DRAMMEN KOMMUNE Finans- og gjeldsrapport pr. 1. tertial 2018

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE Finans- og gjeldsrapport pr. 1. tertial 2018 Rådmannen i Drammen 5. juni 2018

2 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet omfatter forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Drammen kommunes gjeldende finansreglement ble vedtatt av Drammen bystyre Formålet med kommunens finansforvaltning Finansreglementet skal sikre at kommunen ikke påtar seg vesentlig finansiell risiko gjennom sin finansforvaltning. Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig 2 fastsatte risikorammer. Kommunen skal til enhver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning under krav om sikkerhet, likviditet og risikospredning. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig rentekostnader under hensyn av krav til refinasieringsrisiko og renterisiko, og behovet for forutsigbarhet i lånekostnader. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet, inkludert trekkrettigheter, som er minst like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dagene. Driftslikviditeten er plassert i kommunens hovedbankforbindelse. I henhold til finansreglementet kan kommunens overskuddslikviditet (all likviditet utover driftslikviditeten) plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond med lav risiko og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Kommunen kan i henhold til reglementet inngå avtale med hovedbankforbindelsen om trekkrettighet. I gjeldende bankavtale med Nordea, som ble reforhandlet i 2014, har kommunen en fast trekkrettighet på 250 millioner kroner med mulighet for ytterligere 100 millioner kroner i kortere perioder på inntil 1 til 3 måneder. Det har så langt i 2018 ikke vært behov for å benytte kredittrammen. Utviklingen i saldo på kommunens konsernkonto gir et bilde av utviklingen i driftslikviditeten. Samtidig er også likviditeten påvirket av når lånefondet tar opp langsiktige lån. Likviditetsutviklingen Utviklingen i saldo på kommunens konsernkonto gir et bilde av utviklingen i driftslikviditeten. Konsernkontoen inneholder kontiene til alle enhetene som ligger under den juridiske enheten Drammen kommune. Ved planlegging og opptak av nye lån og /eller refinansiering av eksisterende lån tas det hensyn til utviklingen i likviditeten i året. Drammen kommune benytter seg av den ledige likviditeten som er tilgjengelig i løpet av året for om mulig å utsette låneopptaket til et senere tidspunkt. Som følge av den gode likviditeten i 2017

3 plasserte Drammen kommune 200 millioner kroner i pengemarkedsfond med lav risiko. Disse midlene er svært likvide og kan tas ut med en dags varsel og kan således anses som en del av kommunens likviditet. Plassering i pengemarkedsfond med lav risiko Dato Fond Innskudd Avkastning Verdi per Pluss Likviditet II Pluss Likviditet II Nordea Likviditet ODIN Pengemarked Sum Plasseringene er gjort innenfor punkt 6.3 i vedtatt finans- og gjeldsreglement 3 Figuren under viser utviklingen i kommunens likviditet per måned de siste tre årene. Det skraverte feltet viser plasseringen i pengemarkedsfond med lav risiko. Som det fremgår av figuren nedenfor har det vært positiv likviditet hittil i 2018, med et gjennomsnitt for året på 459,7 millioner kroner. Likviditetsutvikling for perioden januar - april Den gode likviditeten medfører at renteinntektene per 1. tertial er bedre enn budsjettert. Norges bank og markedet forventer en økning i styringsrenten fra høsten. Dette vil med stor sannsynlighet medføre økt rente på innskudd. Rådmannen foreslår å justere budsjettet for renteinntekter med 2 millioner kroner. Lånefondets lånegjeld Drammen kommunes finansreglement gir rammer for hvordan låneporteføljen skal forvaltes. Rådmannen skal forvalte gjeldsporteføljen med de rammer reglementet legger for størrelse på enkeltlån, rentebindingsstrategi for porteføljen og instrumenter som kan benyttes.

