1. tertial 2013 Vedtatt i kommunestyret

Transkript

1 Vedtatt i kommunestyret

2 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Tilbakeblikk... 5 Samfunn... 8 Organisasjon Enhetssider Rådmannskontoret Organisasjonsenheten enheten Øyeren IKT Eiendomsenheten Blystadlia skole Fjerdingby skole Løvenstad skole Nordby skole Rud skole Marikollen ungdomsskole Sandbekken ungdomsskole Smestad skole Mårbakken barnehage Sannum barnehage Elgen barnehage Løvlia barnehage Barnehageenheten Lilleborg og Torva Løvenstad barnehage Heimen barnehage Kultur- og fritidsenheten Enhet familie og helse NAV Hjemmebaserte tjenester Institusjonstjenester Tilrettelagte tjenester Kommunalteknikk Utbyggingsservice Prosjektsider Rehab. kommunale bygg Rud skole uteområdet Løvenstad skole drenering/istandsetting utearealer Funksjonsendring kommunale bygg Boligsosial handlingsplan Energieffektivisering Utbygging pleie og omsorg Demenssenter Løvenstadvegen boliger Rehab. Blystadlia skole Rehab. Marikollen bad Etterarbeider Smestad skole Utskifting maskiner og utstyr IKT-systemer Øyeren IKT Idrett og friluftsliv Nærmiljøanlegg Vann og avløp Veg Trafikksikkerhet Vedlegg: Finansrapport 3

4 Innledning I henhold til forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 10 skal kommunen gjennom budsjettåret legge frem rapporter for kommunestyret som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Dersom det er rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene foreslås nødvendige tiltak. Tertialrapporten har følgende inndeling: Tilbakeblikk Enhetssider Prosjektsider Tertialrapporten tar utgangspunkt i det ettårige perspektivet i gjeldende handlingsprogram, og er en oppsummering av året sett i forhold til mål og rammer gitt i handlingsprogrammet, samt justeringer underveis gjennom vedtak i kommunestyret. Tilbakeblikk De innledende kapitlene viser kommunens oppsummering innen 4 fokusområder: samfunn, tjenester og brukere, organisasjon og økonomi. Enhetssider Enhetssidene inneholder enhetenes kjerneoppgaver, viktige hendelser, og måloppnåelse, samt måleindikatorer inklusive økonomi og sykefravær. Enhetssiden skal vise måloppnåelse knyttet til målene definert i enhetssiden i handlingsprogrammet. Målene beskriver hva som skal oppnås i perioden, og indikatorer indikerer om målene er nådd. Måleindikatorene presenteres i tertialrapporter og årsberetning. I tillegg oppsummeres viktige hendelser på enhetene knyttet til løpende drift og annet utviklingsarbeid, som ikke er omfattet av målsettinger i handlingsprogrammet. Prosjektsider Prosjektsidene inneholder en beskrivelse med investeringsbegrunnelse med vedtak og bevilgninger, status på tiltak i rapporteringsperioden og økonomisk oversikt. Den økonomiske prosjektoppfølgingen baserer seg på påløpte og budsjetterte kostnader og inntekter som knyttes til prosjektene, og har både et ett-årig og et akkumulert perspektiv. Finansiering av prosjektene er felles, og fremgår ikke av oversikter på prosjektsider. Vedlegg Vedlegg til årsberetningen er finansrapport. 4

5 Tilbakeblikk Antall innbyggere i Rælingen kommune ved 1. kvartal 2013 er Dette er en økning på ca 0,5 % i Sykefraværet i Rælingen kommune ved 1. kvartal 2013 er 8,9 %, en nedgang på 1,2 prosentpoeng fra 1. kvartal Prognosene for 2013 viser ved 1. tertial et forventet overskudd på ca 5 mill, med en positiv usikkerhet på anslagsvis 10 mill. Rælingen kommune har 6 barneskoler og 2 ungdomsskoler. Rælingen kommune har 8 kommunale barnehager og 9 ikke-kommunale, hvorav 2 er familiebarnehager. Rælingen kommune har 2 omsorgssentre med sykehjemsplasser og tilknyttede tilrettelagte utleieboliger og drifter 4 samlokaliserte enheter med utleieboliger. 5

6 6

7 Figur 1 Kommunestyret Ordfører Øivind Sand Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti Høyre Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti Venstre 20 medlemmer 1 medlem 8 medlemmer 4 medlemmer 1 medlem 1 medlem Figur 2 Organisasjonskart Rådmann Eivind Glemmestad Rådmannskontoret Blystadlia skole Mårbakken barnehage Kultur- og fritidsenheten Enhet familie og helse Kommunalteknikk Organisasjonsenheten Fjerdingby skole Sannum barnehage NAV Utbyggingsservice enheten Løvenstad skole Elgen barnehage Hjemmebaserte tjenester Øyeren IKT Nordby skole Løvlia barnehage Institusjonstjenester Eiendomsenheten Rud skole Lilleborg barnehage Tilrettelagte tjenester Marikollen ungdomsskole Torva barnehage Sandbekken ungdomsskole Løvenstad barnehage Smestad skole Heimen barnehage 7

8 Samfunn Befolkningsutvikling Pr består Rælingens befolkning av innbyggere. Veksten i årets tre første måneder har vært på i underkant av 0,5 %, dvs 75 innbyggere. Diagram 1 Befolkningsutvikling 1. kvartal 2013 Planer, samfunnsrettede prosjekter og strategiske rapporter Revisjon av kommuneplanen er under arbeid. Arbeid med samfunnsdelen knytter seg til tre tematiske hovedområder: - trivsel, livskvalitet og folkehelse - utbygging, transport og klima - organisasjon og tjenesteutvikling Arbeidet med ny kommuneplan er forankret i planprogram vedtatt i november 2012 og i vedtatt planstrategi fra 2012, med tilhørende gjennomgang av framtidige utfordringer og av vårt plansystem. Ny kommuneplan vil gjelde fram mot Høringsutkast til planforslag vil bli klart høsten Det er i gang arbeid med flere kommunedelplaner og andre tematiske planer. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer er under revisjon, og vil gjelde for perioden Ny plan har status som kommunedelplan, og er en revisjon av planen fra 2001, som trenger generell fornyelse og oppdatering. Planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn tidlig i Det har kommet tre høringsuttalelser til planprogrammet. Intensjonen er at planprogrammet vedtas av kommunestyret i juni. Planarbeidet utføres av ekstern konsulent. Kommunedelplan for trafikksikkerhet skal revideres, og planprogram er utarbeidet. Ny plan er en revisjon av planen vedtatt i Planarbeidet følges nært av kommunens trafikksikkerhetsforum, og omfatter opplærings- og holdningsskapende tiltak i tillegg til fysiske trafikksikkerhetstiltak. Ny plan vil gjelde for perioden Planprogrammet planlegges lagt ut til offentlig ettersyn i slutten av juni. Planarbeidet utføres av ekstern konsulent. Forberedelser til arbeid med revisjon av kommunedelplan energi og klima er igangsatt. Ny plan vil gjelde for , og er en revisjon av kommunens første plan innenfor temaområdet, fra Planprogram planlegges lagt ut til offentlig ettersyn tidlig på høsten. Klima er et av satsingsområdene i ny kommuneplan, og danner grunnlaget for arbeidet med revisjon av kommunedelplanen. Arbeid med planprogram for revisjon av kommunedelplan landbruk er igangsatt, og planprogram planlegges lagt ut til offentlig ettersyn i slutten av juni. 8

