Drammen bykasse Økonomirapport pr

Transkript

1 Drammen bykasse Økonomirapport pr RÅDMANNEN 27. MAI 2014

2 1. Sammendrag/hovedpunkter I det etterfølgende gis en kortfattet vurdering av økonomisk status pr. utgangen av mai d.å. Selv om budsjettet per mai ikke er justert for de endringer bystyret vedtok under behandlingen av 1. tertialrapport 2014, er vurderingene/årsprognosene i denne rapporten basert på de reviderte budsjettforutsetningene bystyret vedtok. På noe usikkert grunnlag forventes en forbedring i bykassens netto driftsresultat i størrelse 7-8 millioner kroner i år. Det registreres imidlertid fortsatt sviktende skatteinntekter og utfordringer innenfor flere av programområdene. Årsprognosen er beheftet med betydelig usikkerhet, men indikerer så langt en resultatforverring for programområdene opp i mot 24 millioner kroner til tross for styrkingene i 1. tertialrapport. Hovedpunktene fra økonomianalysen er oppsummert nedenfor: Programområdenes regnskapsstatus pr. utgangen av mai viser et samlet merforbruk på 28,7 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Programområdenes lønnsutgifter sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger viser pr. mars et netto mindreforbruk på 2,1 millioner kroner. De største utfordringene er knyttet til programområdene 02 Oppvekst, 05 Helse og omsorg, 11 Samferdsel og fellesarealer og 13 Sosiale tjenester. Effekten av igangsatte tiltak forventes å gi resultater utover i året, og når det tas hensyn til tilførte midler i 1. tertialrapport anslås et merforbruk opp opp mot 24 millioner kroner i Skatteutviklingen i årets fem første måneder er betydelig svakere enn budsjettert både lokalt og nasjonalt. Til tross for nedjustering av både det lokale og nasjonale skatteanslaget i 1. tertialrapport/revidert nasjonalbudsjett 2014, forventes at Drammen kommune inntekter fra skatt og rammetilskudd kan bli i størrelse millioner kroner lavere enn forutsatt i revidert budsjett for Bosetting av flyktninger er i rute i forhold til bystyrets vedtak om årlig mottak på inntil 130 personer. Inntektene fra integreringstilskuddet forventes å bli i samsvar med, eller noe bedre enn budsjettert. Rentenivået holder seg fortsatt lavt, og det legges til grunn at bykassens finansbudsjett minst vil komme ut i balanse på årsbasis. På grunnlag av nylig avholdte generalforsamlinger i Energiselskapet Buskerud AS og Drammen Kino AS vil Drammen kommune motta 53,9 millioner kroner mer i utbytte for 2013 enn lagt til grunn i revidert årsbudsjett Side 2

3 Tabell 1. Drammen bykasse hovedoversikt driftsregnskap pr. 31. mai 2014 Side 3

4 2 Status budsjett 2014 Det er ikke foretatt nye budsjettekniske justeringer ut over de forhold som er omtalt i 1. tertialrapport Justeringer som ble vedtatt ved bystyrets behandling av 1. tertialrapport innarbeides i budsjettet fra og med juni i år. 3. Utviklingen innenfor lønn og lønnsrefusjoner Regulert budsjett for lønn inkl. sosiale kostnader er på millioner kroner i Per mai er de akkumulerte lønnsutgiftene på 1017 millioner kroner, som er 20,2 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. Lønnsutgiftene tom. mai er 2,9 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Regulert budsjett for refusjon sykelønn og fødselspenger er på 75,4 millioner kroner i Per mai er refusjoner i forbindelse med sykdom og fødselspenger på 53,8 millioner kroner, som er 22,2 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. At merinntektene er så vidt høye viser gjenomgående nøktern budsjettering av refusjon sykelønn. Refusjonsinntektene tom. mai er imidlertid 10,4 prosent høyere enn i samme periode i fjor, og indikerer en økning i sykefraværet. Lønn og sykelønnsrefusjoner sett i sammenheng viser per utgangen av mai en netto mindreutgift i overkant av 2 millioner kroner, fordelt på følgende måte: Brutto lønnsutgifter: Refusjons sykelønn: Refusjon fødselspenger: 20,2 mill. kr høyere enn periodebudsjettet 15,9 mill. kr høyere enn periodebudsjettet 6,4 mill. kr høyere enn periodebudsjettet Figuren nedenfor viser månedlig utvikling i lønn og lønnsrefusjoner, samt det akkumulerte avviket for lønn og lønnsrefusjoner sett under ett (gul linje avleses mot høyre loddrette akse): Side 4

