Drammen bykasse Økonomirapport pr

Transkript

1 Drammen bykasse 2012 Økonomirapport pr Rådmannen i Drammen 6. juli 2012

2 1. Sammendrag/hovedpunkter Hovedpunkter fra økonomianalysen pr. utgangen av mai er oppsummert nedenfor: Skattetallene for mai er uventet svake, og ligger 1,2% lavere enn i mai I forhold til periodisert budsjett viser akkumulert skatteinngang pr. utgangen av mai etter dette en mindreinntekt på 24,1 mill. kr. Dette er en vesentlig svakere utvikling enn på landsbasis. Sannsynligvis skyldes avviket i en viss grad feil i skatteregnskapet. Rammetilskuddet viser merinntekt som følge av gunstigere inntektsutjevning enn forutsatt for perioden januar mars i år. For programområdene er det pr. mai et samlet merforbruk på 5,5 mill kr i forhold til periodisert budsjett. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,5%. Programområde 05 Helse og omsorg viser et merforbruk på 8,3 mill. kr. Dette er om lag samme nivå som pr. april i år. Programområde 13 Sosiale tjenester viser et merforbruk på 2,3 mill. kr. Dette er en forverring i forhold til april-status, da programområdet var i balanse. Merforbruket skyldes først og fremst negativt avvik for NAV Drammen på 2,1 mill. kr. For de øvrige programområdene viser maitallene kun mindre avvik i forhold til periodebudsjettet, og situasjonen vurderes å være under kontroll. Dog registreres en viss usikker het for programområde 02 Oppvekst, spesielt knyttet til utviklingen i akuttplasseringer innenfor barnevernet. Lønnsutgiftene sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger viser pr. mars et netto merforbruk på 6,1 mill. kr. Inntektene fra investeringsmoms er 8,5 mill. kr lavere enn budsjett pr. utgangen av mai. Anslaget for overføring fra Drammen Eiendom KF er foreslått nedjustert i 1. tertialrapport 2012, mens det fortsatt er usikkerhet knyttet til inntektsutviklingen fra bykassens investeringsbudsjett. 2 Status budsjett 2012 Som omtalt i 1. tertialrapport er helsestasjonene og skolehelsetjenesten med virkning fra 1. mai i år overført fra programområde 05 Helse og omsorg til 02 Oppvekst. Som følge av dette er tilhørende budsjettmidler på netto 21,2 mill. kr flyttet mellom de aktuelle programområdene. Ut over dette er det ikke foretatt endringer som påvirker programområdenes rammer siden forrige rapportering. Budsjettendringene som ble vedtatt ved bystyrets behandling av 1. tertialrapport 2012 vil bli lagt inn før månedsavslutningen for juni måned. 3. Utviklingen innenfor lønn og lønnsrefusjoner Regulert budsjett for lønn inkl. sosiale kostnader er på 2 098,1 mill. kr i Pr. mai er de akkumulerte lønnsutgiftene på 923,8 mill. kr, som er 18,5 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Side 2

3 Regulert budsjett for refusjon sykelønn og fødselspenger er på 86,4 mill. kr i 2012, hvilket tilsvarer en andel på 6,0% av de budsjetterte faste lønnskostnadene. Dette indikerer forsiktig budsjettering, da refusjon for sykelønn og fødselspenger til sammenligning ble på 114,7 mill. kr i Pr. mai er refusjoner i forbindelse med sykdom og fødselspenger på 49,4 mill. kr, som er 12,3 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Refusjonene for årets fem første måneder er 1,2 mill. kr lavere enn i samme periode i Dette kan ha sammenheng med at sykefraværet i Drammen kommune har vært noe lavere i 1. kvartal i 2012 sammenliknet med samme periode i 2011, jfr. omtale i 1. tertialrapport Totale lønnskostnader og sykelønn må sees i sammenheng. Det er forhold som medfører at høyere refusjoner også gir høyere lønnskostnad, i tillegg indikerer høyere sykelønnsrefusjoner også høyere indirekte kostnader i forbindelse med sykefravær. Som påpekt i tidligere rapporter medfører dette at kostnaden ikke fult ut dekkes av sykelønnsrefusjonen. Figuren nedenfor viser månedlig utvikling i lønn og lønnsrefusjoner, samt det akkumulerte avviket for lønn og lønnsrefusjoner sett under ett (gul linje avleses mot høyre loddrette akse): Lønn og sykelønnsrefusjon pr. mai 2012 Utvikling lønn og lønnsrefusjoner 2012 mill. kr Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Regn lønn Bud lønn Bud ref 7,2 7,5 7,3 7,9 7,1 6,9 8,8 7,0 6,7 6,7 6,7 6,6 Regn ref. 12,8 8,5 10,4 11,4 6,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Akk. Netto avvik 8,3 2,9 1,2 0,2-6,1 10,0 8,0 6,0 4,0 TOTAL 2012: B ud lønn: 2098,1 Bud ref : 86,4 2,0 HITTIL ,0 B ud lønn: 905,3-2,0 Regn lønn : 923,8-4,0-6,0 B ud ref: 37,1 Regn ref: 49,4-8,0 Lønn og sykelønnsrefusjoner sett i sammenheng viser pr. utgangen av mai en netto merutgift på 6,1 mill. kr, fordelt på følgende måte: Brutto lønnsutgifter: Refusjons sykelønn: Refusjon fødselspenger: 18,5 mill. kr høyere enn periodebudsjettet 3,7 mill. kr høyere enn periodebudsjettet 8,6 mill. kr høyere enn periodebudsjettet Tabellen nedenfor viser akkumulerte avvik pr. programområde når vi ser lønn og lønnsrefusjoner under ett. Side 3

