Drammen bykasse Økonomirapport pr

Transkript

1 Drammen bykasse 2011 Økonomirapport pr Rådmannen i Drammen 5. april 2011

2 1. Sammendrag/hovedpunkter Drammen bykasses budsjett for 2011 stiller store krav til virksomhetenes tilpasningsevne. Tilpasningskrav på ca. 45 mill. kr fra 2010 er videreført i årets budsjett, samtidig som vedtatt budsjett 2011 forutsetter ytterligere tilpasningstiltak i størrelse ca. 50 mill. kr. Det er derfor helt avgjørende å holde sterk fokus på tilpasningsarbeidet i tiden fremover. Rådmannen vil komme nærmere tilbake til dette i 1. tertialrapport Den interne økonomistyringen i virksomhetene synes så langt i hovedsak å være tilfredsstillende. Det registreres imidlertid behov for skjerpet styring og budsjettoppfølging innenfor enkelte av programområdene. Hovedpunkter fra økonomianalysen er oppsummert nedenfor: Skatteinngangen i årets to første måneder ligger vesentlig høyere enn budsjettert, og ligger klart bedre enn den nasjonale skateveksten i samme periode. Det knytter seg likevel stor usikkerhet til årets skatteanslag, som på årsbasis forutsetter en nedgang på 6,8% sammenliknet med Virkningene av redusert kommunal skattøre og nye fordelingstall kommer først til uttrykk i skatteinngangen for mars. For programområdene er det pr. februar et samlet mindreforbruk på 0,4 mill kr, dvs. tilnærmet i samsvar med periodisert budsjett. Det registreres imidlertid at det også i år er budsjettmessige utfordringer, spesielt innenfor områdene 02 Oppvekst og 09 Pleie og omsorg. Lønnsutgiftene sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger viser pr. februar et positivt avvik på 1,6 mill. kr. Momsrefusjon fra investeringsregnskapet ligger pr. februar noe lavere enn budsjettert. Høyt investeringsvolum kombinert med forholdsvis store ubrukte bevilgninger fra 2010 tilsier likevel at inntektene på årsbasis forventes å bli i samsvar med budsjett. 2 Status budsjett 2011 Opprinelig budsjett er lest inn i Agresso i samsvar med de rammer bystyret vedtok ved behandlingen av årsbudsjett 2011 den 23. november i fjor. I etterkant av dette er det foretatt diverse tekniske budsjettjusteringer som påvirker programområdenes rammer. Det vil bli redegjort nærmere for disse justeringene i 1. tertialrapport Av forhold det er korrigert for kan bl.a. nevnes: Virksomhetens budsjettrammer er justert for virkninger av lønnsoppgjør i 2010 som ennå ikke var kjent ved behandlingen av økonomiplan Dette gjelder lokale forhandlinger innenfor kapittel 4, samt den del av kapittel 5-forhandlingen som endte med brudd. Totalt er virksomhetene tilført 16,5 mill. kr fra den sentrale lønnsreserven. Tilbakeføring av ubrukte øremerkede bevilgninger i 2010 med totalt 21,3 mill. kr. Side 2

3 Programområde 08 Kompetanse, markedsføring og næring er tilført 1,8 mill. kr fra omdømmefondet til videreføring av omdømmeprosjektet i Utviklingen innenfor lønn og lønnsrefusjoner Regulert budsjett for lønn inkl. sosiale kostnader er på 1979,0 mill. kr i Pr. februar er de akkumulerte lønnsutgiftene på 340,0 mill. kr, som er 4,0 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Regulert budsjett for refusjon sykelønn og fødselspenger er på 87,2 mill. kr i 2011, hvilket tilsvarer en andel på 6,2% av de budsjetterte faste lønnskostnadene. Pr. februar er inntektene fra refusjon sykelønn på 20,1 mill. kr, som er 5,6 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Lønn og sykelønnsrefusjoner viser pr. utgangen av februar et positivt akkumulert avvik på til sammen 1,6 mill. kr, fordelt på følgende måte: Lønn: negativt avvik på 4,0 mill. kr Sykepenger: positivt avvik på 4,2 mill. kr Fødselspenger positivt avvik på 1,4 mill. kr Figuren nedenfor viser månedlig utvikling i lønn og lønnsrefusjoner, samt det akkumulerte avviket for lønn og lønnsrefusjoner sett under ett (gul linje avleses mot høyre loddrette akse): Lønn og sykelønnsrefusjon pr. februar 2011 Tabellen nedenfor viser akkumulerte avvik pr. programområde når vi ser lønn og lønnsrefusjoner under ett. Side 3