9 Temaplan mot støy er utarbeidet i løpet av 1.tertial. Høringsforslag vil bli lagt ut i slutten av juni. Støykartlegging er gjennomført, vist i egen rapport «Strategisk støykartlegging Rælingen kommune». Støykartleggingen skal følges opp med en handlingsplan mot støy. Bestemmelsene om strategisk støykartlegging var nytt i norsk lovgivning , etter at EUs rammedirektiv for støy ble implementert. Hensikten med bestemmelsene er å unngå, forebygge og begrense skadelige virkninger av støyeksponering. Støykartleggingen og støyplan , skal revideres hvert femte år. Temaplan for renovering og vedlikehold er i hovedsak ferdigstilt i løpet av 1. tertial. Planen omhandler oppgradering av kommunale bygninger. Intensjonen med temaplanen er at den skal være et overordnet styringsdokument for disponering og prioriteringer av rehabiliterings- og investeringsmidler. Første utgave av denne planen ble utarbeidet i 2007/2008, og har ligget til grunn for det bygningsvedlikehold som er gjort i årene Boligsosial plan er startet opp i løpet av kvartalet. Planarbeidet utføres av ekstern konsulent i samarbeid med kommunens boligkoordinator og fagtjenestene. Planen behandles politisk i 2. tertial. Plan for psykisk helse og rusarbeid for er under arbeid. Dette er en samlet tjenesteplan for psykisk helse og rusarbeid. Det er lagt opp til brukermedvirkning i planarbeidet. Planforslag kan forventes før sommeren, og planen skal deretter ut på høring. Veileder for kommunale nærmiljøanlegg ble vedtatt i februar, og skal sikre en helhetlig utvikling av nye og eksisterende nærmiljøanlegg og være et nyttig styringsredskap. Veilederen har til hensikt å beskrive en standard for utforming av nærmiljøanlegg i Rælingen og å tydeliggjøre roller og ansvarsområder. Rælingen kommune har avgitt synspunkter til Miljøverndepartementet vedrørende muligheter for en nasjonalpark i Østmarka. Kommunestyret fattet vedtak om at vernet som området allerede omfattes av anses som tilstrekkelig, og at det derfor ikke ønskes en igangsatt prosess som kan føre til at deler av Østmarka blir vernet som nasjonalpark. Konkurransen om utviklingen av Fjerdingbyområdet ble avsluttet og det foregår nå forhandlinger med en gruppe utbyggerinteresser. Denne prosessen foregår parallelt med videreutvikling av Marikollen idrettspark og arbeid med erverv av grunn til idrettsparken. 9

10 11,4 % 10,4 % 12,5 % 11,1 % 11,9 % 10,3 % 9,6 % 11,3 % 7,2 % 9,7 % 10,0 % 8,2 % 1. tertial 2013 Organisasjon Sykefravær Sykefraværet for 1. kvartal 2013 var på 8,9 %, hvorav 3,7 % var korttidsfravær (kortere enn 16 dager). Dette er en nedgang på 1,2 prosentpoeng i forhold til 1. kvartal 2012, og 0,4 prosentpoeng lavere enn for 2011 og Diagram 1a Sykefravær 1. kvartal Barnehagene har slitt med høyt fravær de siste årene, men hadde i 1. kvartal i fjor en gledelig utvikling med et sykefravær på 9,6 %, godt under snittet for kommunen. Sykefraværet har imidlertid gått opp igjen i 1. kvartal i år, til 11,3 %. Dette er også høyere enn 1. kvartal 2011, men litt lavere enn for Høyt sykefravær er en hovedutfordring for en del av barnehagene. Pleie og omsorg (sykehjemmene, hjemmebaserte tjenester og ETT) har 11,1 % i 1. kvartal, en nedgang på 1,4 prosentpoeng i forhold til 2012, som dog var veldig høyt. Det er også noe lavere enn i 2010, mens det i 2011 var nede på 10,4. Også enkelte avdelinger innen pleie og omsorg har sykefravær som en hovedutfordring. Skole og SFO hadde 8,2 % i 1. kvartal, - 8,1 % i skolene og 9,1 % på SFO. Dette er en nedgang på 1,8 prosentpoeng i forhold til i fjor, og er det laveste tallet for dette kvartalet siden Skole og SFO har hatt følgende tall for 1. kvartal de siste 4 år: 2010: 7,2 %, 2011: 9,7 %, 2012: 10,0 % og 2013: 8,2 %. Siden jordmorordningen ble iverksatt høsten 2010, har sykefraværet blant de gravide gått ned. I 2009 var sykefraværet på 40 %, mens det for 2012 var på 29,4 % i gjennomsnitt for 36 gravide. Prosjektet «Frisk og rask på jobben» som ble startet opp for barnehagene høsten 2012, med fysioterapeut ansatt i 20 % prosjektstilling, skal evalueres i juni Man vil da se om det har hatt positive effekter i form av bevisstgjøring og redusert sykefravær. Fire barnehager er med i pilotprosjektet. Organisasjonsenheten v. personal og sammen med hovedverneombud har siden januar 2012 reist rundt i enheter og avdelinger i personalmøter for å informere om IA-avtalen, sykefraværsoppfølging, plikter og rettigheter for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette er også et ledd i førsøket på å øke nærværet blant de ansatte. Man har nå vært i de fleste avdelinger. Kommunen tilbyr fortsatt mensendiecktrening og vannaerobic for de ansatte. Diagram 1b Sykefravær 1. kvartal pr sektor 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Pleie og omsorg Barnehager Skoler og SFO

