Drammen bykasse Økonomirapport pr. mai 2019

Transkript

1 Drammen bykasse Økonomirapport pr. mai 2019 Rådmannen, 28. juni 2019

2 Økonomirapport per mai 2019 Innhold 1. Sammendrag/hovedpunkter Lønn og sykelønnsrefusjoner Status for programområdene... 6 Programområde 01 Barnehage... 6 Programområde 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester... 7 Programområde 11 Vei... 7 Programområde 13 Introduksjonstjenester Sentrale poster Skatt og rammetilskudd Andre sentrale inntekter Finansposter Side 2

3 1. Sammendrag/hovedpunkter I det etterfølgende gis en kortfattet vurdering av økonomisk status per utgangen av mai Selv om budsjettet per mai ikke er justert for de endringer bystyret vedtok under behandlingen av 1. tertialrapport 2019, er vurderingene/årsprognosene i denne rapporten basert på de reviderte budsjettforutsetningene bystyret vedtok. Drammen bykasses regnskapsresultat per mai i år viser et negativt avvik på 13,6 millioner kroner i forhold til periodebudsjettet. Rådmannen har imidlertid i denne omgang valgt å opprettholde årsprognosen i samsvar med de forutsetninger som ble lagt til grunn ved behandlingen av 1. tertialrapport. Dette innebærer et forventet negativt netto driftsresultat på 13,1 millioner kroner, etter at bystyret ved behandlingen av 1. tertialrapport vedtok å bruke 78,8 millioner kroner fra disposisjonsfondet. Hovedpunktene fra økonomianalysen er følgende: o Skatteinntektene til og med mai der er 14,6 millioner kroner høyere enn budsjettert. Skatteveksten i Drammen er 3,6 prosent, som er 0,6 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4,2 prosent. Regjeringen oppjusterte i revidert nasjonalbudsjett 2019 (RNB) årets anslag for kommunenes skatteinntekter med 1,35 milliarder kroner, tilsvarende en vekst på 1,2 prosent. Bystyret vedtok ved behandlingen av 1. tertialrapport å nedjustere kommunens skatteanslag med 7,7 millioner kroner, slik at veksten er i samsvar med det nasjonale anslaget. Skatteveksten hittil i år er betydelig høyere enn anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Dette kan indikere at man også i år vil få merinntekter utover anslag i RNB. Imidlertid er det usikkerhet knyttet til skatteutviklingen utover høsten, og rådmannen velger i denne omgang å opprettholde årsprognosen i samsvar med 1. tertialrapport. o Rammetilskuddet er per mai 10 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. Dette skyldes i sin helhet høyere inntektsutjevning enn forutsatt for perioden januar mars, og må ses i sammenheng med at kommunen i denne perioden har hatt en svakere skatteutvikling enn landsgjennomsnittet. Som følge av de endringer som er forutsatt i både lokalt og nasjonalt skatteanslag i 1. tertialrapport ble inntektsutjevningen oppjustert med 7,7 millioner kroner. Inklusiv endringer i revidert nasjonalbudsjett ble rammetilskuddet ved behandlingen av 1. tertialrapport oppjustert med totalt 9,3 millioner kroner, og årsprognosen opprettholdes i samsvar med dette. o Inntekter fra integreringstilskudd er ved behandlingen av 1. tertialrapport oppjustert med 2,5 millioner kroner. Selv om årets bosetting så langt ligger noe etter budsjett, opprettholdes årsprognosen som forutsatt i 1. tertialrapport. o Inntekter fra særtilskudd for enslige mindreårige flyktninger viser per mai en merinntekt på 4,9 millioner kroner. Ved behandlingen av 1. tertialrapport ble inntektsanslaget oppjustert med 3,8 millioner kroner, på grunnlag av bystyrets bosettingsvedtak og oppdatert beregningsgrunnlag fra IMDi. Årsprognosen opprettholdes i samsvar med dette. Side 3