5 Figur 1. Lønn og sykelønnsrefusjon pr. mai 2014 Utvikling lønn og lønnsrefusjoner 2014 mill. kr Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Regn lønn Bud lønn Bud ref 6,4 6,0 6,9 6,7 5,5 11,6 5,3 5,4 5,2 5,1 5,2 6,2 Regn ref. 11,0 9,4 11,5 10,5 11,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Akk. Netto avvik 6,4 2,5 0,7-0,3 2,1 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0 TOTAL 2014: B ud lønn: 23 66,0 Bud ref : 75,4 HITTIL 2014 B ud lønn: 996,8 Regn lønn : 1017,0 B ud ref: 31,5 Regn ref: 53,8 Tabellen nedenfor viser akkumulerte avvik pr. programområde når lønnsutgifter og - refusjoner ses under ett. Som tabellen viser har de fleste programområdene positive nettoavvik. De største positive avvikene finnes innenfor programområdene 12 Grunnskole med 5,3 millioner kroner og 13 Sosiale tjenester med 2,2 millioner kroner. Det er kun programområde 05 Helse og omsorg som har negativt avvik av betydning, med 13,1 millioner kroner i merforbruk. Beskjedne merforbruk innenfor programområdene 04 Byutvikling og 11 Samferdsel og fellesarealer skyldes periodiseringsmessige forhold. Tabell 2. Netto avvik lønn og lønnsrefusjoner pr. programområde pr. mai 2014 Prog Programområde (tall Avvik lønn Avvik Netto avvik i 1000 kr) lønnsref. lønn og refusjoner 01 Barnehage 624,4 626, ,3 02 Oppvekst 713,5 568, ,1 04 Byutvikling - 467,6 55,9-411,7 05 Helse og omsorg , , ,5 06 Kultur 131,8 218,8 350,6 07 Ledelse, organisering og styring 577,2 816, ,4 10 Politisk styring 216,8 18,3 235,1 11 Samferdsel og fellesarealer - 140,3 30,2-110,1 12 Grunnskoleopplæring 591, , ,6 13 Sosiale tjenester 789, , ,8 14 Vann og avløp - 75,8 148,4 72,6 15 Fellesutgifter 35,9 0,0 35,9 20 Interkommunalt samarbeid 1 933, , ,6 Netto , , ,7 Side 5