11 Drift Hovedoversikt Driftsbudsjettet viser forventede løpende inntekter og anvendelsen av disse, og består av sentrale budsjettposter og sektorrammer. Hovedoversikten er en oppstilling basert på regnskapsskjema 1A drift. Generelle poster som ikke kan henføres direkte til enhetene blir budsjettert sentralt. Sektorrammene skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling, med rammestyring som prinsipp. Tabell 1a viser regnskapet pr. 1. tertial målt mot periodisert budsjett. Vi finner de største avvikene innenfor skatt og rammetilskudd, momskompensasjon og sektorrammer. Oversikten viser at regnskapet er 3,3 mill bedre enn budsjettert ved 1. tertial. Tabell 1b viser prognosen for 2013 målt mot justert årsbudsjett. Vi forventer positive avvik innenfor flere poster, blant annet tilskudd ressurskrevende tjenester, lønnsavsetning og renter. Sektorrammene viser en samlet negativ prognose på 3,3 mill, og anslagene på momskompensasjon fra investeringer og overføring tilbake til investeringsregnskapet er justert på bakgrunn av nye investeringer. Den samlede prognosen viser et forventet positivt resultat på bunnlinjen tilsvarende ca 5 mill. Usikkerheten i prognosene er positiv med anslagsvis 10 mill. Skatteanslaget justeres ikke, på bakgrunn av uendrede nasjonale prognoser, men de siste årene har Rælingen kommune hatt store positive utslag i forhold til budsjett. Positiv prognose på 2 mill på lønnsavsetningen er et forsiktig anslag, og erfaringsmessig viser sektorrammene noe bedre resultater enn prognosene. Prognosene er beregnet ut fra kjente kostnader og inntekter, og usikkerhetsintervallet er basert på historiske erfaringer. Usikkerheten tatt i betraktning vurderes det som realistisk at Rælingen kommune får et positivt resultat på anslagsvis 5-15 mill på bunnlinjen. Tabell 1a Hovedoversikt drift Bud 1. tert tert. 13 Avvik Skatt Rammetilskudd Tilskudd ress.kr. tjenester Rentekompensasjon Momskompensasjon Sektorrammer Lønns- og pensjonsavs Tilskudd trossamfunn Driftskostnader sentralt Renter Avdrag Avsetninger Bruk av avsetninger Overf. til investeringer Resultat Tabell 1b Hovedoversikt drift, prognoser Prog Bud Avvik Skatt Rammetilskudd Tilskudd ress.kr. tjenester Rentekompensasjon Momskompensasjon Sektorrammer Lønns- og pensjonsavs Tilskudd trossamfunn Driftskostnader sentralt Renter Avdrag Avsetninger Bruk av avsetninger Overf. til investeringer Resultat

12 Skatt og rammetilskudd Det ble budsjettert med en skatteinngang på 406,9 mill i 2013 basert på en forventet vekst på 6,7 % i 2012 og 5,5 % i Beregningene er basert på nasjonale prognoser ved bruk av prognosemodell fra KS. Den reelle skatteveksten i 2012 ble 7,8 % I revidert nasjonalbudsjett ble ikke anslaget på inntekts- og formueskatt i kommunesektoren 2013 endret. Tabell 2 Skatteinngang pr måned Bud Avvik Januar Februar Mars April Sum Tabell 2 viser skatteinngangen pr. måned. Ved utgangen av 1. tertial har vi fått 2,3 mill mer i skatteinntekter enn budsjettert. Det foretas en avregning på slutten av året, som utjevner forskjeller i skatteinntektene mellom kommunene (inntektsutjevning), som kan gi utslag på rammetilskuddet i desember. I tillegg foretas det en justering etter at skatteyternes likninger er ferdige (fordelingsoppgjør) som kan gi utslag i skatteinngangen i november. Disse forholdene er viktig å ta i betraktning når man ser på skatteinngangen fra måned til måned. Tilskudd ressurskrevende tjenester Tilskudd ressurskrevende tjenester for 2013 ser ut til å bli høyere enn budsjettert. Forventet positivt avvik på omtrent 1,5 mill. Bakgrunnen er økt ressursbruk og flere brukere. Rentekompensasjon Kompenserte kapitalkostnader forventes å bli 4,7 mill. Dette er 0,2 mill høyere enn i opprinnelig budsjett. Grunnen er at det forventes noe høyere rente enn det som ble lagt til grunn i budsjettet. Momskompensasjon Momskompensasjonen forventes å bli som budsjettert. Det er stor usikkerhet knyttet til anslaget da de store prosjektene, rehabilitering av Blystadlia skole og bygging av nytt demenssenter, er i en tidlig fase. Det vil vurderes mer inngående ved 2. tertial om det er behov for å budsjettjustere. 12

13 Sektorrammer Sektorrammene er enhetenes budsjettrammer. Sektorrammene skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling, med rammestyring som prinsipp. Sektorrammene er budsjettmessig delt inn i enheter slik de er presentert i organisasjonskartet, og i tillegg er det opprettet tre fellesområder som inngår i sektorrammene, for skoler, barnehager og helse og sosial. Fellesområdene inneholder budsjettmidler som er felles for en sektor, for eksempel tilskudd til ikke-kommunale barnehager, kompetansemidler og samhandlingsreformen. Tabell 3a viser status på sektorrammene ved 1. tertial, og tabell 3b viser hvordan avvikene er fordelt på enheter og fellesområder. Tabell 3c viser prognoser ved 1. tertial. Det forventes et negativt avvik på støtteenhetene hovedsakelig knyttet til midlertidig overtilsetting på rådmannskontoret. Skolesektoren forventer et lite positivt avvik da negative avvik på enkeltskolene på ca 1,4 mill dekkes inn av forventet mindreforbruk på fellesområdet. Det store positive avviket ved 1. tertial skyldes inntektsføring av fondsmidler på 8,9 mill. Barnehagene med unntak av Heimen barnehage og barnehageenheten Lilleborg og Torva forventer balanse. Felles barnehage ser ut til å gå med et positiv avvik, som følge av refusjon fra andre kommuner. Dette er fortsatt usikkert. Kultur forventer balanse. Helse og sosial har en samlet negativ prognose på 2,84 mill. Dette skyldes i hovedsak institusjonstjenester, som følge av sykere pasienter utskrevet fra sykehus og mer intensiv medisinsk behandling på korttidsavdeling. Enhet familie og helse melder også om et lite negativt avvik på barnevern, som følge av mer kjøp av sakkyndig utredninger i kompliserte enkeltsaker. Tabell 3a Sektorrammer Bud 1. tert tert. 13 Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Sum Tabell 3b Sektorrammer, fordelt på enheter og felles Enheter Felles Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Sum Tabell 3c Sektorrammer, prognose Prog Bud Avvik Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Sum Teknisk sektor forventer et lite positivt avvik. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt enhet henvises det til enhetssidene i dette dokumentet. Lønns- og pensjonsavsetning I kommuneproposisjonen 2014 og revidert nasjonalbudsjett for 2013, ble lønnsvekstanslaget for 2013 nedjustert fra 4 % til 3,5 %. Som en konsekvens av dette forventer vi et positivt avvik på omtrent 2 mill på lønnsavsetningen. Dette vil vi komme nærmere tilbake til ved 2. tertial, når lønnsoppgjøret for kommunen er ferdig behandlet. 13

