DRAMMEN KOMMUNE Finans- og gjeldsrapport pr. 1. tertial 2017

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE Finans- og gjeldsrapport pr. 1. tertial 2017 Rådmannen i Drammen 1. juni 2017

2 Bakgrunn Finans- og gjeldsrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finans- og gjeldsreglement for Drammen kommune. Finans- og gjeldsreglementet omfatter forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Drammen kommune har for tiden ingen aktiva til langsiktig forvaltning eller plassering av overskuddslikviditet. Dersom Drammen kommune opparbeider kapital som kan plasseres langsiktig, skal finans- og gjeldsreglementet revideres og tilpasses Forskrift nr 365 om kommuner og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning før slike investeringer kan gjennomføres. Drammen kommune har ingen aktiva til langsiktig forvaltning. Dersom Drammen kommune opparbeider kapital som kan plasseres langsiktig, skal finans- og gjeldsreglementet revideres og tilpasses forskriften før slike investeringer kan gjennomføres. 2 Formålet med kommunens finans- og gjeldsforvaltning Finans- og gjeldsreglementet skal sikre at kommunene ikke påtar seg vesentlig finansiell risiko gjennom sin finans- og gjeldsforvaltning. Finans- og gjeldsforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning og stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor fastsatte risikorammer. Kommunen skal til enhver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning under krav om sikkerhet, likviditet og risikospredning. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig rentekostnader under hensyn av krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, og behovet for forutsigbarhet i lånekostnader. Det vises til revidert finans- og gjeldsreglement som er lagt ved tertialrapporten som vedlegg 14. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet, inkludert trekkrettigheter, som er minst like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dagene. Driftslikviditeten er plassert i kommunens hovedbankforbindelse. I henhold til finansreglementet kan kommunens overskuddslikviditet (all likviditet utover driftslikviditeten) plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond med lav risiko og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Drammen kommune har så langt i 2017 ikke foretatt plassering ut over bankinnskudd. Kommunen kan i henhold til reglementet inngå avtale med hovedbankforbindelsen om trekkrettighet. I gjeldende bankavtale med Nordea, som ble reforhandlet i 2014, har kommunen en fast trekkrettighet på 250 millioner kroner med mulighet for ytterligere 100 millioner kroner i kortere perioder på inntil 1 til 3 måneder. Det har så langt i 2017 ikke vært behov for å utvide kredittrammen.

3 Mill. kroner Utviklingen i saldo på kommunens konsernkonto gir et bilde av utviklingen i driftslikviditeten. Samtidig så er også likviditeten påvirket av når lånefondet tar opp langsiktige lån. Det har vært en økning i Drammen Eiendoms byggelånstrekk 1 i 1. tertial på i overkant av 143 millioner kroner. Lånefondet har ikke tatt noen lån hittil i Likviditeten har vært positiv i 2017 og hatt en positiv utvikling. I finans- og gjeldsreglementet er det åpnet for plassering av overskuddslikviditet i pengemarkedsfond med lav risiko. Rådmannen vil plassere inntil 100 millioner kroner i pengemarkedsfond med lav risiko (i tråd med revidert finans- og gjeldsreglement) i løpet av sommeren/høsten og kommer tilbake til dette i 2.tertialrapport. 3 Figur 1. Gjennomsnittssaldo pr. måned (løpende mill. kr) 600 Konsernkonto bank Gjennomsnittlig saldo pr. april Januar Februar Mars April ,6 47,0-42,4 110, ,3 205,8 281,1 482, ,8 410,9 418,8 516,7 Lånefondets lånegjeld Drammen kommunes finansreglement gir rammer for hvordan låneporteføljen skal forvaltes. Rådmannen skal forvalte gjeldsporteføljen med de rammer reglementet legger for størrelse på enkeltlån, rentebindingsstrategi for porteføljen og instrumenter som kan benyttes. Lånegjelden pr. 1. januar 2017 var på 5 479,9 millioner kroner. Som det fremgår av tabellen nedenfor er Lånefondets gjeld ved utgangen av april redusert til 5 430,8 millioner kroner. Dette tilsvarer en reduksjon på 49,1 millioner kroner i avdragsbetalinger. 1 Byggelånskontoen er innbakt i kommunens konsernkontosystem i Nordea. Drammen Eiendom KF fører alle utbetalinger i byggeprosjektene mot denne kontoen. Rentebelastningen på denne kontoen fordels på byggeprosjektene i form av byggelånsrente. Drammen Eiendom KF s lån i Lånefondet utbetales til byggelånskontoen