4 Lånegjelden per 1. januar 2018 var på millioner kroner. Som det fremgår av tabellen nedenfor er Lånefondets gjeld ved utgangen av april redusert til 5 532,7 millioner kroner. Dette tilsvarer en reduksjon på 49,3 millioner kroner i avdragsbetalinger. Tabell 1. Gjeldsutviklingen i Drammen kommunes lånefond (løpende mill. kroner) (Mill. kroner) Sum lånegjeld 5 403, , , ,7 Lånefondets vedtatte låneramme for 2018 er på 612,5 millioner kroner. I tillegg foreslår rådmannen i 1. tertialrapport at årets låneramme skal økes med 192,1 millioner som er finansiering av ubrukte investeringsmidler fra 2017 som foreslås rebevilget i år. Endringer i 1. tertialrapport medfører reduksjon i lånebehovet på 19,7 millioner kroner. Forutsatt at bystyret slutter seg til de foreslåtte endringene vil den justerte låneramme for 2018 bli 785,1 millioner kroner. Behovet for nye låneopptak vurderes fortløpende, avhengig av likviditetsbehov og fremdrift i investeringsprosjektene. Lån søkes tatt opp til markedets beste betingelser, og det innhentes konkurrerende tilbud i henhold til rammeavtale inngått med prekvalifiserte finansinstitusjoner, jfr. BTV Innkjøp 1. Tilbudene vurderes også i forhold til prisene i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. 4 Det vil være behov for låneopptak i 2018, anslagsvis i størrelse 400 millioner kroner, hensyntatt antatt ubrukte bevilgninger. Det er budsjettert avdrag på 225 millioner kroner. I tillegg er det ubrukte lånemidler fra 2017 på 4,3 millioner kroner. Det er knyttet usikkerhet mot estimatet da investeringsprosjekter kan bli forsinket og dermed forskyve lånebehovet til Erfaringsmessig vil det være omtrent millioner kroner i ubrukte investeringsmidler ved årets slutt. Ut i forutsetningen vil lånegjelden ved årets utgang øke med ca 400 millioner kroner og være om lag millioner kroner. Figur 2. Drammen kommune utvikling i lånegjeld (i løpende mill. kroner) Drammen kommunes lånegjeld - utvikling Innkjøpsforum for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold

5 Refinansieringsrisiko I løpet av de neste 12 månedene vil gjeld tilsvarende millioner kroner forfall til refinansiering. For å være sikret i forhold til refinansieringsrisiko, søkes det å spre låneporteføljen på ulike finansieringskilder. Drammen kommune har derfor lagt vekt på å kombinere tradisjonelle låneopptak gjennom KLP og Kommunalbanken med bruk av markedene for sertifikat- og obligasjonslån. Tabellen nedenfor viser hvordan låneporteføljen fordeler seg på ulike låneinstitusjoner/lånetyper pr. utgangen av april. Kommunalbanken er fortsatt kommunens største långiver. Sertifikater med korte løpetider har vist seg å være en effektiv måte å ta ut effekten av renteendringer i markedet med forholdsvis lave marginer sammenlignet med tradisjonelle nedbetalingslån. Det er god tilgang på kapital i bankene og risikoen for at sertifikat ikke blir refinansiert pga tilgang til kapital ansees som svært liten. Drammen kommune har god likviditet med et gjennomsnitt på i overkant av 450 millioner kroner hittil i I tillegg har kommunen kassekreditt på 250 millioner kroner. 5 Tabell 2. Fordeling långivere pr (løpende mill. kr) Låneinstitusjon KLP/Kommunekreditt Kommunalbanken Sertifikatlån Obligasjonslån Sum lånegjeld I reglementet ligger det en begrensning om at enkeltlån ikke kan utgjøre mer enn 15 % av den totale gjeldsporteføljen. Av en låneportefølje på millioner kroner innebærer dette at ett enkelt lån ikke kan utgjøre mer enn 830 millioner kroner. Alle lånene i porteføljen ligger godt innenfor dette kravet med de største enkeltlånene på 400 millioner kroner. Lånefondet videreformidler de innlånte midlene til Drammen bykasse og de kommunale foretakene i henhold til budsjetterte forutsetninger og påløpte investeringskostnader. Det er Drammen Eiendom KF og Drammen bykasse som svarer for det meste av Lånefondets utlån, henholdsvis 58,8 og 41 prosent av Lånefondets utlån. De øvrige kommunale foretakene svarer samlet for kun 0,2 prosent av samlet utlån. Rentesikringsstrategi Ved risikostyring av låneporteføljen er det vesentlig å se på sammensetningen av låneporteføljen, herunder hvor stor andel fast og flytende rente man skal ha, og andel kortsiktig og langsiktig lån. Rentesikring handler om å ha forutsigbarhet i kommunens finanskostnader. Valg av rentebinding skal gjennomføres i tråd med gjeldende strategi. Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, (rentebinding kortere enn et år), minimum 1/3 skal ha fast rente (rentebinding lenger enn et år), mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Det har historisk vært lagt opp til at kommunen i en normalsituasjon har rentesikret rundt 50 prosent av låneporteføljen. Rentesikringen har først og fremst som formål å sikre en deler av

