dokumentet. 12

13 1. tertial Lønn og pensjon Løpende lønnskostnader inngår i enhetenes rammer. I tillegg settes det av midler til ulike felles lønnsposter sentralt. Det er forventet et positivt avvik på omtrent 3,4 mill knyttet til dette området i tillegg til at det er positiv usikkerhet knyttet til lønnsavsetningen for årets lønnsoppgjør. Det ble samlet avsatt 12 mill til lønnsoppgjøret for og til overheng fra som ikke ble innarbeidet i HP. Beregnet overheng for ble 0,7 mill lavere enn forventet. I tillegg er det knyttet positiv usikkerhet til årets lønnsoppgjør. Med unntak av kap. 4 er ikke alle lønnsoppgjør ferdig forhandlet og faktiske kostnader for kommunen er ennå ikke beregnet. Dette vil være avklart ved 2. tertial. Kommunens pensjonskostnad for ser ut til å bli lavere enn forventet. Dette skyldes at faktisk pensjonsgrunnlag er noe lavere per 1.1. enn hva som lå til grunn ved aktuarberegningen i september. I tillegg til at det avsettes noe mer ute på enhetene enn forventet. Andre driftskostnader Generelle driftskostnader som ikke henføres direkte til en enhet budsjetteres og bokføres sentralt. Tilskudd til Kirkelig fellesråd og andre trossamfunn som budsjettert. Internfakturering mot Øyeren IKT som følge av investering i infrastruktur føres også sentralt som en motpost til renter og avdrag. Forventet rente på låneporteføljen er lagt til grunn. Gebyrinntekter består av fakturagebyr, purregebyr og morarenter, og er noe høyere enn lagt til grunn i budsjettet. Betalingsgebyrer er bankgebyrer og omkostninger vi betaler til banken for ulike banktjenester. Øvrige kostnader er tilfeldige engangsposter som ikke føres på enhetene. Tabell 4a Lønn og pensjon Regn Bud 1. tert tert 15 Avvik Lønnsavsetning Seniorordning Lønnsperiodisering Personforsikringer og OU Pensjonsavsetning Sentral lønn og pensjon Tabell 4b Lønn og pensjon, prognose Prog Bud Avvik Lønnsavsetning Seniorordning Lønnsperiodisering Personforsikringer og OU Pensjonsavsetning Sentral lønn og pensjon Tabell 5a Andre driftskostnader Regn 1. tert 15 Tabell 5b Andre driftskostnader, prognose Bud 1. tert 15 Avvik Tilskudd Kirkelig fellesråd Tilskudd andre trossamfunn Internfakturering Gebyrinntekter Betalingsgebyrer Øvrige kostnader Avskrivninger Motpost avskrivninger Sentrale driftskostnader Prog Bud Avvik Tilskudd Kirkelig fellesråd Tilskudd andre trossamfunn Internfakturering Gebyrinntekter Betalingsgebyrer Øvrige kostnader Tapsføring sykepenger Avskrivninger Motpost avskrivninger Sentrale driftskostnader

14 1. tertial Finans Renteinntektene forventes å bli 7,8 mill som er 0,9 mill lavere enn budsjettert. Dette skyldes lavere Nibor-rente enn forventet. Renteutgiftene forventes å bli 30,5 mill som er 4,6 mill lavere enn opprinnelig budsjett. Dette skyldes betydelig lavere Nibor-rente enn forventet. For kommentarer ift renteutviklingen henvises det til vedlagte finansrapport. Avdragene forventes å bli på 38,8 mill som er 0,1 mill høyere enn budsjettert. Bruk av disposisjonsfond I er det behov for å dekke inn en strykning som ble foretatt i forbindelse med regnskapsavslutningen for på 6,8 mill, samt 0,4 mill i overført overskudd på enhetene i. I tillegg foreslås det i tertialrapporteringen å disponere ytterligere 3,5 mill for å kompensere enhetene for påløpte merkostnader knyttet til årets drift. Saldo på disposisjonsfondet etter disse justeringene er 36 mill. Tabell 6a Finans Regn Bud 1. tert tert 15 Avvik Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Finans Tabell 6b Finans, prognose Prog Bud Avvik Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Finans

