Drammen bykasse Økonomirapport per

Transkript

1 Drammen bykasse Økonomirapport per Rådmannen, 30. juni 2017

2 Innhold 1. Sammendrag/hovedpunkter Status budsjett Utviklingen innenfor lønn og lønnsrefusjoner Regnskapsstatus for programområdene Barnehage Oppvekst Helse-, sosial- og omsorgstjenester Grunnskole Sentrale poster Skatt og rammetilskudd Andre sentrale inntekter Finansielle poster Side 2

3 1. Sammendrag/hovedpunkter I det etterfølgende gis en kortfattet vurdering av økonomisk status pr 31. mai Selv om budsjettet per mai ikke er justert for de endringer bystyret vedtok under behandlingen av 1. tertialrapport 2017, er vurderingene/årsprognosene i denne rapporten basert på de reviderte budsjettforutsetningene bystyret vedtok. Drammen bykasses regnskapsstatus per mai i år viser et positivt avvik i forhold til periodebudsjettet på 3 millioner kroner (netto driftsresultat). Rådmannen har imidlertid i denne omgang valgt å opprettholde årsprognosen i samsvar med de forutsetninger som ble lagt til grunn ved behandlingen av 1. tertialrapport. Dette innebærer et forventet netto driftsresultat på 88,0 millioner kroner for Hovedpunktene fra økonomianalysen er følgende: o Skatteutviklingen i årets fem første måneder er 10,2 millioner kroner bedre enn budsjettert. Skatteveksten i Drammen er på 6,2 prosent per utgangen av mai, dette er 1,2 prosentpoeng bedre enn budsjettforutsetningen. Den positive skatteutviklingen i mai kan i stor grad tilskrives ekstraordinær innbetaling av tidligere års restskatt. Korrigert for dette ville skatteveksten per mai vært i samsvar med budsjett. Den nasjonale skatteveksten per utgangen av mai er på 3,7 prosent en betydelig nedgang fra 6,4 prosent vekst per utgangen av april. Den nasjonale skatteinngangen i mai viser, som følge av svært høy innbetaling av tilleggsforskudd i mai i fjor, en vekst på kun 0,3 prosent. I årsprognosen må det tas hensyn til at kommunene i november 2016 fikk betydelige engangsinntekter som ikke kan påregnes å gjenta seg i Rådmannen opprettholder i denne omgang en årsprognose i samsvar med budsjettert vekst på 0,3 prosent, men den ekstraordinære innbetalingen av restskatt kan gi en merinntekt på årsbasis. o Rammetilskuddet viser per mai en merinntekt på 1,4 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Merinntekten kan i sin helhet tilskrives inntektsutjevningen for perioden januar mars. Rådmannen legger foreløpig til grunn at inntektsutjevningen på årsbasis vil bli i samsvar med budsjett, men understreker at utslag i skatteveksten lokalt og nasjonalt kan endret dette bildet. o Inntekter fra integreringstilskudd mv. ligger 5,3 millioner kroner lavere enn budsjett per utgangen av mai. Bosettingen synes så langt å være i rute, og mindreinntekten skyldes i hovedsak etterslep på utbetaling av tilskudd for år 1. Bosetting av færre enslige mindreårige flyktninger samt overheng på 23 bosatte personer utover kvoten i 2016 vil gi lavere inntekter fra integreringstilskudd i år. Flere familiegjenforente enn forutsatt kan motvirke dette, og rådmannen legger foreløpig til grunn at inntektene på årsbasis vil bli i samsvar med budsjett. Side 3

4 o Programområdene viser per mai et samlet merforbruk på 5,2 millioner kroner tilsvarende 100,4 prosent i forhold til periodisert budsjett. Programområdene vurderes gjennomgående å være under god kontroll per utgangen av mai. Bortsett fra programområde 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester som viser et merforbruk på 7,2 millioner kroner, viser programområdene forholdsvis marginale avvik i forhold til periodisert budsjett. Det understrekes at avvikene i regnskapsrapporten per mai fremkommer før budsjettene er korrigert for vedtatte tilførsler i 1. tertialrapport i Etter de vedtatte styrkinger forventer rådmannen at samtlige programområder styrer mot balanse på årsbasis. o Lønnsutgiftene sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger viser per mai en netto mindreutgift på 3,0 millioner kroner. Programområde 05 Helse-, sosialog omsorgstjenester har et merforbruk på lønn og sykelønnsrefusjon på 5,1 millioner kroner. De ølvrige programområdene har positive eller marginalt negative avvik. o Bykassens netto finansutgifter ble ved behandlingen av 1. tertialrapport nedjustert med 3 millioner kroner. Det forventes fortsatt lavt rentenivå og god likviditet. Rådmannen legger derfor til et resultat for finansområdet i samsvar med revidert budsjett. Side 4