6 kommunens låneportefølje mot fremtidige renteøkninger. Renterisiko og rentesikring vurderes jevnlig blant annet ved opptak av nye lån, refinansiering og i forbindelse med finansrapporteringen. Per 1. tertial utgjør andel lån som er rentesikret 54,7 prosent, mens lån med kortsiktige rentevilkår utgjør 45,3 prosent. Dette er innenfor vedtatt rentesikringsstrategi, og har etter rådmannens vurdering vært fornuftig i forhold til løpende vurdering av rentebanen samtidig som tilstrekkelig forutsigbarhet i fremtidige finanskostnader oppnås. Årsaken til at den sikrede delen har gått ned i 2018 er at et fastrentelån på 60 millioner kroner har gått over til løpende betingelser fra Det benyttes en kombinasjon av lån med faste rentebetingelser og rentebytteavtaler som rentesikring i lånefondet. En rentebytteavtale er en avtale om bytte av renteforpliktelser fra flytende til fast, eller omvendt. Det benyttes rentebytteavtaler som et alternativ til fastrentekontrakt da dette gir økt fleksibilitet. 6 Tabell 3. Låneporteføljen andel fast og flytende rente Fordeling faste og flytende lånebetingelser Faste rentebetingelser Flytende rentebetingelser Sikret gjeld i % av total gjeld 52,8 % 55,3 % 54,7 % Tabell 4. Lån med lange rentebetingelser Lån med fast rente Långiver Type lån Saldo pr Utløpsdato Rente KLP Nedbetalingslån ,15 % KLP Nedbetalingslån ,25 % KLP Bulletlån ,83 % Kommunalbanken Bulletlån ,70 % Danske Bank Obligasjon ,97 % Kommunalbanken Nedbetalingslån ,42 % Kommunalbanken Bulletlån ,87 %

7 Tabell 5 Låneporteføljen - Enkelt lån med flytende lånebetingelser Låneinstitusjon Type lån Restgjeld pr Utløpsdato KLP 3 mnd Nibor bulletlån KLP 3 mnd Nibor bulletlån KLP 3 mnd Nibor bulletlån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån DNB 3 mnd Nibor FRN Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Lån basert på 3 mnd Nibor DNB 6 mnd sertifikatlån DNB 12 mnd sertifikat DNB 12 mnd sertifikatlån DNB 12 mnd sertifikatlån Kommunalbanken 12 mnd sertifikatlån DNB 4 mnd sertifikatlån Totalt sertifikatlån Kommunalbanken p.t rente nedbetalingslån Kommunalbanken Grønn p.t rente nedbetalingslån KLP p.t rente nedbetalingslån Kommunalbanken p.t rente nedbetalingslån Total gjeld med p.t rente Total gjeld på korte betingelser * Lån med lange renteavtaler Totalt Tabell 6. Lånefondets rentebytteavtaler - renteswapper Renteswap avtaler Motta Betale Swap nr. Hovedstol Endelig forfall Rente terminer pr år Rente metode Kupong Rente terminer pr år Rente metode Kupong / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 2,63 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 4,69 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 4,99 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 3,30 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 5,73 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 2,10 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 1,45 % / A/360 3 mnd nibor 4 a/360 2,16 % Sum

8 Risiko som sikres ved rentebytteavtaler er rentevariasjoner i flytende Nibor-baserte lån. Formålet med rentebytteavtalene er å sikre mot uforutsigbarhet i fremtidige kontantstrømmer som følge av renteendringer. Rentebytteavtalene gir derimot ikke en sikring mot økning av marginer i de underliggende låneavtalene. Rentebytteavtalene vurderes som høyst effektive fordi Drammen kommune forventer at endringer i kontantstrømmer for sikringsobjektet (rentekostnaden på lånet) så godt som fullt ut motsvares av endring i kontantstrømmer for sikringsinstrumentet (rentebytteavtalen). Rentebytteavtalene bokføres ikke i balansen, ei heller endringer i verdien på rentebytteavtalene regnskapsføres. Dette er en konsekvens av at de fremtidige kontantstrømmene som sikres ikke er balanseført. Rentesikringsavtalene er ikke å anse som gjeld da avtalene ikke er ytterligere forpliktelser eller finansiering. Som det fremgår av tabell og figur nedenfor har kommunens rentesikrede andel av låneporteføljen økt siden utgangen av 2011, hvor 44,8 prosent av porteføljen var rentesikret. 8 Figur 3. Andel fast og flytende rente ,0 % Utvikling i rentebindingsandel ,0 % 40,0 % 30,0 % Flytende rentebetingelser Faste rentebetingelser 20,0 % 10,0 % For å redusere rentefølsomheten er det også viktig at det er en god spredning i forfallene innenfor rentesikringen. Figuren nedenfor viser forfallsstrukturen på rentebindingen per utgangen av april Denne viser at det er en spredning av rentebindingsforfallene over den kommende tiårsperioden. Finansreglementet åpner for rentebinding på opptil 20 år på hvert lån. Lånefondet har for tiden ingen rentesikringer ut over 10 år. Det er en god spredning på forfallene.