15 1. tertial Investering Hovedoversikt Hovedoversikt investering viser anskaffelse av varige eiendeler og påkostning på eksisterende og varige driftsmidler og finansieringen av disse, samt kommunens utlånsvirksomhet. Hovedoversikten er en oppstilling basert på regnskapsskjema 2A. Tabell 9a viser regnskapsførte tall pr. 1. tertial sammenlignet med vedtatt årsbudsjett for. Låneopptak til investeringer følger en annen rytme enn påløpte kostnader gjennom året, derfor er det et naturlig avvik mellom finansieringsbehovet og finansieringen i løpet av året. Budsjettet for investeringer blir ikke periodisert på samme måte som for driftsbudsjettet. Tabell 9b og 9c viser fordelingen på utlån og investeringsprosjekter. Tabell 9a Hovedoversikt investering Regn 1. tert 15 Bud Disp Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Finansieringsbehov Bruk av lånemidler prosjekter Bruk av lånemidler utlån Salgsinntekter anleggsmidler Tilskudd til investeringer Momskompensasjon Mottatte avdrag på utlån Refusjoner Andre inntekter prosjekter Andre inntekter utlån Overført fra drift felles Overført fra drift prosjekter Bruk av avsetninger Finansiering Udisponert Tabell 9b Utlån Regn Bud Disp 1. tert 15 Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger og andre inntekter Bruk av lånemidler utlån Mottatte avdrag på utlån Utlån Tabell 9c Investeringsprosjekter Regn Bud Disp 1. tert 15 Investeringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer og andeler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Momskompensasjon Andre inntekter Refusjoner Overført fra drift Investeringsprosjekter Bruk av lånemidler posjekter Invest.prosj. inkl. fellesfinansiering

16 1. tertial Investeringsprosjekter I prosjektoppfølgingen knytter vi tilskudd og andre inntekter som gjelder enkeltprosjekter direkte opp mot påløpte kostnader. Låneopptak, bruk av generelle investeringsfond og samlet overføring fra drift knyttes ikke til enkeltprosjekter, men fremgår som en fellesfinansiering. Det overføres også midler fra drift til finansiering av enkeltprosjekter, typisk kostnader som føres som investeringskostnader i henhold til regnskapsreglene, men som skal finansieres med driftsmidler. Det største prosjektet i 1. tertial er boligsosial virksomhet, som består av kjøp og salg av kommunale boliger, kjøp og salg av boliger til nye flyktninger, samt avvikling av framleie av leiligheter. Et akkumulert bilde av de samme prosjektene viser reelle restbevilgninger og merforbruk samlet i prosjektets levetid ved utgangen av 1. tertial. Låneopptakene følger bevilgningene, så positive avvik bidrar til å generere ubrukte lånemidler i balansen. Det største aktive prosjektet i et akkumulert perspektiv er rehabiliteringen av Blystadlia skole og barnehage, med påløpte kostnader på 89,4 mill. For en nærmere beskrivelse av hvert enkelt prosjekt henvises det til prosjektsidene i dette dokumentet. Tabell 9d Investeringsprosjekter 1. tertial Regn 1. tert 15 Bud Disp Rehabilitering kommunale bygg Løvenstad skole drenering Funksjonsendring kommunale bygg Boligsosial virksomhet Energieffektivisering Rehabilitering Fjerdingby omsorgssenter Løvenstadtunet nybygg Rehabilitering Blystadlia skole og ny barnehage Rehabilitering Marikollen bad Rehabilitering leiligheter Garasjeanlegg IKT-systemer Øyeren IKT Velferdsteknologi Smestad skole og elevutvikling Løvenstad skole påbygg Idrett og friluftsliv Marikollen utvikling Rusbolig Løvenstadvegen boliger trinn Hauger boliger Trivselssenteret Alarm ETT Vann og avløp Veg Trafikksikkerhet Investeringstilskudd kirkelig fellesråd Avsluttede prosjekter Sum Tabell 9e Investeringsprosjekter akkumulert Akk regn Akk bud Akk avvik Rehabilitering kommunale bygg Løvenstad skole drenering Funksjonsendring kommunale bygg Trivselssenteret - parkeringsplass Boligsosial virksomhet Energieffektivisering Rehabilitering Fjerdingby omsorgssenter Løvenstadtunet nybygg Rehabilitering Blystadlia skole og 89 ny 417 barnehage Rehabilitering Marikollen bad Rehabilitering leiligheter Garasjeanlegg IKT-systemer Øyeren IKT Velferdsteknologi Smestad skole og elevutvikling Løvenstad skole påbygg Idrett og friluftsliv Nærmiljøanlegg Marikollen utvikling Rusbolig Løvenstadvegen boliger trinn Hauger boliger Trivselssenteret Alarm ETT Vann og avløp Veg Gang- og sykkelveger Trafikksikkerhet Investeringstilskudd kirkelig fellesråd Egenkapitalinnskudd Sum

