Drammen bykasse Økonomirapport pr

Transkript

1 Drammen bykasse Økonomirapport pr RÅDMANNEN 3. SEPTEMBER 2014

2 1. Sammendrag/hovedpunkter I det etterfølgende gis en kortfattet vurdering av økonomisk status pr. utgangen av juli d.å. Budsjettet er nå korrigert for de endringer bystyret vedtok under behandlingen av 1. tertialrapport På noe usikkert grunnlag forventes en mindre forbedring i bykassens netto driftsresultat i størrelse 3-4 millioner kroner i år. Det registreres imidlertid fortsatt betydelig svikt i skatteinntektene og utfordringer innenfor flere av programområdene. På den positive siden registereres betydelige merinntekter fra utbytte fra aksjeselskaper, som dekker opp mindreintekter fra skatt og rammetilskudd og merutgifter i programområdene. Rådmannen vil understreke at det ikke kan påregnes utbytteinntekter i tilsvarende størrelse i Hovedpunktene fra økonomianalysen er oppsummert nedenfor: Programområdenes regnskapsstatus pr. utgangen av juli viser et samlet merforbruk på 29,6 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Programområdenes lønnsutgifter sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger viser pr. juli et netto merforbruk på 2 millioner kroner. De største utfordringene er knyttet til programområdene 05 Helse og omsorg og 13 Sosiale tjenester, men det er også utfordringer og usikkerhet i forhold til årsprognosen for programområdene 01 Barnehage, 02 Oppvekst og 11 Samferdsel og fellesarealer. Effekten av igangsatte tiltak forventes å gi resultater i 2. halvår, og på grunnlag av årsprognosene anslås et samlet merforbruk for programområdene i størrelse millioner kroner i Skatteutviklingen i årets sju første måneder er betydelig svakere enn budsjettert både lokalt og nasjonalt. Til tross for nedjustering av både det lokale og nasjonale skatteanslaget i 1. tertialrapport/revidert nasjonalbudsjett 2014, forventes at Drammen kommune inntekter fra skatt og rammetilskudd kan bli i størrelse millioner kroner lavere enn forutsatt i revidert budsjett for Bosetting av flyktninger er i rute i forhold til bystyrets vedtak om årlig mottak på inntil 130 personer. Inntektene fra integreringstilskuddet forventes å bli i størrelse 3-5 millioner kroner høyere enn budsjettert. Rentenivået holder seg fortsatt lavt, og det legges til grunn at bykassens finansbudsjett minst vil komme ut i balanse på årsbasis. På grunnlag av avholdte generalforsamlinger i Energiselskapet Buskerud AS og Drammen Kino AS vil Drammen kommune motta 53,9 millioner kroner mer i utbytte for 2013 enn lagt til grunn i revidert årsbudsjett På usikkert grunlag legges til grunn at bykassens netto utgifter til pensjon ligger an til å bli i størrelse 5 millioner kroner lavere en budsjettert når reguleringskostnad og premieavvik ses i sammenheng. Side 2