14 Pensjonsavsetningen viser et positivt avvik på omtrent 5-6 mill. Dette skyldes en gradvis opptrapping av pensjonsavsetningen, for å tilpasse oss en forventet økning i de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Departementet fastsetter beregningsforutsetningene for den regnskapsmessige pensjonskostnaden. Det er forventet en innstramming i beregningsforutsetningene, for å tilnærme seg faktisk pensjonspremie, som er betydelig høyere enn den regnskapsmessige pensjonskostnaden. For 2013 ble det ikke store endringer. Ifølge kommuneproposisjonen for 2014 er det fortsatt usikkert hvor sterk veksten i pensjonskostnadene vil bli for 2014, noe departementet skal ta stilling til over sommeren. Kommunens positive pensjonsavsetning for 2013 vil bli anbefalt avsatt på pensjonsfond, for å møte fremtidige utfordringer. Tilskudd trossamfunn Driftstilskuddet til Kirkelig fellesråd og andre trossamfunn bokføres sentralt. Ingen endring fra budsjett. Tabell 4a Lønns- og pensjonsavsetning Bud 1. tert. 1. tert. Avvik Lønnsavsetning Lønnsperiodisering Tapsføring sykepenger Pensjonsavsetning Sum Tabell 4b Lønns- og pensjonsavsetning, prognoser Prog Bud Avvik Lønnsavsetning Lønnsperiodisering Tapsføring sykepenger Pensjonsavsetning Sum Driftskostnader sentralt Generelle driftsposter som ikke allokeres direkte til enhetene budsjetteres og bokføres sentralt. Det er budsjettert med internfakturering mot Øyeren IKT som følge av investering i infrastruktur (motpost til renter og avdrag), samt kostnader til bankgebyrer og inntekter fra fakturagebyr og purregebyr. Det er ingen grunn til å forvente spesielle avvik på disse postene. Renter Renteinntektene forventes å bli 8,4 mill. Dette er 2,0 mill høyere enn opprinnelig budsjett. Hovedgrunnen er høyere forventet innskudd og inntekter på formidlingslån enn det som er lagt til grunn i budsjettet. Renteutgiftene forventes å bli 29,9 mill som er 1,5 mill lavere enn opprinnelig budsjett. Dette skyldes lavere rente enn forventet. For kommentarer ift renteutviklingen henvises det til vedlagte finansrapport. Avdrag Avdragene blir på 30,4 mill som er 0,3 mill lavere enn budsjettert. Grunnen til dette er at gjennomsnittlig levetid på anleggsmidlene er noe høyere enn det som var lagt til grunn i budsjettet. Avsetninger og bruk av avsetninger Det er opprinnelig budsjettert med en overføring til disposisjonsfond på kr ,-. Overføring til investeringsregnskapet Som et ledd i en overgangsordning skal minst 80 % av momskompensasjon fra investeringer overføres til investeringsregnskapet i

15 Investering Hovedoversikt Investeringsbudsjettet viser anskaffelse av varige eiendeler og påkostning på eksisterende varige driftsmidler og finansieringen av disse, samt kommunens utlånsvirksomhet. Hovedoversikten er en oppstilling basert på regnskapsskjema 2A investering. Tabell 5a viser hovedoversikt investeringer ved 1. tertial. Låneopptak til investeringer følger en annen rytme enn påløpte kostnader gjennom året, derfor er det naturlig med avvik mellom finansieringsbehov og finansiering gjennom året. Budsjettet for investeringer blir dessuten ikke periodisert på samme måte som i drift, derfor blir det også avvik mellom årsbudsjettet og påløpte kostnader ved 1. tertial. Tabell 5b og 5c viser fordelingen på hhv utlån og investeringsprosjekter. Tabell 5a Hovedoversikt investeringer Bud Disp 1. tert Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler - investeringsprosjekter Bruk av lånemidler - utlån Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån Refusjoner Andre inntekter Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tabell 5b Hovedoversikt, utlån Bud Disp 1. tert Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger og andre inntekter Bruk av lånemidler - utlån Mottatte avdrag på utlån Sum utlån Tabell 5c Hovedoversikt, investeringsprosjekter Bud Disp 1. tert Investeringer i anleggsmidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Refusjoner Prosjektoppfølging Bruk av lånemidler - investeringsprosjekter Overført fra driftsregnskapet Sum investeringsprosjekter

16 Investeringsprosjekter Tabell 6a viser påløpte kostnader og inntekter som henføres direkte til investeringsprosjektene i Finansieringen er felles for alle prosjektene og er ikke en del av prosjektoppfølgingen. Det er påløpt netto kostnader på 17,3 mill i 1. tertial. De største bevilgningene i 2013 er demenssenter og rehabilitering av Blystadlia skole. Tabell 6b viser akkumulert status på de samme prosjektene, inkludert historiske bevilgninger og påløpte kostnader tidligere år. Demenssenter og rehabilitering av Blystadlia skole er også de største investeringsprosjektene i et akkumulert perspektiv, sammen med vann og avløp. Kolonnen «akkumulert avvik» representerer restbevilgning som ikke er disponert enda, altså kostnader vi forventer vil påløpe i løpet av året. For en nærmere beskrivelse av hvert enkelt prosjekt henvises det til prosjektsidene i dette dokumentet. Tabell 6a Hovedoversikt investeringsprosjekter Bud Disp 1. tert Rehab. kommunale bygg Rud skole uteområdet Løvenstad skole drenering Funksjonsendring komm. bygg Boligsosial handlingsplan Energieffektivisering Utbygging pleie og omsorg Demenssenter Løvenstadvegen boliger Rehab. Blystadlia skole Rehab. Marikollen bad Etterarbeider Smestad skole Utskifting av maskiner og utstyr eiendomsenheten IKT-systemer Øyeren IKT Idrett og friluftsliv Nærmiljøanlegg Vann og avløp Veg Trafikksikkerhetsplan Øvrige prosjekter Sum Tabell 6b Investeringsprosjekter akkumulert Akk Akk Akk regn bud avvik Rehab. kommunale bygg Rud skole uteområdet Løvenstad skole drenering Funksjonsendring komm. bygg Boligsosial handlingsplan Energieffektivisering Utbygging pleie og omsorg Demenssenter Løvenstadvegen boliger Rehab. Blystadlia skole Rehab. Marikollen bad Etterarbeider Smestad skole Utskifting av maskiner og utstyr 1 eiendomsenheten IKT-systemer Øyeren IKT Idrett og friluftsliv Nærmiljøanlegg Vann og avløp Veg Trafikksikkerhetsplan Øvrige prosjekter Sum