4 o Ved utgangen av mai har programområdene et samlet merforbruk på 48,7 millioner kroner. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 103,1 prosent målt i forhold til periodisert budsjett, og er en forverring på 11,4 millioner kroner i forhold til status per 1. tertial. Merforbruket kan i hovedsak henføres til programområdene 01 Barnehage (6 millioner kroner), 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester (34,3 millioner kroner), 11 Vei (4,3 millioner kroner) og 13 Introduksjonstjenester (3,6 millioner kroner). Merforbruket fremkommer imidlertid før budsjettet er korrigert for bystyrets vedtak ved behandlingen av 1. tertialrapport. Bystyret vedtok ved denne behandlingen å tilføre programområdene 108,3 millioner kroner, inklusiv tilbakeføring av netto mindreforbruk i 2018 med 54,1 millioner kroner. Hensyntatt denne styrkingen legges til grunn at samtlige programområder skal styre mot balanse i Lønnsutgiftene, sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger, viser per mai en netto merkostnad på 20,6 millioner kroner for bykassen samlet. o Til tross for en stigende kurve ligger rentenivået fortsatt innenfor de budsjetterte forutsetningene. Norges Bank økte styringsrenten med ytterligere 25 basispunkter den 22. juni. Det knytter seg derfor usikkerhet til utslagene av økt styringsrente i markedet samt Norges Banks signaler om ytterligere heving av styringsrenten. Kommunens likviditet er fortsatt tilfredsstillende. Samlet sett vurderes finansbudsjettet foreløpig å være under kontroll. Side 4