4 Tabell 1. Gjeldsutviklingen i Drammen kommunes lånefond (løpende mill. kroner) Millioner kroner Sum lånegjeld 5 203, , , , ,8 Lånefondets vedtatte låneramme for 2017 er på 459,5 millioner kroner. I tillegg foreslår rådmannen i 1. tertialrapport at årets låneramme skal økes med 133,6 millioner som er finansiering av ubrukte investeringsmidler fra 2016 som foreslås rebevilget i år. Endringer i 1. tertialrapport medfører reduksjon i lånebehovet på 19,3 millioner kroner. Forutsatt at bystyret slutter seg til de foreslåtte endringene vil den justerte låneramme for 2017 bli 573,8 millioner kroner. Behovet for nye låneopptak vurderes fortløpende, avhengig av likviditetsbehov og fremdrift i investeringsprosjektene. Lån søkes tatt opp til markedets beste betingelser, og det innhentes konkurrerende tilbud i henhold til rammeavtale inngått med prekvalifiserte finansinstitusjoner, jfr. BTV Innkjøp 2. Tilbudene vurderes også i forhold til prisene i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. 4 Det vil være behov for låneopptak i 2017, anslagsvis i størrelse 500 millioner kroner, hensyntatt antatt ubrukte bevilgninger. Det er budsjettert avdrag på 221,8 millioner kroner. I tillegg er det ubrukte lånemidler fra 2016 på 94 millioner kroner. Det er knyttet usikkerhet mot estimatet da investeringsprosjekter kan bli forsinket og dermed forskyve lånebehovet til Ut i forutsetningen vil lånegjelden ved årets utgang øke med ca 184 millioner kroner og være om lag millioner kroner. Figur 2. Drammen kommune utvikling i lånegjeld (i løpende mill. kroner) Drammen kommunes lånegjeld - utvikling Innkjøpsforum for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold

5 Refinansieringsrisiko I løpet av de neste 12 månedene vil gjeld tilsvarende millioner kroner forfall til refinansiering. For å være sikret i forhold til refinansieringsrisiko, søkes det å spre låneporteføljen på ulike finansieringskilder. Drammen kommune har derfor lagt vekt på å kombinere tradisjonelle låneopptak gjennom KLP/Kommunekreditt og Kommunalbanken med bruk av markedene for sertifikat- og obligasjonslån. Tabellen nedenfor viser hvordan låneporteføljen fordeler seg på ulike låneinstitusjoner/lånetyper pr. utgangen av april. Kommunalbanken er fortsatt kommunens største långiver. Sertifikater med korte løpetider har vist seg å være en effektiv måte å ta ut effekten av renteendringer i markedet med forholdsvis lave marginer sammenlignet med tradisjonelle nedbetalingslån. Det er god tilgang på kapital i bankene og risikoen for at sertifikat ikke blir refinansiert pga tilgang til kapital ansees som svært liten. Drammen kommune har god likviditet med et gjennomsnitt på i underkant av 450 millioner kroner hittil i I tillegg har kommunen kassekreditt på 250 millioner kroner. 5 Tabell 2. Fordeling långivere pr (løpende mill. kr) Låneinstitusjon KLP/Kommunekreditt Kommunalbanken Kommunalbanken/sertifikatlån Sertifikatlån Obligasjonslån Sum lånegjeld I reglementet ligger det en begrensning om at enkeltlån ikke kan utgjøre mer enn 15 % av den totale gjeldsporteføljen. Av en låneportefølje på millioner kroner innebærer dette at ett enkelt lån ikke kan utgjøre mer enn 815 millioner kroner. Alle lånene i porteføljen ligger godt innenfor dette kravet med de største enkeltlånene på 400 millioner kroner. Lånefondet videreformidler de innlånte midlene til Drammen bykasse og de kommunale foretakene i henhold til budsjetterte forutsetninger og påløpte investeringskostnader. Det er Drammen Eiendom KF og Drammen bykasse som svarer for det meste av Lånefondets utlån, henholdsvis 58,4 og 41,4 prosent av Lånefondets utlån. De øvrige kommunale foretakene svarer samlet for kun 0,2 prosent av samlet utlån. Rentesikringsstrategi Ved risikostyring av låneporteføljen er det vesentlig å se på sammensetningen av låneporteføljen, herunder hvor stor andel fast og flytende rente man skal ha, og andel kortsiktig og langsiktig lån. Rentesikring handler om å ha forutsigbarhet i kommunens finanskostnader. Valg av rentebinding skal gjennomføres i tråd med gjeldende strategi. Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, (rentebinding kortere enn et år), minimum 1/3 skal ha fast rente (rentebinding lenger enn et år), mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Det har historisk vært lagt opp til at kommunen i en normalsituasjon har rentesikret rundt 50 prosent

