Drammen bykasse Økonomirapport pr. 31. juli 2015

Transkript

1 Drammen bykasse Økonomirapport pr. 31. juli 2015 Rådmannen

2 1. Sammendrag/hovedpunkter I det etterfølgende gis en kortfattet vurdering av økonomisk status pr. utgangen av juli d.å. Budsjettet er nå korrigert for de endringer bystyret vedtok under behandlingen av 1. tertialrapport På noe usikkert grunnlag anslås en forbedring i bykassens netto driftsresultat i størrelse millioner kroner i år. Hovedpunktene fra økonomianalysen er oppsummert nedenfor: Skatteutviklingen har vært positiv i juni og juli, både lokalt og nasjonalt. Etter nedjusteringen av skatteanslaget ved behandlingen av 1. tertialrapport forventes skatteinntektene å bli i samsvar med budsjett. Det er fortsatt en viss usikkerhet i forhold til det nasjonale anslaget, noe som kan påvirke inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Som følge av Stortingets vedtak ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett vil Drammen kommune motta 1,3 millioner kroner mer enn tidligere forutsatt i rammetilskudd. Programområdenes regnskapsstatus pr. utgangen av juli viser et samlet merforbruk på 5,5 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Hensyntatt styrkingene i 1. tertialrapport er det i denne rapporten lagt til grunn at programområdene oppnår balanse på årsbasis. Det understrekes imidlertid at det fortsatt er usikkerhet knyttet til utviklingen innenfor områdene 01 Barnehage, 02 Oppvekst, 05 Helse og omsorg og 13 Sosiale tjenester. Programområdenes lønnsutgifter sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger viser pr. juli en netto mindreutgift på 10,2 millioner kroner. Bosetting av flyktninger er i rute i forhold til bystyrets opprinnelige vedtak om årlig mottak på inntil 130 personer. Bystyrets vedtak fra 1. tertialrapport om økt bosettingskvote til inntil 170 personer krever imidlertid intensivert bosetting i 2. halvår. Inntektene fra integreringstilskuddet ligger per juli noe etter revidert budsjett. Justering av inntektene som følge av bystyret vedtak om utvidet i år følges opp i 2. tertialrapport. Rentenivået holder seg fortsatt svært lavt, og har vist en fallende tendens gjennom sommeren. Det forventes at bykassens finansbudsjett vil komme ut med en forbedring i forhold til revidert budsjett, og rådmannen anslår foreløpig en mindreutgift i størrelse 4-6 millioner kroner. Årets lønnsoppgjør er nå i hovedsak avsluttet. Ut fra beregnde virkninger anslås at den sentrale lønnsreserven kan nedjusteres i størrelse 6-8 millioner kroner. Generalforsamlingen i Energiselskapet Buskerud AS (EB) fastsatte i slutten av juni utbytte for 2014 på 47,5 millioner kroner til hver av eierne. For Drammen kommune innebærer dette en merinntekt på 7,5 millioner kroner i forhold til budsjett. Side 2