4 Netto avvik lønn og lønnsrefusjoner pr. programområde pr. mai 2012 P Programområde Avvik Avvik Netto avvik (tall i 1000 kr) lønn lønnsref. lønn og refusjoner 01 Barnehage -886, ,7 779,2 02 Oppvekst , ,1 392,6 03 Samfunnssikkerhet 0,0 0,0 0,0 04 Byutvikling 280,1 466,6 746,8 05 Helse og omsorg , , ,2 06 Kultur 861,4 293, ,7 07 Ledelse, organisering og styring -100,2 580,5 480,3 09 Pleie og omsorg 0,0 0,0 0,0 10 Politisk styring 57,2 0,0 57,2 11 Samferdsel og fellesarealer 22,4 95,4 117,9 12 Grunnskoleopplæring , ,7-891,3 13 Sosiale tjenester , ,0-303,3 14 Vann og avløp 454,7 242,3 697,0 20 Interkommunalt samarbeid -723,9 631,1-92,8 Netto , , ,9 Det er først og fremst innenfor programområde 05 Helse og omsorg det registreres et betydelig netto merforbruk på 9,2 mill. kr. Merforbruket er i hovedsak generert fra vikarlønn og ekstrahjelp og overtid. Det er i tillegg registrert netto merforbruk innenfor programområdene 12 Grunnskole og 12 Sosiale tjenester med henholdsvis 0,8 og 0,3 mill. kr. Det største netto mindreforbruket er registrert innenfor programområde 06 Kultur 1,2 mill. kr, mens det for programområdene 01 Barnehage, 04 Byutvikling og 14 Vann og avløp er registrert netto mindreforbruk i størrelse 0,7 0,8 mill. kr. 4. Regnskapsstatus for programområdene pr Hovedoversikten som er vedlagt denne rapporten, viser status for programområdene 1-14 pr. utgangen av mai d.å. For programområdene samlet viser regnskapsstatus et merforbruk på 5,5 mill. kr i fht. periodisert budsjett. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 100,5%. Det er foretatt en analyse av regnskapstallene for samtlige programområder pr. utgangen avmai. For de fleste programområder er det pr. utgangen av mai registrert mindre avvik i forhold til periodisert budsjett, og viser at budsjettstyringen i virksomhetene fortsatt er god. Det registreres imidlertid fortsatt enkelte budsjettmessige utfordringer, spesielt innenfor programområdene 02 Oppvekst og 05 Helse og omsorg. Nedenfor gis en kortfattet vurdering av den økonomiske situasjonen for de av programområdene hvor det enten foreligger større avvik, eller andre økonomiske forhold som krever omtale. 01 Barnehage Programområdet viser pr. mai et mindreforbruk i forhold til periodisert budsjett på 2,7 mill. kr. Mindreforbruket kan i hovedsak tilskrives driften av de kommunale barnehagene, og skyldes at enkelte barnehager på grunn av færre barn enn forutsatt ikke har hatt full bemanning. Siden Norges beste barnehage ikke startet skikkelig opp før i mai/juni kan det påregnes et mindreforbruk på dette området. Rådmannen legger så langt til grunn at Side 4