3 Tabell 1. Drammen bykasse hovedoversikt driftsregnskap pr. 31. juli 2014 Side 3

4 Side 4

5 2 Status budsjett 2014 Siden forrige rapportering pr. utgangen av mai d.å. er årets budsjett justert for følgende forhold: o Justeringer som ble vedtatt ved bystyrets behandling av 1. tertialrapport er innarbeidet i budsjettet. Dette innebærer blant annet at programområdene er styrket med 14,4 millioner kroner fra salderingsskissen samt 11,2 millioner krone er netto tilbakeføring av virksomhetenes mindreforbruk i Dessuten ble programområdenes rammer korrigert for enkelte uttrekk i rammetilskuddet ved Stortingets behandling av statsbudsjett Som følge av lavere lønnsvekst (fra 3,5 til 3,3 %) så ble også lønnsreserven nedjustert med 4 mill kr. o Det er i tillegg foretatt diverse budsjettekniske justeringer. Dette gjelder blant annet kroner knyttet til ekstraordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Buskerud til prosjekter, mens sentral avsetning på 16 millioner kroner til dekning av reguleringskostnadens virkning på tilskudd til ikke-kommunale barnehager er tilført porgramområde 01 Barnehage. Programområde 05 Helse og omsorg er tilført 0,9 millioner kroner fra sentral lønnsreserve som kompensasjon for økte basistilskudd til leger og fysioterapeuter. De tekniske budsjettjusteringene vil bli nærmere omtalt i vedlegg til 2. tertialrapport Utviklingen innenfor lønn og lønnsrefusjoner Regulert budsjett for lønn inkl. sosiale kostnader er på millioner kroner i Per juli er de akkumulerte lønnsutgiftene på millioner kroner, som er 27,3 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. Lønnsutgiftene til og med juli er 2,3 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Regulert budsjett for refusjon sykelønn og fødselspenger er på 78,0 millioner kroner i Per juli er refusjoner i forbindelse med sykdom og fødselspenger på 75,8 millioner kroner, som er 25,4 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. At merinntektene er så vidt høye Side 5

6 viser gjenomgående nøktern budsjettering av refusjon sykelønn. Refusjonsinntektene til og med juli er imidlertid 9,5 prosent høyere enn i samme periode i fjor, og kan ses i sammenheng med at sykefraværet både i 1. og 2. kvartal i år ligger høyere enn i samme perioder i Lønn og sykelønnsrefusjoner sett i sammenheng viser per utgangen av juli en netto merutgift på om lag 2 millioner kroner, fordelt på følgende måte: Brutto lønnsutgifter: Refusjons sykelønn: Refusjon fødselspenger: 27,3 mill. kr høyere enn periodebudsjettet 17,0 mill. kr høyere enn periodebudsjettet 8,4 mill. kr høyere enn periodebudsjettet Figuren nedenfor viser månedlig utvikling i lønn og lønnsrefusjoner, samt det akkumulerte avviket for lønn og lønnsrefusjoner sett under ett (gul linje avleses mot høyre loddrette akse): Figur 1. Lønn og sykelønnsrefusjon pr. juli 2014 Utvikling lønn og lønnsrefusjoner 2014 mill. kr Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Regn lønn Bud lønn Bud ref 6,5 6,2 7,1 6,9 5,9 11,7 6,1 5,5 5,3 5,4 5,3 6,0 Regn ref. 11,0 9,4 11,5 10,5 11,3 8,8 13,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Akk. Netto avvik 6,4 2,5 1,2 1,0 0,8-9,6-2,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0 TOTAL 2014: B ud lønn: 2374,0 Bud ref : 78,0 HITTIL 2014 B ud lønn: 1222,9 Regn lønn : 1250,2-8,0 B ud ref: 50,4-10,0Regn ref: 75,8-12,0 Tabellen nedenfor viser akkumulerte avvik pr. programområde når lønnsutgifter og - refusjoner ses under ett. Som tabellen viser har de fleste programområdene positive nettoavvik. De største positive avvikene finnes innenfor programområdene 12 Grunnskole med 5,5 millioner kroner, 07 Ledelse, org., styring med 2,7 millioner kroner og 13 Sosiale tjenester med 2,4 millioner kroner. Det er kun programområde 05 Helse og omsorg som har negativt avvik av betydning, med 17,0 millioner kroner i merforbruk. Side 6