3 Tabell 1. Drammen bykasse hovedoversikt driftsregnskap pr. 31. juli 2015 Millioner kroner Regnskap hittil i fjor Regnskap hittil i år Budsjett hittil i år Rev.budsj totalt Avvik i kr Forbruk i % Budsjett 2015 Årsprog 2015 Regnskap 2014 PROGRAMOMRÅDENE 1700,7 1792,0 1786,5 3195,9-5,5 100,3 % 3195,9 0, ,2 P01 Barnehage 250,1 269,4 269,1 491,6-0,3 100,1 % 491,6 0,0 480,3 P02 Oppvekst 128,2 136,2 133,9 240,5-2,3 101,7 % 240,5 0,0 237,8 P03 Samfunnssikkerhet 30,3 26,2 26,3 44,4 0,1 99,6 % 44,4 0,0 40,9 P04 Byutvikling 20,3 20,3 20,4 18,1 0,0 99,9 % 18,1 0,0 19,9 P05 Helse og omsorg 593,0 560,9 555,0 1012,8-6,0 101,1 % 1012,8 0, ,4 P06 Kultur 79,0 85,0 84,9 139,3-0,2 100,2 % 139,3 0,0 136,0 P07 Ledelse, org. og styring 83,2 108,5 109,0 186,0 0,5 99,5 % 186,0 0,0 179,9 P08 Miljø, komp. og næring 4,4 7,3 7,8 8,9 0,5 93,8 % 8,9 0,0 8,4 P09 Idrett, park og natur 26,7 38,6 36,7 68,1-1,9 105,2 % 68,1 0,0 0,0 P10 Politisk styring 11,5 12,2 12,5 21,7 0,3 97,7 % 21,7 0,0 17,5 P11 Vei 32,5 31,1 30,7 53,2-0,4 101,4 % 53,2 0,0 118,8 P12 Grunnskoleundervisning 361,0 401,0 404,7 745,0 3,7 99,1 % 745,0 0,0 690,1 P13 Sosiale tjenester 121,7 143,9 144,3 259,6 0,4 99,7 % 259,6 0,0 257,4 P14 Vann og avløp -41,2-48,7-48,7-93,3 0,1 100,1 % -93,3 0,0-85,1 SENTRALE INNTEKTER -2075, ,9-2122,3-3279,3 9,6 100,5 % -3279,3 1, ,8 Skatt på inntekt og formue -1000, ,9-1038,3-1681,2 3,6 100,3 % -1681,2 0, ,5 Rammetilskudd -1017, ,5-1026,0-1467,5 6,5 100,6 % -1467,5 1, ,0 Integreringstilskudd (netto) -57,3-56,1-56,8-106,9-0,7 98,8 % -106,9 0,0-106,1 Vertskommunetilskudd asylmottak 0,0-0,9-0,7-1,4 0,2 134,2 % -1,4 0,0-1,7 Kompensasjonstilskudd -0,5-0,4-0,4-22,3-0,0 100,0 % -22,3 0,0-20,5 FINANSIELLE POSTER 42,8 41,5 46,9 93,9 5,4 88,5 % 93,9 5,0 86,6 Renteutgifter 29,7 34,2 31,6 87,3-2,6 108,3 % 87,3 0,0 111,8 Avdragsutgifter til lånefondet 22,2 23,3 22,9 68,7-0,4 101,9 % 68,7 0,0 66,7 Renteinntekter -9,1-16,1-7,6-31,3 8,4 210,4 % -31,3 0,0-64,1 Resultat lånefond 0,0-0,0-30,8 0,0 0,0 % -30,8 5,0-27,8 OVERFØRING TIL/FRA KOMMUNALE BEDRIFTER -129,5-77,3-69,7-119,0 7,5 110,8 % -119,0 7,5-172,9 Drammen Eiendom KF -15,2-16,0-16,0-48,1-0,0 100,0 % -48,1 0,0-46,7 Energiselskapet Buskerud AS -93,0-47,5-40,0-40,0 7,5 118,7 % -40,0 7,5-93,0 Lindum AS -21,3-11,6-11,5-11,6 0,0 100,0 % -11,6 0,0-21,3 Drammen Parkering KF 0,0-0,0-15,0 0,0 0,0 % -15,0 0,0-13,6 Drammen Kjøkken KF 0,0-0,0-2,2 0,0 0,0 % -2,2 0,0-2,2 Drammen Kino as 0,0-2,2-2,2-2,2 0,0 101,0 % -2,2 0,0-1,9 Drammen Drift KF 0,0-0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0 6,0 Motorveifinans 0,0-0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0-0,2 FELLESUTGIFTER/UFORDELT -18,5-18,4-18,2 117,6 0,2-48,3 % 117,6 7,0-62,0 Interkommunalt samarbeid -13,3-13,4-12,9 0,1 0,5 103,8 % 0,1 0,0-6,6 Budsjettforutsetning fellesposter -5,9-5,9-6,0-6,0-0,1 99,0 % -6,0 0,0-5,9 Årets premieavvik 0,0 - -0,0-71,2-0,0 0,0 % -71,2 0,0-69,8 Årets amortisering 0,0 - -0,0 70,4-0,0 0,0 % 70,4 0,0 61,0 Premieavsetning pensjon 0,0-0,0 6,4 0,0 0,0 % 6,4 0,0 0,0 Lønnsreserve 0,0 - -0,0 14,5-0,0 0,0 % 14,5 7,0 0,0 Sikringstilskudd 0,7 0,7 0,7 0,7 0,0 93,2 % 0,7 0,0 0,8 Reguleringspremie 0,0-0,0 102,7 0,0 0,0 % 102,7 0,0 1,8 Diverse pensjon 0,0 0,3 0,0 0,0-0,3 0,0 % 0,0 0,0-4,4 Bruk av premiefond 0,0-0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0-39,0 AVSKRIVNINGER -0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0 0,0 Avskrivninger 178,7 117,5 118,0 185,0 0,5 99,6 % 118,0 0,0 177,5 Motpost avskrivninger -178,7-117,5-118,0-185,0-0,5 99,6 % -118,0 0,0-177,5 NETTO DRIFTSRESULTAT FØR Å.O.D. -479,6-394,2-376,9 9,1 17,3 104,6 % 9,1 20,8-121,9 Side 3