5 Tabell 1. Drammen bykasse hovedoversikt driftsregnskap per mai 2019 Regnskap hittil i fjor Regnskap hittil i år Budsjett hittil i år Avvik i kr Forbruk i % Budsjett 2019 Regnskap 2018 Beløp i millioner kroner PROGRAMOMRÅDENE 1514, , ,5-48,7 103,1 % 3 773, ,3 P01 Barnehage 223,1 249,5 243,5-6,0 102,5 % 568,4 571,3 P02 Oppvekst 110,2 128,3 126,5-1,8 101,4 % 317,3 317,2 P03 Samfunnssikkerhet 21,1 20,0 19,8-0,2 100,9 % 50,3 47,6 P04 Byutvikling 21,9 23,9 23,2-0,7 103,2 % 28,0 39,5 P05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester 615,7 652,6 618,2-34,3 105,6 % 1 419, ,2 P06 Kultur 73,3 74,9 75,8 0,9 98,8 % 160,6 155,9 P07 Ledelse, organisering og styring 101,3 84,0 84,4 0,4 99,5 % 232,3 230,6 P08 Kompetanse, omdømmebygging og næring 2,9 3,3 3,2-0,1 102,5 % 9,8 9,6 P09 Idrett, park og natur 35,3 35,2 35,5 0,4 99,0 % 87,1 89,4 P10 Politisk styring 8,8 16,9 17,1 0,2 98,9 % 28,2 22,8 P11 Vei 31,0 30,8 26,5-4,3 116,1 % 63,8 79,4 P12 Grunnskoleundervisning 322,3 353,4 353,8 0,4 99,9 % 856,9 841,5 P13 Introduksjonstjenester 18,0 18,5 14,8-3,6 124,5 % 49,0 67,0 P14 Vann og avløp -70,3-70,0-70,0 0,1 99,9 % -96,9-86,9 SENTRALE INNTEKTER , , ,8 29,5 98,4 % , ,3 Skatt på inntekt og formue -970, ,0-991,3 14,6 98,5 % , ,1 Rammetilskudd -835,9-869,4-859,4 10,0 98,8 % , ,5 Integreringstilskudd (netto) -35,9-25,5-25,6-0,1 100,3 % -101,9-133,7 Vertskommunetilskudd asylmottak -0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0-0,4 Kompensasjonstilskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -16,2-15,9 Særtilskudd enslige mindreårige -9,2-13,4-8,5 4,9 42,0 % -34,5-45,6 FINANSIELLE POSTER 65,5 63,0 64,7 1,7 97,3 % 131,2 106,7 Renteutgifter 36,3 37,6 35,7-1,9 105,3 % 107,3 97,5 Avdragsutgifter til lånefondet 38,3 39,1 39,7 0,7 98,3 % 119,2 114,9 Renteinntekter -9,1-13,7-10,8 3,0 72,4 % -45,5-43,5 Resultat lånefond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -49,8-62,2 OVERFØRING TIL/FRA KOMMUNALE BEDRIFTER -24,8-27,9-27,9 0,0 100,0 % -183,0-177,0 Drammen Eiendom KF -24,8-27,9-27,9 0,0 100,0 % -83,6-75,5 Drammen Parkering KF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -14,9-14,5 Renovasjonsselskapet i Drammensregonen IKS 0,0 0,0 0,0-4,1 Utbytte aksjeselskap 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -84,5-83,0 FELLESUTGIFTER/UFORDELT -3,1-6,8-2,8 4,0-39,1 % 155,4-64,6 Politiske utvalg (kommunereform) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 6,7 6,682 Refusjon feriepenger sykelønn -3,1-3,3-2,8 0,5 83,6 % -6,2-7,0 Årets premieavvik 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -106,8-134,8 Årets amortisering 0,0 0,0 0,0-0,0 200,0 % 131,0 105,2 Premieavsetning pensjon 0,0 0,0 0,0-0,0 200,0 % 1,4 0,0 Lønnsreserve 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 58,9 0,0 Reguleringspremie 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 91,3 0,0 Bruk av premiefond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -20,9-25,0 Øvrige ufordelte utgifter 0,0-3,5 0,0 3,5 0,0 % 0,0-9,6 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 21,6-13,0-13,0 0,0 99,6 % 0,0 21,3 Nye Drammen 0,0 3,9 0,6-3,2 614,0 % 0,0 20,3 Interkommunale samarbeid (KL 27 og 28) 0,0-16,9-13,6 3,3 75,8 % 0,0 1,0 AVSKRIVNINGER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 0,0 Avskrivninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % 188,5 211,9 Motpost avskrivninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 % -188,5-211,9 NETTO DRIFTSRESULTAT FØR Å.O.D. -278,2-277,8-291,3-13,4 104,6 % -68,2-154,5 ÅRSOPPGJØRSDISPOSISJONER 0,0 0,0 0,0-0,0 4462,9 % 68,5 50,2 Avsetninger til disposisjonsfond 0,0 0 0,0 0,0 0,0 % 0,0 166,7 Avsetninger til bundne fond 0,0 0 0,0-0,0 0,0 % 0,0 34,4 Overføring til investeringsregnskapet 0,0 0 0,0 0,0 0,0 % 88,4 106,6 Bruk av tidligere års regn.messige mindreforbruk 0,0 0 0,0 0,0 0,0 % 0,0-110,2 Bruk av disposisjonsfond 0,0 0 0,0 0,0 0,0 % -12,9-71,6 Bruk av bundne fond 0,0 0 0,0 0,0 0,0 % 0,0-66,6 Avsetning/bruk VA-fond 0,0 0 0,0 0,0 0,0 % -7,1-9,1 ÅRETS RESULTAT -278,2-277,8-291,3-13,4 0,3-104,4 Side 5

