2. tertial 2013 Til behandling i kommunestyret

Transkript

1 Til behandling i kommunestyret

2 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Tilbakeblikk... 6 Samfunn... 8 Organisasjon Enhetssider Rådmannskontoret Organisasjonsenheten enheten Øyeren IKT Eiendomsenheten Blystadlia skole Fjerdingby skole Løvenstad skole Nordby skole Rud skole Marikollen ungdomsskole Sandbekken ungdomsskole Smestad skole Mårbakken barnehage Sannum barnehage Elgen barnehage Løvlia barnehage Barnehageenheten Lilleborg og Torva Løvenstad barnehage Heimen barnehage Kultur- og fritidsenheten Enhet familie og helse NAV Hjemmebaserte tjenester Institusjonstjenester Tilrettelagte tjenester Kommunalteknikk Utbyggingsservice Prosjektsider Rehab kommunale bygg Rud skole uteområdet Løvenstad skole drenering Funksjonsendring kommunale bygg Trivselssenteret parkeringsplass Boligsosial handlingsplan Energieffektivisering Rehab Fjerdingby omsorgssenter Demenssenter Rehab Blystadlia skole Rehab Marikollen bad Etterarbeider Smestad skole IKT-systemer Øyeren IKT Idrett og friluftsliv Rehab kunstgressbaner Marikollen lekkasje Ny kunstgressbane Marikollen 11er Nærmiljøanlegg Vann og avløp Veg Trafikksikkerhet Parkeringsregulering Vedlegg: Finansrapport 3

4 4

5 Innledning I henhold til forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 10 skal kommunen gjennom budsjettåret legge frem rapporter for kommunestyret som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Dersom det er rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene foreslås nødvendige tiltak. Tertialrapporten har følgende inndeling: Tilbakeblikk Enhetssider Prosjektsider Tertialrapporten tar utgangspunkt i det ettårige perspektivet i gjeldende handlingsprogram, og er en oppsummering av året sett i forhold til mål og rammer gitt i handlingsprogrammet, samt justeringer underveis gjennom vedtak i kommunestyret. Tilbakeblikk De innledende kapitlene viser kommunens oppsummering innen 4 fokusområder: samfunn, tjenester og brukere, organisasjon og økonomi. Enhetssider Enhetssidene inneholder enhetenes kjerneoppgaver, viktige hendelser, og måloppnåelse, samt måleindikatorer inklusive økonomi og sykefravær. Enhetssiden skal vise måloppnåelse knyttet til målene definert i enhetssiden i handlingsprogrammet. Målene beskriver hva som skal oppnås i perioden, og indikatorer indikerer om målene er nådd. Måleindikatorene presenteres i tertialrapporter og årsberetning. I tillegg oppsummeres viktige hendelser på enhetene knyttet til løpende drift og annet utviklingsarbeid, som ikke er omfattet av målsettinger i handlingsprogrammet. Prosjektsider Prosjektsidene inneholder en beskrivelse med investeringsbegrunnelse med vedtak og bevilgninger, status på tiltak i rapporteringsperioden og økonomisk oversikt. Den økonomiske prosjektoppfølgingen baserer seg på påløpte og budsjetterte kostnader og inntekter som knyttes til prosjektene, og har både et ett-årig og et akkumulert perspektiv. Finansiering av prosjektene er felles, og fremgår ikke av oversikter på prosjektsider. Vedlegg Vedlegg til årsberetningen er finansrapport. 5

6 Tilbakeblikk Antall innbyggere i Rælingen kommune pr er Dette er en økning på ca 1,3 % i Sykefraværet i Rælingen kommune ved 2. kvartal 2013 er 7,7 %, en nedgang på 0,8 prosentpoeng fra 2. kvartal Rælingen kommune har 6 barneskoler og 2 ungdomsskoler. Rælingen kommune har 8 kommunale barnehager og 9 ikke-kommunale, hvorav 2 er familiebarnehager. Rælingen kommune har 2 omsorgssentre med sykehjemsplasser og tilknyttede tilrettelagte utleieboliger og drifter 4 samlokaliserte enheter med utleieboliger. Prognosene for 2013 viser ved 2. tertial et forventet overskudd på anslagsvis mill før nye avsetninger til disposisjonsfond. De største investeringsbevilgningene i 2013 er demenssenter og rehabilitering av Blystadlia skole. 6

7 Figur 1 Kommunestyret Ordfører Øivind Sand Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti Høyre Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti Venstre 20 medlemmer 1 medlem 8 medlemmer 4 medlemmer 1 medlem 1 medlem Figur 2 Organisasjonskart Rådmann Eivind Glemmestad Rådmannskontoret Blystadlia skole Mårbakken barnehage Kultur- og fritidsenheten Enhet familie og helse Kommunalteknikk Organisasjonsenheten Fjerdingby skole Sannum barnehage NAV Utbyggingsservice enheten Løvenstad skole Elgen barnehage Hjemmebaserte tjenester Øyeren IKT Nordby skole Løvlia barnehage Institusjonstjenester Eiendomsenheten Rud skole Lilleborg barnehage Tilrettelagte tjenester Marikollen ungdomsskole Torva barnehage Sandbekken ungdomsskole Løvenstad barnehage Smestad skole Heimen barnehage 7

8 Samfunn Befolkningsutvikling Pr består Rælingens befolkning av innbyggere. Veksten i første halvår har vært høy, med ca 1,3 % befolkningsvekst, dvs 217 innbyggere. Diagram 1 Befolkningsutvikling 1. halvår 2013 Planer, samfunnsrettede prosjekter og strategiske rapporter Revisjon av kommuneplanen er under arbeid. Høringsutkast til kommuneplanens samfunnsdel legges fram til politisk behandling i møtene i august og september. Planen inneholder en forankring av kommunens plansystem, oversikt over våre planer, retningslinjer for planlegging samt arealstrategiske retningslinjer. Planforslaget inneholder 10 satsingsområder for perioden med mål og strategier, sortert innunder følgende 3 hovedområder: Trivsel, livskvalitet og folkehelse Utbygging, transport og klima Organisasjon og tjenesteutvikling Ny kommuneplan viderefører vår visjon. Visjonen skal være retningsgivende for de politiske vedtakene og for den kommunale virksomheten. Visjonen er tydeliggjort i planen gjennom en meningsfortolkning, og skal brukes aktivt i vår løpende virksomhet. Overordnede hensyn er fastsatt og skal bidra til at løpende drift, forvaltning og planlegging bygger på viktige prinsipper i organisasjonen og for samfunnsutviklingen. Sammenhengen mellom planlegging på lang, mellom-lang og kort sikt skal videreutvikles, blant annet ved at styringsmål i samfunnsdelen skal gjenbrukes i handlingsprogrammet. Planforslaget vil være ute på høring fram til november. Kommunedelplan for kulturminner og miljøer er under revisjon, og vil gjelde for perioden Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret i juni. Viktige tema i planarbeidet er kulturminner og sårbarhet i forhold til arealpress og klimaendringer, strukturendringer i landbruket og kulturminner i forhold til folkehelse, tilhørighet og pedagogisk virksomhet. Planarbeidet utføres av ekstern konsulent. 8