5 Tabell 1. Drammen bykasse hovedoversikt driftsregnskap pr. 31. mai 2017* Millioner kroner Regnskap hittil i fjor Regnskap hittil i år Budsjett hittil i år Avvik i kr Forbruk i % Budsjett 2017 Årsprog Regnskap 2016 PROGRAMOMRÅDENE 1398,7 1412,9 1407,7-5,2 100,4 % 3511,7 0, ,1 P01 Barnehage 219,9 233,0 232,9-0,1 100,0 % 531,2 522,1 P02 Oppvekst 119,6 126,9 128,6 1,6 98,7 % 294,1 268,5 P03 Samfunnssikkerhet 19,4 19,6 19,6 0,0 99,9 % 48,5 45,6 P04 Byutvikling 16,1 19,9 19,9-0,0 100,1 % 19,6 28,3 P05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester 554,5 550,1 542,7-7,4 101,4 % 1322, ,6 P06 Kultur 68,9 71,0 70,7-0,3 100,5 % 145,1 142,4 P07 Ledelse, organisering og styring 74,5 87,6 87,7 0,1 99,9 % 202,8 205,5 P08 Kompetanse, omdømmebygging og næring 6,4 4,8 4,8 0,0 99,5 % 9,4 8,4 P09 Idrett, park og natur 30,5 32,4 32,3-0,1 100,2 % 77,4 72,9 P10 Politisk styring 10,0 10,3 10,1-0,2 101,8 % 26,2 24,4 P11 Vei 19,8 21,6 21,8 0,2 99,0 % 60,4 58,9 P12 Grunnskoleundervisning 305,5 284,8 286,0 1,2 99,6 % 785,1 750,7 P13 Introduksjonstjenester 15,2 14,4 14,1-0,4 102,7 % 77,0 64,8 P14 Vann og avløp -61,5-63,7-63,6 0,1 100,1 % -87,3-92,0 SENTRALE INNTEKTER -1699,7-1786,6-1780,2 6,3 100,4 % -3735,5 0,0-3601,9 Skatt på inntekt og formue -893,1-948,7-938,4 10,2 101,1 % -1900,0-1893,4 Rammetilskudd -763,3-804,4-803,0 1,4 100,2 % -1620,4-1524,4 Integreringstilskudd (netto) -42,1-32,5-37,8-5,3 86,0 % -143,6-162,8 Vertskommunetilskudd asylmottak -0,7-0,5-0,5 0,0 98,3 % -2,1-2,2 Kompensasjonstilskudd -0,4-0,5-0,5 0,0 98,8 % -19,4-19,1 Særtilskudd enslige mindreårige 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -50,0 0,0 FINANSIELLE POSTER 63,9 62,2 62,8 0,6 99,0 % 132,8 0,0 115,7 Renteutgifter 32,2 33,4 32,8-0,6 101,8 % 97,6 14,8 Avdragsutgifter til lånefondet 37,0 37,1 37,9 0,7 98,0 % 113,7 187,4 Renteinntekter -5,2-8,3-7,9 0,4 105,7 % -28,3-30,2 Resultat lånefond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -50,2-56,3 OVERFØRING TIL/FRA KOMMUNALE BEDRIFTER -16,5-19,5-19,5 0,0 100,0 % -134,5 0,0-129,9 Drammen Eiendom KF -16,5-19,5-19,5 0,0 100,0 % -58,4-49,4 Glitre Energi AS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -49,5-49,5 Lindum AS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -11,0-12,0 Drammen Parkering KF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -14,1-16,0 Drammen Kino AS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -1,5-3,0 FELLESUTGIFTER/UFORDELT -10,5-2,5-2,6 0,0 109,8 % 116,7 0,0 20,3 Refusjon feriepenger sykelønn -10,5-2,8-2,6 0,2 109,8 % -6,2-13,8 Årets premieavvik 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -122,9-60,7 Årets amortisering 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 93,3 84,3 Premieavsetning pensjon 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 8,2-52,4 Lønnsreserve 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 41,0 0,0 Reguleringspremie 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 103,3 3,8 Bruk av premiefond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,1 Øvrige ufordelte utgifter 0,0 0,3 0,0-0,3 0,0 % 0,0 59,0 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 29,3-23,8-22,6 1,2 105,5 % -0,0 0,0-4,7 AVSKRIVNINGER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0 0,0 Avskrivninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 188,5 183,7 Motpost avskrivninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -188,5-183,7 NETTO DRIFTSRESULTAT FØR Å.O.D. -234,7-357,3-354,3 3,0 100,8 % -108,8 0,0-185,5 ÅRSOPPGJØRSDISPOSISJONER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 108,8 0,0 98,2 Avsetninger til disposisjonsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,8 204,0 Avsetninger til bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 48,64 Overføring til investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 120,7 103,9 Bruk av tidligere års regn.messige mindreforbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0-160,8 Bruk av disposisjonsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -3,8-67,1 Bruk av bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0-30,3 Avsetning/bruk VA-fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -8,9-0,2 ÅRETS RESULTAT -234,7-357,3-354,3 3,0 100,8 % 0,0 0,0-87,2 *) Årsprognose vurdert på grunnlag av revidert budsjett etter behandling av 1. tertialrapport 2017 Side 5