4 Netto avvik lønn og lønnsrefusjoner pr. programområde pr. februar 2011 Programområde Avvik lønn Avvik Netto avvik (tall i 1000 kr) lønnsre f. lønn og refusjoner Barnehage 1 635,9 327, ,1 Oppvekst -922,1 605,5-316,6 Samfunnssikkerhet 0,0 0,0 0,0 Byutvikling -281,1-3,2-284,3 Helse -702,9 258,3-444,6 Kultur 285,1 276,4 561,5 Ledelse, organisering og styring 961,7 547, ,4 Pleie og omsorg , , ,2 Politisk styring 417,8 0,0 417,8 Samferdsel og fellesarealer 149,4 88,3 237,6 Grunnskoleopplæring , ,1-191,4 Sosiale tjenester -145,9 458,6 312,7 Vann og avløp 246,0 9,3 255,3 Fellesutgifter/ufordelt 0,0 0,0 0,0 Ufordelte poster ,1 20, ,4 Netto , , ,9 De største netto merforbruk hittil i år fremkommer innenfor programområdene 09 Pleie og omsorg med 1,4 mill. kr. De største netto mindreforbruk så langt finner vi innenfor programområdene 01 Barnehager med 2,0 mill. kr og 07 LOS med 1,5 mill. kr. 4. Regnskapsstatus for programområdene pr Hovedoversikten i vedlegg 1 viser status for programområdene 1-14 pr. utgangen av februar d.å. For programområdene samlet viser regnskapsstatus et mindreforbruk på 0,4 mill. kr i fht. periodisert budsjett. Dette tilsvarer en forbruksprosent på 99,9%. Det er foretatt en analyse av regnskapstallene for samtlige programområder pr. utgangen avfebruar. Nedenfor gis en kortfattet vurdering av den økonomiske situasjonen for de av programområdene hvor det enten foreligger større avvik, eller andre økonomiske forhold som krever omtale. 01 Barnehage Programområdet viser pr. februar et merforbruk på 0,2 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Budsjettsituasjonen vurderes som stram, med store utfordringer både i forhold til drift av kommunale barnehager og tilskuddsnivået til de private barnehagene. Bystyret vedtok 22. mars d.å. satsene for tilskudd til private barnehager, men vedtok samtidig å foreta en evaluering allerede ved behandlingen av 1. tertialrapport Oppvekst Programområdet viser pr. februar et merforbruk på 0,8 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Programområdet er betydelig styrket de senere årene, men har likevel problemer med å dekke utgiftene som følger av brukerveksten. Merforbruket hittil i år skyldes hovedsaklig at antall fosterhjemsplasseringer ligger over vedtatt budsjett. Vi forventer brukervekst i barnevern og habilitering også i Årsprognosen for programområdet peker i retning av merforbruk ved årets utgang. Rådmannen vil komme nærmere tilbake til dette i 1. tertialrapport Side 4