4 Millioner kroner Regnskap hittil i fjor Regnskap hittil i år Budsjett hittil i år Rev.budsj totalt Avvik i kr Forbruk i % Budsjett 2015 Årsprog 2015 Regnskap 2014 NETTO DRIFTSRESULTAT FØR Å.O.D. -479,6-394,2-376,9 9,1 17,3 104,6 % 9,1 20,8-121,9 ÅRSOPPGJØRSDISPOSISJONER 0,0 0,0 0,0-9,1 0,0 0,0 % -9,1 0,0 42,8 + Tidligere års resultat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0-61,6 + Avsetninger til disposisjonsfond 0,0 0,0 0,0 8,8 0,0 0,0 % 8,8 0,0 70,2 + Avsetning 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0 37,4 + Avsetninger til VA fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0 2,2 + Overføring til investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 54,0 0,0 0,0 % 54,0 0,0 41,0 - Bruk av disposisjonsfond 0,0 0,0 0,0-42,7 0,0 0,0 % -42,7 0,0-17,0 - Bruk av bundne fond 0,0 0,0 0,0-28,1 0,0 0,0 % -28,1 0,0-28,8 - Bruk av VA-fond 0,0 0,0 0,0-1,0 0,0 0,0 % -1,0 0,0-0,8 ÅRETS RESULTAT -479,6-394,2-376,9-0,0 17,3 104,6 % -0,0 20,8-79,0 2 Status budsjett 2015 Siden forrige rapportering pr. utgangen av mai d.å. er årets budsjett justert for følgende forhold: o Justeringer som ble vedtatt ved bystyrets behandling av 1. tertialrapport er innarbeidet i budsjettet. Dette innebærer blant annet at programområdene er styrket med 28,6 millioner kroner fra salderingsskissen samt 10,5 millioner kroner i netto tilbakeføring av virksomhetenes mindreforbruk i o Som følge av lavere lønnsvekst i 2015 (fra 3,3 til 3,2 %) samt lavere overheng fra 2014 enn ble lønnsreserven nedjustert med totalt 7,1 millioner kroner i 1. tertialrapport. Det er i tillegg foretatt diverse budsjettekniske justeringer mot bykassens sentrale lønnsreserve. Årets lønnsoppgjør innenfor kapitlene 3, 4 og 5 ble alle avsluttet, og virksomhetenes rammer er per juli kompensert for virkningen av oppgjøret i kapittel 4 med 22,0 millioner kroner. Etter disse justeringene står den sentrale lønnsreserven til rest med 14,5 millioner kroner. Virksomhetenes budsjettrammer er i august ytterligere kompensert for virkningen av oppgjørene i kapittel 3 og 5 med henholdsvis 0,9 og 4,9 millioner kroner. Det kan fortsatt bli aktuelt med ytterligere justeringer, men rådmannen anskår at lønnsreserven kan nedjusteres i størrelse 6-8 millioner kroner. Dette vil bli nærmere vurdert i 2. tertialrapport Utviklingen innenfor lønn og lønnsrefusjoner Regulert budsjett for lønn inkl. sosiale kostnader er på 2 531,6 millioner kroner i Per juli er de akkumulerte lønnsutgiftene på 1 319,4 millioner kroner, som er 6,5 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. Lønnsutgiftene tom. juli er 5,5 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Side 4

5 Regulert budsjett for refusjon sykelønn og fødselspenger er på 92,7 millioner kroner i Per juli er refusjoner i forbindelse med sykdom og fødselspenger på 76,7 millioner kroner, som er 16,7 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. At merinntektene er så vidt høye skyldes gjenomgående nøktern budsjettering av refusjon sykelønn. Refusjonsinntektene tom. juli er 1,2 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Dette er klart lavere enn lønnsveksten, og indikerer en reduksjon i sykefraværet sammenliknet med Lønn og sykelønnsrefusjoner sett i sammenheng viser per utgangen av juli en netto mindreutgift på 10,2 millioner kroner, fordelt på følgende måte: Brutto lønnsutgifter: Refusjons sykelønn: Refusjon fødselspenger: 6,5 mill. kr høyere enn periodebudsjettet 8,4 mill. kr høyere enn periodebudsjettet 8,3 mill. kr høyere enn periodebudsjettet Figuren på neste side viser månedlig utvikling i lønn og lønnsrefusjoner, samt det akkumulerte avviket for lønn og lønnsrefusjoner sett under ett (grønn linje avleses mot høyre loddrette akse): Figur 1. Lønn og sykelønnsrefusjon pr. juli 2015 Millioner kroner Utvikling lønn og refusjoner 2015 Total ,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Bud lønn: 2 531,6 Bud ref: 92,7 Hittil 2015 Bud lønn: 1 312,9 Regn lønn: 1 319,4 Bud ref: 60,0 Regn ref: 76,7 - Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Regnskap refusjoner Budsjett refusjoner Regnskap lønn Budsjett lønn Akkumulert netto avvik 6,3 4,9 1,6 5,3 4,0 6,5 10,2 - Tabellen nedenfor viser akkumulerte avvik pr. programområde når lønnsutgifter og - refusjoner ses under ett. Som tabellen viser har de fleste programområdene positive nettoavvik. De største positive avvikene finnes innenfor programområdene 02 Oppvekst og 13 Sosiale tjenester med henholdsvis 2,6 og 8,7 millioner kroner. I tillegg viser interkommunale samarbeid (programområde 20) et mindreforbruk på 3,6 millioner kroner. Det er kun programområde 05 Helse og omsorg som har negativt avvik av betydning, med 6,1 millioner kroner i merforbruk. Side 5

