Overhalla kommune. Finansrapport 1. tertial I samarbeid med SpareBank 1 SMN

Transkript

1 Overhalla kommune Finansrapport 1. tertial 2018 I samarbeid med SpareBank 1 SMN

2 1 Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Kortsiktig, aktiva Langsiktig, aktiva Passiva 1 2 Ledig likviditet og andre midler beregnet til driftformål Likviditetsoversikt Plassering av ledig likviditet Endring i riskoeksponering Sammensetning av ledig likviditet 3 3 Langsiktig aktiva Sammensetning Endring i risikoeksponering Sammensetning og endring i risikoeksponering 4 4 Avkastning på aktiva Langsiktig aktiva Kortsiktig likviditet Nøkkeltall 5 5 Sammensetning av lån Lån fordelt på lånekilder De 10 største enkeltlån (andel i %) Endring i sammensetning av lån Sammensetning av gjeldsporteføljen 7 6 Løpetid for passiva Vektet løpetid på lån Lån som må refinansieres Avdrag på lån 8 7 Verdi på lån Markedsverdi Bokført verdi og markedsverdi 9 8 Vesentlige markedsendringer Finansielle nøkkeltall Historisk renteutvikling Den norske rentekurven 10 9 Endringer i låneporteføljens risikoeksponeringen Nøkkeltall for risikoeksponering Stresstest (1 % renteøkning) Andel fast rente av samlet gjeld Vektet rentebinding samlet gjeld Rentekostnad innværende år Netto gjeld per innbygger Markedsrenter og egne rentebetingelser Egne rentebetingelser Markedsrenter Vedlegg Eksisterende lån Eksisterende Rentekontrakter Konfidensialitet og disclaimer Rapportens grunnlag Definisjoner og beregninger Kontaktpersoner - SpareBank 1 18

3 Hovedoversikt Samlet gjeld Lån med rentedekning Ledig likviditet Lån med faste renter Netto renterisko Endring Samlet gjeld Lån med rentedekning Ledig likviditet Lån med fast rente = Netto renterisko Nøkkeltall Endring Stresstest netto renterisko (1% renteendring) 0,0 0,0 0,0 Vektet lengde på faste renter 4 år, 1 mnd 4 år, 5 mnd -4 mnd Løpetid på lån 27 år, 10 mnd 28 år, 1 mnd -3 mnd Lån som må refinansieres innen 12 måneder Langsiktig aktiva * Renter med løpetid over ett år er definert som fast rente Renterisiko er en finansiell risiko hvor renten er en risikofaktor. Skulle rentenivået øke er det den prosentvise økningen av netto renterisiko som gir nettoeffekten for kommune. For Overhalla er den negativ ved utgangen av april. En negativ netto renterisiko på 117 med for eksempel en renteøkning på 1 % ville gitt en netto positiv effekt på kommunens finanskostnader. Ut fra dette kunne en pr utgangen av april hatt en fastrenteandel som var 117 lavere en dagens nivå på 296 uten at det hadde påført kommunen renterisiko. Lån med rentedekning på 90 består av videreutlån, lån til selvkostområdene VAR, og rentekompensasjon fra Staten. Med utgangspunkt i dette anser Rådmannen renterisikoen som meget lav og at kommunens økonomi ikke vil bli påvirket av en renteoppgang.

4 1 Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet 1.1 Kortsiktig, aktiva Det er vedtatt rammer for forvaltning Forvaltning av ledig likviditet er i henhold til finansreglementet Ja Nei 1.2 Langsiktig, aktiva Kommunen har langsiktig finansiell aktiva Det er vedtatt rammer for forvaltning Det utarbeides egen rapport Forvaltning er i henhold til finansreglement Ja Nei 1.3 Passiva Finansreglement Faktisk forvaltning Krav Min Maks Største enkeltlån (pst av samlet gjeld) 25 % 19 % 19 % Andel faste renter av samlet gjeld 40 % 77 % 76 % Andel faste renter av netto gjeld 82 % 82 % Andel faste renter av lån som belaster kommunekassen 101 % 101 % Vektet rentebinding (år) 3,2 3,4 Lån som må refinansieres innen 1 år (andel av samlet gjeld) 0 % 0 % Renter og avdrag som andel frie inntekter 6,7 % 6,4 % Overhalla har ved utgangen ingen langsiktige enkelt lån om utgjør mer enn 25 % av den samlede gjeldene. Fastrente andelen er på 77 %. Overhalla kommune Side 1