7 Tabell 2. Netto avvik lønn og lønnsrefusjoner pr. programområde pr. juli 2014 Prog Programområde (tall Avvik lønn Avvik Netto avvik i 1000 kr) lønnsref. lønn og refusjoner 01 Barnehage 374,9-57,7 317,2 02 Oppvekst 428,5 455,0 883,6 04 Byutvikling - 382,4-16,8-399,2 05 Helse og omsorg , , ,4 06 Kultur 114,8 228,8 343,6 07 Ledelse, organisering og styring 1 738,4 992, ,1 10 Politisk styring 63,1 18,3 81,5 11 Samferdsel og fellesarealer - 179,6 160,2-19,4 12 Grunnskoleopplæring 1 210, , ,0 13 Sosiale tjenester 1 018, , ,0 14 Vann og avløp - 243,9 89,5-154,4 15 Fellesutgifter - 791,4-116,8-908,2 20 Interkommunalt samarbeid 2 267, , ,8 Netto , , ,0 5. Regnskapsstatus for programområdene pr. juli 2014 Programområdene viser et samlet merforbruk på 29,6 millioner kroner per utgangen av juli, og dette tilsvarer en forbruksprosent på 101,8. Målt i forhold til vedtatt årsbudsjett for 2014 er forbruksprosenten for årets sju første måneder på 55,7. Regnskapsstatus per juli viser at de største utfordringene ligger innenfor programområdene 05 Helse og omsorg og 13 Sosiale tjenester. Det er imidlertid budsjettmessig usikkerhet og utfordringer innenfor programområderne 01 Barnehage, 02 Oppvekst og 11 Samferdsel og fellesarealer. De øvrige programområdene vurderes å være under kontroll. Effekten av igangsatte tiltak forventes å gi resultater i 2. halvår, og på grunnlag av årsprognosene anslås et samlet merforbruk for programområdene i størrelse millioner kroner i Det er i det etterfølgende gitt en kortfattet vurdering av budsjettsituasjonen innenfor enkelte av programområdene. 01 Barnehage Programområdet viser per juli et merforbruk på 0,9 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. De kommunale barnehagene og Norges Beste Barnehage har per utgangen av juli et mindreforbruk på nesten 2,9 millioner kroner. Mindreforbruket skyldes overkapasisten man har hatt i de kommunale barnehagene, og må ses i sammenheng med innsparingskravet på 10 millioner kroner som bystyret vedtok ved behandlingen av 1. tertialrapport. Dette er ført på sentralt ansvar innenfor programområdet, som per juli viser et merforbruk på 3,7 millioner kroner. Det jobbes videre med nødvendige innsparingstiltak for å realisere innsparingskrav fullt ut. Avregning av tilskudd til private barnehager for 2013 er foretatt, og endelige beregninger viser at det ble satt av 1,9 millioner kroner for lite til dette i regnskap I tillegg anslås på Side 7