5 09 Pleie og omsorg Programområdet viser pr februar er et merforbruk på 0,8 mill. kr i forhold til periodebudsjett. Lønnsutgifter korrigert for refusjon sykelønn viser et merforbruk på 1,4 mill. kr hittil i år, og utfordringene er særlig knyttet til variabel lønn. Det arbeides kontinuerlig for å tilpasse driftsutgiftene i forhold til budsjettet, og rådmannen forventer at det oppnås budsjettbalanse i Samferdsel og fellesarealer Programområdet viser pr. februar et merforbruk på 0,6 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Merforbruket skyldes i hovedsak at en periodiseringsforskyvning på en stor regning på veidrift, og programområdet vurderes så langt å være under kontroll. 12 Grunnskole Programområdet har pr. februar et mindreforbruk på 0,1 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Lønnsutgifter korrigert for refusjon sykelønn viser et lite merforbruk, mens inntektene fra oppholdsbetaling SFO ligger noe høyere enn budsjettert. Programområdet vurderes å være under kontroll, selv om det er budsjetturfordringer ved enkelte av skolene. 13 Sosiale tjenester Programområdet viser pr. februar et mindreforbruk på 0,9 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Nav og Senter for rusforebygging har mindreforbruk, mens Introduksjonssenteret viser et negativt avvik. Introduksjonssenteret har satt i gang et arbeid med tilpasning av aktivitetsnivå i samsvar med tildelt ramme for Sosialhjelpsutgiftene viser pr februar et merforbruk på 0,8 mill. kr målt mot budsjett. Merforbruket kan forklares med økte strømutgifter på nær 1 mill. kr hittil i år. Sosialhjelpsutgiftene ligger imidlertid ca. 3,0% lavere enn på samme tid i fjor. Antall klienter med utbetalinger pr februar er 951, mens det for tilsvarende periode i 2010 var 917 klienter, dvs. en økning på 3,6%. Utgiftene til KVP (kvalifiseringsprogrammet) viser pr februar et mindreforbruk på vel 2 mill. kr. Utviklingen i sosialhjelpsutgifter og KVP-midler må sees i sammenheng, og samlet viser disse et mindreforbruk målt mot budsjett pr. februar på 1,3 mill. kroner. Den økonomiske situasjonen for programområdet vurderes pr. utgangen av februar som tilfredsstillende 14 Vann og avløp Programområdet viser pr. februar et merforbruk på 0,5 mill.kr i forhold til periodisert budsjett. Merforbruket skyldes i hovedsak periodeforskyvning av vedlikeholdsutgifter, og programområdet vurderes så langt å være under kontroll. Side 5

6 5. Sentrale poster 5.1 Skatt, rammetilskudd og andre sentrale statstilskudd Skatt og rammetilskudd Som kjent vedtok Stortinget å redusere den kommunale skattøren i 2011 fra 12,8% til 11,3%. Virkningene av redusert skattøre slår først ut i 1. termin forskuddstrekk og forskuddsskatt som har forfall i mars, og det må derfor forventes at skateinngangen for resten av året vil ligge lavere enn i fjor. Målt i forhold til endelig skatteingang i 2010 tilsvarer årets skatteinngang en reduksjon på 6,8%. I rådmannens budsjettforslag for 2011 var det lagt til grunn en skattereduksjon på 5,6%, men på grunn av bedre skatteinngang enn forutsatt i 2010 tåler vi en noe større nedgang i år. Det nasjonale skatteanslaget som er lagt til grunn i vedtatt statsbudsjett 2011 tilsvarer en reduksjon på 6,2% i forhold til faktisk skatteinngang i Drammen kommunes skatteinngang i januar og februar d.å. omfatter i hovedsak 6. termin forskuddstrekk for Den positive skatteveksten man hadde i siste del av 2010 er således videreført i årets to første måneder. Pr. utgangen av februar ligger skatteinntektene 14,5% høyere enn i samme periode i fjor. Dette er vesentlig høyere enn forutsatt, og skatteinntektene for årets to første måneder gir en merinntekt på 9,9 mill. kr i forhold til periodisert budsjett. Den nasjonale skatteinngangen hittil i år viser en vekst på 8,6%. Dette innebærer at skatteveksten i Drammen ligger så mye som 5,9 %-poeng over landsgjennomsnittet. Skatteutviklingen prosentvis endring fra 2010 til 2011 Vedtatt budsjett 1) Jan Feb Drammen kommune -6,8 % 14,8 % 14,5 % Nasjonalt nivå -6,2 % 8,4 % 8,6 % 1) Forutsatt skatteinngang i 2011 målt i forhold til faktisk skatteinngang i 2010 Side 6