6 2. Lønn og sykelønnsrefusjoner Revidert budsjett for lønn inkl. sosiale kostnader er på millioner kroner i Per mai er de akkumulerte lønnsutgiftene på millioner kroner, som er 31,5 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. Lønnsutgiftene til og med mai er 4,1 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Regulert budsjett for refusjon sykelønn og fødselspenger er på 78,5 millioner kroner i Per mai er refusjoner i forbindelse med sykdom og fødselspenger på 46,1 millioner kroner, som er 10,9 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. Refusjon sykelønn og fødselspenger er per mai 1,3 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Lønn og sykelønnsrefusjoner sett i sammenheng viser per utgangen av mai en netto merutgift på 20,6 millioner kroner i forhold til periodebudsjettet, fordelt som følger: Brutto lønnsutgifter Refusjons sykelønn Refusjon fødselspenger 31,5 millioner kroner i merforbruk 6,1 millioner kroner i merinntekt 4,8 millioner kroner i merinntekt 3. Status for programområdene Ved utgangen av mai har programområdene et samlet merforbruk på 48,7 millioner kroner. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 103,1 prosent målt i forhold til periodisert budsjett, og er en forverring på 11,4 millioner kroner i forhold til status per 1. tertial. Merforbruket kan i hovedsak henføres til programområdene 01 Barnehage (6 millioner kroner), 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester (34,3 millioner kroner), 11 Vei (4,3 millioner kroner) og 13 Introduksjonstjenester (3,6 millioner kroner). Merforbruket fremkommer imidlertid før budsjettet er korrigert for bystyrets vedtak ved behandlingen av 1. tertialrapport. Bystyret vedtok ved denne behandlingen å tilføre programområdene 108,3 millioner kroner, inklusiv tilbakeføring av netto mindreforbruk i 2018 med 54,1 millioner kroner. Hensyntatt denne styrkingen legges til grunn at samtlige programområder skal styre mot balanse i Det er i det etterfølgende gitt en nærmere omtale av utvalgte programområder. Programområde 01 Barnehage Programområdet viser per mai et merforbruk på 6,0 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Dette er en økning på 4,5 millioner kroner i forhold til status per april. Merforbruket kan i hovedsak knyttes til driften av de kommunale barnehagene og spesialpedagogiske tiltak. I forhold til mai 2018 har antallet timer til spesialpedagogiske tiltak økt med 14 prosent. Tilskudd til private barnehager og utgifter til gratis barnehage ligger også noe høyere enn budsjettert hittil i år, mens bemanningsnormen har et positivt avvik. Barnetallsutvikling Antall barn i kommunale og private barnehager (heltidsplasser) er økt med 9 siden april. Sett i forhold til mai 2018 er nedgangen på 42 barn i heltidplasser. Side 6

7 Tabell 2. Heltidsplasser i barnehage per mai 2019 Alder Kommunale Private Totalt mai 19 Mai 18 Endring 0-2 år år Sum Programområdet er ved behandlingen av 1. tertialrapport tilført 8,6 millioner kroner fra mindreforbruket i Til tross for denne tilførselen vurderes budsjettsituasjonen som stram. Det knytter seg spenning til blant annet barnetallsutviklingen fra august. Det legges imidlertid til grunn at programområdet etter den nevnte tilførselen vil komme ut i balanse for Programområde 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester Programområdet viser per mai et merforbruk på 34,2 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Dette er en forverring på 9,3 millioner kroner i forhold til status per april. Merforbruket vil bli noe lavere da enkelte virksomheter vil få kompensasjon for vikarutgifter i forbindelse med pågående språkopplæring. I tillegg vil refusjon for ressurskrevende brukere bli noe høyere enn tidligere anslått. Hjemmetjenestene fortsetter å øke moderat både i antall brukere og vedtakstimer, og presser driften i virksomhetene. Ved behandlingen av 1. tertialrapport er programområdet tilført 32,3 millioner kroner, inkludert 5,4 millioner i tilbakeføring av mindreforbruket i Det forventes at programområdet etter denne styrkingen vil få et resultat i balanse i Programområde 11 Vei Programområdet viser per mai et merforbruk på 4,2 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Som omtalt i 1. tertialrapport merforbruket knyttet til vinterdrift. Programområdet er i 1. tertialrapport tilført 2 millioner kroner til delvis dekning av merforbruket. Resterende del av merforbruket er forutsatt dekket ved omdisponeringer innenfor egen ramme. Det forventes at programområdet på årsbasis oppnår et resultat i samsvar med budsjett. Programområde 13 Introduksjonstjenester Programområdet viser per mai et merforbruk på 3,6 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Merforbruket kan i hovedsak knyttes til flere deltakere enn forutsatt i introduksjonsprogrammet, og programområdet er ved behandlingen av 1. tertialrapport kompensert med 7 millioner kroner. Det legges til grunn at programområdet etter dette vil få et resultat i samsvar med budsjett. Side 7