5 2 Ledig likviditet og andre midler beregnet til driftformål 2.1 Likviditetsoversikt Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Estimat Faktisk 2.2 Plassering av ledig likviditet 2.3 Endring i riskoeksponering Hovedbank 100,0% (117 M) Hovedbank Andre banker Pengemarked Obligasjoner Aksjer Annet Korrigert arbeidskapitalen har fra årsskifte blitt redusert med 11. Den er ved utgangen av april 43 og anses som meget god. Det vil ikke være noen risiko for at kommunen ikke skal kunne dekke sine forpliktelser på kort sikt. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål har i sin helhet vært plassert på bankkonto hos SpareBank 1 som er kommunens nye bankforbindelse. Overhalla kommune Side 2

6 2.4 Sammensetning av ledig likviditet Samlet likviditet Ubrukte lånemidler Disposisjonsfond Bunde driftsfond Bundne Investeringsfond Ubundne Investeringsfond Øvrig likviditet Endring Ledig likviditet Ubrukte lånemidler Disposisjonsfond Bundne Driftsfond Bundne Investeringsfond Ubundne Investeringsfond = Øvrig likviditet Av samlet likviditet på 117 ved utgangen av april knyttes kun 14 til bundne fond. Det vil si at 88 % av likvidene er frie midler som ikke er øremerket til bestemte formål. Den solide likviditeten er også langsiktig. Overhalla kommune Side 3

7 3 Langsiktig aktiva 3.1 Sammensetning 3.2 Endring i risikoeksponering 3.3 Sammensetning og endring i risikoeksponering Ingen endring Hovedbank Andre banker Pengemarked Obligasjoner Aksjer, Norge Aksjer, utl. Annet Endring Hovedbank Andre banker Pengemarkedet Obligasjoner Aksjer, Norge Aksjer, utlandet Annet Sum Overhalla har ingen langsiktige plasseringer utover bank. I h.h.t. finansreglementet har en mulighet for plassering av ledig likviditet i bankinnskudd med binding inntil 12 måneder og enkelt innskudd på 20. I tillegg kan plassering i pengemarkedsfond med en maksimal binding på 12 måneder benyttes. Overhalla kommune Side 4

8 4 Avkastning på aktiva 4.1 Langsiktig aktiva 4.2 Kortsiktig likviditet 2 2,1 Ingen avkastning 1 1,2 0,3 Avkastning i fjor Budsjettert avkastning i år Avkastning til nå Renteinntekter i fjor Budsjetterte renteinntekter i år Renteinntekter til nå 4.3 Nøkkeltall Endring Norges Bank styringsrente 0,50 % 0,50 % 0 p. 3 mnd. nibor 1,11 % 0,81 % 30 p. Budsjettert rente (%) 1,50 % 2,00 % -50 p. Oslo Børs (OSEBX) -indeks ,3 % Oljepris (brent spot) 75,2 $ 66,9 $ 8,3 $ Avkastning av kortsiktige likviditet, som er rente av bankinnskudd er i 2018 budsjettert med 1,2 millioner. Avkastningen som vist i grafen ovenfor knyttes til 3 første månedene. Fortsetter avkastningen i samme takt vil en kunne nå målet det er budsjettert med. Sammenliknet med 2017 viser prognosen at renteinntekten blir noe lavere. Noe knyttes til ny bankavtale hvor påslaget på 1 mnd Nibor rente er blitt lavere. SpareBank 1 SMN er kommunens nye bankforbindelse. Overhalla kommune Side 5

9 5 Sammensetning av lån 5.1 Lån fordelt på lånekilder Kommunalbanken 55,7% Husbanken 5,4% KLP 38,9% 5.2 De 10 største enkeltlån (andel i %) 80 (20,7%) 60 (15,5%) 40 (10,4%) 20 (5,2%) Endring i sammensetning av lån Lånekilder Endring Kommunalbanken Husbanken KLP Banklån Obligasjoner Sertifikater Andre Sum Kommunen har pr d.d ikke gjennomført årets låneopptak. Opprinnelig budsjettert med 52. Markedet som kommunen låner av består reelt av 2 aktører. Kommunalbanken og KLP. Dette skyldes deres gode "rating". I tillegg benyttes Husbanken for lån til videre utlån (Startlån). Det gjennomføres enkle anbud ved valg av lånekilde og den med de beste betingelsene blir foretrukket. Som en kan se av fordelingen er det i stor grad vært Kommunalbanken som har hatt de beste tilbudene. Overhalla kommune Side 6

10 5.4 Sammensetning av gjeldsporteføljen Samlet gjeld Videreutlån Ubrukte lånemidler Netto gjeld VARFS Rentekompensasjon Lån som belaster kommunekassen Endring Samlet gjeld Videreutlån Ubrukte lånemidler = Netto gjeld VARFS-formål (grunnlag) Rentekompensasjon fra Staten (grunnlag) = Lån som belaster kommunekassen Ut fra samlet gjelder på 387 er det 295 som belaster "kommunekassen" direkte. Overhalla kommune Side 7