17 1. tertial Utlån Rælingen kommunes utlånsvirksomhet omfatter i hovedsak to typer utlån: Formidlingslån og sosiale lån. Formidlingslån, tidligere kalt etableringslån, er en behovsprøvet låneordning som skal medvirke til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg eller beholde egen bolig. Kommunene forvalter ordningen gjennom Husbanken, og videreformidler lånene på vegne av staten. Startlån er fremhevet som et viktig virkemiddel i «Boligsosial handlingsplan » vedtatt i kommunestyret , som et tiltak for en offensiv tilnærming for å få flere inn i egeneide boliger. Ved 1. tertial har kommunen 96,1 mill i utestående fordringer og en lånegjeld på 116,3 mill. Ubrukte lånemidler på 16,4 mill fremgår i balansen. Risikoprofilen er 25 %, dvs. et maksimalt tap på ca 24 mill. Kommunen har også et tapsfond på ca 1,2 mill. I kommunestyret i sak om endring av reglene for startlån ble det vedtatt at søkere må være folkeregistrert i Rælingen kommune og at startlån kan brukes til fullfinansiering av bolig. Tabell 14a Utlån samlet Tabell 14b Formidlingslån fordringer Tabell 14c Formidlingslån gjeld Tabell 14d Sosiale lån fordringer 2013 Formidlingslån Sosiale lån Sum utlån Nye utlån Mottatte ordinære avdrag Mottatte e.o. avdrag Avskrevet Saldo fordring formidlingslån Nye låneopptak Betalte avdrag Betalte e.o. avdrag 0 0 Saldo gjeld lån til formidling Nye utlån Mottatte avdrag Avskrevet Saldo sosiallån Boligmarkedet er markant endret til det verre for vanskeligstilte den siste tiden, både i forhold til leie og eie. Alternativet til startlån er økte utgifter til supplerende sosialstønad til boutgifter. Sosiale lån er en annen type lån kommunen kan gi som alternativ til økonomisk sosialhjelp. Det kan gis i tilfeller der låntaker har økonomiske muligheter og forventes å kunne starte nedbetaling innen rimelig tid. Disse utlånene finansierer kommunen med egne midler (ikke låneopptak) med 100 % risiko. Ved 1. tertial har vi totalt utestående fordringer på sosiale lån på 0,7 mill. Det er de siste årene ryddet og avskrevet foreldede lån knyttet til sosiale lån. Sosiale lån vil ikke være et prioritert virkemiddel framover. 17

18 1. tertial Enhetsdel Cupåpning Marikollen 22. april Rælingen FK- Lillestrøm SK 18