6 5. Regnskapsstatus for programområdene pr. mai 2014 Programområdene viser et samlet merforbruk på 28,7 millioner kroner per utgangen av mai, og tilsvarer en forbruksprosent på 102,2. Målt i forhold til vedtatt årsbudsjett for 2014 er forbruksprosenten for årets fem første måneder på 43,2. Det understrekes at avvikene fremkommer før budsjettene er justert for de endringer bystyrets vedtok ved behandlingen av 1. tertialrapport. Regnskapsstatus per mai viser at de største utfordringene fortsatt er innenfor følgende tre programområder: 02 Oppvekst, 05 Helse og omsorg og 13 Sosiale tjenester. De øvrige programområdene vurderes å være under kontroll. Når det tas hensyn til de styrkinger bystyret vedtok ved behandlingen av 1. tertialrapport viser vurderingene per mai at det kan gå mot et merforbruk for inneværende år opp mot 24 millioner kroner for programområdene samlet. Det er i det etterfølgende gitt en kortfattet vurdering av budsjettsituasjonen innenfor enkelte programområder. 01 Barnehage Programområdet viser per mai et mindreforbruk på 0,3 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Det er kontroll på økonomien i de kommunale barnehagene, Norges Beste Barnehage og spesialpedagogiske tiltak i barnehagene. jobbes med konkrete innsparingstiltak som følge av rammereduksjonen i 1. tertialrapport Området er tilbakeført 2,2 millioner kroner som følge av endret rammetilskudd i forbindelse med kontantstøtteeffekten, jfr. revidert nasjonalbudsjett Avregning av tilskudd til private barnehager for 2013 er foretatt, og endelige beregninger viser at det ble satt av 1,9 millioner kroner for lite til dette i regnskap Hvis antall barn i private barnehager fortsetter å stige vil det kunne gå mot et merforbruk. Erfaringsmessig går barnetallene i private barnehager noe ned på høsten, men rådmannen kommer tilbake til dette ved rapportering av antall barn i private barnehager per september. Nødvendige innsparingstiltak må gjennomføres for å realisere rammereduksonen som ble vedtatt i 1. tertialrapport Siden det var satt av 1,9 millioner kroner for lite til avregningen for 2013 forsterkes innsparingsbehovet ytterligere. Rådmannen legger foreløpig til grunn at det kan gå mot et merforbruk i størrelse 1-2 millioner kroner, og vil vurdere budsjettsituasjonen nærmere inn mot 2. tertialrapport Oppvekst Programområdet viser per mai et merforbruk på 3,4 millioner kroner sammenlignet med periodisert budsjett. Barneverntjenesten alene viser et merforbruk i perioden på 4,3 millioner kroner. Merforbruket skyldes hovedsakelig et negativt avvik på kjøp av eksterne tiltakstjenester, plasseringer utenfor hjemmet samt noe kjøp av eksterne saksbehandler tjenester for å unngå fristbrudd. Barn under omsorg har holdt seg stabilt i mai, men ytterligere 5 barn har blitt akuttplassert i løpet av måneden. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten, som i 2014 er styrket med 2,6 millioner kroner, viser et mindreforbruk pr mai på 0,9 millioner kroner som en følge av vakanser. De øvrige ansvarene er i balanse. Senter for oppvekst har igangsatt korrigerende tiltak for å få kontroll over merforbruket, bl.a. endret arbeidsmetodikk for tidlig oppfølging av familier med barn som lever med størst Side 6

7 sårbarhet og risiko. Det er videre lagt vekt på kostnadskontroll og optimal utnyttelse av interne ressurser. Rådmannen legger til grunn at programområdet greier å stoppe videre overforbruk og styrer mot et resultat i balanse etter tilførselen av 9,0 millioner kroner som engangsbevilgning i 1.tertial. 03 Samfunnssikkerhet Programområdet viser per mai et merforbruk på 0,4 millioner i forhold til periodisert budsjett. Årsaken til merforbruket er at eiertilskuddet til Drammenregionens Brannvesen (DRBV) er budsjettert lavere enn opprinelig vedtatt eierbidrag for Årsresultatet for programområdet vil derfor avhenge av når ny eierfordelingsnøkkel implementeres. Vedtak fra samtlige kommuner gjøres i juni i år. Programområdet vil gå mot et merforbruk på om lag 1,0 millioner kroner dersom eksisterende eierfordelingsnøkkel opprettholdes for Forutsatt at ny eierfordelingsnøkkel implementeres fra og med 2014 forventes programområdet å komme ut i balanse. 05 Helse og omsorg Programområdet viser per mai et merforbruk på 21,9 millioner kroner i forhold til periodsert budsjett. I forhold til rapporteringen per april registreres flere virksomheter med budsjettmessige utfordringer. Prognosen på Marienlyst omsorgsdistrikt og Drammen Helsehus er forverret. P05 Helse og omsorg regnskapstall pr. mai 2013 og 2014 Akkumulert t.o.m mai Endring mill. kr Endring i % Lønn inkl. sos. utg. 12,2 3,4 % Andre driftsutgifter 7,2 4,3 % Ref. sykelønn 1,5 7,1 % Andre inntekter 6,8 13,6 % Totalt 11,1 2,5 % Økte inntekter gjør at programmets netto utgifter sett viser en økning på 2,5 prosent sammenliknet med samme periode i Refusjon sykelønn har økt mer enn kostnadene, og dette gjelder særlig refusjon fødselspenger. Andre inntekter viser en stor økning, men mesteparten av den skyldes at vi i år har fått en del inntekter tidligere enn i fjor, og blant annet inntekter relatert til tilskudd for øyeblikkelighjelpsplasser. Høyere inntekter fra brukerbetaling skyldes en kombinasjon av flere brukere, prisøkning på egenandeler og endring av rutiner som medførte forskyvninger i fjor. Selv om programområdet viser et merforbruk per mai, er forbruket reelt sett på samme nivå som i Som påpekt i 1. tertialtrapport vurderer likevel rådmannen at det er betydelig usikkerhet knyttet til årsprognosen for programområdet. Etter at det er tatt hensyn til rammestyrkingen på 6,6 millioner kroner i 1. tertialrapport samt forutsetningen om disponering av den sentrale reserven på 10 millioner kroner antas at programområdet kan gå mot et merforbruk i størrelse millioner kroner inneværende år. Rådmannen vil følge utviklingen nøye frem mot 2. tertialrapport Side 7

