DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2017

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2017 Rådmannen i Drammen 10. oktober 2017

2 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet omfatter forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Drammen kommunes gjeldende finansreglement ble vedtatt av Drammen bystyre Formålet med kommunens finansforvaltning Finansreglementet skal sikre at kommunen ikke påtar seg vesentlig finansiell risiko gjennom sin finansforvaltning. Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning og stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor fastsatte risikorammer. 2 Kommunen skal til enhver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning under krav om sikkerhet, likviditet og risikospredning. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig rentekostnader under hensyn av krav til refinasieringsrisiko og renterisiko, og behovet for forutsigbarhet i lånekostnader. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet, inkludert trekkrettigheter, som er minst like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dagene. Driftslikviditeten er plassert i kommunens hovedbankforbindelse. I henhold til finansreglementet kan kommunens overskuddslikviditet (all likviditet utover driftslikviditeten) plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond med lav risiko og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Drammen kommune har i august 2017 plassert 100 millioner kroner i pengemarkedsfond med lav risiko. Kommunen kan i henhold til reglementet inngå avtale med hovedbankforbindelsen om trekkrettighet. I gjeldende bankavtale med Nordea, som ble reforhandlet i 2014, har kommunen en fast trekkrettighet på 250 millioner kroner med mulighet for ytterligere 100 millioner kroner i kortere perioder på inntil 1 til 3 måneder. Det har så langt i 2017 ikke vært behov for å benytte kredittrammen. Utviklingen i saldo på kommunens konsernkonto gir et bilde av utviklingen i driftslikviditeten. Samtidig er også likviditeten påvirket av når lånefondet tar opp langsiktige lån.

3 Mill. kroner Det har vært en økning i Drammen Eiendoms byggelånstrekk 1 i 2. tertial på i overkant av 129,7 millioner kroner. Lånefondet har ikke tatt opp lån per utgangen av august. Likviditeten har vært positiv i Figur 1. Gjennomsnittssaldo pr. måned (løpende mill. kr) Konsernkonto bank Gjennomsnittlig saldo pr. august Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August ,6 47,0-42,4 110,7 106,1 166,7 284,0 183, ,3 205,8 281,1 482,7 494,6 489,9 614,0 480, ,8 410,9 418,8 516,7 482,8 421,2 654,2 489,7 3 Plassering av overskuddslikviditet Som varslet i 1. tertialrapport 2017 har rådmannen plassert 100 millioner kroner i pengemarkedsfond med lav risiko. For å spre risikoen ble det plassert 50 millioner kroner i Fondsforvaltning sitt fond «Pluss likviditet II» og 50 millioner kroner i Nordea sitt fond «Likviditet 20». Plasseringene ble foretatt 21 august og rådmannen kommer tilbake til utviklingen i disse fondene i årsmeldingen. Lånefondets lånegjeld Drammen kommunes finansreglement gir rammer for hvordan låneporteføljen skal forvaltes. Rådmannen skal forvalte gjeldsporteføljen med de rammer reglementet legger for størrelse på enkeltlån, rentebindingsstrategi for porteføljen og instrumenter som kan benyttes. Lånegjelden pr. 1. januar 2017 var på 5 479,9 millioner kroner. Som det fremgår av tabellen nedenfor er Lånefondets gjeld ved utgangen av august 5 397,2 millioner kroner. Dette tilsvarer en reduksjon på 82,7 millioner kroner, og fremkommer etter avdragsbetalinger på 82,7 millioner kroner. 1 Byggelånskontoen er innbakt i kommunens konsernkontosystem i Nordea. Drammen Eiendom KF fører alle utbetalinger i byggeprosjektene mot denne kontoen. Rentebelastningen på denne kontoen fordeles på byggeprosjektene i form av byggelånsrente. Drammen Eiendom KF s lån i Lånefondet utbetales til byggelånskontoen

4 Tabell 1. Gjeldsutviklingen i Drammen kommunes lånefond (løpende mill. kroner) Lånefondets vedtatte låneramme for 2017 er etter rebevilgninger og endringer i 1 tertial på 442,3 millioner kroner. I tillegg vedtok rådmannen i 1. tertialrapport at årets låneramme skal økes med 133,6 millioner som er finansiering av ubrukte investeringsmidler fra 2016 som foreslås rebevilget i år. Behovet for nye låneopptak vurderes fortløpende, avhengig av likviditetsbehov og fremdrift i investeringsprosjektene. Lån søkes tatt opp til markedets beste betingelser, og det innhentes konkurrerende tilbud i henhold til rammeavtale inngått med prekvalifiserte finansinstitusjoner, jfr. BTV Innkjøp 2. Tilbudene vurderes også i forhold til prisene i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. 4 Det er ikke tatt opp lån så langt i Det forventes at det vil bli tatt opp 280 millioner kroner i 3. tertial og det anslås ut fra dette at lånegjelden ved årets utgang vil være om lag millioner kroner (hensyntatt avdrag). Figur 2. Drammen kommune utvikling i lånegjeld (i løpende mill. kroner) For å være sikret i forhold til refinasieringsrisiko, søkes det å spre låneporteføljen på ulike finansieringskilder. Drammen kommune har derfor lagt vekt på å kombinere tradisjonelle låneopptak gjennom KLP/Kommunekreditt og Kommunalbanken med bruk av markedene for sertifikat- og obligasjonslån. Tabellen nedenfor viser hvordan låneporteføljen fordeler seg på ulike låneinstitusjoner/lånetyper pr. utgangen av august. Kommunalbanken er fortsatt kommunens største långiver. Sertifikater med korte løpetider har vist seg å være en effektiv måte å ta ut effekten av renteendringer i markedet med forholdsvis lave marginer sammenlignet med tradisjonelle nedbetalingslån. 2 Innkjøpsforum for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold

5 Tabell 2. Fordeling långivere pr (løpende mill. kr) Låneinstitusjon KLP/Kommunekreditt Kommunalbanken Kommunalbanken/sertifikatlån Sertifikatlån Obligasjonslån Sum lånegjeld I reglementet ligger det en begrensning om at enkeltlån ikke kan utgjøre mer enn 15 % av den totale gjeldsporteføljen. Av en låneportefølje på millioner kroner innebærer dette at ett enkelt lån ikke kan utgjøre mer enn 810 millioner kroner. Alle lånene i porteføljen ligger godt innenfor dette kravet med de største enkeltlånene på 400 millioner kroner. Lånefondet videreformidler de innlånte midlene til Drammen bykasse og de kommunale foretakene i henhold til budsjetterte forutsetninger og påløpte investeringskostnader. Det er Drammen Eiendom KF og Drammen bykasse som svarer for det meste av Lånefondets utlån, henholdsvis 59,0 og 40,7 prosent av Lånefondets utlån. De øvrige kommunale foretakene svarer samlet for kun 0,3 prosent av samlet utlån. Rentesikringsstrategi Ved risikostyring av låneporteføljen er det vesentlig å se på sammensetningen av låneporteføljen, herunder hvor stor andel fast og flytende rente man skal ha, og andel kortsiktig og langsiktig lån. Rentesikring handler om å ha forutsigbarhet i kommunens finanskostnader. Valg av rentebinding skal gjennomføres i tråd med gjeldende strategi. Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, (rentebinding kortere enn et år), minimum 1/3 skal ha fast rente (rentebinding lenger enn et år), mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Det har historisk vært lagt opp til at kommunen i en normalsituasjon har rentesikret rundt 50 prosent av låneporteføljen. Rentesikringen har først og fremst som formål å sikre en deler av kommunens låneportefølje mot fremtidige renteøkninger. Renterisiko og rentesikring vurderes jevnlig blant annet ved opptak av nye lån, refinansiering og i forbindelse med finansrapporteringen. Per 2. tertial utgjør andel lån som er rentesikret 53,3 prosent, mens lån med kortsiktige rentevilkår utgjør 46,7 prosent. Dette er innenfor vedtatt rentesikringsstrategi, og har etter rådmannens vurdering vært fornuftig i forhold til løpende vurdering av rentebanen samtidig som tilstrekkelig forutsigbarhet i fremtidige finanskostnader oppnås. Det benyttes en kombinasjon av lån med faste rentebetingelser og rentebytteavtaler som rentesikring i lånefondet. En rentebytteavtale er en avtale om bytte av renteforpliktelser fra flytende til fast, eller omvendt. Det benyttes rentebytteavtaler som et alternativ til fastrentekontrakt da dette gir økt fleksibilitet.

6 Tabell 3. Låneporteføljen andel fast og flytende rente Av den sikrede gjelden på millioner kroner er millioner kroner sikret med lån med lange rentebetingelser (tabell 4) og millioner kroner i rentebytteavtaler (tabell 6). Tabell 4. Lån med lange rentebetingelser 6

7 Tabell 5 Låneporteføljen - Enkelt lån med flytende lånebetingelser 7 * Av total gjeld med kortsiktige betingelser på millioner kroner er millioner kroner sikret med renteswapper, jfr tabellen under. Risiko som sikres ved rentebytteavtaler er rentevariasjoner i flytende Nibor-baserte lån. Formålet med rentebytteavtalene er å sikre mot uforutsigbarhet i fremtidige kontantstrømmer

8 som følge av renteendringer. Rentebytteavtalene gir derimot ikke en sikring mot økning av marginer i de underliggende låneavtalene. Rentebytteavtalene vurderes som høyst effektive fordi Drammen kommune forventer at endringer i kontantstrømmer for sikringsobjektet (rentekostnaden på lånet) så godt som fullt ut motsvares av endring i kontantstrømmer for sikringsinstrumentet (rentebytteavtalen). Rentebytteavtalene bokføres ikke i balansen, ei heller endringer i verdien på rentebytteavtalene regnskapsførers. Dette er en konsekvens av at de fremtidige kontantstrømmene som sikres ikke er balanseført. Rentesikringsavtalene er ikke å anse som gjeld da avtalene ikke er ytterligere forpliktelser eller finansiering. Som det fremgår av tabell og figur nedenfor har kommunens rentesikrede andel av låneporteføljen økt siden utgangen av Figur 3. Andel fast og flytende rente For å redusere rentefølsomheten er det også viktig at det er en god spredning i forfallene innenfor rentesikringen. Figuren nedenfor viser forfallsstrukturen på rentebindingen per utgangen av august Denne viser at det er en god spredning av rentebindingsforfallene over den kommende tiårsperioden, med en viss overvekt av sikringer med forfall i de neste 1-6 år. Samtidig er 27 % av gjelden sikret i 7-10 år. Finansreglementet åpner for rentebinding på opptil 20 år på hvert lån. Lånefondet har for tiden ingen rentesikringer ut over 10 år.

9 Figur 4. Forfallsstruktur rentesikring pr Forfallsstruktur på sikret gjelde 31% 24% 27 % 17% år 3-4 år 5-6 år 7-10 år år 0% Renteutviklingen i 2017 Den budsjetterte renteforutsetningen for 2017 er basert på en gjennomsnittlig forventet Nibor på 1,10 % med marginpåslag på 0,70 % som gir en budsjettrente på 1,8 % på lån med kortsiktige vilkår. Budsjettrenten avspeiler renteforventningen til utviklingen i markedsrenten for andel lån med flytende rente og nye innlån til flytende betingelser i Nibor har hatt en fallende kurve gjennom Siden januar har den falt fra 1,16 % til 0,79% per 31 august. Snittet per 2 tertial 2017 ligger på 0,93 % mens august hadde et snitt på 0,80 %. Det er ingen signaler fra Norges bank eller markedet på at den korte renten vil endre seg vesentlig ut året. Utvikling i den korte renten ligger innenfor lånefondets renteforutsetninger. Kommunalbanken reduserte sine marginer etter sommeren, fra 70 til 60 basispunkter. Dette påvirker lånefondets kupongrenter positivt. Kortsiktige låneavtaler som er rentejustert i så langt i 2017 ligger godt innenfor budsjettforutsetningene. Marginene på sertifikatene i markedet har vært lave på 10 til 20 basispunkter. Drammen kommune søker å optimalisere fordelingen mellom Kommunalbankens flytende lån og bruk av markedet. Lånefondets internrente for utlån til bykassen og de kommunale foretakene, ble for 2017 videreført med 3,5%, og har stått fast gjennom hele året. Lånefondets kontantresultat Utvikling i den korte renten ligger innenfor lånefondets renteforutsetninger. Det er også andre faktorer som påvirker lånefondets kontantresultat enn utvikling i renten: Marginpåslagene, dvs. tillegg utover Nibor-renten. Tidspunkt for låneopptak Tidspunktene for utlån til Drammen Eiendom Det er ikke foretatt låneopptak per 2. tertial.

10 I 2017 er følgende refinansieringer foretatt: Utviklingen i den kortsiktige renten har vært synkende i I 1. tertialrapport ble det vedtatt å justere budsjettet med 1,5 millioner kroner som følge av lavere innlånsrente enn forutsatt. Renten har vært fallende gjennom 2. tertial med et snitt på 0,80% i august, og prognosen tilsier et mindreforbruk ved årets slutt i størrelse 5 millioner kroner. 10 Bykassens finansbudsjett Utvikling i rentenivået påvirker også bykassens renteinntekter og netto rentekostnad. Renteinntektene er styrt av innskuddsrenten og referanserenten for kommunens ansvarlige lån til Energiselskapet Buskerud AS, Lindum AS, Drammen pensjonskasse og Drammen Scener AS. Renteinntekter for øvrig er avhengig av kommunens likviditet og innskudd eventuelt trekk på driftskonto. Kommunens likviditet har vært positiv i 2017 og det har ikke vært behov for å benytte seg av kommunens trekkrettighet. I 1. tertialrapport ble budsjettet justert med 1,5 millioner kroner og rådmannen foreslår å ikke foreta noen ytterligere justeringer per 2. tertial. Rådmannen foreslår å opprettholde bykassens finansbudsjett. Oppsummering Risikoen i den samlede porteføljen er vurdert til å være lav. Utviklingen i de korte rentene har vært synkende og rådmannen foreslår å oppjustere budsjettert kontantoverskudd i lånefondet med 5 millioner kroner. Likviditeten har vært positiv i Fortsetter dette utover året vil det kunne gi en gevinst på renteinntekter i forhold til budsjett. Rådmannen velger i denne omgang å opprettholde bykassens finansbudsjett.

11 Rådmannen i Drammen, 10. oktober 2017 Trond Julin kst. rådmann Paul Røland kst. kommunaldirektør økonomi og næring Saksbehandler: Alexander Skaane, økonomirådgiver 11