8 foreløpig grunnlag at virkningen av reguleringspremie pensjon i de kommunale barnehagene vil gi en virkning på tilskuddet til ikke-kommunale barnehager som er 1-2 millioner kroner høyere enn avsatt beløp på 16 millioner kroner. Disse to elementene forsterker innsparingsbehovet ytterligere. Rådmannen legger foreløpig til grunn at det kan gå mot et merforbruk i størrelse 3-4 millioner kroner, og vil vurdere budsjettsituasjonen nærmere inn mot 2. tertialrapport Oppvekst Programområdet viser per juli et negativt avvik på ca 0,9 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Dette er etter tilføring av 9 millioner kroner i engangsmidler ved 1.tertial. Avviket skyldes i all hovedsak merforbruk i barneverntjenesten og barnevern ytre enheter (enslige mindreårige og sosial- og barnevernvakt). Helsestasjonene og avdeling stab og støtte viser et samlet mindreforbruk. Øvrige ansvar har ingen vesentlige avvik mot budsjett. Styrkingen med 9 millioner i engangsmidler i 1.tertial er i sin helhet tilført barneverntjenesten og er periodisert for å dekke opp for påløpt og forventet merforbruk på dette ansvaret, først og fremst knyttet til kjøp fra staten (institusjonsplasser og beredskapshjem). Barneverntjenesten viser etter styrking med engangsmidler et merforbruk pr juli på ca 2 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak kjøp av eksterne tiltakstjenester pga manglende kapasitet i egen tiltaksavdeling og stor kompleksitet i sakene. Senter for oppvekst har igangsatt korrigerende tiltak for å få kontroll over merforbruket, bl.a. endret arbeidsmetodikk for tidlig oppfølging av familier med barn som lever med størst sårbarhet og risiko. Det er videre lagt vekt på kostnadskontroll og optimal utnyttelse av interne ressurser. Rådmannen legger til grunn at programområdet greier å stoppe videre overforbruk og styrer mot et resultat i balanse etter tilførselen av 9,0 millioner kroner som engangsbevilgning i 1.tertial. 03 Samfunnssikkerhet Programområdet viser per juli et merforbruk på 0,6 millioner i forhold til periodisert budsjett. Årsaken til merforbruket er at eiertilskuddet til Drammensregionens Brannvesen IKS (DRBV) er budsjettert lavere enn opprinnelig vedtatt eierbidrag for Ny eierfordelingsnøkkel er nå vedtatt i alle kommuner. På grunlag av vedtaket vil det bli foretatt avregning med ny fordelingsnøkkel gjeldende for hele Ny fordelingsnøkkel reduserer Drammen kommunes eierbidrag med om lag 3,8 millioner kroner, og programområdet forventes etter dette å gå mot et mindreforbruk på ca. 2,5 millioner kroner. 05 Helse og omsorg Programområdet viser et merforbruk på 25,5 millioner kroner ved utgangen av juli. Utfordringene er særlig knyttet til Marienlyst Helse- og omsorgsdistrikt og Drammen Helsehus. Årsprognosen for Tjenestetildeling og samordning forbedret etter tilførsel av midler vedtatt i 1. tertialrapport. Tabellen nedenfor viser akkumulerte regnskapstall for programområdet til og med juli i år. Økte inntekter gjør at programområdets netto driftsutgifter totalt sett viser en økning på bare 0,9 % mot samme periode i fjor. Side 8

9 Tabell 3. P05 Helse og omsorg regnskapstall pr. juli Endring Endring i % Akkumulert t.o.m juli i nominelle kr Lønn inkl. sos. utg. 12,2 2,7 % Andre driftsutgifter * 4,2 1,8 % Ref. sykelønn 3,0 10,9 % Andre inntekter 8,4 11,5 % Totalt 5,0 *) Regnskap 2014 er korrigert for periodiseringsfeil 0,9 % Inntektsveksten har vært større enn kostnadsveksten. Dette skyldes blant annet økte refusjonsinntekter, og inntekter relatert til tilskudd for øyeblikkelighjelpsplasser som har kommet tidligere enn tilsvarende periode i fjor. Tatt i betraktning en lønnsvekst på mer enn 4 % for siste år, vanlig prisøkning og et konstant tjenestetilbud peker programområdets utvikling i riktig retning. Som tidligere nevnt er det imidlertid fortsatt store utfordringer i enkelte av programområdets virksomheter. I tillegg har Helsedirektoratet justert opp månedlige betaling for medfinansiering fra og med august, hvilket vil gi en merutgift på årsbasis. Etter at det er tatt hensyn til rammestyrkingen i 1. tertialrapport samt forutsetningen om disponering av den sentrale reserven på 10 millioner kroner antas at programområdet kan gå mot et merforbruk i størrelse millioner kroner inneværende år. Rådmannen vil følge utviklingen nøye frem mot 2. tertialrapport Samferdsel og fellesarealer Programområdet viser per juli et merforbruk på 2,4 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. I forhold til rapporteringen pr. mai er merforbruket redusert med 0,7 millioner kroner. Merforbruket knytter seg i hovedsak til høyere kostnader enn budsjettert for vinterdrift av kommunale veier. Som varslet i 1. tertialrapport er det iverksatt tiltak innenfor sommervedlikeholdet, med sikte på at programområdet skal komme ut i balanse for Grunnskole Programområdet viser per juli et mindreforbruk på 6,9 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Mindreforbruket skyldes at 13 av skolene har et mindreforbruk, mens 6 skoler har et lite merforbruk. De skolene som har et merforbruk vil iverksette tiltak for å bedre resultatet og melder ikke om merforbruk ved årets slutt. Budsjettsituasjonen innenfor programområdet vurderes som stram, men synes å være under god kontroll. Det forventes at programområdet vil komme ut i balanse på årsbasis. 13 Sosiale tjenester Programområdet viser per juli et merforbruk på 7,2 millioner i forhold til periodisert budsjett. NAV har per mai et merforbruk på 4,7 millioner kroner knyttet til økning i sosialhjelpsutgiftene, med hovedtyngde på boutgifter og innfrielse av husleierestanser. Det jobbes med tiltak for å bremse utviklingen, og oppdatert årsprognose vurderes til et merforbruk i størrelse 3 millioner kroner. Side 9