9 Figur 4. Forfallsstruktur rentesikring pr Forfallsstruktur på sikret gjeld 40 % 30 % 30 % år 3-4 år 5-6 år 7-10 år 0 % Renteutviklingen i 2018 Den budsjetterte renteforutsetningen for 2018 er lagt basert på en gjennomsnittlig forventet Nibor på 1,05 % med marginpåslag på 0,60 % som gir en budsjettrente på 1,65 % på lån med kortsiktige vilkår. Budsjettrenten avspeiler renteforventningen til utviklingen i markedsrenten for andel lån med flytende rente og nye innlån til flytende betingelser i Nibor har vist en økende trend så langt i Ved inngangen til året var Nibor 0,80 % mens per 30. april var Nibor 1,11 %. Det gir et snitt på 0,99 % hittil i Signaler fra både markedet og Norges bank tilsier at styringsrenten vil øke fra 0,50 % til 0,75 %. Kommunalbanken sin margin er uendret på 60 basispunkter. Lånefondets internrente for utlån til bykassen og de kommunale foretakene, ble for 2018 videreført med 3,5%, og har stått fast gjennom hele året. Lånefondets kontantresultat Det er også andre faktorer som påvirker lånefondets kontantresultat enn utvikling i renten: Marginpåslagene, dvs. tillegg utover Nibor-renten. Tidspunkt for låneopptak Tidspunktene for utlån til Drammen Eiendom Marginene på sertifikatene i markedet har vært lave på basispunkter. Lånefondet har refinansiert følgende hittil i 2018: - sertifikat på 100 millioner kroner til et 12 mnd sertifikat i Nordea. Avtalt rente er 0,97 % med start 23. januar sertifikat på 387 millioner kroner til et 6 mnd sertifikat i DNB. Avtalt rente er 0,977% med start 28.februar 2018.

10 Det ble også refinansiert sertifikater i november og desember, etter at budsjettet for 2018 var lagt, som medfører en lavere rente i 2018 enn budsjettert. Det er ikke tatt opp nye lån per 1. tertial. Per 1. tertial er det en besparelse på renteutgifter i forhold til budsjett. Samtidig er signalene fra Norges bank og markedet at styringsrenten skal økes fra høsten av, noe som vil gi økte renteutgifter. Rådmannen foreslår at lånefondets kontantresultat holdes uendret og kommer nærmere tilbake til dette i 2. tertialrapport. Bykassens finansbudsjett Utvikling i rentenivået påvirker også bykassens renteinntekter og netto rentekostnad. Renteinntektene er styrt av innskuddsrenten og referanserenten for kommunens ansvarlige lån til Energiselskapet Buskerud AS, Lindum AS, Drammen pensjonskasse og Drammen Scener AS. 10 Renteinntekter er avhengig av kommunens likviditet og innskudd eventuelt trekk på driftskonto. Kommunens likviditet har vært positiv gjennom 1. tertial. I snitt har det vært rett i underkant av 260 millioner kroner i bankinnskudd. I tillegg har kommunen plassert 200 millioner kroner i pengemarkedsfond med lav risiko. Den gode likviditeten medfører at renteinntekter på bankinnskudd vil bli bedre enn budsjettert Rådmannen foreslår å juster budsjettet for renteinntekter med 2 millioner kroner. Oppsummering Risikoen i den samlede porteføljen er vurdert til å være lav. Utviklingen i de korte rentene har vært stigende og er omtrent som budsjettert. Det er ventet at renten vil stige noe utover året da Norges bank har varslet en økning i styringsrenten på 0,25 % fra september. Refinansieringer foretatt i 1. tertial er gjort godt innenfor budsjett slik at om renten skulle øke noe ut over året er det rådmannens vurdering at Lånefondet vil oppnå et resultat som er innenfor budsjett. Likviditeten har vært positiv i Fortsetter dette utover året vil det kunne gi en gevinst på renteinntekter. Rådmannen foreslår å justere bykassens finansbudsjett med 2 millioner kroner. Rådmannen i Drammen, 5.juni 2018 Trond Julin rådmann Paul Røland kommunaldirektør økonomi og næring Saksbehandler: Alexander Skaane, økonomirådgiver