17 Utlån Rælingen kommunes utlånsvirksomhet omfatter i hovedsak to typer utlån: Startlån og sosiale lån. Startlån Startlån, tidligere kalt etableringslån, er en behovsprøvet låneordning som skal medvirke til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg eller beholde egen bolig. Kommunene forvalter ordningen gjennom Husbanken, og videreformidler lånene på vegne av staten. Startlån er fremhevet som et viktig virkemiddel i Boligsosial handlingsplan vedtatt i kommunestyret , som et tiltak for en offensiv tilnærming for å få flere inn i egen eide boliger. Tabell 8a og b viser hhv fordringene og gjelden kommunen har knyttet til startlånsordningen. Ved utgangen av 1. tertial 2013 har kommunen 88,6 mill i utestående fordringer og en lånegjeld på 125,6 mill. Ubrukte lånemidler på 13,4 mill fremgår i balansen. Etter en refinansiering i 2005 ble 35 mill av lånegjelden omklassifisert fra formidlingslån til ordinær gjeld hos Husbanken. Dette har ført til at denne gjelden ikke har blitt avdragsberegnet slik den skulle, noe som gir et høyt innlån sammenlignet med utlånet. Risikoprofilen er 25 %, dvs. et maksimalt tap på ca 22,2 mill. Kommunen har også et tapsfond på ca 1,2 mill. I kommunestyret i sak om endring av reglene for startlån ble det vedtatt at søkere må være folkeregistrert i Rælingen kommune og at startlån kan brukes til fullfinansiering av bolig. Tabell 7 Utlån Startlån Sosiale lån Sum utlån Tabell 8a Startlån fordringer Nye utlån Mottatte ordinære avdrag Mottatte e.o. avdrag Avskrevet Saldo startlånsfordring Tabell 8b Startlån gjeld Nye låneopptak Betalte avdrag Betalte e.o. avdrag Saldo startlånsgjeld Tabell 8c Startlånssaker hittil 2013 Antall registrerte saker: 29 Antall avslag: 19 Antall utbetalt: 8 Tabell 9 Sosiale lån fordringer Nye utlån Mottatte avdrag Avskrevet Saldo sosiallån Boligmarkedet er markant endret til det verre for vanskeligstilte den siste tiden, både i forhold til leie og eie. Alternativet til startlån er økte utgifter til supplerende sosialstønad til boutgifter. Sosiale lån Sosiale lån er en annen type lån kommunen kan gi som alternativ til økonomisk sosialhjelp. Det kan gis i tilfeller der låntaker har økonomiske muligheter og forventes å kunne starte nedbetaling innen rimelig tid. Disse utlånene finansierer kommunen med egne midler (ikke låneopptak) med 100 % risiko. Tabell 9 viser status på sosiale lån. Ved utgangen av 1. tertial 2013 har vi totalt utestående fordringer på sosiale lån på 0,8 mill. Det er de siste årene ryddet og avskrevet foreldede lån knyttet til sosiale lån. Sosiale lån vil ikke være et prioritert virkemiddel framover. 17

18 Enhetssider 18

19 Rådmannskontoret Rådmann Eivind Glemmestad Kjerneoppgaver Rådmannskontorets hovedoppgave er å bidra til riktig beslutningsgrunnlag for politisk og administrativ ledelse. Rådmannskontoret skal også bistå ledelsen i å ivareta sitt eieransvar for de kommunale virksomhetene og å bistå enheter i utvikling og tilpasning av tjenestene. I tillegg ivaretas beredskapsledelse, miljøvernrådgivning, overordnet planlegging, juridisk rådgivning og forvaltning for skole- og barnehageområdet. Viktige hendelser Tilsagn om kr ,- i støtte til tiltak i statlig sikrede friluftsområder (Myrdammen, Åmotdammen, Torva). Gjennomført vurderingssamtaler ved alle skolene som danner grunnlaget for Tilstandsrapporten Kartlagt skolenes behov for kompetanseutvikling i forbindelse med Strategisk kompetanseplan Skoleeier har søkt og fått deltagelse for ungdomsskolene på skolebasert kompetanseutvikling i regi av Udir. Barnehageopptak. Ved hovedopptaket ble det fra høsten gitt tilbud til alle med rett til plass, samt flertallet av søkerne uten rett plass fra høsten. Per mai er det ledighet i plass ved flere av barnehagene. Oppstart av assistentskole for kommunalt barnehageansatte. Helsenett. Utveksling av personsensitive opplysninger med andre helseforetak via norsk helsenett er satt i drift. Nettbrett-løsning, Mobil omsorg, til bruk i hjemmebaserte tjenester er tatt i bruk. Status utviklingsområder Revidert eiermelding vedtatt Høring av vedtekter SFO og reglement for samarbeidsutvalgene på skolene er igangsatt Startet utarbeidelse/valg av metode for en helhetlig ROS analyse Digitalisert alle naturregistreringer Etablert samarbeid for Miljøvennlig rådhus Skolenes mappestruktur i kvalitetssikringsverktøyet Kvalitetslosen er avklart gjennom arbeid i mellomledernettverket for grunnskole Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel er under arbeid Elevnettet er løftet opp på ny IKT-plattform. Innført nettbrett til folkevalgte politikere Innføring av Visma ERP sluttført. Rådmannskontoret 1. tert. 13 Bud 1. tert. 13 Avvik Lønn og sos. utg Driftsutgifter Driftsinntekter Totalt Prog 2013 Bud 2013 Avvik Totalt Rådmannskontoret har ansatt ny miløvernrådgiver, som det ikke er dekning for i rammen. I tillegg har enheten pådratt seg utgifter som ikke er kompensert knyttet til kvalitetssystem for kommunen og til lederutviklingsprogram. Politisk virksomhet 1. tert. 13 Bud 1. tert. 13 Avvik Lønn og sos. utg Driftsutgifter Driftsinntekter Totalt Prog 2013 Bud 2013 Avvik Totalt Det ligger an til noe overforbruk i 2013 Sykefravær ,9 6,3 1,4 0,9 3,3 1. kv kv Korttid Langtid Totalt Måleindikatorer og nøkkeltall Det er mottatt 9 avvik i 1. tertial. 4,2 19