10 Introduksjonssenteret rapporterer per mai et merforbruk på 2,9 millioner kroner og en årsprognose på om lag 3 millioner kroner i merforbruk. Merforbruket forklares i hovedsak med norskopplæring, og samfunnskunnskap og familiegjenforening. Senter for rusforebygging har søkt om prosjektmidler for totalt 7,7 millioner kroner for å opprettholde tjenestetilbudet til rusavhengige. Det er bekreftet at alle søknader om prosjektmidler er innvilget, og planlagt drift for året vil være innenfor rammen. Årsprognosen tilsier et merforbruk for 2014 i størrelse 6 millioner kroner. Det jobbes med tiltak for å redusere merforbruket, men det knytter seg usikkerhet til hvor raskt tiltakene vil ha effekt. Rådmannen legger foreløpig til grunn et mulig merforbruk for 2014 i størrelse 5-7 millioner kroner, og vil følge utviklingen nøye frem mot 2. tertialrapport. 5. Sentrale poster 5.1 Skatt, rammetilskudd og andre sentrale statstilskudd Inntekts- og formuesskatt For 2014 budsjetterte Drammen kommune med en vekst i skatteinntektene på 2,7 prosent. Som følge av ekstraordinær innbetaling av eldre restskatt med om lag 10 millioner kroner i 2013, ble kommunens satt et prosentpoeng lavere enn forutsatt skattevekst på 3,7 prosent for kommunene på landsbasis, jfr. vedtatt statsbudsjett Drammen kommune opplever likevel en betydelig svikt i årets skatteingang. I revidert nasjonalbudsjett 2014 nedjusterte regjeringen anslaget for vekst på landsbasis fra 3,7 til 3,0 prosent. Drammen bystyre vedtok en tilsvarende nedjustering av kommunens vekstforutsetning fra 2,7 til 2,0 prosent. Som følge av denne nedjusteringen ble beregnet mindreinntekt på 11 millioner kroner dekket inn ved behandlingen av 1. tertialrapport Skatteutviklingen til og med juli i år viser at den negative utviklingen fortsetter. Som det fremgår av tabellen nedenfor har Drammen kommune en negativ skatteutvikling på -1,2 prosent for årets sju første måneder, sammenliknet med samme periode i fjor. Korrigert for ekstraordinær innbetaling av restskatt i 2013 er skatteutviklingen fra i fjor på -0,3 prosent. Tabell 4. Skatteutviklingen i 2014 akkumulert endring i forhold til samme periode i 2013 Vedtatt budsjett 1) Rev. budsjett 2) Jan Feb 3) Mar April Mai Juni Juli Drammen kommune 2,7 % 2,0 % 2,6 % -3,8 % -0,7 % -0,6 % -2,0 % -1,6 % -1,2 % Nasjonalt nivå 3,7 % 3,0 % 3,5 % 2,8 % 2,9 % 2,4 % 1,5 % 2,3 % 2,1 % 1) Forutsatt skatteinngang i 2014 målt i forhold til faktisk skatteinngang i ) Nye skattevekstanslag, basert på RNB 2014 (nasjonalt) og rådmannens forslag til revidert budsjett pr. 1. tertial ) Negativ skatteutvikling må ses i sammenheng med ekstraordinær innbetaling av eldre restskatt på ca. 10 mill. kr i februar 2013 Side 10