8 4. Sentrale poster 4.1 Skatt og rammetilskudd Inntekts- og formuesskatt Som følge av betydelig høyere skatteinngang mot slutten av 2018 enn forutsatt ved utarbeidelsen av økonomiplan krevde kommunens skatteanslag i utgangspunktet en vekst på 1,5 prosent målt mot faktisk skatteinngang i fjor. Tilsvarende krevde vekstforutsetningen på landsbasis kun en vekst på 0,4 prosent. Som omtalt i 1. tertialrapport har regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett 2019 lagt til grunn en oppjustering av veksten i kommunenes skatteinntekter fra 0,4 til 1,2 prosent tilsvarende en inntektsøkning på om lag 1,35 milliarder kroner. Bystyret har ved behandlingen av 1. tertialrapport sluttet seg til rådmannens forslag om å tilpasse kommunens skatteanslag til det justerte nasjonale vekstanslaget. Dette innebærer at skatteanslaget er nedjustert fra 1,5 til 1,2 prosent vekst tilsvarende en reduksjon på 7,2 millioner kroner. Drammen kommune har hatt en god skatteinngang i mai, som er nesten 4,6 prosent høyere enn i samme måned i Den høye veksten kan i hovedsak forklares med innbetaling av forskuddsskatt/tilleggsforskudd som er 12,2 prosent høyere enn i mai i fjor. Skatteinntektene til og med mai er etter dette 3,6 prosent høyere enn i samme periode i fjor, og viser en merinntekt i forhold til budsjett på 14,6 millioner kroner. Skatteinngangen i mai ble på landsbasis, 3,8 prosent høyere enn i samme periode i fjor, og den akkumulerte skatteveksten for årets fem første måneder er etter dette på 4,2 prosent. Den nasjonale skatteinngangen i mai viser ikke samme høye innbetaling av forskuddsskatt/ tilleggsforskudd som i Drammen. Tabell 2. Skatteutviklingen i 2019 Vedtatt budsjett 1) RNB/ 1. tertial ) Jan Feb Mar April Mai Regnskap Drm. kommune 1,5 % 1,2 % 4,5 % 4,1 % 3,5 % 3,0 % 3,6 % Regnskap landsbasis 0,4 % 1,2 % 5,0 % 5,1 % 4,5 % 4,4 % 4,2 % 1) Forutsatt skatteinngang i 2019 målt i forhold til faktisk skatteinngang i ) Nye skattevekstanslag, basert på RNB 2018 (nasjonalt) Side 8