6 2. Status budsjett 2017 Det er ikke foretatt nye budsjettekniske justeringer ut over de forhold som er omtalt i 1. tertialrapport Justeringer som ble vedtatt ved bystyrets behandling av 1. tertialrapport innarbeides i budsjettet fra og med juni i år. 3. Utviklingen innenfor lønn og lønnsrefusjoner Regulert budsjett for lønn inkludert sosiale kostnader er på 2 574,8 millioner kroner i Per mai er de akkumulerte lønnsutgiftene på 1 144,6 millioner kroner, som er 5,4 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. Lønnsutgiftene per mai er 3,3 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Regulert budsjett for refusjon sykelønn og fødselspenger er på 78 millioner kroner i Per mai er refusjoner i forbindelse med sykdom og fødselspenger på 43,5 millioner kroner, som er 8,4 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. At merinntektene er så vidt høye skyldes gjenomgående nøktern budsjettering av refusjon sykelønn. Lønn og sykelønnsrefusjoner sett i sammenheng viser per utgangen av mai en netto mindreinntekt på 3 millioner kroner, fordelt på følgende måte: Brutto lønnsutgifter: Refusjons sykelønn: Refusjon fødselspenger 5,4 mill. kr høyere enn periodebudsjettet 2,0 mill. kr høyere enn periodebudsjettet 6,4 mill. kr høyere enn periodebudsjettet Figur 1. Lønn og sykelønnsrefusjon 2017 Tabellen nedenfor viser akkumulerte avvik per programområde, når vi ser lønn og lønnsrefusjoner under ett. Side 6

7 Tabell 2. Netto avvik lønn og lønnsrefusjoner per programområde per mai 2017 Programområde (tall i 1000) Avvik lønn Avvik refusjoner Netto avvik P01 - Barnehage P02 - Oppvekst P03 - Samfunnssikkerhet P04 - Byutvikling P05 - Helse, sosial og omsorg P06 - Kultur P07 - Ledelse, organisering og styring P08 - Kompetanse, markedsføring og næring P09 - Idrett, park og natur P10 - Politisk styring P11 - Vei P12 - Grunnskole P13 - Introduksjonstjenester P14 - Vann og avløp P20 - Interkommunalt samarbeid Sum programområdene Som det fremgår av tabellen ovenfor har programområde 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester et negativt avvik på 5 millioner kroner når lønnsutgifter og sykelønnsrefusjoner ses i sammenheng. Det største netto mindreforbruket er det programområde 02 oppvekst som har med 2,7 millioner kroner tett etterfulgt av programområde P20 interkommunalt samarbeid med et samlet netto mindreforbruk på 2,2 millioner kroner. 4. Regnskapsstatus for programområdene Programområdene viser et samlet merforbruk på 5,2 millioner kroner per utgangen av mai. Målt i forhold til revidert årsbudsjett for 2017 er forbruksprosenten på 40,2 prosent når 5/12 (42 prosent) av året er passert. Programområdene vurderes gjennomgående å være under god kontroll per utgangen av mai. Bortsett fra programområde 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester som viser et merforbruk på 7,2 millioner kroner, viser programområdene forholdsvis marginale avvik i forhold til periodisert budsjett. Det understrekes at avvikene i regnskapsrapporten per mai fremkommer før budsjettene er korrigert for vedtatte tilførsler i 1. tertialrapport i Etter de vedtatte styrkinger forventer rådmannen at samtlige programområder styrer mot balanse på årsbasis. Det er i det etterfølgende gitt en kortfattet vurdering av budsjettsituasjonen innenfor enkelte av programområdene. Side 7