20 Organisasjonsenheten Organisasjonssjef Bjørn Ivar Rindal Kjerneoppgaver Enheten er kommunens sentrale lønns- og personalfunksjon, og arbeider med overordnede personal- og arbeidsgiverpolitiske spørsmål. Enheten er rådgiver og veileder til ledere i vanskelige personalsaker, og administrerer frikjøpte tillitsvalgte og lærlinger. Enheten har systemansvar for kommunens HMS- og lønnssystemer. Øvrige kjerneoppgaver er dokumentbehandling og arkiv med kommunens post- og kopieringstjeneste, informasjonstjeneste og servicetorg. Videre har enheten ansvar for ajour- og vedlikehold av saksbehandlingssystemet, og støtter rådmannskontoret ved gjennomføring av kommuneog stortingsvalg. Viktige hendelser Det er gjennomført rekrutteringsprosesser til ledige stillinger som personalrådgiver og prosjektleder for det statlige prosjektet «Saman om ein betre kommune», samt en styrking av arkivets oppgaver knyttet til utbyggingssaker gjennom ansettelse av ny arkivkonsulent. Alle disse tre begynner sommeren Enheten har for øvrig vært mye brukt som rådgivere i en rekke til dels vanskelige personalsaker i øvrige enheter, og flere av disse sakene har funnet sin løsning. Status utviklingsområder «Etablere nye nettsider med økt fokus på selvbetjeningsløsninger.» Nye nettsider er under utvikling i samarbeid med Custom Publish. En betaversjon er opprettet, og innhold utvikles kontinuerlig. Nye nettsider er planlagt lansert høsten «Utvikle helhetlig introduksjonsprogram for nyansatte i kommunen med en egen del for nye ledere.» Introduksjonsprogrammet er evaluert internt i enheten, og det er utarbeidet et utkast til nytt innhold. Programmet ferdigstilles høsten «Utvikle et prosjekt der uønsket deltid og kompetanse sees i sammenheng, og utvikle tiltak for å øke kompetansen til kommunens ansatte.» Kommunen er deltaker i det statlige prosjektet «Saman om ein betre kommune». Det er rekruttert inn prosjektleder som begynner 3. juni, og det er etablert en lokal prosjektorganisasjon. 1. tert. 13 Bud 1. tert. 13 Avvik Lønn og sos. utg Driftsutgifter Driftsinntekter Totalt Prog 2013 Bud 2013 Avvik Totalt Det positive avviket skyldes i det alt vesentlige periodiseringsfeil og innsparte lønnsmidler pga ubesatte stillinger i en periode. Sykefravær ,2 5,3 6,5 5,9 3,6 1. kv kv Korttid Langtid Totalt 9,5 Langtidsfraværet har hatt en markant nedgang, og det gjenstående langtidsfraværet er knyttet til planlagt og gjennomført operasjon hos en enkeltmedarbeider. Økningen i korttidsfravær er knyttet til flere tilfeller av influensa. Måleindikatorer og nøkkeltall Sykefravær for kommunen totalt er lavere for første kvartal 2013 enn for de foregående år. (8,9 % første kvartal 2013 mot 10,1 % i 2012 og 9,3 % i 2011 og 9,3 % i 2010). Avviksmeldinger i kvalitetssystemet tas i økende grad i bruk. I organisasjonsenheten er det i første tertial meldt 12 avvik, i hovedsak knyttet til lønnsområdet. For kommunen totalt, er det meldt 237 avvik. Besøk på nettsider. Det er unike besøkende på nettsidene til Rælingen kommune i perioden 1. januar 30. april Det er 2053 flere enn samme periode i fjor. I tillegg kommer besøkende på skolenes og barnehagenes nettsider og Facebooksidene til Rælingen kommune. Rælingen kommune har også i perioden opprettet konto på Twitter og har siden 10. april testet denne og fortsetter med å teste bruken av sosiale medier. 20

21 enheten sjef Lillian Pedersen Kjerneoppgaver enheten fører kommunens regnskap og ivaretar kommunens finansforvaltning og likviditetsstyring, koordinering av kommunens anskaffelser, innkreving av kommunale avgifter, samt koordinerer budsjettprosess og rapportering til ledelse, folkevalgte og myndigheter. Enheten fører regnskap for Kirkelig fellesråd og samarbeider med Skedsmo kemnerkontor. Som støtteenhet skal økonomienheten være bidragsyter, veilede og tilrettelegge, inneha kompetanse på områder av stor økonomisk betydning for kommunen, samt ha oversikt over kommunens samlede økonomi. Viktige hendelser Kommunens regnskap for 2012 er levert innen fristen og er godkjent av revisjonen uten merknader i revisjonsberetningen. Kommunens innfordringsvirksomhet er fra 1. februar lokalisert på rådhuset i Skedsmo kommune. Status utviklingsområder Ehandelsprosjektet er i gang, med planlagt utrullering i enhetene fra høsten. Internkontrollrutiner planlegges dokumentert i løpet av høsten, når rutinebeskrivelser er ferdigstilt. Rutinebeskrivelser er nesten ferdig, gjenstår noe kvalitetssikring. Arbeidet med å revidere økonomireglementet vil bli igangsatt før sommeren. Avhengig av prosessens omfang forventes ferdigstillelse enten i løpet av inneværende eller neste år. 1. tert. 13 Bud 1. tert. 13 Avvik Lønn og sos. utg Driftsutgifter Driftsinntekter Totalt Prog 2013 Bud 2013 Avvik Totalt Avviket ved 1. tertial skyldes periodisering. Enheten forventer ikke avvik ved årets slutt. Sykefravær ,1 3,3 2,1 0,0 0,0 1. kv kv Korttid Langtid Totalt Sykefraværet er akseptabelt og stabilt. 3,3 21

22 Øyeren IKT Daglig leder Finn Borge Kjerneoppgaver IKT drift og videreutvikling Status utviklingsområder Konsolidering av nyetablerte løsninger 1. tert. 13 Bud 1. tert. 13 Avvik Lønn og sos. utg Driftsutgifter Driftsinntekter Totalt Prog 2013 Bud 2013 Avvik Totalt Utstyrskjøp på vegne av kommunene trekker opp, men dette kompenseres med inntekt. Ellers periodiseringsproblemstilling. Ok. Sykefravær ,5 4,5 2,8 1,1 1,7 0,0 1. kv kv Korttid Langtid Totalt Noe økning mot tidligere år, men ligger fortsatt lavt. 22