9 Planprogram kommunedelplan for trafikksikkerhet er utarbeidet og ble lagt ut til offentlig ettersyn i juni. Ny plan vil gjelde for perioden , og er en revisjon av planen fra Planarbeidet følges nært av kommunens trafikksikkerhetsforum, og omfatter opplærings- og holdningsskapende tiltak i tillegg til fysiske trafikksikkerhetstiltak. Planarbeidet utføres av ekstern konsulent. Planprogram kommunedelplan energi og klima er klart. Ny plan vil gjelde for , og er en revisjon av kommunens første plan innenfor temaområdet, fra Høringsutkast til planprogram legges fram til politisk behandling i møtene i august og september. Klima er et av satsingsområdene i ny kommuneplan, og danner grunnlaget for arbeidet med revisjon av kommunedelplanen. Planen skal gi kommunen et godt verktøy i klimaarbeidet for å kunne bidra til reduksjon i utslipp av klimagasser, redusert energibruk og økt bruk av fornybar energi. Arbeid med planprogram for revisjon av kommunedelplan landbruk er igangsatt. Planprogram vil bli lagt ut til offentlig ettersyn høsten Viktige tema i planarbeidet er økt matproduksjon, økt næringsutvikling, kulturlandskap/- minner, klima/energi/forurensning og friluftsliv/folkehelse. Det er utarbeidet et høringsutkast til tematisk plan mot støy for perioden , basert på en oppfølging av strategisk kartlegging av støy. Hensikten med planen er å forebygge og redusere skadelige virkninger av støyeksponering. Planen omfatter tiltak mot støy fra vei og jernbane og tiltak rettet mot bevaring av stille områder. Planen er et verktøy for kartlegging/håndtering av utendørs støy. Revisjon av boligsosial plan ble startet opp i løpet av 1.kvartal. Planarbeidet utføres av ekstern konsulent i samarbeid med kommunens boligkoordinator og fagtjenestene. Plan for psykisk helse og rusarbeid for er under arbeid. Dette er en samlet tjenesteplan for psykisk helse og rusarbeid. Det er lagt opp til brukermedvirkning i planarbeidet. 9

10 Organisasjon Sykefravær Sykefraværet for 2. kvartal 2013 var på 7,7 %, hvorav 2,2 % var korttidsfravær (kortere enn 16 dager). Dette er en nedgang på 0,9 prosentpoeng i forhold til 2. kvartal 2012, og det laveste 2. kvartal de siste 4 år. Pleie- og omsorg (sykehjemmene, hjemmebaserte tjenester og ETT) har nedgang i sykefraværet igjen i forhold til 2. kvartal i fjor som var særdeles høyt. Sykefraværet er nå på 10 %, og er da forholdsvis jevnt med 2. kvartal for 2011 og Barnehagene har fortsatt høyt fravær, og 2. kvartal 2013 ligger på 9,3 %, 0,2 prosentpoeng ned fra 2. kvartal i fjor. Skole og SFO hadde 8,3 %, hvorav 7,6 % var på skolene og 12,7 % var på SFO. Tidligere har de fleste SFO ene ligget lavere enn skolene, mens spesielt én SFO har trukket opp. Nå er det flere SFO som sliter med høyt fravær. Skole og SFO har en økning på 0,5 prosentpoeng i forhold til 2. kvartal i fjor, og har det høyeste tallet for 2. kvartal de siste 4. år. Det er første gang siden 2008 at man for skole og SFO har bikket over 8 % for 2. kvartal. Diagram 1a Sykefravær 2. kvartal 2013 Diagram 1b Sykefravær 2. kvartal 2013 pr sektor Sykefraværet første halvår for kommunen totalt er ca. 8,3 %. Dette er det beste første halvår i siste 4- årsperiode, da vi hadde 9,35 % i 2012, 8,6 % i 2011, og 9,0 % i Hvis vi ser helt tilbake til 2006, så er 2013 det beste første halvår. Saman om ein betre kommune Rælingen kommune er deltaker i det statlige utviklingsprogrammet «Saman om ein betre kommune». I Rælingen er det etablert et lokalt prosjekt som har fått prosjektnavnet «Kompetanse og heltid i fokus» Prosjektgruppen hadde oppstartsmøte 9. september, og deltok videre på nettverkssamling i Trondheim 10. og 11. september sammen med ordføreren. Etter dette ble felles møtestruktur lagt for høsten 2013 og våren Diagram 1c Sykefravær 1. halvår 2013 pr sektor Styringsgruppe er etablert og møtestruktur fastsatt. De tillitsvalgte ble orientert om prosjektet i eget informasjonsmøte 3. september. Videre fremdrift er å kartlegge de ulike enhetenes fokusområder og felles utfordringer, for deretter å initiere underprosjekter og tiltaksliste på kort og lang sikt. Videre er det besluttet i prosjektet å opprette et sentralt rekrutteringsråd hvis hensikt er å bevisstgjøre rekrutterende leder på ønsket om større fokus på heltid, samt å redusere omfanget av uønsket deltid hos eksisterende deltidsansatte. Rådet vil i tillegg sikre at eventuelle ansatte som har fortrinnsrett til ledige stillinger vil bli ivaretatt. 10