9 Figur 1. Akkumulert skattevekst per måned * 6,0 % Skatteutviklingen i 2019 Akkumulert vekst i forhold til budsjett Endring prosent 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % Drammen budsjett 2019 (vekst 1,2%) * Regnskap Drm. Kommune Regnskap landsbasis 1,0 % 0,0 % Landsbasis budsjett 2019 (1,2% vekst) * Jan Feb Mar April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov Des *) Budsjettforutsetningene er oppjustert i samsvar med bystyrets vedtak i 1. tertialrapport og anslag RNB 2019 Som det fremgår av figuren ovenfor forventes den akkumulerte skatteveksten å avta utover i året. Dette var imidlertid ikke tilfelle i mai. Ut fra skatteinngangen så langt i år kan det synes det sannsynlig at inntektene både lokalt og nasjonalt vil bli høyere enn regjeringen har forutsatt i revidert nasjonalbudsjett Imidlertid er det som vanlig stor usikkerhet knyttet til skatteinngangen i november, med blant annet korrigerte fordelingstall for Når utbyttetallene for personlige skatteytere kommer fra SSB i juni/juli kan det være grunnlag for mer kvalifiserte anslag for utsiktene videre ut over året - kommunene får omlag halvparten av skatten på disse inntektene. Rådmannen velger derfor å opprettholde årsprognosen som forutsatt i 1. tertialrapport. Den gode skatteinngangen i mai har bidratt til at Drammen etter årets fem første måneder har en skatteinntekt per innbygger på 95,1 prosent. Dette er en bedring fra 93,8 prosent per april, men likevel godt under budsjettforutsetningen (revidert budsjett) på 97,0 prosent. Rammetilskudd Rammetilskuddet er per mai 10 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. Dette skyldes i sin helhet høyere inntektsutjevning enn forutsatt for perioden januar mars, og må ses i sammenheng med at kommunen i denne perioden har hatt en svakere skatteutvikling enn landsgjennomsnittet. Drammen har i perioden januar mars skatt per innbygger på 95,3 prosent av landsgjennomsnittet, som er klart lavere enn budsjettforutsetningen på 98,2 prosent. Som følge av de endringer som er forutsatt i både lokalt og nasjonalt skatteanslag i 1. tertialrapport ble inntektsutjevningen oppjustert med 7,7 millioner kroner. I tillegg er kommunen i revidert nasjonalbudsjett kompensert med 1,6 millioner kroner gjennom rammetilskuddet til dekning av høyere sosialhjelpsutgifter etter omleggingen av AAP-ordningen. Rammetilskuddet ble derfor oppjustert med totalt 9,3 millioner kroner ved behandlingen av 1. tertialrapport. Side 9

10 4.2 Andre sentrale inntekter Integreringstilskudd Inntekter fra integreringstilskudd er per mai 0,1 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak lavere tilskudd for år 1 som følge av senere bosetting enn forutsatt. Ved behandlingen av 1. tertialrapport ble inntektene fra integreringstilskudd oppjustert med 2,5 millioner kroner som følge av høyere inntekter enn forutsatt fra tilskudd år 2-5. Rådmannen opprettholder i denne omgang årsprognosen som budsjettert. På grunnlag av IMDis anmodning vedtok bystyret å bosette 65 personer hvorav 9 plasser er forbeholdt enslige mindreårige flyktninger. Det er per utgangen av mai bosatt 11 personer. Dette innebærer at man i løpet av årets fem første måneder kun har bosatt 16,9 prosent av vedtatt kvote for Dette skyldes at IMDi er forsinket med årets tildeling. Tabell 3. Bosatte flyktninger per mai 2019 Antall bosatt pr Målsetting (vedtak) 2019 Andel av målsetting Voksne og barn i familie ,3 % Enslige mindreårige ,3 % Sum bosatte ,9 % Familiegjenforening 0 Sum bosatt inkl. familiegjenforening 11 Særtilskudd enslige mindreårige flyktninger Inntektene fra særtilskuddet for enslige mindreårige flyktninger viser per mai en merinntekt på 4,9 millioner kroner. Basert på oppdatert bergningsgrunnlag fra IMDi og bystyrets vedtak om bosetting av flere enslige mindreårige flyktninger, er inntekten fra særtilskuddet oppjustert med 3,8 millioner kroner ved behandlingen av 1. tertialrapport. Årsprognosen opprettholdes i samsvar med dette. 4.3 Finansposter I budsjett for 2019 er det innarbeidet en renteforutsetning med utgangspunkt i Norges Banks renteprognose. For 2019 er det forutsatt et gjennomsnitt for 3 måneders NIBOR på 1,44 prosent og et gjennomsnittlig marginpåslag på kommunens innlån på 60 punkter. Samlet utgjør dette en forventet innlånsrente for 2019 på 2,04 prosent for lån med lang løpetid. Norges Bank økte styringsrenten fra 0,75 til 1,0 prosent i rentemøtet 21. mars, og med ytterligere 0,25 prosent til 1,25 prosent på rentemøte i juni. Begge renteøkningene var varslet på forhånd og dermed langt på vei neddiskontert av markedet. Rentekurven for 3 måneders NIBOR har så langt i 2019 vist en stigende utvikling, med et snitt for mai på 1,46 prosent. Dvs. marginalt høyere enn renteforutsetningene i budsjettet. Samtidig har de lange markedsrentene falt sterkt, blant annet som følge av usikkerhet knyttet til utviklingen i amerikansk økonomi. Med signaler fra Norges Bank om ytterligere en økning i styringsrenten i 2019 knytter det seg fortsatt noe usikkerhet til rentenivået i siste halvdel av året. Kommunen har Side 10