8 01 Barnehage Programområdet viser per mai et merforbruk på 0,1 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Det sentrale ansvaret har et merforbruk på nærmere 0,6 millioner kroner per mai. Merforbruket drives av utgifter til gratis barnehage og spesialpedagogiske tiltak. De kommunale barnehagene, Kompetansesenteret og Forvaltningskontoret melder balanse ved årets slutt. Programområdet står overfor tre større utfordringer per mai; 1) stadig flere velger plass i private barnehager fremfor kommunale, 2) utgifter til spesialpedagogiske tiltak og 3) utgifter til gratis barnehage. 1. Stadig flere velger plass i private barnehager Antall heltidsplasser har økt med 119 siden årsskiftet, og det er til sammen 3675 barn i 3658 operative heltidsplasser i kommunale og private barnehager per mai. Antall heltidsplasser har økt med 13 siden april, og er nå på samme nivå som i mai Det er imidlertid verd å merke seg at det siden i fjor er 35 barn flere i private barnehager, og 35 barn mindre i de kommunale. Figur 2. Utviklingen i antall heltidsplasser i barnehage Tabell 3. Antall heltidsplasser i barnehage per mai 2017 Heltidsplasser barnehage - status per mai Alder Kommunale barnehager Private barnehager Totalt 0-2 år år Sum Side 8

9 2. Utgifter til spesialpedagogiske tiltak Som tabellen nedenfor viser har både antall timer og vedtak har falt sammenlignet med samme periode i Reduksjonen antas likevel ikke å være tilstrekkelig til å nå budsjettert forutsetning. Samlede utgifter til spesialpedagogiske tiltak ventes å overgå budsjettet med 5-6 millioner kroner i Tabell 4. Utviklingen i pesialpedagogiske tiltak i barnehage Spesialpedagogikk i barnehage mai. 16 mai. 17 Endring Prognose 2017 Snitt 2016 Endring Timer pr måned Antall vedtak Gratis barnehage Det er påløpt cirka 9,2 millioner kroner til gratis barnehage per mai Det er nå 677 barn som omfattes av ordningen. Dette er 47 flere barn enn på samme tid i Det økte barnetallet fører til et merforbruk på denne posten som ventes å være i størrelsesorden 2-3 millioner kroner på årsbasis. Konklusjon Programområdets største økonomiske utfordringer er høye utgifter til spesialpedagogiske tiltak og økte utgifter til gratis barnehage. Programområdet ble tilført nærmere 4 millioner kroner grunnet mindreforbruk i 2016 ved behandlingen av 1. tertialrapport, og rådmannen legger derfor til grunn at disse utfordringene kan håndteres uten ytterligere tilførsler i Dette er imidlertid ingen varig finansiering av merutgiftene, og utfordringene knyttet til spesialpedagogiske tiltak og gratis barnehage vil utredes nærmere i forbindelse med økonomiplan For å innfri bystyrets ambisjoner om en god balanse mellom kommunale og private barnehageplasser, er det først og fremst viktig at det etableres kommunale barnehageplasser der hvor etterspørselen er størst (Strømsø-området). I dag er det ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, og i økonomiplan for har Drammen Eiendom fått i oppgave å skaffe til veie tre aktuelle barnehagetomter i løpet av Oppvekst Programområdet viser per mai et mindreforbruk på 1,6 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Mindreforbruket kan i vesentlig grad tilskrives vakante stillinger innen avdeling Enslige mindreårige flyktninger som følge av redusert bosetting og nedskalering av behovet for å opprettholde plasser i bemannede bofellesskap. Uten mindreutgiftene fra enslige mindreårige, viser programområdet per mai et resultat tilnærmet i balanse. Programområdets ramme er i økonomiplan kompensert for omlegging av den statlig finansieringsordningen for bosetting av enslige mindreårige flykninger. Som tidligere varslet, vil rådmannen vurdere behovet for en nedjustering av rammen til enslige mindreårige flyktninger inn mot 2. tertialrapport I denne forbindelse vises blant annet Side 9