6 Tabell 2. Netto avvik lønn og lønnsrefusjoner pr. programområde pr. juli 2015 Avvik lønn Avvik refusjoner Netto avvik lønn og refusjoner Programområde P01 - Barnehage P02 - Oppvekst P03 - Brannvern P04 - Byutvikling P05 - Helse og omsorg P06 - Kultur P07 - Ledelse, organisering og styring P08 - Miljø, kompetanse og næring P09 - Idrett, park og natur P10 - Politisk styring P11 - Samferdsel og fellesarealer P12 - Grunnskoleopplæring P13 - Sosiale tjenester P14 - Vann og avløp P15 - Fellesutgifter/ufordelt P20-27/BRIS/Drammensregionen Netto Regnskapsstatus for programområdene pr. juli 2015 Programområdene viser et samlet merforbruk på 5,5 millioner kroner per utgangen av juli. Målt i forhold til revidert årsbudsjett for 2015 er forbruksprosenten på 56 prosent når 7/12 (58 prosent) av året er passert. Etter styrkingen av programområdene i 1. tertialrapport 2015 vurderes de fleste av programområdene å være under kontroll. Regnskapsstatus per juli viser imidlertid at det fortsatt kan være økonomiske utfordringer knyttet til programområdene 01 Barnehage, 02 Oppvekst, 05 Helse og omsorg og 13 Sosiale tjenester. Det er i det etterfølgende gitt en kortfattet vurdering av budsjettsituasjonen innenfor de programområder som vurderes å ha de største budsjettmessige utfordringene. 01 Barnehage Programområdet viser per juli et merforbruk på 0,3 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Programområdet ble ved behandlingen av 1. tertialrapport styrket med 6,9 millioner kroner, hovedsakelig som kompensasjon for flere barn i barnehage enn budsjettert Heltidsplasser i barnehagene i Drammen har fra mai til juli gått ned med 2. Mens de private barnehagene har tatt inn 4 små og 1 stort barn, har det sluttet 3 små og 5 store i kommunale barnehager. Per august er det meldt om lag 150 ledige plasser i kommunale og private barnehager. Barnehagene tar daglig inn nye barn og status endrer seg stadig. Vi vil komme tilbake til status for barnehageplasser i forbindelse med 2. tertialrapport. Side 6

7 Tabell 3. Antall heltidsplasser i barnehage Heltidsplasser Årsmelding Mai 2015 Juli 2015 Endring siden siste Endring siden årsmelding rapportering 0-2 år (kommunale bhg) år (private bhg) år (kommunale bhg) år (private bhg) Sum heltidsplasser Det er en marginal endring i timer til spesialpedagogiske tiltak i barnehage fra siste rapportering. Det er meldt om en nedgang i antall timer/vedtak per august, og dette vil bidra til at man kommer ned på justert budsjett etter styrking i 1. tertialrapport. Erfaringsmessig øker antall vedtak utover høsten. En slik økning vil utfordre den økonomisk rammen. Vi vil kommet tilbake til status for spesialpedagogiske timer i forbindelse med 2. tertialrapport. Tabell 4. Spesialpedagogiske tiltak i barnehage Spesialpedagogikk i barnehage (snitt) Mai 2015 Juli 2015 Endring siden siste rapportering Timer pr måned Antall vedtak Timer pr vedtak Budsjetterte timer (justert etter tilførsel pr 1. tertial) Som nevnt melder både private og kommunale barnehager om en viss ledig kapasitet fra august, mens timer til spesialpedagogiske tiltak ligger per nå på forutsatt nivå i revidert budsjett. I forhold til årsprognosen er usikkerheten først og fremst knyttet til utviklingen i antall barnehageplasser og eventuell økning i timer til spesialpedgogiske tiltak utover høsten. Barnetallet og spesialpedagogiske timer følges tett fremover, og rådmannen vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med 2. tertialrapport. Inntil videre legges til grunn at programområdet kommer ut i balanse på årsbasis. 02 Oppvekst Programområdet viser per juli et merforbruk på 2,3 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett etter styrkingen på 16 millioner kroner ved behandlingen av 1. tertialrapport. I 1. tertialrapport ble det meldt at programområdet hadde et tilpasningsbehov i størrelse 4 millioner kroner ut over den vedtatte styrkingen. Mindreforbruk på lønn har per juli redusert denne utfordringen til 2,7 millioner kroner. Når det gjelder utviklingen i utvalgte nøkkeltall synes det ikke å ha vært større endringer i løpet av sommeren. Undersøkelser på vent er redusert fra 61 ved utgangen av mai til 15 per utgangen av juli. Antall barn med opphold utenfor hjemmet og barn under omsorg er tilnærmet uendret, og det har i løpet av sommeren vært en nedgang i antall akuttplasserte barn. Det har i løpet av juni og juli blitt bosatt ytterligere 2 enslige mindreårige, dvs at det per utgangen av juli er plassert 11 av de totalt 20 enslig mindreårige som er vedtatt bosatt for Side 7