11 6 Løpetid for passiva 6.1 Vektet løpetid på lån , ,1 år 0,0 10,0 20,0 30,0 6.2 Lån som må refinansieres Kommunen har ingen lån som vil utløpe før de er nedbetalt i løpet av året. Det vil si at Overhalla ikke er disponert for refinansieringsrisiko som kan gi likviditetsmessige konsekvenser. 3 mnd 6 mnd 12 mnd Avdrag på lån 10 13,1 12,1 Det er opprinnelig budsjettert med høyere avdragsbelastning enn minimumsberegningen viser. Rådmannen vil ved behandling av regnskapsrapporten for 1. tertial fremme forslag om budsjettjustering. 5 Budsjett avdrag Minimumavdrag Overhalla kommune Side 8

12 7 Verdi på lån 7.1 Markedsverdi Banklån flytende Banklån fast Obligasjoner flytende Obligasjoner fast Sertifikater Renteavtaler Bokført verdi og markedsverdi Bokført verdi Markedsverdi Banklån - flytende rente Banklån - fast rente Obligasjoner - flytende rente 0 0 Obligasjoner - fast rente 0 0 Sertifikater 0 0 Rentebytteavtaler 0 0 Sum Overhalla kommune Side 9

13 8 Vesentlige markedsendringer 8.1 Finansielle nøkkeltall Endring Norges bank styringsrente 0,50 % 0,50 % 0 p. 3 mnd. Nibor 1,11 % 0,81 % 30 p. 3 års fast rente 1,64 % 1,28 % 36 p. 5 års fast rente 1,91 % 1,54 % 37 p. 10 års fast rente 2,25 % 1,94 % 31 p. 5 års statsobligasjoner 1,48 % 1,15 % 33 p. Oslo Børs (OSEBX) -indeks ,3 % S & P indeks ,0 % EUR/NOK (kroner pr. eruo) 9,68 9,84-1,7 % USD/NOK (kroner pr. usd) 8,02 8,20-2,2 % Oljepris (Brent spot) 75,2 $ 66,9 $ 8,3 $ 8.2 Historisk renteutvikling 3,0 % 2,0 % 1,0 % Styringsrenten på 0,5 pst. er holdt uendret i Markedet forventer at Norges Bank hever styringsrenten i september mnd. nibor har steget fra 0,83 pst. til 1,1 pst. Rentefallet gjennom 2017 var drevet av en normalisering av påslaget i pengemarkedet, mens renteoppgangen i 2018 har vært drevet av bl.a. endringer i det amerikanske pengemarkedet års swaprente Nibor 3 Stryingsrente 8.3 Den norske rentekurven 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % år Både korte og lange renter har steget etter årssiftet Inflasjonsmålet til Norges Bank ble 2. mars 2018 redusert fra 2,5 pst. til 2 pst. Endringen hadde liten effekt på reentekurven. Skifte i rentekurven skyldes bl.a. god utvikling i nasjonal og global økonomi 5 års swaprente har økt med 38 punkter siden årsskiftet Overhalla kommune Side 10

14 9 Endringer i låneporteføljens risikoeksponeringen 9.1 Nøkkeltall for risikoeksponering Renterisiko Endring Stresstest av samlet gjeld (1% renteøkning) 0,9 0,9 0,0 Andel fast rente av samlet gjeld 77 % 76 % 0 p. Vektet rentebinding samlet gjeld (år) 3,2 3,4-0,2 Estimert rentekostnad 9,8 9,5 0,3 Budsjettert renterkostnad 10,1 9,8 0,2 Likviditetsrisiko Lån som må refinansieres innen 12 måneder Vektet løpetid (år) 27,8 28,1-0,3 Gjeld Netto gjeld (oner) Netto gjeld per innbygger (tusen kroner) Stresstest (1 % renteøkning) 1 1 0,9 0,9 Stresstesten viser at renteutgiften vil øke med ca kr ved en renteøkning på 1 %. Som en har vært inne på tidligere er kommunens renterisiko negativ, slik at en også vil øke renteinntektene ved en slik økning. Rådmannen mener at det på kortsikt ikke vil være noen vesentlig risiko for at en renteøkning som vil være kritisk for kommunens økonomi Andel fast rente av samlet gjeld 76,6 % 76,4 % 50 % Overhalla kommune Side 11

15 9.4 Vektet rentebinding samlet gjeld , , år 9.5 Rentekostnad innværende år 10 9,8 10,1 5 3,7 Rentekostnad til nå 2018 Estimat Rentekostnad 2018 Budsjettert Rentekostnad Netto gjeld per innbygger tusen kr , (SSB) 2018 (Estimat) Overhalla kommune Side 12