11 Drift Hovedoversikt Driftsbudsjettet viser forventede løpende inntekter og anvendelsen av disse, og består av sentrale budsjettposter og sektorrammer. Hovedoversikten er en oppstilling basert på regnskapsskjema 1A drift. Generelle poster som ikke kan henføres direkte til enhetene blir budsjettert sentralt. Sektorrammene skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling, med rammestyring som prinsipp. Tabell 1a viser regnskapet pr. 2. tertial målt mot periodisert budsjett. Vi finner de største avvikene innenfor skatt og rammetilskudd, momskompensasjon og sektorrammer. Oversikten viser at regnskapet er omtrent 3 mill bedre enn budsjettert ved 2. tertial. Tabell 1b viser prognosen for 2013 målt mot justert årsbudsjett. Vi forventer positive avvik innenfor skatt og rammetilskudd, samt lønns- og pensjonsavsetning. Deler av overskuddet foreslås avsatt til ulike fond for å dekke fremtidige forventede kostnader og usikkerhet. Den samlede beregnede prognosen viser et forventet positivt resultat på bunnlinjen tilsvarende ca 20 mill før nye avsetninger til disposisjonsfond. Usikkerheten i prognosene er på anslagsvis 5 mill, hovedsakelig i positiv retning. De siste årene har Rælingen kommune hatt store positive utslag på skatteinngangen i forhold til budsjett, og erfaringsmessig viser sektorrammene noe bedre resultater enn prognosene. Prognosene er beregnet ut fra kjente kostnader og inntekter, og usikkerhetsintervallet er basert på historiske erfaringer. Usikkerheten tatt i betraktning vurderes det som realistisk at Rælingen kommune får et positivt resultat på anslagsvis mill på bunnlinjen før vedtak om nye avsetninger. Tabell 1a Hovedoversikt drift Bud 2. tert tert. 13 Avvik Skatt Rammetilskudd Tilskudd ress.kr. tjenester Rentekompensasjon Momskompensasjon Sektorrammer Lønns- og pensjonsavs Tilskudd trossamfunn Driftskostnader sentralt Renter Avdrag Overf. til investeringer Bruk av avsetninger Avsetninger til formål Avsetninger generelt Resultat Tabell 1b Hovedoversikt drift, prognoser Prog Bud Avvik Skatt Rammetilskudd Tilskudd ress.kr. tjenester Rentekompensasjon Momskompensasjon Sektorrammer Lønns- og pensjonsavs Tilskudd trossamfunn Driftskostnader sentralt Renter Avdrag Overf. til investeringer Bruk av avsetninger Avsetninger til formål Avsetninger generelt Resultat

12 Skatt og rammetilskudd Det ble budsjettert med en skatteinngang på 406,9 mill i 2013 basert på en forventet vekst på 6,7 % i 2012 og 5,5 % i Beregningene er basert på nasjonale prognoser ved bruk av prognosemodell fra KS. Den reelle skatteveksten i 2012 ble 7,8 % I revidert nasjonalbudsjett ble ikke anslaget på inntekts- og formueskatt i kommunesektoren 2013 endret. Ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2014 ble samtidig skatteanslaget for kommunene i 2013 justert opp med 1,45 mrd. Dette utgjør en netto økning i skatteinntekter og inntektsutjevning for Rælingen på ca 5,4 mill netto, basert på anslagene i grønt hefte med forutsetning om samme skatteandel i 2013 som i Nytt vekstanslag både lokalt og nasjonalt er 6,2 %. Tabell 2 Skatteinngang pr måned Bud Avvik Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Sum Tabell 2 viser skatteinngangen pr. måned. Ved utgangen av 2. tertial har vi 3,5 mill mer i skatteinntekter enn budsjettert. Det foretas en avregning på slutten av året, som utjevner forskjeller i skatteinntektene mellom kommunene (inntektsutjevning), som kan gi utslag på rammetilskuddet i desember. I tillegg foretas det en justering etter at skatteyternes likninger er ferdige (fordelingsoppgjør) som kan gi utslag i skatteinngangen i november. Disse forholdene er viktig å ta i betraktning når man ser på skatteinngangen fra måned til måned. Tilskudd ressurskrevende tjenester I 1. tertial ble budsjettert inntekt oppjustert til 11,5 mill, som en konsekvens høyere inntekt enn forventet for 2012, samt økt ressursbruk og flere brukere enn forventet for Positivt avvik på omtrent 0,5 mill. Rentekompensasjon Kompenserte kapitalkostnader forventes å bli 4,8 mill. Dette er 0,1 mill høyere enn prognosen ved 1. tertial. Momskompensasjon og overføring til investeringer Basert på nye vurderinger av forventede påløpte kostander på investeringsprosjekter i 2013 er anslaget på momskompensasjon og overføring til investeringsregnskapet justert. Som et ledd i en overgangsordning skal minst 80 % av momskompensasjon fra investeringer overføres til investeringsregnskapet i Fra 2014 skal all momskompensasjon fra investeringer inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. 12

13 Sektorrammer Sektorrammene er enhetenes budsjettrammer. Sektorrammene skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling, med rammestyring som prinsipp. Sektorrammene er budsjettmessig delt inn i enheter slik de er presentert i organisasjonskartet, og i tillegg er det opprettet tre fellesområder som inngår i sektorrammene, for skoler, barnehager og helse og sosial. Fellesområdene inneholder budsjettmidler som er felles for en sektor, for eksempel tilskudd til ikke-kommunale barnehager, kompetansemidler og samhandlingsreformen. Tabell 3a viser status på sektorrammene ved 2. tertial, og tabell 3b viser hvordan avvikene er fordelt på enheter og fellesområder. Tabell 3c og 3d viser prognoser ved 2. tertial. Støtteenhetene forventes å gå i balanse. Skolesektoren forventer et lite positivt avvik da negative avvik på enkeltskolene på ca 0,3 mill dekkes inn av forventet mindreforbruk på fellesområdet. Det store positive avviket ved 2. tertial skyldes inntektsføring av fondsmidler på 8,9 mill. Barnehagesektoren forventer et samlet positivt avvik. Hvor barnehagene samlet går i balanse, mens fellesområdet for barnehagene forventer et positivt avvik på omtrent 2 mill. Avviket skyldes i hovedsak færre barn og flere barn fra andre kommuner enn planlagt. I tillegg til at uteavdeling ved Sannum barnehage har kommet senere i gang enn planlagt. Kultur forventes å gå i balanse. Helse og sosial har samlet negativ prognose på om lag 2,2 mill. Avviket skyldes i hovedsak merkostnader knyttet til barnevern og økt oppdragsmengde og sammensatte enkeltsaker i hjemmetjenesten. Teknisk sektor forventes å gå i balanse. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt enhet henvises det til enhetssidene i dette dokumentet. Tabell 3a Sektorrammer Bud 2. tert tert. 13 Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Sum Tabell 3b Sektorrammer, fordelt på enheter og felles Enheter Felles Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Sum Tabell 3c Sektorrammer, prognose Prog Bud Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Sum Tabell 3c Sektorrammer, prognose fordelt på enheter og felles Enheter Felles Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Sum