11 imidlertid i sin låneportefølje flere sertifikatlån med et lavere marginpåslag enn 60 punkter. Det forventes at disse vil kunne refinansieres til en fortsatt lavere margin. Markedsutviklingen følges imidlertid tett med tanke på om renteforutsetningene i budsjettet må oppjusteres. Lånefondet har per utgangen av mai refinansiert to sertifikatlån på til sammen 250 millioner kroner til avtalt rente på henholdsvis 1,14 prosent (3 måneder) og 1,29 prosent (6 måneder). Dette innebærer at refinansiering av kommunens kortsiktige lånegjeld så langt er gjort til betingelser godt under renteforutsetningen i budsjettet. Videre refinansierte lånefondet i april et fastrente obligasjonslån på 400 millioner kroner. Lånet er videreført med fast rente 2,16 % frem til april Likviditet Kommunens likviditet er fortsatt god, og ligger per mai høyere enn i samme periode i de forutgående år. Fra og med andre halvår 2017 er totalt 200 millioner kroner av kommunens overskuddslikviditet plassert i likvide pengemarkedsfond med lav risiko. Plasseringene inngår i likviditetsoversikten nedenfor. Figur 2. Likviditetsutvikling (inklusiv plassering i pengemarkedsfond Til tross for usikkerhet knyttet til den generelle renteutviklingen i markedet, vurderes finansområdet samlet per. mai å få et årsresultat innenfor budsjett. Status startlån Drammen kommune har søkt Husbanken om 300 millioner kroner til startlån for 2019 og har fått innvilget dette. Av innvilget beløp er 200 millioner kroner utbetalt fra Husbanken til Drammen kommune i løpet av våren. Utbetaling av startlån var i årets første måneder vesentlig lavere enn i samme periode i fjor. Hittil i år er det utbetalt lån for 90,3 millioner kroner, mot 133,2 millioner kroner i samme periode i Det betyr at det ved utgangen av mai er omlag 210 millioner kroner igjen av årets innvilgede låneramme på 300 millioner kroner. I tillegg gjenstår omlag 72 millioner kroner i ubrukte lånemidler fra Rådmannen vil frem mot neste utbetaling fra Husbanken i Side 11

12 september se an utviklingen i utlån og eventuelt vurdere behovet for å ta opp de resterende 100 millioner kroner av årets låneramme. Tabell 4. Status startlån Status per mai Utbetalte startlån 133,2 millioner kroner 90,3 millioner kroner Forhåndsgodkjent og 78,2 millioner kroner 67,2 millioner kroner innvilget startlån Antall søknader hittil i år Ubehandlede søknader Lån på restanseliste Lån til inkasso 9 14 Paul Røland kommunaldirektør økonomi og næring Roar Paulsen økonomisjef Side 12