8 Tabell 5. Barn med opphold utenfor hjemmet Barn plassert utenfor hjemmet Varig opphold (under omsorg) Frivillig opphold Akutt opphold (uavklart) Totalt med opphold utenfor hjemmet Det forutsettes at virksomheten gjennom aktivt engasjement fra den enkelte avdeling jobber med å identifisere og iverksette de tiltak som er nødvendige for å sikre budsjettbalanse på programområdet. Rådmannen legger således til grunn at programområdet styrer mot balanse på årsbasis. Det er dog en usikkerhet knyttet til utviklingen i antall med varig opphold utenfor hjemmet. 05 Helse og omsorg Programområdet viser per juli et merforbruk på 5,9 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Avviket er redusert fra 8,3 millioner kroner siden forrige rapportering per utgangen av mai. Dette må ses i forhold til at juni og juli er driftet innenfor budsjetterte forutsetninger. Tabell 6. P05 Helse og omosrg regnskapsutvikling Endring Endring i % Akkumulert i nominelle kr Lønn inkl. sos. utg. 18,4 4,0 % Andre driftsutgifter - 42,3-17,4 % Ref. sykelønn 1,8 5,8 % Andre inntekter 6,4 7,9 % Totalt - 20,4-4,4 % Korrigerte andre driftsutg. 6,1 3,1 % pga antall mnd utbetalinger medfinansiering i 2014 Totalt etter korrigeringen 16,3 3,0 % Programområdets netto driftsutgifter i perioden januar juli er om lag 16,3 millioner kroner høyere enn i samme periode i 2014, når det korrigeres for at medfinansierings-ordningen i Samhandlingsreformen er avviklet. Korrigert for strømutgifter som ikke ble belastet i juli på grunn av leverandørbytte er netto driftsutgifter cirka 0,5 millioner kroner høyere. Som det fremgår av tabellen ovenfor er korrigert vekst i netto driftsutgifter på 3,0 prosent tilsvarende budsjettert lønns- og prisvekst. De største utfordringene finnes fortsatt innenfor virksomhetene Drammen Helsehus, Åssiden Helse- og omosrgsdistrikt og Tjenestetildeling og Samordning. Det er iverksatt tiltak i virksomhetene som forventes å gi gradvis større effekt i løpet av 2. halvår. Årsprognosen fra 1. tertialrapport 2015 opprettholdes. Dette innebærer at programområdet, etter disponering av den avsatte budsjettreserven på 10 millioner kroner ble disponert i 1. tertialrapport, forventes å styre mot balanse. Det understrekes imidlertid at det er usikkerhet knyttet til utviklingen innenfor enkelte virksomheter, og rådmannen vil vurdere årsprognosen nærmere i 2. tertialrapport. Side 8

9 06 Kultur Programområdet viser per juli et merforbruk på 0,2 millioner kroner. Avviket skyldes i hovedsak manglende periodisering av prosjektmidler. Virksomhet Kultur rapporterer også utfordringer med å tilpasse driften ved Kulturskolen. Det legges imidlertid til grunn at programområdet styrer mot et årsresultat i balanse. 09 Idrett, park og natur Programområdet viser per juli et merforbruk på 1,9 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Merforbruket er i stor grad relatert til idrettsområdet og Marielyst stadion. Situasjonen forutsettes nærmere avklart fram mot 2. tertialrapport, og det legges foreløpig til grunn at programområdet styrer mot balanse på årsbasis. 12 Grunnskole Programområdet viser per juli et mindreforbruk på 3,7 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Økonomien vurderes som stram for skolene, og ved utgangen av juli melder tre skoler at de kan ende med et merforbruk ved årets slutt. Skolene har iverksatt tiltak for å holde budsjett og disse følges nøye opp fra rådmannen. Det er en stor økning i ressurskrevende elever som medfører at flere skoler må bruker mer midler på dette. Rådmannen kommer tilbake til dette i 2. tertialrapport. Programområdet forventes samlet sett å holde seg innenfor tildelt ramme ved årets slutt. 13 Sosiale tjenester Programområdet viser per juli et mindreforbruk på 0,4 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Regnskapsstatus er positivt påvirket av periodiseringsfeil i Introduksjonssenterets budsjett, og programområdets økonomiske utfordringer er større en regnskapsstatus gir uttrykk for. NAV s regnskap viser et merforbruk som i det alt vesentlig er knyttet til utbetalinger av sosialhjelp. Utgiftene hittil i år ligger om lag 2,5 prosent høyere enn for tilsvarende periode i Antall klienter med sosialhjelp var i juli i år var 663 inkludert Kvalifiseringsprogrammet (KVP) og Jobbsjansen - noe som er 4 personer færre enn i Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall klienter med utbetaling for månedene januar juli i perioden Tabell 6. Antall klienter med utbetaling av sosialhjelp Ant. klienter Ant. klienter Ant. klienter Ant. klienter Ant. klienter med utbet. med utbet. med utbet. med utbet. med utbet. Jan Feb Mars April Mai Juni Juli (Klientantall fra SOCIO inkl. KVP og Jobbsjansen) Side 9