5 budsjettsituasjonen er under kontroll, slik at programområdet på årsbasis styrer mot et resultat innenfor bevilget budsjettramme. 02 Oppvekst Programområdet viser pr. mai et mindreforbruk på 0,2 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Økningen i antall akuttplasseringer innenfor barnevernet er imidlertid bekymringsfull. Fortsetter økningen ut året kan kostnadene til akuttplasseringer gi et merforbruk på 5 mill. Det er imidlertid iverksatt tiltak som skal bidra til å redusere merforbruket, og utviklingen følges nøye. Usikkerheten i de økonomiske prognosene er i all hovedsak rettet mot tiltakskostnadene innen barnevernet. Øvrige avdelinger vurderes å være i balanse. Rådmannen vil følge utviklingen nøye fram mot 2. tertialrapport, men legger foreløpig til grunn en årsprognose i samsvar med budsjett. 04 Byutvikling Programområdet viser pr. mai et mindreforbruk på 0,2 mill kr i forhold til periodisert budsjett. Den største usikkerheten innenfor programområdet er gebyrinntektene fra byggesak. Ved utgangen av mai i år er det kommet inn 4,8 mill. kr fra byggesaksgebyr, mot 4,7 mill. kr på samme tidspunkt i fjor. I 2011 ble det inntektsført totalt 12,3 mill. kr i byggesaksgebyr, mens årsbudsjett 2012 er på 13,0 mill. kr. Prognosen for programområdet tilsier budsjettbalanse på årsbasis. 05 Helse og omsorg Programområdet viser pr. mai et merforbruk på 8,3 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Dette er om lag samme nivå som ved utgangen av april i år. Usikkerheten i prognosen ligger i eventuell besparelse i forhold til betaling for utskrivingsklare pasienter i samhandlingsreformen, brukervekst antall brukere/antall tjenestetimer, samt om reservene er reelle. Virksomhetslederne estimerer et merforbruk på året på 12,7 mill. kr. De største utfordringene er i institusjonstjenestene, helsetjenesten og kontoret for tjenestetildeling. Det er satt i gang tiltak i alle virksomheter, men det ser ut til at det er utfordrende å komme ut i balanse med et regnskap i balanse ved årets slutt. Hjemmetjenestene og omsorgstiltakene/psykisk helse holder de tildelte budsjettrammer. Basert på virksomhetenes prognose sett i sammenheng med reserver/ufordelte budsjettmidler, velger rådmannen foreløpig å opprettholde prognosen fra 1. tertialrapport, hvor det ble lagt til grunn at det skal styres mot budsjettbalanse ved årets slutt. 12 Grunnskole Programområdet viser pr. mai et mindreforbruk på 1,1 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Mindreforbruket kan i stor grad henføres til periodiseringsmessige forhold knyttet til Frydenhaug skole, som har et positivt avvik på 2,1 mill. kr. Korrigert for dette viser programområdet et merforbruk på 1 mill. kr. Alle skoler har sterkt fokus på økonomistyring, men enkelte skoler må stramme ytterligere inn for ikke å risikere et merforbruk for inneværende regnskapsår. Blant de 9 skolene som har et bokført merforbruk pr mai 2012, synes utfordringene størst Danvik, Konnerud og Fjell Side 5

6 skoler. Disse skolene vil følges ekstra nøye utover året. Samlet vurdering av programområdet tilsier et regnskap i balanse pr Sosiale tjenester Programområdet viser pr. mai et merforbruk på 2,3 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Det er først og fremst merforbruket i NAV på 2,1 mill. kr som bidrar til det negative avviket, men også for Senter for rusforebygging og Introduksjonssenteret registreres marginale merforbruk pr. utgangen av mai. Innenfor NAV s budsjett registreres at antall klienter med utbetaling av sosial stønad hittil i år er 1373, og for tilsvarende periode i 2011 var det 1360 (en økning med ca 0,9 %). Sosialhjelpsutbetalinger for perioden jan. t.o.m. mai 2012 er lavere enn for tilsvarende periode i 2011, men ligger likevel høyere enn budsjett. Det gjør også utgiftene til KVP. For programområdet samlet styres det mot budsjettbalansen på årsbasis. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til utviklingen innenfor sosial stønad og KVP. 14 Vann og avløp Programområdet viser pr. mai et mindreforbruk på 0,4 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Mindreforbruket skyldes stillingsvakanser. En utfordring innenfor vann- og avløpsområdet det svært lave rentenivået på 3 års statsobligasjoner. Denne utgjør grunnlaget for kalkulasjonsrenten i kommunens selvkostberegninger. Gjennomsnittsrenten for 1. halvår 2012 er på 1,49%, mens det i kommunens selvkostkalkyle er lagt til grunn en rente på 2,0%. Dersom det lave nivået opprettholdes ut året, vil dette gi redusert selvkostgrunnlag for vannog avløpsområdet. Isolert sett kan dette gi en budsjettmessig forverring i bykassen i størrelse 4-5 mill. kr, i form av redusert bruk av/økt avsetning til vann- og avløpsfondene. 6. Sentrale poster 6.1 Skatt, rammetilskudd og andre sentrale statstilskudd Skatt og rammetilskudd Det nasjonale skatteanslaget er oppjustert ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2012 (RNB), tilsvarende en vekst på 4,5%. Drammen kommunes skatteanslag for 2012 krever en vekst på 5,4%, og bystyret besluttet ved behandlingen av 1. tertialrapport 2012 og opprettholde kommunens skatteanslag uendret. Fra og med mars er nye fordelingstall som følge av økt skattøre i 2012, lagt til grunn. For Drammen kommune er fordelingsprosenten økt fra 28,6 til 29,5. Som følge av dette er det budsjettert med en gjennomsnittlig vekst på 7,5% for perioden mars desember. Skatteinngangen i januar og februar var noe lavere enn budsjettert, mens skatteinngangen i mars var svært positiv med en vekst på 11% i forhold til mars Skattetallene for april og mai er imidlertid betydelig svakere enn forutsatt. For mai er skatteinngangen 1,2% lavere enn i fjor, mens akkumulert skatteinngang for årets fem første måneder faller til 0,1% vekst i forhold til samme periode i fjor. Innbetalt forskuddstrekk i mai (2. termin 2012) er som forventet, og ligger 9,4% høyere enn i mai Årsaken til inntektssvikten er lavere innbetaling av forskuddsskatt og betydelig Side 6