6 av låneporteføljen. Rentesikringen har først og fremst som formål å sikre en deler av kommunens låneportefølje mot fremtidige renteøkninger. Renterisiko og rentesikring vurderes jevnlig blant annet ved opptak av nye lån, refinansiering og i forbindelse med finansrapporteringen. Per 1. tertial utgjør andel lån som er rentesikret 53,3 prosent, mens lån med kortsiktige rentevilkår utgjør 46,7 prosent. Dette er innenfor vedtatt rentesikringsstrategi, og har etter rådmannens vurdering vært fornuftig i forhold til løpende vurdering av rentebanen samtidig som tilstrekkelig forutsigbarhet i fremtidige finanskostnader oppnås. Det benyttes en kombinasjon av lån med faste rentebetingelser og rentebytteavtaler som rentesikring i lånefondet. En rentebytteavtale er en avtale om bytte av renteforpliktelser fra flytende til fast, eller omvendt. Det benyttes rentebytteavtaler som et alternativ til fastrentekontrakt da dette gir økt fleksibilitet. 6 Tabell 3. Låneporteføljen andel fast og flytende rente Fordeling mellom faste og flytende lånebetingelser i lånefo Faste rentebetingelser Flytende rentebetingelser Sikret gjeld i % av total gjeld 52,8 % 53,3 % Tabell 4. Lån med lange rentebetingelser Lån med fast rente Långiver Type lån Saldo pr Utløpsdato Rente KLP Nedbetalingslån ,15 % KLP Nedbetalingslån ,07 % KLP Nedbetalingslån ,25 % KLP Bulletlån ,83 % Kommunalbanken Bulletlån ,70 % Danske Bank Obligasjon ,97 % Kommunalbanken Bulletlån ,87 %

7 Tabell 5 Låneporteføljen - Enkelt lån med flytende lånebetingelser Låneinstitusjon Type lån Restgjeld pr Utløpsdato KLP 3 mnd Nibor bulletlån KLP 3 mnd Nibor bulletlån KLP 3 mnd Nibor bulletlån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån DNB 3 mnd Nibor FRN Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Lån basert på 3 mnd Nibor Swedbank 12 mnd sertifikat DNB 12 mnd sertifikat Kommunalbanken 12 mnd sertifikatlån DNB 12 mnd sertifikatlån Handelsbanken 3 mnd sertifikatlån Danske Bank 12 mnd sertifikatlån Totalt sertifikatlån Kommunalbanken p.t rente nedbetalingslån Kommunalbanken Grønn p.t rente nedbetalingslån Kommunalbanken p.t rente nedbetalingslån Total gjeld med p.t rente Total gjeld på korte betingelser * Lån med lange renteavtaler Totalt Tabell 6. Lånefondets rentebytteavtaler - renteswapper Renteswap avtaler Motta Betale Rente terminer Rente terminer pr Swap nr. Hovedstol Endelig forfall pr år Rente metode Kupong år Rente metode Kupong / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 2,63 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 4,69 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 4,99 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 3,30 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 5,73 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 4,00 % / A/360 3 mnd nibor 4 A/360 1,45 % / A/360 3 mnd nibor 4 a/360 2,16 % Sum Risiko som sikres ved rentebytteavtaler er rentevariasjoner i flytende Nibor-baserte lån. Formålet med rentebytteavtalene er å sikre mot uforutsigbarhet i fremtidige kontantstrømmer som følge av renteendringer. Rentebytteavtalene gir derimot ikke en sikring mot økning av

8 marginer i de underliggende låneavtalene. Rentebytteavtalene vurderes som høyst effektive fordi Drammen kommune forventer at endringer i kontantstrømmer for sikringsobjektet (rentekostnaden på lånet) så godt som fullt ut motsvares av endring i kontantstrømmer for sikringsinstrumentet (rentebytteavtalen). Rentebytteavtalene bokføres ikke i balansen, ei heller endringer i verdien på rentebytteavtalene regnskapsføres. Dette er en konsekvens av at de fremtidige kontantstrømmene som sikres ikke er balanseført. Rentesikringsavtalene er ikke å anse som gjeld da avtalene ikke er ytterligere forpliktelser eller finansiering. Som det fremgår av tabell og figur nedenfor har kommunens rentesikrede andel av låneporteføljen økt siden utgangen av 2011, hvor 44,8 prosent av porteføljen var rentesikret. Figur 3. Andel fast og flytende rente ,0 % Utvikling i rentebindingsandel ,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % Flytende rentebetingelser Faste rentebetingelser 10,0 % For å redusere rentefølsomheten er det også viktig at det er en god spredning i forfallene innenfor rentesikringen. Figuren nedenfor viser forfallsstrukturen på rentebindingen per utgangen av april Denne viser at det er en spredning av rentebindingsforfallene over den kommende femtenårsperioden, med en viss overvekt av sikringer med forfall de neste 1-2 årene. Finansreglementet åpner for rentebinding på opptil 20 år på hvert lån. Som figuren viser utgjør utover rentebinding utover 10 år ca 7 prosent av porteføljen. Lånefondet har for tiden ingen rentesikringer ut over 15 år. Det løper ut rentebindinger for nesten 400 millioner kroner i 2017 og dette er med på å gi en stor overvekt av forfall de neste to årene.