10 til at bystyret ved behandlingen av 1. tertialrapport etter anmodning fra IMDi - har nedjustert årets kvote for bosetting av enslige mindreårige flyktninger fra 15 til 10 personer. Innenfor habiliteringstjenestene meldes om et mulig merforbruk som en følge av ny, ressurskrevende bruker med behov for heldøgns bemanning. Videre knytter det seg fortsatt usikkerhet til behovet for kjøp av statlige institusjonsplasser i barnevernet. Utviklingen følges nøye inn mot 2. tertialrapport. Programområdet ble ved behandlingen av 1. tertialrapport 2017 fritatt for krav om inndekning av fjorårets merforbruk på nesten 4,1 millioner kroner. Forutsatt at de innarbeidede tilpasningstiltakene i årets budsjett gir de forventede virkninger, vurderer rådmannen etter dette at prognosen om et årsresultat tilnærmet i balanse opprettholdes. Tabell 5. Nøkkeltall barnevern barn med opphold per mai Helse-, sosial- og omsorgstjenester Programområdet viser per mai et merforbruk på 7,4 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. I forhold til forrige rapportering per april er dette en økning i merforbruket på 2,4 millioner kroner. Programområdet er ved behandlingen av 1. tertialrapport kompensert for økte utgifter mv. med netto 5,8 millioner kroner. De fleste tjenesteområdene er antas å drifte i balanse. Programområdet forventes å levere et resultat i samsvar med budsjett for Grunnskole Programområdet viser per mai et mindreforbruk på 1,2 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Ved behandlingen av 1. tertialrapport ble programområdet styrket med 5,3 millioner kroner som følge av flere elever enn forutsatt i SSB-prognosen, og økning i elever (tilflyttede, barn fra barnehage og elever med endret behovssituasjon) med omfattende hjelpebehov. I tillegg ble programområdet tilbakeført 8,5 millioner kroner fra mindreforbruk i Programområdet forventes etter dette å få et årsresultat i balanse. Side 10

11 5. Sentrale poster 5.1 Skatt og rammetilskudd Inntekts- og formuesskatt Skatteutviklingen i 2016 ble svært god både lokalt og nasjonalt. Uventet høye skatteinntekter i forbindelse med korrigerte fordelingstall for ligningsåret 2015 og for mye avsatt margin til restskatt i 2016 resulterte i rekordhøy skatteinngang for kommunene i november i fjor. De ekstra skatteinntektene i 2016 ble først kjent etter at budsjettforutsetningene for 2017 var lagt. Dette gjelder i stor grad engangsinntekter som ikke forventes videreført i år. Budsjettert skattevekst for 2017 målt i forhold til faktisk regnskap 2016 blir derfor lavere enn lagt til grunn i økonomiplan For Drammen krever årets skatteanslag kun en årsvekst 0,3 prosent, mens tilsvarende vekst på landsbasis er 1,5 prosent. I revidert nasjonalbudsjett 2017 foreslo regjeringen en nedjustering av det kommunale skatteanslaget til 1,0 prosent vekst på landsbasis. Bystyret har ved behandlingen av 1. tertialrapport valgt å opprettholde Drammen kommunes skatteanslag uendret. Drammens skatteinntekter i årets fem første måneder viser en vekst på 6,1 prosent i forhold til samme periode i fjor. Dette er 1,2 prosentpoeng bedre enn budsjettforutsetningen for perioden, og gir en merinntekt på 10,2 millioner kroner. Den positive skatteutviklingen i mai kan i stor grad tilskrives ekstraordinær innbetaling av tidligere års restskatt. Korrigert for dette ville skatteveksten per mai vært i samsvar med budsjett. Den nasjonale skatteveksten per utgangen av mai er på 3,7 prosent en betydelig nedgang fra 6,4 prosent vekst per utgangen av april. Den nasjonale skatteinngangen i mai viser, som følge av svært høy innbetaling av tileggsforskudd i mai i fjor, en vekst på kun 0,3 prosent. Tabell 6. Skatteutviklingen i 2017 Vedtatt budsjett 1) Rev. budsjett 2) Jan Feb Mar April Mai Drammen kommune 0,3 % 0,3 % 8,4 % 8,1 % 6,6 % 6,1 % 6,2 % Nasjonalt nivå 1,5 % 1,0 % 9,6 % 9,8 % 6,9 % 6,4 % 3,7 % 1) Forutsatt skatteinngang i 2017 målt i forhold til faktisk skatteinngang i ) Nye skattevekstanslag, basert på RNB 2017 (nasjonalt) Som det fremgår av figuren nedenfor blir utviklingskurven for kommunens akkumulerte skatteinngang avtagende gjennom året. Spesielt får den et stort fall i november som følge av store engangsinntekter i 2016 som ikke forventes videreført. Dette underbygges av den store nedgangen i forskuddsskatt i mai i år sammenliknet med samme måned i fjor. Side 11