8 11 Samferdsel og fellesarealer Programområdet viser per mai et merforbruk på 3,1 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Dette er tilnærmet uendret i forhold til status per utgangen av april, og knytter seg i hovedsak til høyere kostnader enn budsjettert for vinterdrift av kommunale veier. Som forutsatt i 1. tertialrapport legges det opp til at merforbruket dekkes ved reduksjon i sommervedlikeholdet. Programområdet forventes etter dette å komme ut i balanse for Grunnskole Programområdet viser per mai et mindreforbruk på 5,3 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Mindreforbruket skyldes at 14 av skolene har et mindreforbruk, mens 5 skoler har et lite merforbruk. De skolene som har et merforbruk vil iverksette tiltak for å bedre resultatet og melder ikke om merforbruk ved årets slutt. Budsjettsituasjonen innenfor programområdet vurderes som stram, men synes å være under god kontroll. Det forventes at programområdet vil komme ut i balanse på årsbasis. 13 Sosiale tjenester Programområdet viser per mai et merforbruk på 6,3 millioner i forhold til periodisert budsjett. NAV har per mai et merforbruk på 4,2 millioner kroner knyttet til økning i sosialhjelpsutgiftene, med hovedtyngde på boutgifter og innfrielse av husleierestanser. Det jobbes med tiltak for å bremse utviklingen, men oppdatert årsprognose vurderes til et merforbruk på 5-7 millioner kroner. Introduksjonssenteret rapporterer per mai et merforbruk på 2,5 millioner kroner og en årsprognose på 3,5 millioner kroner. Merforbruket forklares i hovedsak med norskopplæring, og samfunnskunnskap og familiegjenforening. Senter for rusforebygging har søkt om prosjektmidler for totalt 7,7 millioner kroner for å opprettholde tjenestetilbudet til rusavhengige. Kommunen har så langt fått svar på 3 av 4 innsendte søknader og er innvilget 6,4 millioner kroner av de omsøkte midlene. Innrapporterte årsprognoser tilsier et mer forbruk for 2014 på 10,5 millioner kroner. Det jobbes med tiltak for å redusere merforbruket, men det knytter seg usikkerhet til hvor raskt tiltakene vil ha effekt. Rådmannen legger foreløpig til grunn et mulig merforbruk for 2014 i størrelse 5-10 millioner kroner, og vil følge utviklingen nøye frem mot 2. tertialrapport. Side 8

9 5. Sentrale poster 5.1 Skatt, rammetilskudd og andre sentrale statstilskudd Skatt og rammetilskudd Basert på skatteutviklingen hittil i år og regjeringens anslag i revidert nasjonalbudsjett 2014 (RNB) ble Drammen kommunes skatteanslag nedjustert med 11 millioner kroner i 1. tertialrapport. Dette innebærer en nedjustering av vekstanslaget fra 2,7 til 2,0 prosent. Den nasjonale skatteveksten ble i RNB 2014 nedjustert fra 3,7 til 3,0 prosent. Skatteutviklingen til og med mai fremgår av tabellen nedenfor. Akkumulert skatteinngang i årets fem første måneder er 2,0 prosent lavere enn i samme periode i fjor, og innebærer en klar forverring i forhold til status per utgangen av april. Forverringen skyldes at skatteinngangen i mai i år er 16,3 millioner kroner lavere enn i samme måned i fjor, og hele 30,5 millioner kroner lavere enn budsjettert. Den svake skatteinngangen i mai kan først og fremst tilskrives lavere innbetaling av forskuddskatt 1 samt avregning for 2013 fra RAFTordningen 2. Den akkumulerte skatteutviklingen hittil i år må dessuten ses i forhold til ekstraordinær innbetaling av om lag 10 millioner kroner fra eldre restskatter i februar i fjor. Korrigert for sistnevnte forhold er akkumulert skatteutviklingen per mai i år på -0,7 prosent. I forhold til periodisert budsjett viser skatteinngangen per utgangen av mai en mindreinntekt på 30,5 millioner kroner. Den nasjonale skatteinngangen i mai i år er også betydelig svakere enn forutsatt og viser en vekst på 0,2 prosent i forhold til samme periode i fjor. Akkumulert nasjonal skattevekst er etter dette på 1,5 prosent, og ligger dermed vesentlig lavere enn forutsetningen omn 3,0 prosent vekst i RNB Dersom denne situasjonen holder seg ut året vil kommunenes skatteinntekter på landsbasis bli om lag 2 milliarder kroner lavere enn forutsatt. Tabell 3. Skatteutviklingen i 2014 Vedtatt budsjett 1) Rev. budsjett 2) Jan Feb 3) Mar April Mai Drammen kommune 2,7 % 2,0 % 2,6 % -3,8 % -0,7 % -0,6 % -2,0 % Nasjonalt nivå 3,7 % 3,0 % 3,5 % 2,8 % 2,9 % 2,4 % 1,5 % 1) Forutsatt skatteinngang i 2014 målt i forhold til faktisk skatteinngang i ) Nye skattevekstanslag, basert på RNB 2014 (nasjonalt) og rådmannens forslag til revidert budsjett pr. 1. tertial ) Negativ skatteutvikling må ses i sammenheng med ekstraordinær innbetaling av eldre restskatt på ca. 10 mill. kr i februar Det er innbetalt mindre tilleggsforskudd med forfall 31. mai 2014 knyttet til ligning Regnskapsføring Av ForskuddsTrekk fordeler inntekt mellom kommunene når arbeidsgiver har innbetalt skattetrekket til feil kommune Side 9

10 Figur 2. Akkumulert skattevekst per måned 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Skatteutviklingen i 2014 Akkumulert vekst pr. måned Prosent 0,0 % - 1,0 % Jan Feb 3) Mar April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov Des Drammen kommune Nasjonalt nivå - 2,0 % - 3,0 % - 4,0 % - 5,0 % Dersom status lokalt og nasjonalt skulle holde seg ut året vil Drammen kommune få en mindreintekt i størrelse 40 millioner kroner i forhold til det nedjusterte anslaget for skatt og rammetilskudd som ble fastsatt ved behandlingen av 1. tertialrapport. Rådmannen forventer imidlertid at skatteutviklingen vil ta seg noe opp i 2. halvår, men legger til grunn en mulig nmindreinntekt for Drammen kommune i størrelse millioner kroner i år. Rådmannen vil følge utviklingen nøye frem mot 2. tertialrapport Andre sentrale inntekter Integreringstilskuddet for flyktninger Inntekter fra integreringstilskuddet for flyktninger er per mai inntektsført med 34,0 millioner kroner. Dette er en merinntekt på 2,9 millioner kroner i forhold til periodebudsjettet. Det er mottatt 11,8 millioner kroner for nye bosettinger i 2014, som gir en merinntekt på 2,3 millioner kroner i forhold til budsjetterte forutsetninger. I tillegg ligger tilskuddet for år 2-5 samt det særskilte tilskuddet for enslige mindreårige noe høyere enn budsjettert. Tilskuddet til enslige mindreårige flyktninger ble ved behandlingen av statsbudsjettet 2014 økt betydelig til delvis kompensasjon for økt kommunal egenandel ved refusjon av utgifter til barnevern. Bystyret vedtok på dene bakgrun å oppjustere intektsanslaget med 2,6 milioner kroner ved behandlingen av 1. tertialrapport Dette kan ligge an til ytterligere merinntekter fra integringstilskuddet forkategoriene år 1 og år 2-5, og rådmannen vil vurdere dette nærmere i 2. tertialrapport Per utgangen av mai er det bosatt totalt 39 personer i gruppen voksne samt barn i familie. I tillegg er det bosatt 5 enslige mindreårige flyktninger. Bosettingen vurderes å være i rute i forhold til målsetingen om å bosette totalt 130 personer i I tillegg til de nevnte bosettinger er det bosatt 9 personer på familiegjenforening hittil i år. Side 10