7 Selv om skatteinngangen i årets to første måneder er svært positiv, velger rådmannen å avvente utviklingen før det trekkes noen konklusjoner. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til virkningen av redusert skattøre og nye fordelingstall fra og med marsinngangen. En grundigere analyse vil bli innarbeidet i 1. tertialrapport. Rammetilskuddet er tilnærmet i samsvar med budsjett i årets to første måneder. Som følge av den høye skatteveksten, vil imidlertid Drammen kommune bli belastet med 2,7 mill. kr i negativ inntektsutjevning i mars-regnskapet. Øvrige sentrale statstilskudd Integreringstilskuddet Pr. utgangen av februar er integreringstilskuddet inntektsført med 0,9 mill. kr. Dette er 0,7 mill. kr mindre enn periodisert budsjett, og inntektene ligger også 0,5 mill. kr lavere enn i samme periode i Årsbudsjettet for 2011 er på 67,1 mill. kr, mens regnskapet for 2010 viser inntekter på 68,5 mill. kr. Dette må ses i forhold til ekstraordinære inntekter i 2010 som ikke forventes videreført i år. Rådmannen antar at avviket hittil i år i hovedsak skyldes periodiseringsmessige forhold, og opprettholder årsprognosen i samsvar med budsjett. Dette forutsetter at bosetting av nye flyktninger gjennomføres som forutsatt i budsjettet. 5.2 Kompensasjon merverdiavgift Momskompensasjon fra investeringsregnskapene for Drammen bykasse og Drammen Eiendom KF er budsjettert med 44,8 mill. kr i Til sammenlikning ble det inntektsført 73,5 mill. kr i Det må imidlertid tas hensyn til at Drammen Eiendom KF i som kun overfører 60% av momsrefusjonsinntektene til bykassen, mens resterende 40% inngår som finansiering i foretakets investeringsregnskap. For bykassen er det i budsjettet forutsatt at 40% av inntekstført beløp overføres til investeringsregnskapet. Pr. utgangen av februar er det inntektsført investeringsmoms med til sammen 5,3 mill. kr, fordelt med 2,2 mill. kr i bykassen og 3,1 mill. kr fra Drammen Eiendom KF. Dette er 1,3 mill. kr lavere enn periodebudsjettet. Høyt investeringsvolum kombinert med forholdsvis store ubrukte bevilgninger fra 2010 tilsier likevel at inntektene på årsbasis forventes å bli i samsvar med budsjett. 5.3 Finansielle poster Renteutviklingen hittil i år målt med 3 måneders NIBOR, viser en stabil utvikling med en snittrente på rundt 2,60 %. Vårt gjennomsnittlige renteestimat for 2011 er på 3,0%. Side 7

8 Utviklingen i 3 måneders NIBOR Kilde: E24 Norges Bank valgte på rentemøtet 16.03, å holde styringsrenten uendret på 2,0 %. Samtidig har hovedstyret vurdert at renten bør økes før halvårsskiftet. Videre ble det uttrykte at rentebanen skal ytterligere opp til høsten. Ifølge visesentralbanksjefen skal renten før 2011 er omme mest sannsynlig ligge på 2,75 prosent. Videre tilsier rentebanen at styringsrenten vil ligge på 4,0 % i Kilde: Kommunalbanken. Diagrammet viser at rentebanen til Norges Bank ligger under markedets forventninger og SSB sine prognoser. Det er også tydelig at SSB ser for seg at rentene øker kraftigere mot slutten av perioden. Avstanden mellom Norges Banks styringsrente og 3mnd Nibor refereres ofte til som påslaget i pengemarkedet, og har vært omlag 0,25 % historisk. Siden sommeren 2007 har påslaget vært vesentlig større, og ligger i år rundt 0,6 %. Påslaget er unormalt høyt og viser at finans- og gjeldskrisen i Europa fortsatt preger interbankmarkedet. Våre innlån med flytende rente fra Kommunalbanken har for tiden et marginpåslag på 0,05%. Den gjennomsnittlige vektede innlånsrente er pr februar på 2,79 %, mens fastrentlånene har en tilsvarende rente på 4,96%. Vårt renteestimat har hensyntatt en slik moderat renteutvikling i løpet av året som skissert ovenfor. Side 8

9 Det er siden årsskiftet foretatt en rullering av et sertifikatlån (12 måneder) på 400 mill. kroner. Det ble gjort en bred henvendelse i markedet og resultatet ble kupongrente på 3,06%. Det er ut over dette ikke foretatt nye låneopptak pr. februar. Renteinntekter og renteutgifter i bykassen er så langt i tråd med budsjettet. Osmund Kaldheim Rådmann Roar Paulsen Økonomisjef Vedlegg: 1. Hovedoversikt Drammen bykasses driftsregnskap pr Side 9

10 Vedlegg 1 Side 10

11

12 Grafisk Utforming: Grafisk Senter Drammen Kommune - Foto: Birgitte Simensen Berg Rådmannen Engene 1, 3008 Drammen - Telefon E-post: kommunepost@drammen.kommune.no