11 Figur 2. Akkumulert skattevekst per måned 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Skatteutviklingen i 2014 Akkumulert vekst pr. måned Drammen kommune Nasjonalt nivå Drammen kommune bud Nasjonal vekst RNB 2014 Prosent 0,0 % - 1,0 % Jan Feb 3) Mar April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov Des - 2,0 % - 3,0 % - 4,0 % - 5,0 % Dette er en betydelig svakere skatteutvikling enn forutsatt ved budsjettrevideringen i juni (1. tertialrapport 2014). Drammens skatteutvikling er også betydelig svakere enn utviklingen på landsbasis, som viser en vekst på 2,1 prosent til og med juli. Som følge av denne utviklingen er skatt pr. innbygger i Drammen nå redusert til 95,8 prosent av landsgjennomsnittet, mens andelen i 2013 lå på 99 prosent. Tabell 5. Skatteinngang etter art - januar-juli 2013 og 2014 Endr. % Drammen Endr. % nasjonalt Mill. kroner Forskuddstrekk 861,9 921,7 6,94 % 2,34 % RAFT *) 103,5 57,0 Fordeling fra andre kommuner 0,5-0,1 Sum forskuddstrekk 965,9 978,6 1,31 % 2,33 % Forskuddsskatt 117,8 105,8-10,19 % 0,11 % Restskatt 26,1 14,7-43,68 % -12,73 % Restsk att k orr. ek straord. innbet ,1 14,7-8,70 % Sum skatteinngang 1012,9 1000,3-1,24 % 2,08 % Sum skatteinngang korr. restskatt ,9 1000,3-0,26 % *) Fordeling av forskuddstrekk fra arbeids- til bostedskommune (skattekommune) Som det fremgår av tabellen ovenfor er utviklingen i kommunens inntekter både fra forskuddstrekk og forskuddsskatt klart svakere enn utviklingen på landsbasis. Basert på utviklingen hittil i år forventer derfor rådmannen en betydelig svikt i årets skatteinntekter, selv om skatteinngangen i årets fem siste måneder er preget av betydelig usikkerhet. Blant annet gjelder dette korrigert fordelingsoppgjør for likningsåret Rådmannen vil vurdere skatteutviklingen nøye inn mot 2. tertialrapport, men legger foreløpig til grunn en mulig skattesvikt i størrelse millioner kroner. Rammetilskudd Rammetilskuddet ble ved behandlingen av 1. tertialrapport 2014 nedjustert med 1 million kroner som følge av lavere inntektsutjevning. Pr. juli i år er inntektene fra rammetilskuddet Side 11