7 lavere tilførsel fra RAFT 1 - fordelingsoppgjøret mellom kommunene (tidligere kalt FLT). Den svake skatteinngangen i mai står i sterk kontrast til den positive inngangen i mars i år, og fremstår som ulogisk. Kemneren har ikke påvist feil i skatteregnskapet. Det er imidlertid gjort en henvendelse til Skattedirektoratet om de lave overføringene fra RAFT-ordningen. Ut fra foreløpige tilbakemeldinger fra Skattedirektoratet er det sannsynlig at Drammen kommune er tilført for lavt beløp gjennom RAFT, uten at det pr. i dag er avklart for stort beløp det kan dreie seg om. Den nasjonale skatteinngangen i mai viser positiv utvikling, med en vekst på 5,7% i forhold til mai Akkumulert skatteinngang tom. mai ligger etter dette 3,4% høyere enn på samme tid i fjor, og er i god rute i forhold til det oppjusterte nasjonale anslaget i RNB Skatteutviklingen i 2012 Vedtatt budsjett 1) Rev. budsjett 2) Jan Feb Mars April Mai Drammen kommune 5,4 % 5,4 % -8,9 % -8,5 % 1,8 % 0,8 % 0,1 % Nasjonalt nivå 2,9 % 4,5 % -7,3 % -6,3 % 2,4 % 2,1 % 3,4 % 1) Forutsatt skatteinngang i 2012 målt i forhold til faktisk skatteinngang i ) Nye skattevekstanslag, basert på RNB 2012 (nasjonalt) og rådmannens forslag til revidert budsjett 2012 Inntektsutjevningen hittil i år omfatter skatteinngangen i årets tre frøste måneder. Drammen kommune har i denne perioden hatt en svakere skattevekst enn på landsbasis, noe som bidrar til en gunstigere inntektsutjevning enn forutsatt. Som følge av dette viser rammetilskuddet pr. mai i år en merinntekt på 8,1 mill. kr. Integreringstilskudd for flyktninger Pr. utgangen av mai viser integreringstilskuddet en samlet inntekt på 20,7 mill. kr. Dette er 0,8 mill. kr mindre enn i periodisert budsjett. Det er pr. utgangen av mai bosatt 38 flyktninger: 1 Regnskapsføring Av ForskuddsTrekk flytter inntekt mellom kommunene i henhold til arbeidsgivers innberetning Side 7