12 Figur 3. Akkumulert skatteutvikling per mai ,0 % Skatteutviklingen i 2017 Akkumulert vekst pr. måned 10,0 % Drammen - budsjett 2017 Endring prosent 8,0 % 6,0 % 4,0 % Drammen kommune Nasjonalt nivå 2,0 % 0,0 % Nasjonal vekst (RNB- 2017) Jan Feb Mar April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov Des Det understrekes at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i årets skatteinntekter spesielt hvordan utslagene blir mot slutten av året. Rådmannen velger derfor i denne omgang å opprettholde årsprognosen i samsvar med budsjett, selv om den ekstraordinære innbetalingen av restskatt i mai kan gi merinntekter på årsbasis. Rådmannen vil følge utviklingen nøye, men antar at usikkerheten vil være stor helt fram til skattetallene for november foreligger. Rammetilskudd Rammetilskuddet viser per mai en merinntekt på 1,4 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Merinntekten kan i sin helhet tilskrives inntektsutjevningen for perioden januar mars. Rådmannen legger foreløpig til grunn at inntektsutjevningen på årsbasis vil bli i samsvar med budsjett, men understreker at utslag i skatteveksten lokalt og nasjonalt kan endret dette bildet. 5.2 Andre sentrale inntekter Integreringstilskudd flyktninger og asylsøkere Per utgangen av mai er integreringstilskuddet inntektsført med 32,5 millioner kroner. Dette er 5,3 millioner koner mindre enn i periodisert budsjett, og 9,6 millioner kroner mindre enn i samme periode i fjor. Dette må ses i sammenheng med lavere bosetting enn i samme periode i fjor, samt etterslep i inntektsføringen av tilskudd for år 1. Det er per utgangen av mai bosatt 46 personer, herav 2 enslige mindreårige. I tillegg kommer 23 personer som som i samråd med IMDi er bosatt i 2016, men som skal inngå i 2017-bosettingen. Dette indikerer at bosettingen er i rute når om lag 42 prosent av året er passert. I tillegg har 27 personer kommet på familiegjenforening per utgangen av mai. Mindreinntekten i forhold til budsjett skyldes i hovedsak etterslep i utbetalingen av tilskudd for nye bosettinger i år. Tilskudd år 2-5 for 1. termin er i samsvar med budsjetterte Side 12