10 NAV iverksetter flere nye tiltak for å redusere utgiftene, og rådmannen forventer at det styres mot balanse ved årets slutt. Introduksjonssenteret er ved behandlingen av 1. tertialrapport kompensert med 4,4 millioner kroner i merutgifter som følge av flere personer på introduksjonslønn enn tidligere forutsatt. Samtidig har norskopplæringen hatt sviktende inntekter over tid. Dette kombinert med høye lærerkostnader på grunn av alder, ansiennitet og lokale lesepliktavtaler gir utfordringer i forhold til budsjettforutsetningen om at norskopplæringen skal være selvfinansierende. Det vises forørvig til nærmere omtale av utfordringene i 1. tertialrapport Virksomheten planlegger tiltak for å sikre balanse i norskopplæringen, men det er usikkert hvor stor effekt disse vil gi i Rådmannen vil derfor foreta en ny vurdering av den økonomiske utviklingen innenfor norskopplæringen i 2. tertialrapport Basert på de omtalte forutsetninger og vurderinger legges foreløpig til grunn at programområdet styrer mot balanse i Sentrale poster 5.1 Skatt, rammetilskudd og andre sentrale statstilskudd Skatteinngangen Det nasjonale skatteanslaget for 2015 er i revidert nasjonalbudsjett nedjustert fra 5,6 til 4,6 prosent vekst. På grunnlag av regjeringens vurderinger og utviklingen hittil i år vedtok bystyret ved behandlingen av 1. tertialrapport å nedjustere Drammen kommunes skatteanslag for 2015 med 22,5 millioner kroner, tilsvarende en nedjustering av vekstanslaget fra 5,6 til 4,2 prosent. Drammens skatteinntekter til og med juli viser en vekst på 4,2 prosent i forhold til samme periode i fjor. Dette tilsvarer en merinntekt på 3,6 millioner i forhold til periodisert budsjett etter den vedtatte nedjusteringen i 1. tertialrapport. På landsbasis viser skatteinngangen til og med juli en vekst på 4,2 prosent. Tabell 7. Skatteutviklingen i 2015 Vedtatt Rev. budsjett budsjett 1) 2) Jan Feb Mar April Mai Juni Juli Drammen kommune 5,6 % 4,2 % 0,9 % 0,9 % 3,2 % 2,5 % 3,3 % 3,9 % 4,2 % Nasjonalt nivå 5,6 % 4,6 % 1,7 % 1,5 % 3,3 % 3,4 % 3,4 % 4,1 % 4,2 % 1) Forutsatt skatteinngang i 2015 målt i forhold til faktisk skatteinngang i ) Nye skattevekstanslag, basert på RNB 2015 (nasjonalt) og rådmannens forslag til revidert budsjett pr. 1. tertial 2015 Side 10

11 Figur 2. Akkumulert skatteutvikling pr. juli 2015 Skatteutviklingen i 2015 Akkumulert vekst pr. måned 5,0 % 4,5 % 4,0 % t 3,5 % n se 3,0 % ro p g 2,5 % rin d2,0 % E n 1,5 % Rev. budsjett 2015 (4,2%) Drammen kommune Nasjonalt nivå Nasjonal vekst (RNB) 1,0 % 0,5 % 0,0 % n Ja b F e a r M ril p A a i M i n Ju li Ju g. u A t p S e k ṫ O v o N s e D Drammen kommune har hatt postiv skatteinngang både i juni og juli. Skatteinngangen i disse to månedene er 15,4 millioner kroner høyere enn i samme periode i fjor, tilsvarende en vekst på 7,6 prosent. Isolert for juli med forfall 3. termin forskuddstrekk er skatteveksten på nesten 5,1 prosent i forhold til juli Drammen kommune skatteinngang pr. måned 2014 og kroner R-2014 R-2015 Endring kr Endring % Januar ,85 % Februar ,76 % Mars ,90 % April ,41 % Mai ,61 % Juni ,05 % Juli ,06 % August September Oktober November Desember Sum Kommunens skatteinngang til og med juli ligger som nevnt 3,6 millioner kroner høyere enn forutsatt i revidert årsbudsjett. For å nå den nedjusterte årsprognosen kreves en gjenomsnittlig vekst i underkant av 4,3 prosent for perioden august desember. De store skattemånedene mars, mai og juli viser vekst på henholdsvis 4,9, 4,7 og 5,1 prosent. Sett i forhold til denne utviklingen synes det realistisk å nå årets reviderte skatteanslag på 1 681,2 millioner kroner. Usikkerheten er først og fremst knyttet til korrigert fordelingsprosent basert på skatteoppgjøret for 2014, som først vil være kjent i slutten av november. Også den nasjonale skatteveksten har vært god i månedene juni og juli med en samlet vekst på 7,2 prosent. Veksten er noe lavere enn for Drammen, spesielt i juli hvor den nasjonale veksten var på 4,8 prosent. For å nå forutsetningen i RNB 2015 om en årsvekst på 4,6 prosent, kreves en gjenomsnittlig vekst på 5,3 prosent i perioden august desember. Dette Side 11