19 1. tertial 0010 Rådmannskontoret Rådmann Eivind Glemmestad Viktige hendelser Hovedopptak til barnehager til august er gjennomført. Klart språk i Rælingen er etablert. Prosjekt IKT-innovasjon og utvikling er opprettet for å sette trykk på utvikling av kultur for innovasjon og nyskapning. Status utviklingsområder Forslag til kommunedelplan for klima og energi er ferdig utarbeidet og lagt ut til offentlig ettersyn. Tilstandsrapport for natur og miljø er under utarbeidelse og vil bli lagt frem for politisk behandling i august. Utforming av Strategi for skoleeier er i sluttfasen. Saken legges fram for politisk behandling i juni. Revisjon av helse- og omsorgsplan er i sluttfasen og vil legges fram for politisk behandling i august. Anskaffet ny versjon av sak-/arkivsystemet for å imøtekomme kravene til digital kommunikasjon mot innbyggerne. Ferdigstilt prosjektveileder. Ferdigstilt strategi for velferdsteknologi til politisk behandling. Utarbeiding av en folkehelseoversikt er i sluttfasen, og legges fram for behandling i august. Arbeidet med helhetlig ROS-analyse er i gang. Kjerneoppgaver Rådmannskontorets hovedoppgave er å bidra til riktig beslutningsgrunnlag for politisk og administrativ ledelse. Rådmannskontoret skal også bistå ledelsen i å ivareta sitt eieransvar for de kommunale virksomhetene og å bistå enheter i utvikling og tilpasning av tjenestene. I tillegg ivaretas politisk sekretariat med ansvar for valgavvikling, strategisk kommunikasjonsvirksomhet, beredskapsledelse, natur- og miljørådgivning, helse- og omsorgsrådgivning, administrativ og strategisk utvikling av IKT, overordnet planlegging, juridisk rådgivning, prosjektansvar for store bygge-prosjekt og forvaltning for skole- og barnehageområdet. Samhandlingskontoret er organisatorisk tillagt enheten. 1. tert. Prog. Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % 3,6 % 5,2 % 0,0 % Kostnader til organisasjonsevalueringen tas av ledige lønnsmidler. Sykefravær 0,5 4,3 4,8 1,3 1,3 0 0,3 2 2, Korttid Langtid Total Økning i langtidssykefravær skyldes sammenhengende langtidssykemelding 1. kvartal som ikke er arbeidsrelatert. 19

20 1. tertial 0030 Organisasjonsenheten Organisasjonssjef Bjørn Ivar Rindal Viktige hendelser Personalkonsulent er ansatt fast etter intern omdisponering av stilling i enheten. Servicetorget har tatt i bruk chattefunksjon, der innbyggere kan få komme i direkte dialog om enklere saker via en nettløsning. Nyutviklet rekrutteringskurs gjennomført første gang i mars for avdelingsledere. Hygieneprosjektet i barnehagene er besluttet forlenget frem til 1. kvartal Status utviklingsområder Nytt attføringsreglement er utarbeidet, og behandles i AMU 19. mai. Fullelektronisk personalarkiv er opprettet for alle nyansatte etter , og eldre dokumenter digitaliseres fortløpende. «Sammen om en bedre kommune» er i rute, og beskrives særskilt i egen rapport. Kjerneoppgaver Enheten er kommunens sentrale lønns- og personalfunksjon, og arbeider med overordnede personal- og arbeidsgiverpolitiske spørsmål. Enheten er rådgiver og veileder til ledere i vanskelige personalsaker, og administrerer frikjøpte tillitsvalgte og lærlinger. Enheten har systemansvar for kommunens arkiv-, HMS-, kvalitets- og lønnssystemer. Øvrige kjerneoppgaver er dokumentbehandling og arkivtjenester med kommunens post- og kopieringstjeneste og servicetorg. Videre har enheten ansvar for ajour- og vedlikehold av saksbehandlingssystemet, og støtter rådmannskontoret ved gjennomføring av kommune- og stortingsvalg. 1. tert. Prog. Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % 1,2 % 0,4 % -0,7 % Sykefravær 8 6,4 4,9 4,6 3,1 1,8 3,8 0 3, Korttid Langtid Total Sykefraværet er 0,9% høyere enn målsettingen. Korttidsfravær knyttet til influensa og planlagt operasjon. Målsettingen om 2,9% står fast. 20