13 forutsetninger. Drammen kommune har i tillegg mottatt restbonus fra IMDi på 0,3 millioner kroner for økt bosetting i Forskuttert bosetting i 2016 samt redusert antall enslige mindreårige til bosetting i år vil isolert sett gi reduserte inntekter for tilskudd år 1. På den annen side kan flere familiegjenforeninger enn forutsatt gi økte inntekter. Rådmannen legger foreløpig til grunn at inntektene på årsbasis vil bli i samsvar med budsjett, og vil vurdere utviklingen nærmere fram mot 2. tertialrapport Tabell 7. Bosatte flyktninger per mai 2017 Antall bosatt pr * Målsetting (vedtak) 2017 ** Andel av målsetting Voksne og barn i familie ,5 % Enslige mindreårige ,0 % Sum bosatte ,0 % Familiegjenforening 25 Sum bosatt inkl. familiegjenforening 96 *) Dette inkluderer 23 personer som i samråd med IMDi er bosatt i 2016, men som skal inngå i bosettingen **) På grunnlag av anmodning fra IMDi er årets bosettingskvote redusert fra 170 til 165 personer (fra 15 til 10 enslige mindreårige) Særtilskudd enslige mindreårige flyktninger Særtilskuddet til enslige mindreårige flyktninger er fra og med 2017 utvidet til også å omfatte utgifter som tidligere ble refundert fra staten. Drammen kommune har budsjettert med et tilskudd på 50 millioner kroner i For tidligere bosatte personer skal tilskuddet utbetales kvartalsvis, og det var ut fra oppgitt betalingsplan budsjettert med 12,5 millioner kroner i mars. Utbetalingene fra IMDi er forsinket, og periodiseringen av budsjettet er endret i samsvar med dette. Første termin er først utbetalt med 10,4 millioner kroner den 20. juni. Som nærmere omtalt under programområde 02 Oppvekst har bystyret på grunnlag av varsle fra IMDi redusert årets kvote for bosetting av enslige mindreårige flyktninger fra 15 til 10. Isolert sett vil en slik reduksjon gi et inntektsbortfall i år på 2-3 millioner kroner i særtilskuddet. Rådmannen vil vurdere situasjonen nærmere fram mot 2. tertialrapport. I denne forbindelse vil det også vurderes nedjustering av budsjettrammen for programområde 02 Oppvekst som følge av færre enslige indreårige enn forutsatt i budsjettrammen. 5.3 Finansielle poster Den budsjetterte renteforutsetningen for 2017 er lagt basert på en gjennomsnittlig forventet Nibor på 1,10% med marginpåslag på 0,70 prosent som gir en budsjettrente på 1,80 prosent på lån med kortsiktige vilkår. Drammen kommune baserer sine renteforutsetninger på utviklingen i styringsrenten og 3 til 6 måneders Nibor. Renteforutsetningen er også basert på forventninger om utviklingen i bankenes og markedets marginpåslag. Styringsrenter er 0,50 prosent. Side 13

14 Nibor har gradvis sunket hittil i år. Snittet for årets fem første måneder er 0,99 prosent, med siste notering på 0,90 prosent. Marginene på sertifikatene i markedet har vært lave på 10 til 20 basispunkter. Drammen kommune søker å optimalisere fordelingen mellom Kommunalbankens flytende lån og bruk av markedet. Lånefondet har i januar refinansiert et sertifikat på 100 millioner kroner til et 12 måneders sertifikatlån i Kommunalbanken. Avtalt rente er 1,30 prosent. I mai ble det refinansiert et sertifikat på 200 millioner kroner i DNB. Avtalt rente er 0,96 prosent med en varighet på 4 måneder. I forbindelse med 1. tertialrapport 2017 ble bykassas netto finansutgifter redusert med 3 millioner kroner. Av dette kommer 1,5 millioner kroner som følge av lavere innlånsrenter enn forutsatt. I tillegg er forbedret likviditet forventet å gi om lag 1,5 millioner kroner i økte renteinntekter. Rådmannen opprettholder forventningen om fortsatt lave innlånsrenter i 2017, og legger til grunn et årsresultat for finansområdet i samsvar med revidert budsjett. Den gode likviditeten fra 1. tertialrapport har holdt seg i mai. Likviditeten overvåkes løpende i forhold til når det er hensiktsmessig å gjøre nye låneopptak. Rådmannen vil, som omtalt i 1. tertialrapport, plassere 100 millioner kroner av overskuddslikviditeten i pengemarkedsfond med lav risiko i august. Figur 4. Konsernkonto bank utvikling Konsernkonto bank Gjennomsnittlig saldo pr. mai Mill. kroner Januar Februar Mars April Mai ,6 47,0-42,4 110,7 106, ,3 205,8 281,1 482,7 494, ,8 410,9 418,8 516,7 482,8 Status startlån/formidlingslån I samsvar med budsjettert forutsetning har Drammen kommune søkt Husbanken om 300 millioner kroner til startlån for Kommunens søknad er innvilget av Husbanken. Av innvilget beløp utbetales 200 millioner kroner i juni, mens resterende beløp eventuelt utbetales til høsten. Side 14

15 Rådmannen Engene 1, 3008 Drammen Telefon E-post: