Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 13/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 13/ Dato: RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR Vedlegg: Sammendrag: Bakgrunn: Rapportering pr jf gjeldende finansreglement. Fakta og vurdering: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 92,2 57 % 144,6 68 % Pengemarkedsfond 68,7 43 % 69,1 32 % Samlet kortsiktig likviditet 160,9 100 % 213,7 100 % Avkastning pengemarked hittil i år 3,1 % 0,7 % Avkastning pengemarked p.a. 3,1 % 2,0 % Avkastning bank p.a 2,9 % 2,6 % Avkastning benchmark (ST1X) 1,6 % 1,7 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har 144,6 mill. kroner som bankinnskudd og 69,1 mill. kroner i kortsiktige pengemarkedsfond. Som det kan leses av tabellen, varierer likviditet i bankinnskudd vesentlig gjennom året. Avkastningen på pengemarkedsfond har hittil i år ligget på 2,0 % p.a. som er høyere enn sammenlignbar indeks (ST1X) 1,7 %. Rapportering - langsiktig plassering

2 Mill. NOK % Mill. NOK % Forvaltet av Pareto Pengemarkedsfond 0,0 0 % 0,0 0 % Obligasjoner 0,0 0 % 0,0 0 % Obligasjonsfond 20,0 76 % 20,3 75 % Rentepapirer 20,0 76 % 20,3 75 % Aksjer Norge 6,1 24 % 6,6 25 % Innskudd i andre banker 0,0 0 % 0,0 0 % Samlet langsiktig likviditet 26,1 100 % 27,0 100 % Avkastning hittil i året 7,1 % 3,4 % Avkastning p.a. 7,1 % 10,6 % Avkastning benchmark (ST1X) p.a. 1,6 % 1,7 % Avkastning benchmark (ST4X) p.a. 1,5 % 1,6 % Avkastning OSEBX hittil i året 14,0 % 8,1 % Avkastning OSEBX p.a. 14,0 % 26,4 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har 20,3 mill. kroner i langsiktige obligasjonsfond og 6,6 mill. kroner i aksjefond. Langsiktige plasseringer forvaltet av Pareto har siden gitt en avkastning på 3,4 % (tilsvarende 10,6 % p.a). Hvis man vekter sammenlikningsindeksene (ST4X og OSEBX) i samme forhold som plasseringene til Lillehammer kommune, så vil totalindeksen være 7,6 % p.a. Lillehammer kommune har m.a.o. hatt bedre avkastning på sin portefølje enn sammenligningsindeksene. Aksjeporteføljen består av solide selskaper på Oslo Børs hvor avkastningen i perioder vil avvike fra gjennomsnittet (OSEBX). Siden har de langsiktige plasseringene gitt en årlig avkastning på 8,10 % mot benchmark 4,34 %. Rapportering vedrørende gjeldsforvaltningen

3 Mill. NOK % Mill. NOK % Lån med pt rente 155,3 10 % 164,3 10 % Lån med NIBOR-basert rente 1369,9 90 % 1523,5 90 % Lån med fast rente 0,0 0 % 1,4 0 % Sum lånegjeld 1525,2 100 % 1689,2 100 % Rentebytteavtaler med forfall>1år 835,8 762,2 Rentebytteavtaler med forfall<1år 72,8 Gjennomsnittlig rentebindingstid 3,3 2,9 Andel fastrente med forfall >1år 55 % 45 % Finansiell leasing 5,1 5,1 Samlet langsiktig gjeld 1530,3 1694,3 Rentekostnad pt 3,52 % 3,36 % 3 mnd NIBOR (gj.snitt siste mnd) 1,87 % 1,82 % Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån 290,0 290,0 Tabellen viser at Lillehammer kommune har en lånegjeld pr på 1,689 mrd kroner. Langsiktig gjeld inkludert finansiell leasing er 1,694 mrd kroner. Rullering av sertifikatlån Sertifikatlån er innløst og det er tatt opp nye lån for å erstatte disse. Låneopptak på 164,3 mill. kroner jf budsjett 2013 er tatt opp i første tertial. Refinansiering av eldre lån Det er ikke refinansiert andre lån i første tertial Leasingavtaler Det er ikke inngått finansielle leasingavtaler i første tertial Rentebytteavtaler Pr foreligger rentebytteavtaler på til sammen kr. 835 mill. kroner, hvorav 72,8 mill. kroner forfaller innenfor ett år. Alle rentebytteavtaler er knyttet opp mot lån med flytende rente. Sammensetning av langsiktig gjeld

4 Avdrag Nye lån Husbanken 155,3 0,9 10,0 164,3 KLP 0,0 0,0 0,0 0,0 Kommunalbanken 631,0 9,3 0,0 621,8 DNB 1,5 0,2 0,0 1,4 Sertifikatlån 447,4 0,0 164,3 611,7 Obligasjonslån 290 0,0 0,0 290,0 Leasing 5,1 0,0 0,0 5,1 Lån og avdrag Sum langsiktig gjeld 1530,3 10,4 174, ,3 164,3 mill. kroner av den langsiktige gjelda er formidlingslån, som er lån finansiert i Husbanken som videreformidles som startlån til Lillehammer kommunes innbyggere. Av lånebevilgning på 50 mill. kroner gitt i budsjett 2013, er det tatt opp 10 mill. kroner i startlån. Lånene avdras i h.t. kommunelovens bestemmelse om minimumsavdrag. Gjeldsforvaltningen er innenfor reglementets bestemmelse om minimum 1/3 til fast rente 1/3 til flytende rente og resten etter vurdering. Gjennomsnittlig gjenværede rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal være mellom 1 og 5 år, med norm 3. Gjenværende rentebinding er beregnet til 2,9 år. Det blir fortløpende vurdert om det skal inngås nye fastrenteavtaler, eventuelt forlengelse av eksisterende avtaler for å øke den gjenværende rentebindingstida. Risikovurdering inkludert stresstest: Stresstest, totale plasseringer inkl. gjeld pr Iflg. finansreglementet skal det foretas risikovurdering for ledig likviditet og midler beregnet for driftsformål forutsatt en renteøkning på 1 %. De langsiktige plasseringene skal vurderes forutsatt 30 % reduksjon i aksjeverdi og 2 % økning av renter. For å vise den totale risikoen er det foretatt en samlet vurdering av hele porteføljen med 30 % reduksjon i aksjeverdi og 2 % økning av rente. Stresstest er en test for å måle effekten av et eventuelt markedssjokk, og omfatter de kortsiktige konsekvensene av plutselige endringer i de økonomiske rammebetingelsene. Dette er i tråd med vanlig bankstandard jf. veiledning fra finanstilsynet. Stresstest

5 Balanse Balanse Endrings Durasjon Bergnet mulig tap % MNOK parameter Helårsvirkning Gjeld med flytende rente 54,7 927,0 2 % -18,5 Gjeld med fast rente 45,0 762,2 Leasing 0,3 5,1 2 % -0,1 Finans passiva 100, ,3 3,73-18,6 Ansvarlig lån Eidsiva Energi AS 16,4 194,1 Ansvarlig lån LGE Holding AS 6,5 77,0 2 % 1,5 videreutlån husbankmidler 12,6 148,6 2 % 3,0 Rentekompensasjon 14,3 169,0 2 % 3,4 Selvkostområde VAR 29,8 352,0 2 % 7,0 79,6 940,7 14,9 Bank og korte pengemarked 0,0 0,0 2 % 0,1 0,0 Obligasjoner 0,0 0,0 2 % 1,5 0,0 Obligasjonsfond 1,7 20,3 2 % 2,5-1,0 Aksjer Norge 0,6 6,6-30 % -2,0 Langsiktig plassering 2,3 26,9-3,0 Pengemarkedsfond 5,8 69,1 2 % 0,1 0,1 Bank (hovedbankforbindelse) 12,2 144,6 2 % 2,9 Ledig likviditet 18,1 213,7 3,0 Finans aktiva 100, ,3 15,1 Mulig tap vil utgjøre -3,6 1) Renteutgifter tilknyttet investeringer på vann, avløp og renovasjon belastes innbyggerne via selvkostregnskap. Lillehammer kommune følger departementets veileder som anbefaler å bruke effektiv rente på statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, tillagt en prosent for inndekking av merkostnader. Renteutgiften som løftes over til selvkostregnskapet til VARområdet, beregnes av restverdi på investerte midler (anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger). Således er ikke renteutgiftene som belastes VAR-området direkte påvirket av rentebetingelsene til Lillehammer kommune. Dersom hele aksjeporteføljen reduseres med 30 % og rentene øker med 2 % ville Lillehammer kommune hatt et tap på i størrelsesorden 3,6 mill. kr ut fra de beholdninger Lillehammer kommune har pr Den delen av rentebytteavtaler som forfaller innen ett år, 72,8 mill. kroner, er i stresstesten beregnet som flytende lån og påvirkes av renteendringer. Risikovurderinger Følgende er hensyntatt ved beregning av risiko: Kommunens langsiktige gjeld består av lån til egne investeringer, samt lån for videreutlån. Husbanken gir rentekompensasjon for en del investeringer. En generell økning i renta vil medføre at kommunen får økte renteinntekter for de videreutlånte midlene, samt økt rentekompensasjon fra husbanken. Selvkostområdet VAR blir belastet med rente. Økning i renta forutsettes dekket inn på selvkostområdet, i første omgang via fond. Rådmannen er tilfreds med en så vidt lav risiko i porteføljen.

6 4.5 Vurdering porteføljens størrelse: Markedsverdien på den langsiktige porteføljen til Lillehammer kommune er 27 millioner kroner pr Finansreglementet til Lillehammer kommune stadfester at for å kunne plassere ledig likviditet i det langsiktige markedet må det finnes fondsmidler som ikke skal benyttes på kort sikt. Lillehammer kommune har kommunalt utviklingsfond, hvor deler kan plasseres langsiktig millioner kroner av dette fondet forventes å være langsiktige midler. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Rapportering vedrørende Lillehammer kommunes finansforvaltning pr tas til orientering. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Anne Hvattum Kommunalsjef