14 Lønns- og pensjonsavsetning Lønnsavsetningen for 2013 er forventet å gi et positivt avvik på om lag 7,5 mill. Anslaget for lønnsavsetningen er som tidligere beregnet ut fra lønnsveksten i deflator med virkning fra mai (datolønnsvekst). Lønnsveksten i deflator ble anslått til 4 % (årslønnsvekst), og senere nedjustert til 3,5 % i revidert nasjonalbudsjett for Lønnsoppgjøret for 2013 utgjorde en datolønnsvekst på omtrent 1,5 % samlet for kommunen. Bakgrunnen for avviket skyldes et høyt overheng fra 2012 på omtrent 2,7 % i årslønnsvekst, og som allerede var beregnet inn i rammene og samtidig inn i lønnsavsetningen for Pensjonsavsetningen viser et positivt avvik på omtrent 6 mill. Dette skyldes en gradvis planlagt opptrapping av pensjonsavsetningen, for å tilpasse oss en forventet økning i de fremtidige regnskapsmessige pensjonskostnadene og amortisert premieavvik. Beløpet foreslås avsatt til pensjonsfond for å møte fremtidige utfordringer. Tabell 4b Lønns- og pensjonsavsetning, budsjettjusteringer Oppr Just bud 2013 Endring bud 2013 Lønnsavsetning Tapsføring sykepenger Pensjonsavsetning Sum Tabell 4a Lønns- og pensjonsavsetning, prognoser Prog Bud Avvik Lønnsavsetning Tapsføring sykepenger Pensjonsavsetning Sum Tilskudd trossamfunn Driftstilskuddet til Kirkelig fellesråd og andre trossamfunn bokføres sentralt. I 1 tertial ble tilskuddet til Kirkelig fellesråd vedtatt oppjustert med 0,5 mill og tilskuddet til andre trossamfunn med kr ,-. Driftskostnader sentralt Generelle driftsposter som ikke allokeres direkte til enhetene budsjetteres og bokføres sentralt. Det er budsjettert med internfakturering mot Øyeren IKT som følge av investering i infrastruktur (motpost til renter og avdrag), samt kostnader til bankgebyrer og inntekter fra fakturagebyr og purregebyr. Det er ingen grunn til å forvente spesielle avvik på disse postene. Renter Renteinntektene forventes å bli 8,7 mill. Dette er 0,3 mill høyere enn prognosen ved 1. tertial. Renteutgiftene forventes å bli 30,0 mill som er 0,1 mill høyere enn prognosen ved 1. tertial. For kommentarer ift renteutviklingen henvises det til vedlagte finansrapport. Avdrag Avdragene blir på 30,7 mill som er 0,3 mill høyere enn prognosen ved 1. tertial. 14

15 Avsetninger og bruk av avsetninger Det er opprinnelig budsjettert med en overføring til disposisjonsfond på kr ,-. Ved regnskapsavslutningen ble mindreforbruket fra 2012 inntektsført og avsatt på fond. Ved 1. tertial ble det vedtatt avsatt kr ,- i overføring av overskudd og underskudd for enhetene, og ytterligere kr ,- som følge av øvrige justeringer ved 1. tertial. Deler av disposisjonsfondet er holdt av til ulike formål knyttet til kostnader som vil komme i senere år, eller for å håndtere usikkerhet knyttet til ulike kostnader. Tabell 4c viser hvordan disposisjonsfondet er strukturert pr. 2. tertial. Tabell 4c Disposisjonsfond IB 2013 Avsetn Bruk UB 2013 Støtteenheter - Strøm Støtteenheter - Lærlinger Støtteenheter - Kommunedel Skole - Videre- og etterutdann Helse - Flyktning Helse - Kompetanse Felles - Pensjon Felles - Kompetanse Felles - Sykepenger Disposisjonsfond med formål Disposisjonsfond generelt Sum Saldo på disposisjonsfondet pr. 2. tertial før justeringer som følge av den politiske behandlingen er 53,5 mill, hvorav 9,7 mill er holdt av til ulike formål. Dette utgjør 5,7 % av brutto driftsinntekter, og er innenfor anbefalingene om å ha et disposisjonsfond som er minst 4 % av brutto driftsinntekter. 15

16 Investering Hovedoversikt Investeringsbudsjettet viser anskaffelse av varige eiendeler og påkostning på eksisterende varige driftsmidler og finansieringen av disse, samt kommunens utlånsvirksomhet. Hovedoversikten er en oppstilling basert på regnskapsskjema 2A investering. Tabell 5a viser hovedoversikt investeringer ved 2. tertial. Låneopptak til investeringer følger en annen rytme enn påløpte kostnader gjennom året, derfor er det naturlig med avvik mellom finansieringsbehov og finansiering gjennom året. Budsjettet for investeringer blir dessuten ikke periodisert på samme måte som i drift, derfor blir det også avvik mellom årsbudsjettet og påløpte kostnader ved 2. tertial. Tabell 5b og 5c viser fordelingen på hhv utlån og investeringsprosjekter. Tabell 5a Hovedoversikt investeringer Bud Disp 2. tert Investeringer i anleggsmid Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års ud Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler - inves Bruk av lånemidler - utlån Inntekter fra salg av anleg Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån Refusjoner Andre inntekter Overført fra driftsregnska Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tabell 5b Hovedoversikt, utlån Bud Disp 2. tert Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger og andre innt Bruk av lånemidler - utlån Mottatte avdrag på utlån Sum utlån Tabell 5c Hovedoversikt, investeringsprosjekter Bud Disp 2. tert Investeringer i anleggsmid Inntekter fra salg av anleg Tilskudd til investeringer Refusjoner Prosjektoppfølging Bruk av lånemidler - inves Dekning av tidligere års ud Bruk av avsetninger Overført fra driftsregnska Sum investeringsprosjekt

17 Investeringsprosjekter Tabell 6a viser påløpte kostnader og inntekter som henføres direkte til investeringsprosjektene i Finansieringen er felles for alle prosjektene og er ikke en del av prosjektoppfølgingen. Det er påløpt netto kostnader på 48,8 mill ved 2. tertial. De største bevilgningene i 2013 er demenssenter og rehabilitering av Blystadlia skole. Tabell 6b viser akkumulert status på de samme prosjektene, inkludert historiske bevilgninger og påløpte kostnader tidligere år. Demenssenter og rehabilitering av Blystadlia skole er også de største aktive investeringsprosjektene i et akkumulert perspektiv, sammen med vann og avløp. Kolonnen «akkumulert avvik» representerer restbevilgning som ikke er disponert enda, altså kostnader vi forventer vil påløpe. Ved 2. tertial gjøres en vurdering av forventet forbruk resten av året, og det gjennomføres en rebudsjettering ved å overføre resterende budsjettmidler til neste år, for å ha realistiske budsjetter og best mulig samsvar mellom påløpte kostnader og budsjettposter hvert år. For en nærmere beskrivelse av hvert enkelt prosjekt henvises det til prosjektsidene i dette dokumentet. Tabell 6a Hovedoversikt investeringsprosjekter Bud Disp 2. tert Rehab. kommunale bygg Rud skole uteområdet Løvenstad skole drenering Funksjonsendring komm Trivselssenteret - parkerin Boligsosial handlingsplan Energieffektivisering Utbygging pleie og omsor Demenssenter Rehab. Blystadlia skole Rehab. Marikollen bad Etterarbeider Smestad sko IKT-systemer Øyeren IKT Idrett og friluftsliv Rehab. kunstgressbaner M Ny kunstgressbane Mariko Nærmiljøanlegg Vann og avløp Veg Trafikksikkerhetsplan Parkeringsregulering Øvrige prosjekter Avsluttede prosjekter Sum Tabell 6b Investeringsprosjekter akkumulert Akk Akk Akk regn bud avvik Rehab. kommunale bygg Rud skole uteområdet Løvenstad skole drenering Funksjonsendring komm Trivselssenteret - parkerin Boligsosial handlingsplan Energieffektivisering Utbygging pleie og omsor Demenssenter Rehab. Blystadlia skole Rehab. Marikollen bad Etterarbeider Smestad sko IKT-systemer Øyeren IKT Idrett og friluftsliv Rehab. kunstgressbaner M Ny kunstgressbane Mariko Nærmiljøanlegg Vann og avløp Veg Trafikksikkerhetsplan Parkeringsregulering Øvrige prosjekter Sum

18 Utlån Rælingen kommunes utlånsvirksomhet omfatter i hovedsak to typer utlån: Startlån og sosiale lån. Startlån Startlån, tidligere kalt etableringslån, er en behovsprøvet låneordning som skal medvirke til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg eller beholde egen bolig. Kommunene forvalter ordningen gjennom Husbanken, og videreformidler lånene på vegne av staten. Startlån er fremhevet som et viktig virkemiddel i Boligsosial handlingsplan vedtatt i kommunestyret , som et tiltak for en offensiv tilnærming for å få flere inn i egen eide boliger. Tabell 8a og b viser hhv fordringene og gjelden kommunen har knyttet til startlånsordningen. Ved utgangen av 2. tertial 2013 har kommunen 93,7 mill i utestående fordringer og en lånegjeld på 124,5 mill. Ubrukte lånemidler på 8,2 mill fremgår i balansen. Etter en refinansiering i 2005 ble 35 mill av lånegjelden omklassifisert fra formidlingslån til ordinær gjeld. Dette har ført til at denne gjelden ikke har blitt avdragsberegnet slik den skulle, noe som gir et høyt innlån sammenlignet med utlånet. Vi jobber med å korrigere for dette i Tabell 7 Utlån samlet Startlån Sosiale lån Sum utlån Tabell 8a Startlån fordringer Nye utlån Mottatte ordinære avdrag Mottatte e.o. avdrag Avskrevet Saldo startlånsfordring Tabell 8b Startlån gjeld Nye låneopptak Betalte avdrag Betalte e.o. avdrag Saldo startlånsgjeld Tabell 9 Sosiale lån fordringer Nye utlån Mottatte avdrag Avskrevet Saldo sosiallån I 2013 er det registrert 61 søknader om startlån, 39 søknader er avslått, 20 er utbetalt mens resten er til behandling. Risikoprofilen er 25 %, dvs. et maksimalt tap på 22,2 mill. Kommunen har også et tapsfond på ca 1,2 mill. I kommunestyret i sak om endring av reglene for startlån ble det vedtatt at søkere må være folkeregistrert i Rælingen kommune og at startlån kan brukes til fullfinansiering av bolig. Boligmarkedet er markant endret til det verre for vanskeligstilte den siste tiden, både i forhold til leie og eie. Alternativet til startlån er økte utgifter til supplerende sosialstønad til boutgifter. Sosiale lån Sosiale lån er en annen type lån kommunen kan gi som alternativ til økonomisk sosialhjelp. Det kan gis i tilfeller der låntaker har økonomiske muligheter og forventes å kunne starte nedbetaling innen rimelig tid. Disse utlånene finansierer kommunen med egne midler (ikke låneopptak) med 100 % risiko. Tabell 9 viser status på sosiale lån. Ved utgangen av 2. tertial 2013 har vi totalt utestående fordringer på sosiale lån på 0,8 mill. Det er de siste årene ryddet og avskrevet foreldede lån knyttet til sosiale lån. Sosiale lån vil ikke være et prioritert virkemiddel framover. 18

19 Enhetssider 19

20 0010 Rådmannskontoret Rådmann Eivind Glemmestad Kjerneoppgaver Rådmannskontorets hovedoppgave er å bidra til riktig beslutningsgrunnlag for politisk og administrativ ledelse. Rådmannskontoret skal også bistå ledelsen i å ivareta sitt eieransvar for de kommunale virksomhetene og å bistå enheter i utvikling og tilpasning av tjenestene. I tillegg ivaretas beredskapsledelse, miljøvernrådgivning, overordnet planlegging, juridisk rådgivning og forvaltning for skole- og barnehageområdet. Samhandlingskontoret. Viktige hendelser Ny rektor ved Fjerdingby skole. Sluttrapport for oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn er behandlet av kommunestyret. Implementert elektronisk samhandling med andre helseinstitusjoner over Norsk helsenett. Samhandlingskontor er etablert. Status utviklingsområder Ny Strategisk kompetanseplan for rælingsskolen er utarbeidet. Vedtekter SFO og reglement for samarbeidsutvalgene er under arbeid for vedtak i 3. tertial. Videredelegering til enhetsledere basert på vedtatt delegeringsreglement er gjennomført. Høringsforslag til kommuneplanens samfunnsdel for perioden er klart, og kan forventes fremlagt til vedtak i 3. tertial. Folkehelse og klima er inkludert i kommuneplanleggingen som vesentlige områder, og konkretisert i ny kommuneplan og i noen pågående kommunedelplaner. Folkevalgte har tatt i bruk Ipad og mottar nå møtedokumenter elektronisk. Programvare er valgt for lese- og skrivestøtte for elever med lese- og skrivevansker Startet prosjekt «Digital Ringperm» for to pilotklasser, henholdsvis Smestad og Marikollen. Tatt i bruk IKT plan og digital dømmekraft i Rælingsskolen Tatt i bruk nettbrett og installert trådløst nettverk i alle barnehagene. Implementert Kvalitetslosen sin ROS modul i PLO Ferdigstilt funksjonsbeskrivelse for IKT-ansvarlige ved hver enkelt skole. Samarbeidsavtale mellom de ikke-kommunale barnehagene og Rælingen kommune sluttføres i desember. Prosjekt Rælingsskolen er i rute og det er ressurslærer lesing på alle skoler fra skolestart. Rådmannskontoret 2. tert. 13 Bud 2. tert. 13 Avvik Lønn og sos. utg Driftsutgifter Driftsinntekter Totalt Prog 2013 Bud 2013 Avvik Totalt Det forventes et stort positivt avvik knyttet til manglende gjennomføring av forprosjekt rusbolig. Rælingens andel av utgifter til samhandlingskontoret trekker i negativ retning. Politisk virksomhet 2. tert. 13 Bud 2. tert. 13 Avvik Lønn og sos. utg Driftsutgifter Driftsinntekter Totalt Prog 2013 Bud 2013 Avvik Totalt Det forventes et negativt avvik ved årets slutt. Sykefravær ,3 6,3 1,0 1,0 3,4 2. kv kv ,4 Korttid Langtid Totalt Langtidsfravær er i hovedsak knyttet til helseutfordringer hos enkeltpersoner. Dette følges opp individuelt. 20