11 Tabell 4. Bosetting av flyktninger og asylsøkere Antall bosatt pr Målsetting (vedtak) 2014 Andel av målsetting Voksne og barn i familie ,91 % Enslige mindreårige ,33 % Sum bosatte ,85 % Familiegjenforening 9 Sum bosatt inkl. familiegjenforening Finansielle poster Den budsjetterte renteforutsetningen for 2014 er lagt basert på en gjennomsnittlig forventet Nibor på 2,0% med marginpåslag som gir en budsjettrente på 2,45% på lån med kortsiktige vilkår. Rentenivået på den usikrede delen av låneporteføljen styres i stor grad av nivået på 3 måneders Nibor. Utviklingen i 3 måneders Nibor har vært stigende fra mars 2014 med et gjennomsnitt per mai på 1,73%. 3 måneders Nibor har hatt et gjennomsnitt i mai på 1,82% Kortsiktige låneavtaler som er rentejustert i per mai har fått renter som ligger innenfor budsjettforutsetningene. Det er ikke tatt opp nye låneopptak per mai 2014, men det er i slutten av juni tatt opp nytt lån på 200 millioner kroner. Rentebetingelsene for dette lånet ligger også innenfor budsjettforutsetningene. Kommunens likviditet har i snitt vært positiv i mai, med noe trekk på kassekreditten før utbetaling av skatt. Likviditeten overvåkes i forhold til når det er hensiktsmessig å gjøre nye låneopptak. Det ble i forbindelse med 1. tertial besluttet at alle låneopptak i 2014 skal gjøres til kortsiktige betingelser. Som en konsekvens av dette, samt at det så langt er forventet et mindreforbruk innenfor finansområdet, ble lånefondets overskudd justert med kr. 3 millioner til kr. 11,9 millioner. Hele effekten ble tatt inn som en budsjettjustering i Bykassens finansbudsjett. Finansområdet er under kontroll og rapporterer i henhold til budsjett per mai. Status startlån/formidlingslån Totalt innvilget lånebeløp fra Husbanken er for 2014 på 109,1 millioner kroner, mens kommunen har budsjettert med en låneramme på 120 millioner kroner. Det er i 1. tertialrapport 2014 vurdert som sannsynlig at tildelt låneramme fra Husbanken vil være tilstrekkelig. Eventuelt lånebehov utover innvilget låneramme må finansieres fra andre lånekilder. Pr. utgangen av mai er det utbetalt 39,1 millioner kroner i startlån. Per mai har Drammen kommune lånt ut kr. 340,6 millioner kroner til startlån. 5.4 Utbytte fra aksjeselskaper I 1. tertialrapport 2014 ble budsjettert utbytte for 2013 fra Lindum AS oppjustert fra 10 til 21,3 millioner kroner etter vedtak på årets generalforsamling. Samtidig ble det varslet forventede merinntekter fra Energiselskapet Buskerud AS og Drammen Kino AS. Dette ble Side 11

12 ikke innarbeidet i revidert budsjett per 1. tertial siden generalforsamlingene ennå ikke var avholdt. Nå er generalforsamling avholdt i begge selskapene, og dette innebærer merinntekter i år på henholdvis 53 millioner kroner fra Energiselskapet Buskerud AS (ubytte for 2013 på 93 millioner kroner mot budsjettert 40 millioner kroner) og 0,9 millioner kroner fra Drammen Kino AS (utbytte på 1,9 millioner kroner mot budsjettert 1,0 million kroner). Merinntektene vil bli innarbeidet i budsjettet ved behandlingen av 2. tertialrapport Trond Julin kommunaldirektør økonomi og næring Roar Paulsen økonomisjef Side 12

13 Vedlegg Drammen bykasse artsfordelt driftsregnskap pr. mai 2014