12 kan synes noe optimistisk, og lavere nasjonal vekst kan resultere i noe svakere inntektsutjevning enn forutsatt for Drammen kommune. Rammetilskudd Rammetilskuddet viser per juli en merinntekt på 6,5 millioner kroner. Alle tillegg fra revidert nasjonalbudsjett 2015 er utbetalt i juni. Dette inkluderer økningen i rammetilskuddet med 100 millioner kroner utover regjeringens forslag som følge av forlik mellom regjeringen og samarbeidspartiene. For Drammen kommune utgjør dette en merinntekt på 1,3 millioner kroner som ikke er innarbeidet i det reviderte budsjettet bystyret vedtok ved behandlingen av 1. tertialrapport. For øvrig skyldes merinntekten 5,2 millioner kroner i høyere inntektsutejvning enn budsjettert for perioden januar mai. Dette har sammenheng med svakere skatteutvikling enn forutsatt i denne perioden. Drammen kommunes skatt pr. innbygger utgjorde per utgangen av mai 95,3 prosent av landsgjenomsnittet, mens revidert budsjett er basert på en forutsetning om 96,1 prosent. Inntektsutjevningn vil på årsbasis nærme seg budsjettert nivå dersom skatteinngangen lokalt og nasjonalt utvikler seg som forutsatt i 1. tertialrapport. 5.2 Andre sentrale inntekter Integreringstilskudd flyktninger og asylsøkere Per utgangen av mai er integreringstilskuddet inntektsført med 57,0 millioner kroner. Dette er 0,5 millioner kroner mindre enn i periodisert budsjett, og 0,3 millioner kroner mindre enn i samme periode i fjor. Budsjettet er foreløpig ikke korrigert for bystyrets vedtak ved behandlingen av 1. tertialrapport om økt bosettingskvote. Rådmannen vil komme tilbake til dette i 2. tertialrapport. Dette må ses i sammenheng med høyere utgifter som følger av økt bosetting. Det er per utgangen av juli bosatt 74 personer, herav 11 enslige mindreårige. I tillegg til har 2 personer kommet på familiegjenforening per utgangen av juli. Dette viser at bosettingen er i rute i forhold til bystyrets opprinnelige vedtak om bosetting av inntil 130 personer. Som tabellen nedenfor viser gjenstår imidlertid bosetting av totalt 96 personer for å nå bystyrets utvidede vedtak. Tabell 8. Bosatte flyktinger per juli 2015 Antall bosatt pr Målsetting (vedtak) 2015* *) Inkluderer bystyrets vedtak i 1. tertialrapport 2015 om økning av årets bosettingskvote fra 130 til 170 personer Andel av målsetting Voksne og barn i familie ,0 % Enslige mindreårige ,0 % Sum bosatte ,5 % Familiegjenforening 2 Sum bosatt inkl. familiegjenforening 76 Både tilskudd for bosettingsåret (år 1) og tilskudd for år 2-5 ligger noe lavere enn budsjett per utgangen av juli. På den annen side viser det særskilte tilskuddet til enslige mindreårige flyktninger en merinntekt på 1,8 millioner kroner hittil i år, og kan ligge an til en merinntekt i størrelse 1,5 2 millioner kroner på årsbasis. Merinntektene må ses i forhold til utgiftene til enslige mindreårige flyktninger i programområde 02 Oppvekst. Side 12