21 0030 Organisasjonsenheten Organisasjonssjef Bjørn Ivar Rindal Kjerneoppgaver Enheten er kommunens sentrale lønns- og personalfunksjon, og arbeider med overordnede personal- og arbeidsgiverpolitiske spørsmål. Enheten er rådgiver og veileder til ledere i vanskelige personalsaker, og administrerer frikjøpte tillitsvalgte og lærlinger. Enheten har systemansvar for kommunens HMS- og lønnssystemer. Øvrige kjerneoppgaver er dokumentbehandling og arkiv med kommunens post- og kopieringstjeneste, informasjonstjeneste og servicetorg. Videre har enheten ansvar for ajour- og vedlikehold av saksbehandlingssystemet, og støtter rådmannskontoret ved gjennomføring av kommuneog stortingsvalg. Viktige hendelser Det er gjennomført rekrutteringsprosesser til ledige stillinger som personalkonsulent (svangerskapsvikariat) og arkivleder. Prosjektet «Frisk og rask på jobben» ble avsluttet i juni. Dette skal evalueres i høst for å vurdere videreføring, og i så fall i hvilken form. Spørreundersøkelse er sendt ut til ansatte som har deltatt, samt at involverte ledere har uttalt seg. Enheten har vært mye brukt som rådgivere i en rekke vanskelige saker i andre enheter. Status utviklingsområder «Etablere nye nettsider med økt fokus på selvbetjeningsløsninger.» Nye nettsider er under utvikling i samarbeid med Custom Publish. En betaversjon er opprettet, og innhold utvikles kontinuerlig. Nye nettsider er planlagt lansert før jul «Utvikle helhetlig introduksjonsprogram for nyansatte i kommunen med en egen del for nye ledere.» Introduksjonsprogrammet er evaluert internt i enheten, og det er utarbeidet et utkast til nytt innhold. I denne prosessen er det kommet innspill om bruk av e-læring som en sentral del av programmet. Dette medfører behov for noe utredningsarbeid, og programmet planlegges derfor å ferdigstilles sommeren «Utvikle et prosjekt der uønsket deltid og kompetanse sees i sammenheng, og utvikle tiltak for å øke kompetansen til kommunens ansatte.» Kommunen er deltaker i det statlige prosjektet «Saman om ein betre kommune». Prosjektleder begynte 3. juni, og det er etablert en lokal prosjektorganisasjon. Prosjektdeltakerne har deltatt på samling i Trondheim i regi av KRD, og det arbeides med milepælsplan og utkast til forsøksprosjekter lokalt. 2. tert. 13 Bud 2. tert. 13 Avvik Lønn og sos. utg Driftsutgifter Driftsinntekter Totalt Prog 2013 Bud 2013 Avvik Totalt Enheten vil gå med overskudd i 2013 pga at flere stillinger har stått vakante i forbindelse med gjennomføring av rekrutteringsprosesser. Sykefravær ,9 3,6 4,5 4,1 2,5 1,6 2. kv kv Korttid Langtid Totalt Langtidssykefraværet er knyttet til enkeltsaker som følges opp på ordinært vis. Enheten har mål om 97,1 % nærvær. Måleindikatorer Sykefraværet for kommunen totalt er lavere for andre kvartal 2013 enn for de foregående år. (7,7 % andre kvartal 2013 mot 8,5 % i 2012, 7,9 % i 2011 og 8,7 % i 2010). Det er totalt rapportert 144 avvik i kvalitetssystemet i 2. tertial. Organisasjonsenheten har rapportert 5 avvik i 2. tertial 2013, mot 7 avvik i samme periode i Det en generell målsetting å øke bruken av avvikssystemet i hele kommunen. Det var unike besøkende på nettsidene til Rælingen kommune i perioden 1. mai 31. august Det er 3212 flere enn samme periode i fjor. Det er en økning på 15,3 prosent. I tillegg kommer besøkende på skolenes og barnehagenes nettsider og sosiale medier som Facebooksidene til Rælingen kommune, samt Twitter. 21

22 0040 enheten sjef Lillian Pedersen Kjerneoppgaver enheten fører kommunens regnskap og ivaretar kommunens finansforvaltning og likviditetsstyring, koordinering av kommunens anskaffelser, innkreving av kommunale avgifter, samt koordinerer budsjettprosess og rapportering til ledelse, folkevalgte og myndigheter. Enheten fører regnskap for Kirkelig fellesråd og samarbeider med Skedsmo kemnerkontor. Som støtteenhet skal økonomienheten være bidragsyter, veilede og tilrettelegge, inneha kompetanse på områder av stor økonomisk betydning for kommunen, samt ha oversikt over kommunens samlede økonomi. Viktige hendelser Kommunens regnskap for 2012 er levert innen fristen og er godkjent av revisjonen uten merknader i revisjonsberetningen. Kommunens innfordringsvirksomhet er fra 1. februar lokalisert på rådhuset i Skedsmo kommune. Status utviklingsområder Ehandelsprosjektet er i gang, med planlagt utrullering i enhetene fra høsten. Internkontrollrutiner planlegges dokumentert i løpet av høsten, når rutinebeskrivelser er ferdigstilt. Arbeidet videreføres i 2014 i forbindelse med revidering av økonomireglementet. Rutinebeskrivelser er nesten ferdig, gjenstår noe kvalitetssikring. Arbeidet med å revidere økonomireglementet er igangsatt. Avhengig av prosessens omfang forventes ferdigstillelse i løpet av tert. 13 Bud 2. tert. 13 Avvik Lønn og sos. utg Driftsutgifter Driftsinntekter Totalt Prog 2013 Bud 2013 Avvik Totalt Ekstraordinært tilskudd i forbindelse med etablering av revisjonen som IKS skaper negative prognoser. Sykefravær ,2 1,2 0,0 0,6 0,0 0,6 2. kv kv Korttid Langtid Totalt Lavt og stabilt sykefravær. 22