23 Eiendomsenheten Eiendomssjef Tor Erik Gundersen Kjerneoppgaver Enheten har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av hele kommunens bygningsmasse samt vedtatte byggeprosjekter. Enheten består av en transportavdeling, drifts- og vedlikeholdsavdeling representert ved driftsteknikere, renholdsavdeling for deler av eiendomsmassen, og boligkontor som tildeler gjennomgangsboliger på bestilling fra fagenhetene. Viktige hendelser Boligsosial handlingsplan. Antall leiligheter: leid på det private marked. Kjøpt: 3 Solgt: 2. Behov pr : Det er 15 personer på venteliste til kommunal bolig. Mangel på tilpassede boliger for rusavhengige skaper problemer i borettslagene. De 10 flyktningene kommunen skal motta i 2013 er bosatt før 1. mai. Arbeidet med revidering av boligsosial handlingsplan er midt i prosessen, og vil være ferdig behandlet august Flyktningetjenesten har fått renovert sitt kjøkken/opplæringskjøkken. Drift- og vedlikeholdsavdelingen fungerer stabilt og godt, i forhold til rutiner, internkontroll og serviceoppdrag. Driften har lite avvik. Vi har fortsatt noen utfordringer etter montering av ny reguleringsteknikk i våre to bad. Dette blir nå kvalitetssikret frem imot sommeren. Vi har startet ajourhold av alle leveranseog serviceavtaler med fagenhetene. Gjennomført 2 brannsyn, og foretatt 4 egenmeldinger. Kun ubetydelige avvik. Vi går mer og mer i retning av egenmeldinger, som delvis kan sees på som en tillitssak. Ny tilstandsrapport for bygningsmassen er gjennomført og satt i arbeid. Temaplan for renovering/ vedlikehold og oppgradering er under revisjon. Ombygging, renovering Blystadlia skole er startet. Her ble det valgt en paviljong mens man bygger for å redusere byggetiden og kompleksiteten i å drive skole mens man bygger. Prosjektering av demensboliger pågår, og er planlagt ferdig til sommeren Noe avvik fra skisseprosjekt på grunn av liten detaljering i første fase. Transportavdeling har anskaffet ny buss og har dermed økt kapasiteten og sikkerheten. Renholdsavdeling driver aktivt med kvalitetssikring. Det er igangsatt et HMS arbeid i hele enheten for å sikre god kommunikasjon og samarbeid vertikalt som horisontalt i enheten. Arbeide med kompetansekartlegging i forhold til endring kompetansebehov er igangsatt. 1. tert. 13 Bud 1. tert. 13 Avvik Lønn og sos. utg Driftsutgifter Driftsinntekter Totalt Prog 2013 Bud 2013 Avvik Totalt Avviket skyldes stort sett energi og fyringsolje. Periodisering i budsjett er «flatt» fordelt utover året, mens kostnaden er høyere i vintermånedene. Husleiekostnader er feilaktig belastet i sin helhet istedenfor å fordeles utover fra januar til juni. Det er kr ,- for mye belastet pr april. Pr 1. terital settes prognose lik budsjett. Ingen indikasjoner på overskridelse pr dd. Sykefravær ,1 5,0 5,1 2,9 2,8 2,3 1. kv kv Korttid Langtid Totalt Vi fortsetter med en positiv trend i forhold til sykefraværet. Måleindikatorer og nøkkeltall Innmeldt avvik i kvalitetslosen 1. tertial: 0. De fleste forhold som kommer til kvalitetslosen blir sendt feil, og skulle vært meldt som bestilling i driftssystemet. Våre driftsrutiner fanger normalt opp behovene hos brukerne. Gode rutiner på årshjulene forbygger driftsavvik. Energispareprosjektet/EPC følger fremdriften og gir effekter. Dokumentert måling finner sted når overtagelsen av alle installasjoner er på plass medio 2013, og overtagelsene av anleggene er godkjent av oss. Status utviklingsområder Energispareprosjektet EPC ligger foran fremdriften, som vi allerede høster resultater av. Revidering av boligsosial handlingsplan går etter planen. Kommunestyret juni

24 Blystadlia skole Rektor Sissel Berg Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. Viktige hendelser Perioden har i hovedsak vært preget av rehabilitering og flytting. Det ble gjennomført foreldredugnad i januar, da 1. trinn, 2. trinn og SFO flyttet i midlertidige lokaler i Mårulven borettslag. Både små og store var involvert i flyttingen, og det ble en positiv opplevelse til tross for alt som skal være på plass, koordineres og installeres til riktig tid. Kort tid etter ble det bestemt at resten av skolen skulle flyttes over i paviljonger, så dette har tatt mye tid og planlegging. Godt samhold og positiv innstilling hos de fleste har bidratt til at flytteprosessen har gått bra, og vi kan gjenoppta større fokus på ordinær drift og skoleutvikling. I slutten av mars hadde hele skolen en stor forestilling i kultursalen med fire fullsatte saler. «Langs kongeveien» var et samarbeidsprosjekt med kulturskolen, og det var imponerende å se alle skolens elever på scenen gjennom egenproduserte sang- og dansenumre. Alle skolens datamaskiner er byttet ut, slik at både bærbare og stasjonære maskiner nå er oppdaterte. Et løft for alle! Status utviklingsområder Prosjekt rælingsskolen har vært en viktig del av utviklingsarbeidet gjennom ulike nettverkssamlinger, deltakelse på fagforum og et mer utbredt samarbeid på tvers av skolene. Prosjektet har bidratt til utarbeiding av ulike standarder som skal gjelde for alle, og som det blir viktig å implementere i den daglige driften neste skoleår. Vurdering for læring har hatt mye fokus i pedagogisk utviklingstid. Det har vært erfaringsdelinger i plenum og det har blitt jobbet med tilbakemeldingskultur i det korte tidsspennet. Etter siste statusoppdatering ser vi at mange har endret praksis siste halvår, og har et større fokus på vurdering og gode tilbakemeldinger. Skolens ledelse har deltatt på samlinger om læringsledelse, og det jobbes med å utarbeide planer for gjennomføring på egen skole. Vi vil ha fokus på stillingsinstrukser for alle ansatte, for å standardisere hva som ligger i de ulike rollene, og ut fra dette sikre god ledelse av læring. Det er gjennomført elevsamtaler på alle trinn, og alle trinn har utarbeidet skjemaer med fokus på hva slags spørsmål vi skal stille og at avtalene som utarbeides gir retning for videre arbeid. 1. tert. 13 Bud 1. tert. 13 Avvik Lønn og sos. utg Driftsutgifter Driftsinntekter Totalt Prog 2013 Bud 2013 Avvik Totalt Vi har et positivt avvik på drift. Dette vil reduseres gjennom innkjøp av lærebøker og IKT-utsyr før neste skoleår. Driftsinntektene på SFO er høyere enn budsjettert, og gir rom for å ansette en ekstra ressurs, 60 %, fra høsten Budsjett forventes å gå i balanse. Sykefravær ,1 1,3 4,4 1,2 8,7 1. kv kv Korttid Langtid Totalt 9,9 Langtidsfraværet har økt i forhold til samme periode i fjor. Noen er nå tilbake i full jobb, mens andre får oppfølging ut fra IA-avtale, NAV og bedriftshelsetjeneste. Sykmeldingene skyldes ikke forhold på arbeidsplassen. Korttidsfraværet er lavt, og det er svært positivt. Måleindikatorer og nøkkeltall Tilstandsrapporten 2013 viser indikatorer og nøkkeltall fra 2012, samt rektors oppsummering og konklusjon. Resultater og status ble presentert i vurderingssamtale med kommunalsjef og kvalitetsrådgiver i februar. Rapporten legges fram for kommunestyret i juni. Kartlegginger er gjennomført på trinn, men resultatene er ikke oppsummert. Resultatene vil rapporteres på neste tertial. Elev- og foreldreundersøkelsen vil gjennomføres til høsten. 24