13 5.3 Finansielle poster Den budsjetterte renteforutsetningen for 2015 er basert på en gjennomsnittlig 3 måneders Niborrente på 1,85 prosent med marginpåslag som gir en budsjettrente på 2,25 prosent på lån med kortsiktige vilkår. Rentenivået på den usikrede delen av låneporteføljen styres i stor grad av nivået på 3 og 6 måneders Nibor. Så langt i 2015 har Nibor holdt seg på et gjennomgående lavt nivå, med en svakt stigning i april og mai og så gradvis synkende juni og juli. Gjennomsnitt per juli var på 1,27% for både 3 og 6 måneders Nibor. Fordi det har vært gjort et betydelig omfang av lange sikringer av Livselskapene og pensjonsfondene så har likviditeten i markedet variert noe den senere tiden. Variasjoner i likviditet gir også variasjoner i marginpåslagene som tidvis har vært noe høyere i 2015 sammenlignet med Per juli er det gjort to nye låneopptak i I slutten av mars ble det tatt opp nytt lån på 80 millioner kroner samtidig med refinansiering av to sertifikater. Det ble tatt opp et 6 måneders sertifikat med en kupongrente på 1,455 prosent. I siste del av juni ble det tatt opp ytterligere 100 millioner kroner i nytt lån i form av et12 måneders sertifikat med kupongrente på 1,50%. Øvrige kortsiktige låneavtaler som er rentejustert hittil i år har fått renter som ligger innenfor budsjettforutsetningene. Det er også foretatt refinansiering av 7 års obligasjon med utløpsdato 10. juni i år. Tidligere obligasjon hadde en rente på 5,65 prosent, og ble erstattet med et10 års obligasjonslån i Kommunalbanken med fast kupongrente på 2,70%. Kommunens likviditet har per juli i snitt vært positiv, men med et gjennomsnittlig trekk på kommunens trekkrettighet på 42,4 millioner kroner i mars. Likviditeten overvåkes i forhold til når det er hensiktsmessig å gjøre nye låneopptak. Som følge av det lave rentenivået reduseres kommunens innlånskostnader. På den annen side blir også renteinntekter fra innskudd og utlån lavere. Lav Niborrente gjør også rentebytteavtalene dyrere, da disse i hovedsak bytter kortsiktige Niborbaserte renter mot faste renter. Rådmannen anslår likevel at det ligger an til besparelser i kommunes netto finansutgifter i størrelse 4-6 millioner kroner i år, og vil komme nærmere tilbake til dette i 2. tertialrapport. Status startlån/formidlingslån Drammen kommune har søkt Husbanken om 200 millioner kroner til startlån for 2015 og har fått innvilget 86 prosent av omsøkt beløp - tilsvarende 172 millioner kroner. Av innvilget beløp ble 120 millioner kroner (70 prosent) utbetalt våren 2015, mens kommunen har søkt Husbanken om utbetaling av resterende tilsagn på 52 millioner kroner i løpet av september. Bystyret utvidet lånerammen for Startlån fra 120 millioner kroner til 172 millioner kroner for 2015 ved behandlingen av 1. tertialrapport. Per utgangen av juli har kommunen lånt ut totalt 456,9 millioner kroner i startlån. Det er per utgangen av juli utbetalt 86,1 millioner kroner i nye startlån. I tillegg er det gitt tilsagn til konkrete boliger for 15,4 millioner kroner og forhåndsgodkjenninger for 64,4 millioner kroner. Det ligger ved utgangen av juli 56 søknader til behandling. Side 13

14 5.4 Utbytte fra aksjeselskaper I 1. tertialrapport 2015 ble budsjettert utbytte for 2015 fra Lindum AS og Drammen Kino AS oppjustert med til sammen 1,7 millioner kroner. Samtidig ble det varslet forventet merinntekt fra Energiselskapet Buskerud AS. Dette ble ikke innarbeidet i revidert budsjett per 1. tertial siden generalforsamlingen ennå ikke var avholdt. Generalforsamlingen ble avholdt i slutten av juni, og fastsatte utbytte for 2014 til hver av eierne med 47,5 millioner kroner. Dette innebærer en merinntekt på 7,5 millioner kroner i forhold til budsjett. Samtidig påregnes inntekter fra ansvarlig lån til Energiselskapet Buskerud AS å bli i størrelse 3 4 millioner kroner lavere enn budsjettert som følge av vedtatt endring i selskapets kapitalstruktur og utbyttepolitikk ved behandlingen av 1. tertialrapport Dette er hensyntatt i prognosen for finansbudsjettet, jfr. omtalen i pkt. 5.3 ovenfor. Budsjettkonsekvensene vil bli innarbeidet ved behandlingen av 2. tertialrapport Trond Julin kommunaldirektør økonomi og næring Roar Paulsen økonomisjef Vedlegg: Drammen bykasse artsfordelt regnskap pr Side 14

15 Vedlegg Drammen bykasse artfordelt driftsregnskap pr. juli 2015 Tall i 1000 kr Hittil i år Årsbeløp Månedsrapport pr Regn i fjor Regn i år Bud i år Avvik i kr Forbruk i % Regn i fjor Bud i år Rest til disp Forbruk i % Fast lønn (010) Vikarer (020) Ekstrahjelp (030) Overtid (040) Annen lønn og godtgjørelse ( Arb.giveravg. og pensjon ( ) Lønn inkl. sos. utg Driftsutgifter Drift og vedlikehold bygninger Internkjøp (290) Varer/tj som erst komm. egenprod. ( Overføringsutgifter ( ) Finansutgifter (500) Reserverte bevilgn/avsetn (000, Betalt mva Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Refusjon sykelønn (710) Refusjon fødselspenger (17102) Ref. sykelønn Oppholdsbetaling (600) Salgs- og gebyrinntekter ( ) Internsalg (790) Refusjonsinntekter (700, ) Overføringsinntekter (800) Finansinntekter og fin.transaksj. ( Kompensasjon mva Andre inntekter Sum driftsinntekter Netto

16 Rådmannen Engene 1, 3008 Drammen - Telefon E-post: kommunepost@drammen.kommune.no