23 0060 Øyeren IKT Daglig leder Finn Borge Kjerneoppgaver Øyeren IKT er en felles IKT driftsenhet for Enebakk, Fet og Rælingen kommune. Enheten ble opprettet 1. januar 2009 som et vertskommunesamarbeid plassert under Rælingen kommune sitt ansvar. Øyeren IKT består av 15 ansatte som betjener ca sluttbrukere fordelt på 115 lokasjoner. Viktige hendelser ØIKT har slitt med noen tekniske feil knyttet til kompliserte løsninger for nettverk og serverstyring. Leverandører og partnere er trukket inn for å løse problemene. Status utviklingsområder Infrastrukturprosjektet avsluttes og det jobbes med oppryddings og forbedringsaktiviteter. 2. tert. 13 Bud 2. tert. 13 Avvik Lønn og sos. utg Driftsutgifter Driftsinntekter Totalt Prog 2013 Bud 2013 Avvik Totalt ser skjev ut, men det er flere grunner til det. Først fremt så kjøper ØIKT inn mye utstyr på vegne av kommunene. Dette blåser opp både inntekts- og kostnadssiden. Justert for utstyrskjøp er kostnadene totalt sett iht budsjett. Inntektssiden er lav grunnet manglende fakturering for 3. kvartal. Sykefravær ,3 1,3 1,7 1,7 0,0 0,0 2. kv kv Korttid Langtid Totalt Fortsatt lavt sykefravær i Øyeren IKT 23

24 0070 Eiendomsenheten Eiendomssjef Tor Erik Gundersen Kjerneoppgaver Enheten har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av hele kommunens bygningsmasse, samt deler av vedtatte byggeprosjekter. Enheten består av en transportavdeling, drifts- og vedlikeholdsavdeling representert ved driftsteknikere, renholdsavdeling for deler av eiendomsmassen og boligkontor som tildeler kommunale utleieboliger etter vedtatte retningslinjer og lovverk. Viktige hendelser Plan for kommunens boligsosiale virksomhet. Antall leiligheter pr. 2. tertial 2013: 107 kommunale samt 22 som er leid på det private markedet. Kjøpt: 1; solgt: 4. Behov pr : Det er 18 personer på venteliste til kommunal bolig. Mangel på tilpassede boliger for rusavhengige skaper problemer i borettslagene. Ny og revidert Plan for kommunens boligsosiale virksomhet er sendt for behandling i de politiske fora. Drift- og vedlikeholdsavdelingen fungerer fortsatt stabilt og godt i forhold til rutiner, internkontroll og serviceoppdrag. Driften registrerer fortsatt lite avvik fra våre kunder og interne brukere. Vi har foretatt utbedringer og kvalitetssikring på begge svømmebassengene. Bygningsmassen fungerer tilfredsstillende takket være ekstra vedlikeholdsmidler. Vi har startet ajourhold og kvalitetssikring av alle leveranseog serviceavtaler med fagenhetene. Gjennomført flere brannsyn og foretatt en del egenmeldinger. Ny tilstandsrapport for bygningsmassen er gjennomført og satt i arbeid. Temaplan renovering og vedlikehold er gjennomgått og klar for politisk behandling. Ansvar for byggeprosjekter over 10 millioner er flyttet administrativt inn under rådmannen, men kjøres i samarbeid med eiendomsenheten. Renholdsavdeling driver aktivt med kvalitetssikring. Det er igangsatt HMS-arbeid i hele enheten for å sikre god kommunikasjon og samarbeid både vertikalt og horisontalt i enheten. Arbeide med kompetansekartlegging i forhold til endring kompetansebehov er igangsatt. Prøveprosjekt for eget renhold i én barnehage er igangsatt. 2. tert. 13 Bud 2. tert. 13 Avvik Lønn og sos. utg Driftsutgifter Driftsinntekter Totalt Totalt Pr 2. tertial har enheten totalt et positivt avvik. Ved å ta hensyn til fakturaer i systemet for periode 8 og som ikke er overført til regnskapet, hadde det blitt et negativt avvik på kr ,-. Det er kjøpt inn 2 biler i enheten som det ikke er budsjettert med. Målet for 2013 er å holde årsbudsjettet for driften. Sykefravær ,1 1,8 1,3 1,2 3,0 2. kv kv ,2 Korttid Langtid Totalt Sykefraværet pr. 2. kvartal 2013 holder seg fortsatt på et svært tilfredsstillende nivå både i forhold til de områder vi kan sammenlikne oss med internt så vel som eksternt. Dette er et nivå som vi har som mål å holde inn i fremtiden. Måleindikatorer Våre driftsrutiner fanger normalt opp behovene hos brukerne. Gode rutiner på årshjulene forebygger driftsavvik. Vi har minimalt med avvik i kvalitetslosen. Energispareprosjektet/ EPC følger fremdriften og gir effekter. Målinger og dokumentasjon av innsparing starter i forbindelse med fyringssesongen. Status utviklingsområder sk ligger energispareprosjektet / EPC foran fremdriften noe vi allerede høster resultater av. De siste tekniske justeringer vil utføres ultimo 2013 etter igangsetting av fyringssesong. Revidert plan for kommunens boligsosiale virksomhet er sendt kommunestyret for behandling. 24