12 11,7 millioner kroner bedre enn budsjettert. Forbedringen kan i sin helhet tilskrives løpende intektsutjevning for perioden januar-mai. Drammen kommune har i denne perioden hatt en skatteinntekt pr. innbygger som utgjør 95,5 prossnt av landsgjenomsnittet, og dette har uløst en positiv inntektsutjevning på 10,1 millioner kroner for denne perioden. Utviklingen i inntektsutjevningen på årsbasis avhenger både av skatteutviklingen i Drammen og den nasjonale skatteveksten. Til tross for at også den nasjonale skatteutviklingen er svakere en forutsatt i revidert nasjonalbudsjett legges det ut fra foreløpig beregninger til grunn at vil få merinntekter i rammetilskuddet (inntektsutjevning) i størrelse millioner kroner. Oppsummering skatt og rammetilskudd Som det fremgår av vurderingene ovenfor forventes en bteydelig svikt i årets skatteintekter. Den løpende inntektsutjevningen forventes i en viss grad å kompensere for kommunens skattesvikt. Årsprognosen er preget av betydelig usikkerhet, men rådmannen anslår foreløpig en svikt i kommunens frie inntekter i størrelse millioner kroner i år. Dette kommer i tillegg til nedjusteringen på 12 millioner kroner som allerede er gjennomført ved behandlingen av 1. tertialrapport. 5.2 Andre sentrale inntekter Integreringstilskuddet for flyktninger Per utgangen av juli er det bosatt totalt 71 personer i gruppen voksne samt barn i familie. I tillegg er det bosatt 6 enslige mindreårige flyktninger. Bosettingen vurderes å være i rute i forhold til målsetingen om å bosette totalt 130 personer i I tillegg til de nevnte bosettinger er det bosatt 12 personer på familiegjenforening hittil i år. Tabell 6. Bosetting av flyktninger og asylsøkere Antall bosatt pr Målsetting (vedtak) 2014 Andel av målsetting Voksne og barn i familie ,74 % Enslige mindreårige ,00 % Sum bosatte ,23 % Familiegjenforening 12 Sum bosatt inkl. familiegjenforening 89 Inntekter fra integreringstilskuddet for flyktninger er per juli inntektsført med 57,3 millioner kroner. Dette er en merinntekt på 3,6 millioner kroner i forhold til periodebudsjettet. Det er mottatt 17,3 millioner kroner for nye bosettinger i 2014, som gir en merinntekt på 4,0 millioner kroner i forhold til budsjetterte forutsetninger. Forutsatt at takten for nye bosettinger opprettholdes kan det på årsbasis ligge an til en merinntekt i størrelse 1-2 millioner kroner i tilskudd for år 1. Også tilskuddet for år 2-5 ligger noe høyere en budsjettert, og forventes å gi en merinntekt på 2-3 millioner kroner på årsbasis. Tilskuddet til enslige mindreårige flyktninger ble ved behandlingen av statsbudsjettet 2014 økt betydelig til delvis kompensasjon for økt kommunal egenandel ved refusjon av utgifter til barnevern. Bystyret vedtok på denne bakgrunn å oppjustere inntektsanslaget med 2,6 milioner kroner ved behandlingen av 1. tertialrapport Side 12

13 2014. Det legges til grunn en årsprognose i samsvar med budsjettert beløp på 7,5 millioner kroner. Ut fra de ovenstående vurderinger anslår rådmannen at det kan ligge an til merinntekter i størrelse 3-5 millioner kroner fra integreringstilskuddene samlet. Eventuell oppjustering av inntektsanslaget vil bli vurdert nærmere i 2. tetrialrapport Finansielle poster Den budsjetterte renteforutsetningen for 2014 er basert på en forventet gjennomsnittlig 3 måneders Nibor på 2,0 prosent som med marginpåslag som gir en budsjettrente på 2,45 prosent på lån med kortsiktige vilkår. Rentenivået på den usikrede delen av låneporteføljen styres i stor grad av nivået på 3 måneders Nibor. Utviklingen i 3 måneders Nibor har vært noe stigende så langt i 2014, med nedadgående svingninger i juli. I juli hadde 3 måneders Nibor et gjennomsnitt på 1,72 prosent, mens snittet så langt i år er på 1,74 prosent. Kortsiktige låneavtaler som er rentejustert per juli har fått renter som ligger innenfor budsjettforutsetningene. Det er gjort et nytt låneopptak så langt i år på 200 millioner kroner. Låneopptaket ble gjort i slutten av juni som et kortsiktig sertifikat, basert på 3 måneders Nibor. Kupongrenten for dette lånet ligger også innenfor budsjettforutsetningene. Kommunens likviditet har i gjennomgående vært positiv i juni og juli, med noe trekk på kassekreditten i forkant av låneopptaket i juni. Likviditeten overvåkes i forhold til når det er hensiktsmessig å gjøre nye låneopptak. Det ble i forbindelse med 1. tertial besluttet at alle låneopptak i 2014 skal gjøres til kortsiktige betingelser. Som en konsekvens av dette, samt at det så langt er forventet et mindreforbruk innenfor finansområdet, ble lånefondets overskudd oppjustert med 3 millioner kroner og er etter dette budsjettert til 11,9 millioner kroner. Finansområdet vurderes å være under god kontroll, og det kan ligge an til en ytterligere forberdring av Lånefondets årsresultat. Rådmannen vil foreta en grundig vurdering av status i finansbudsjettet i tilknytning til 2. tetrialrapport Status startlån/formidlingslån Totalt innvilget lånebeløp fra Husbanken er for 2014 på 109,1 millioner kroner, mens kommunen har budsjettert med en låneramme på 120 millioner kroner. Det er i 1. tertialrapport 2014 vurdert som sannsynlig at tildelt låneramme fra Husbanken vil være tilstrekkelig. Eventuelt lånebehov utover innvilget låneramme må finansieres fra andre lånekilder. Pr. utgangen av juli er det utbetalt 52 millioner kroner i startlån. I tillegg er det innvilget 7,7 millioner kroner til konkret bolig og gitt forhåndsgodkjeninger for 38,7 millioner kroner. Pr. juli 2014 har Drammen kommune et totalt utlån av startlån på 346,1 millioner kroner. 5.4 Utbytte fra aksjeselskaper I 1. tertialrapport 2014 ble budsjettert utbytte for 2013 fra Lindum AS oppjustert fra 10 til 21,3 millioner kroner etter vedtak på årets generalforsamling. Samtidig ble det varslet forventede merinntekter fra Energiselskapet Buskerud AS og Drammen Kino AS. Dette ble Side 13