25 Fjerdingby skole Rektor Torleiv Flystveit Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. Viktige hendelser Tradisjonen tro så ble årets nyttårsball avviklet for 7. trinn med høy festfaktor. Alle på skolen fikk se dem fremføre polonese, vals, polka og swing. Fantastisk populært. FAU har arrangert temakveld for alle foresatte sammen med «Barnas kontakttelefon» om «nettvett». Skolen deltar aktivt, i samarbeid med de andre skolene, rundt prosjekt Rælingskolen. Fremdrift på utvikling av standarder og kvalitetssikringen av arbeid i nettverk, er svært lovende. Vi mener dette arbeidet vil være en god støtte i arbeidet om økt læringsutbytte på Fjerdingby skole og i Rælingen kommune. Vurdering for læring har hatt mye fokus i pedagogisk utviklingstid. Dette har vært erfaringsdeling i plenum og ved at lærerne, parvis, på alle samlinger har lagt fram forslag til vurderingsform kombinert med etterfølgende gruppedrøfting. Opplegget har skapt stor inspirasjon og motivasjon i personalet. Skolens ledelse har deltatt på samlinger om læringsledelse, planer blir utarbeidet for gjennomføring på egen skole. Stillingsbeskrivelse for alle i personalet skal utarbeides for alle i personalet i henhold til stillingen eller funksjonen de har. Status utviklingsområder Utvikle et system internt for analyse og oppfølging av kartleggingsresultater på alle trinn. Utprøving iverksatt. Utvikle/gjøre seg bruk av verktøy for elevenes egenvurdering i skolehverdagen. Utprøving iverksatt. Bruke klasseledelse bevisst for å utvikle et godt læringsmiljø. Inngår som en del i vurdering for læring. 1. tert. 13 Bud 1. tert. 13 Avvik Lønn og sos. utg Driftsutgifter Driftsinntekter Totalt Prog 2013 Bud 2013 Avvik Totalt Driftsinntektene er høyere en budsjettert, noe som utligner at lønn og sosiale utgifter er lavere budsjettert enn regnskapet viser. Årsak til negativ prognose er dobbel lønn i forbindelse med rektorskifte. Sykefravær ,6 12,1 3,5 3,4 1,7 1. kv kv Korttid Langtid Totalt 5,1 Langtidsfraværet viser en svært positiv utvikling. Alle sykmeldte følges tett opp med best mulig tilrettelegging innen de rammene vi klarer. Måleindikatorer og nøkkeltall Tilstandsrapporten for 2012 viser indikatorer og nøkkeltall, samt rektors oppsummering og konklusjon. Resultater og status ble presentert i vurderingssamtale med kommunalsjef og kvalitetsrådgiver i mars. Rapporten legges fram for kommunestyret i juni. Kartleggingsprøver er gjennomført på trinn, men resultatene er ikke ferdig oppsummert. Resultatene blir rapportert på neste tertial. Nasjonale prøver på 5. trinn, elev- og foreldreundersøkelsen gjennomføres til høsten. Alle indikatorer danner utgangspunkt for ståstedsanalysen som gjennomføres i november

26 Løvenstad skole Rektor Svein Fjellheim Kjerneoppgaver Skolens kjerneoppgave er å gi barna et skoletilbud som er i tråd med lov og forskrift og som derigjennom oppfyller læreplanens mål, samt å gi barna et frivillig skolefritidstilbud i tråd med opplæringsloven og kommunale vedtekter. Viktige hendelser Vi har jobbet med virksomhetsplanen på planleggingsdag i januar. Vi deltar og jobber med prosjekt rælingskolen. Det jobbes med utviklingen av standarder og kvalitetssikringen av arbeid i nettverk og i ledergruppa internt med læringsledelse. IKT satsingen har skapt en plattform, som har gitt et grunnlag for aktiv bruk av IKT i undervisningen, for enklere forberedelser, kommunikasjon og som støtte for administrativt dokumentasjonsarbeid. Vi har kassert alt av PC-er og kjøpt inn nye Laptop og nye skap. Ny programvare er lagt inn og mulighetene er mange for pedagogisk bruk. Trivselslederordningen har fungert fint gjennom en lang vinter. Vi har hatt felles skidag for alle. Mellomtrinnet har vært på alpintur til Hurdalen. Prosjekt hinderløype er nå startet opp. Status utviklingsområder Energi og klima: Vi ligger etter planen, men under arbeid. Lesing: Ok ing: Ok Engelsk: Ok Elevmiljø / Antimobbearbeid: Trivselslederordning er en stor suksess. Vi sliter med å avdekke konkrete mobbeepisoder. Vurdering for læring: Vi følger planen og har 3 med på kommunal nettverksgruppe, som har videreformidlet og gitt oppgaver internt. Ledelse helt ut: Her ligger vi etter ift mål på vpl. Det er mye jobbing med ny organisering av ledelse og da med nye ledere i forhold til endringer og egen skolekultur. I tillegg er det mye jobb med prosjekt rælingskolen. Kartlegging i rælingskolen, begynnende implementering av obligatoriske kartlegginger i rælingskolen. 1. tert. 13 Bud 1. tert. 13 Avvik Lønn og sos. utg Driftsutgifter Driftsinntekter Totalt Prog 2013 Bud 2013 Avvik Totalt Driftsutgifter er høyere enn tildelt budsjett + overført underskudd fra 2012 = Bemanningen reduseres fra Sykefravær ,2 13,8 4,6 4,2 4,7 1. kv kv Korttid Langtid Totalt Tallene viser en færre langtidssykemeldt. 8,9 Måleindikatorer og nøkkeltall Vurderingssamtaler er gjennomført og tilstandsrapport levert. Elev- og foreldreundersøkelser er flyttet til høsten. 26