25 0200 Blystadlia skole Rektor Sissel Berg Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. Viktige hendelser Skolen flyttet ut fra hovedbygget i slutten av april. Drift og undervisning har siden da foregått i midlertidige lokaler; 2 paviljonger og i to ulike borettslag. Det er store utfordringer knyttet til dette, og det har vært mye ekstra arbeid for personale og ledelse. Den største utfordringen, nå når flyttingen er gjennomført, er mangelen på rom. Det er svært begrenset med muligheter for å jobbe med halve klasser og grupper i timer med ekstra ressurser. Personalet har imidlertid taklet dette veldig bra, alle er innstilt på å finne gode alternative og kreative løsninger. Vi ser likevel at situasjonen er en belastning for alle over tid, men vi følger opp med samtaler og positive oppmuntringer der det er mulig. Løvenstad skole er behjelpelig med lagringsplass, og har stilt lokaler til disposisjon slik at vi får gjennomført fellesarrangementer som avslutning for 7. trinn og forestillinger fra «Den kulturelle skolesekken». Det ble gjennomført et flott alternativt 17. mai-arrangement, og FAU arrangerte også en flott felles sommeravslutning for hele skolen på Nebbursvollen i juni. Alle klasser bidro med sang og underholdning. Status utviklingsområder Vurdering for læring har gjennom hele våren vært et stort utviklingsområde, og for vår del har vi hatt størst fokus på vurdering i det korte tidsspennet, dvs. gode tilbakemeldinger i hver økt / time. Alle lærere har utarbeidet en vurderingsplan i fag, som skal dokumentere hvilke metoder hver lærer bruker i vurderingsarbeidet. Læringsledelse: I forbindelse med utviklingsområdet læringsledelse har det vært prosesser i personalet, både skole og SFO, der begrepet læringsledelse er drøftet. Hva vektlegger vi på vår skole? Resultatene fra drøftingene er synliggjort gjennom utarbeidelse av stillingsbeskrivelser for barneveildere og lærere. Dette blir et godt verktøy videre gjennom at hver ansatt lager individuelle utviklingsmål som følges opp av ledelsen. Kartlegging: Ny plan for obligatoriske kartlegginger i rælingsskolen er tatt i bruk. Prosjekt rælingsskolen har utarbeidet standarder for hvordan kartleggingsarbeidet skal gjennomføres og hvordan resultatene skal følges opp slik at de kan være grunnlaget for igangsetting av egnede tiltak. Skolen har opprettet ny funksjon for leselærer i 50 % stilling. 2. tert. 13 Bud 2. tert. 13 Avvik Lønn og sos. utg Driftsutgifter Driftsinntekter Totalt Totalt Det har vært redusert bemanning på SFO første halvår for å ta inn et underskudd. Nå er SFO i balanse og har styrket bemanningen med en 50 % stilling fra Det positive avviket på driftsutgifter er overført overskudd fra i fjor, og vil i hovedsak bli brukt til innkjøp av lærebøker og læremidler. Budsjettet forventes å gå balanse ved årsslutt. Sykefravær ,6 1,9 1,4 0,3 6,3 2. kv kv ,7 Korttid Langtid Totalt Langtidsfraværet har økt vesentlig sammenlignet med samme periode i fjor. Det har gått noe ned fra 1. tertial, men det er fortsatt ansatte som har vært, og er, langtidssykemeldt. Disse blir fulgt opp ut fra IA-avtale. Sammenlignet med andre skoler i kommunen er fraværet under gjennomsnittet. Korttidsfraværet er lavt, og det er svært positivt. Måleindikatorer Det foreligger ikke nye resultater til rapportering denne perioden. De nasjonale kartleggingene fra våren er ikke systematisert og gjennomgått enda. Elev- og foreldreundersøkelsen gjennomføres i oktober. Resultater fra nasjonale prøver vil også foreligge i oktober, og vil bli rapportert i årsberetning for

26 0210 Fjerdingby skole Rektor Inger-Jorunn Andersen Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. Viktige hendelser Ny rektor ble tilsatt fra trinn har hatt et flott nyttårsball i januar, og avslutning i Marikollen i juni med fremføring av musikalen Saturday Night Fever. Skolestart i august hadde fokus på God start, vi arbeider med å komme raskt på plass og i gang med undervisningen. Kulturskoletimen har startet opp for elever på 2. trinn. Status utviklingsområder Skolen arbeider aktivt innenfor Prosjekt rælingskolen. Dette skal bidra til økt læringsutbytte. Vi arbeider med å vurdere for læring, slik at elevene bedre kan forstå målet med hva de lærer og involvere seg i dette arbeidet. Lærerne utvikler kriterier for å sjekke ut underveis hva elevene har lært for å kunne lage bedre tilpasset undervisning. Det er viktig til enhver tid å vite hva som skjer av læring i klasserommet. Videre er vi i gang med å utvikle skjemaer til læringssamtaler med elevene, skjemaer for utviklingssamtaler med foresatte og sluttdokumentet som skal sendes til hjemmene hvert halvår. Dette er en del av Prosjekt rælingsskolen som gir en felles standard for kommunen. Skolen tar dette i bruk fra skolestart høsten Arbeide med å lage standarder for læringsledelse er i gang. Hvordan vi skal utøve god ledelse for lærere og ledelsen for at vurdering for læring skal gjennomføres på best mulig måte. Skolens fokus er arbeid med å gi elevene best mulig grunnleggende ferdigheter. Gjennom temaene i Prosjekt rælingskolen søker vi å bli bedre til å analysere elevenes kompetanse og kartleggingsresultater for å tilpasse undervisningen til den enkelte best mulig. 2. tert. 13 Bud 2. tert. 13 Avvik Lønn og sos. utg Driftsutgifter Driftsinntekter Totalt Prog 2013 Bud 2013 Avvik Totalt skapet viser drift i samsvar med budsjett. Det er stramme rammer hvor evnt uforutsette utgifter på slutten av året vil føre til utfordringer i daglig drift av skolen. Sykefravær ,5 6,6 8,1 2,3 3,9 2. kv kv Korttid Langtid Totalt 6,2 Det synkende langtidsfraværet er fulgt opp i samsvar med IA-avtaler og med NAV. Korttidsfraværet har økt. Måleindikatorer Medarbeiderundersøkelsen er gjennomført i høst, men rapporten er ikke kommet til skolen. Nasjonale prøver for 5.trinn gjennomføres i ukene i høst, resultater vil foreligge før jul. Brukerundersøkelsen for elever og foresatte gjennomføres fra oktober til desember. Alle resultater fra kartlegginger, nasjonale prøver og undersøkelser fra brukere og ansatte bearbeides internt på skolen; en ståstedsanalyse, som en del av arbeidet mot en ny virksomhetsplan for Det formidles til brukere og ansatte når tallene foreligger. Alt oppsummeres i den den årlige tilstandsrapporten. 26