14 ikke innarbeidet i revidert budsjett per 1. tertial siden generalforsamlingene ennå ikke var avholdt. Generalforsamling ble avholdt i begge selskaper før sommerferien, og det er vedtatt utbytter for 2013 som gir merinntekter i år på henholdvis 53 millioner kroner fra Energiselskapet Buskerud AS (ubytte for 2013 på 93 millioner kroner mot budsjettert 40 millioner kroner) og 0,9 millioner kroner fra Drammen Kino AS (utbytte på 1,9 millioner kroner mot budsjettert 1,0 million kroner). Merinntektene vil bli innarbeidet i budsjettet ved behandlingen av 2. tertialrapport Pensjonskostnader Som omtalt i 1. tertialrapport viste oppdaterte prognoser for Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) og KLP basert på nye aktuarberegninger i april/mai i år at det kan ligge an til en netto innsparing i størrelse 5-10 millioner kroner når reguleringskostnad og premieavvik ses i sammenheng. Beregningene er imidlertid beheftet med stor usikkerhet, og erfaringsmessig kan det skje store endringer i aktuarberegningene utover i året. Rådmannen legger i denne omgang til grunn at det på årsbasis kan påregnes en mindreutgift i størrelse 5 millioner kroner, og vil følge opp med oppdaterte beregninger og vurderinger i 2. tertialrapport Trond Julin kommunaldirektør økonomi og næring Roar Paulsen økonomisjef Vedlegg: Dramen bykasse artfordelt regnskap pr. juli 2014 Side 14

15 Vedlegg Drammen bykasse artsfordelt driftsregnskap pr. juli 2014 Tall i 1000 kr Hittil i år Årsbeløp Månedsrapport pr Regn i fjor Regn i år Bud i år Avvik i kr Forbruk i % Regn i fjor Bud i år Rest til disp Forbruk i % Fast lønn (010) Vikarer (020) Ekstrahjelp (030) Overtid (040) Annen lønn og godtgjørelse ( Arb.giveravg. og pensjon ( ) Lønn inkl. sos. utg Driftsutgifter Drift og vedlikehold bygninger Internkjøp (290) Varer/tj som erst komm. egenprod. ( Overføringsutgifter ( ) Finansutgifter (500) Reserverte bevilgn/avsetn (000, Betalt mva Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Refusjon sykelønn (710) Refusjon fødselspenger (17102) Ref. sykelønn Oppholdsbetaling (600) Salgs- og gebyrinntekter ( ) Internsalg (790) Refusjonsinntekter (700, ) Overføringsinntekter (800) Finansinntekter og fin.transaksj. ( Kompensasjon mva Andre inntekter Sum driftsinntekter Netto