9 Figur 4. Forfallsstruktur rentesikring pr % Forfallsstruktur på sikret gjelde 20 % 17 % 13 % 9 2 % 1-2 år 3-4 år 5-6 år 7-10 år år Renteutviklingen i 2017 Den budsjetterte renteforutsetningen for 2017 er lagt basert på en gjennomsnittlig forventet Nibor på 1,10 % med marginpåslag på 0,70 % som gir en budsjettrente på 1,80 % på lån med kortsiktige vilkår. Budsjettrenten avspeiler renteforventningen til utviklingen i markedsrenten for andel lån med flytende rente og nye innlån til flytende betingelser i Nibor har vist en synkende trend så langt i 2017 med et snitt på 1,01 % i 1. tertial og et snitt på 0,98 % i april. Det er ingen signaler fra Norges bank eller markedet på at den korte renten vil stige nevneverdig. Utvikling i den korte renten ligger innenfor lånefondets renteforutsetninger. Styringsrenten har vært uendret på 0,50 % i Kommunalbanken sin margin er uendret på 70 basispunkter. Kortsiktige låneavtaler som er rentejustert i så langt i 2017 ligger innenfor, men tett opp til budsjettforutsetningene. Marginene på sertifikatene i markedet har vært lave på 10 til 20 basispunkter. Drammen kommune søker å optimalisere fordelingen mellom Kommunalbankens flytende lån og bruk av markedet. Lånefondets internrente for utlån til bykassen og de kommunale foretakene, ble for 2017 videreført med 3,5%, og har stått fast gjennom hele året. Lånefondets kontantresultat Utvikling i den korte renten ligger innenfor lånefondets renteforutsetninger. Det er også andre faktorer som påvirker lånefondets kontantresultat enn utvikling i renten: Marginpåslagene, dvs. tillegg utover Nibor-renten. Tidspunkt for låneopptak Tidspunktene for utlån til Drammen Eiendom Lånefondet har refinansiert et sertifikat på 100 millioner kroner til et 12 måneders sertifikat i Kommunalbanken. Avtalt rente er 1,30%. Det er ikke tatt opp nye lån per 1. tertial.

10 Forutsatt at rentenivået opprettholdes lavt videre i 2016 vil lånefondet rapportere et resultat som er bedre enn budsjettert. Rådmannen foreslår å justere budsjettet med 1,5 millioner kroner. Bykassens finansbudsjett Utvikling i rentenivået påvirker også bykassens renteinntekter og netto rentekostnad. Renteinntektene er styrt av innskuddsrenten og referanserenten for kommunens ansvarlige lån til Energiselskapet Buskerud AS, Lindum AS, Drammen pensjonskasse og Drammen Scener AS. Renteinntekter er avhengig av kommunens likviditet og innskudd eventuelt trekk på driftskonto. Kommunens likviditet har vært positiv gjennom 1. tertial. I snitt har det vært rett i underkant av 450 millioner kroner i bankinnskudd. Den gode likviditeten medfører at renteinntekter på bankinnskudd vil bli bedre enn budsjettert 10 Rådmannen foreslår å juster budsjettet for renteinntekter med 1,5 millioner kroner. Oppsummering Risikoen i den samlede porteføljen er vurdert til å være lav. Utviklingen i de korte rentene har vært synkende og er lavere enn budsjettert. Forutsatt at renten holder seg stabilt lavt i andre halvår av 2017, er det rådmannens vurdering at Lånefondet vil oppnå et resultat som er 1,5 millioner kroner bedre enn budsjett. Likviditeten har vært positiv i Fortsetter dette utover året vil det kunne gi en gevinst på renteinntekter. Rådmannen foreslår å justere bykassens finansbudsjett med 1,5 millioner kroner. Rådmannen i Drammen, 1.juni 2017 Trond Julin kst. rådmann Paul Røland kst. kommunaldirektør økonomi og næring Saksbehandler: Alexander Skaane, økonomirådgiver