8 4 enslige voksne 18 øvrige voksne 6 enslige mindreårige 10 øvrige barn Selv om det bare er foretatt to nye bosettinger i mai, vurderes bosettingen hittil i år å være i rute. Det samme gjelder integreringstilskuddet for år 1 (bosettingsåret) når det korrigeres for et visst etterslep i inntektsføringen. Inntektene for år 2-5 (personer bosatt i årene ) ligger noe høyere enn budsjettert, da det nå mottas tilskudd for 8 flere personer enn forutsatt. På den annen side er inntekter ved tilflytting fra andre kommuner lavere enn forutsatt. Forutsatt at bosettingen av nye flyktninger gjennomføres som forutsatt, vurderer rådmannen at årsbudsjettet på 67,8 mill. kr er realistisk. Bystyret vedtok ved behandlingen av 1. tertialrapport å utvide årets ramme for mottak av flyktninger fra 100 til 124 personer. Budsjettmessige konsekvenser av denne økningen vil bli nærmere vurdert i 2. tertialrapport 2012, og er ikke inkludert i vurderingene ovenfor. 6.2 Kompensasjon merverdiavgift Momskompensasjon fra investeringsregnskapene for Drammen bykasse og Drammen Eiendom KF er budsjettert med 46 mill. kr i Til sammenlikning ble det inntektsført 41,2 mill. kr i Det må imidlertid tas hensyn til at overføringene fra Drammen Eiendom KF i 2012 reduserer fra 60 til 40% av momsrefusjonsinntekten, mens resterende 60% inngår som finansiering i foretakets investeringsregnskap. For bykassen er det i budsjettet forutsatt at 60% av inntekstført beløp overføres til investeringsregnskapet. Inntektene fra momsrefusjon fra investeringsregnskapene ligger under budsjett både for bykassen og Drammen Eiendom KF. Samlet mindreinntekt pr. utgangen av mai er på 8,5 mill. kr, fordelt med 4,3 mill. kr i bykassen og 4,2 mill. kr fra Drammen Eiendom KF. Som følge av nedjustering av investeringsbudsjettet for Drammen Eiendom KF, er det i 1. tertialrapport 2012 vedtatt en nedjustering av budsjettert investeringsmoms fra foretaket med 6 mill. kr. Årsprognosen for Drammen Eiendom KF vurderes etter dette som realistisk. Mindreinntekten fra bykassen gir grunnlag for en viss bekymring, og anslaget må vurderes nærmere inn mot 2. tertialrapport Finansielle poster Den budsjetterte renteforutsetningen for 2012 ble i 1. tertialrapport nedjustert fra 3,5 til 2,7%. Nedjusteringen var basert på observasjoner av 3 måneders NIBOR i perioden januar mai i år, samt forventning om fortsatt lav rente i 2. halvår Gjennomsnittlig 3 måneders NIBOR hittil i juni ligger på 2,34%, og bekrefter grunnlaget for nedjusteringen av budsjettrenten. Norges Bank besluttet for øvrig på sitt rentemøte 20. juni i år å opprettholde styringsrenten på 1,5%. Analysene i Pengepolitisk rapport tilsier at styringsrenten holdes på dagens nivå fram mot årsskiftet. Deretter anslås en gradvis økning mot et mer normalt nivå. Rapporten understreker imidlertid at usikkerheten om den økonomiske utviklingen fremover er imidlertid stor. Som følge av nedjustert budsjettrente vedtok bystyret ved behandlingen av 1. tertialrapport å nedjustere bykassens finansbudsjett med 13,5 mill. kr. Det foreligger ikke nye opplysninger som pr. i dag tilsier en annen utvikling enn det som er lagt til grunn i 1. tertialrapport. Side 8

9 Kristian Thowsen Kommunaldirektør finans og eierskap Roar Paulsen Økonomisjef Vedlegg: 1. Hovedoversikt Drammen bykasses driftsregnskap pr Månedsrapport artsfordelt regnskap pr Side 9

10 Vedlegg 1 Drammen bykasse hovedoversikt driftsregnskap pr Side 10

11 Vedlegg 2 Tall i 1000 kr Hittil i år Årsbeløp Månedsrapport pr Regn i fjor Regn i år Bud i år Avvik i kr Forbruk i % Regn i fjor Bud i år Rest til disp Forbruk i % Fast lønn (010) Vikarer (020) Ekstrahjelp (030) Overtid (040) Annen lønn og godtgjørelse ( ) Arb.giveravg. og pensjon ( ) Lønn inkl. sos. utg Driftsutgifter Drift og vedlikehold bygninger Internkjøp (290) Varer/tj som erst komm. egenprod Overføringsutgifter ( ) Finansutgifter (500) Reserverte bevilgn/avsetn (000, 490) Betalt mva Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Refusjon sykelønn (710) Refusjon fødselspenger (17102) Ref. sykelønn Oppholdsbetaling (600) Salgs- og gebyrinntekter ( ) Internsalg (790) Refusjonsinntekter (700, ) Overføringsinntekter (800) Finansinntekter og fin.transaksjoner Kompensasjon mva Andre inntekter Sum driftsinntekter Netto

12 Grafisk Utforming: Grafisk Senter Drammen Kommune - Foto: Birgitte Simensen Berg Rådmannen Engene 1, 3008 Drammen - Telefon E-post: kommunepost@drammen.kommune.no