16 10 Markedsrenter og egne rentebetingelser 10.1 Egne rentebetingelser Rentesats Budsjettert rente 2,50 % Vektet årlig rentebinding (år) Benchmark Gjennomsnittlig rente 2,35 % 3,17 1,85 % Lån med flytende rente 1,74 % 2 uker 1,29 % Lån med fast rente 2,54 % 4,12 1,99 % Rentebytteavtaler 0,00 % 0,00 1,29 % 10.2 Markedsrenter Endring Norges Bank styringsrente 0,50 % 0,50 % 0 p. 3 mnd. Nibor 1,11 % 0,81 % 30 p. 3 års fast rente 1,64 % 1,28 % 36 p. 5 års fast rente 1,91 % 1,54 % 37 p. 10 års fast rente 2,25 % 1,94 % 31 p. 5 års statsobligasjoner 1,48 % 1,15 % 33 p. Penge politisk rapport 1/18 Styringsrenten ble holdt uendret nå i mars på 0,5 %, men tydelige signaler om renteoppgang. Økonomisk vekst og lavere arbeidsledighet både nasjonalt og internasjonalt. Kapasitetsutnyttelsen er litt høyere enn tidligere anslag. Rentebanene blir høyere. I en ny forskrift for pengepolitikken endres det norske inflasjonsmålet fra 2,5 % til 2,0 %. For at Norges bank skal kunne reduseres inflasjon er et av virkemidlene å øke renten. Når deres krav til å redusere inflasjon fra 2,5 % til 2,0 % vil dette sannsynligvis være med å øke renten. Med utgangspunkt i dette forventes det en renteøkning på anslagsvis 1,5 % i neste 3 årene. Dette vil ikke være kritisk for Overhallas økonomi med dagens sammensetting av gjeld. Overhalla kommune Side 14

17 11 Vedlegg 11.1 Eksisterende lån Nr Lånegiver/lånenr Rentetype Hovedstol Rente Forutsigbar rente Løpetid lån 1 Kommunalbanken_ Fast ,880 % 2 år, 7 mnd 24 år, 7 mnd 2 Kommunalbanken_ Fast ,250 % 1 år, 7 mnd 33 år, 10 mnd 3 Kommunalbanken_ Fast ,880 % 1 år, 7 mnd 31 år, 2 mnd 4 Kommunalbanken_ Fast ,050 % 1 år, 10 mnd 21 år, 11 mnd 5 Kommunalbanken_ Fast ,960 % 2 år, 4 mnd 21 år, 4 mnd 6 Kommunalbanken_ Fast ,570 % 8 år, 7 mnd 13 år, 7 mnd 7 Kommunalbanken_ Fast ,600 % 5 år, 10 mnd 35 år, 11 mnd 8 Kommunalbanken_ Fast ,720 % 7 år, 2 mnd 18 år, 2 mnd 9 KLP_ Fast ,460 % 7 år, 11 mnd 23 år, 11 mnd 10 KLP_ Fast ,560 % 1 år, 3 mnd 28 år, 4 mnd 11 Kommunalbanken_ Fast ,680 % 8 år, 8 mnd 33 år, 8 mnd 12 Kommunalbanken_ p.t ,670 % 14 d 15 år, 10 mnd 13 KLP_ p.t ,810 % 14 d 27 år, 1 mnd 14 Husbanken_ /10 p.t ,623 % 14 d 23 år, 11 mnd 15 Husbanken_ /20 p.t ,623 % 14 d 24 år, 9 mnd 16 Husbanken_ p.t ,623 % 14 d 26 år, 1 mnd 17 Husbanken_ /2 p.t ,623 % 14 d 26 år, 7 mnd 18 Husbanken_ p.t ,623 % 14 d 27 år 19 Husbanken_ p.t ,623 % 14 d 27 år, 1 mnd 20 Kommunalbanken_ p.t ,577 % 14 d 29 år, 7 mnd Overhalla kommune Side 15

18 11.2 Eksisterende Rentekontrakter Nr Kontraktsnummer Hovedstol Fastrente Start dato Gjenstående løpetid No results Overhalla kommune Side 16

19 11.3 Konfidensialitet og disclaimer Rapporten er konfidensiell. Distribusjon til andre enn kommunens administrasjon og styre må godkjennes av SpareBank 1 SMN Rapportens grunnlag Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning setter rammene for rapportering av gjeldsforvaltningen. Gjeldsrapporten gir et statusbilde av kommunens gjeldsforvaltning. Gjeldsrapporten med unntak av kommentarer er utarbeidet av SpareBank 1 SMN, på oppdrag fra kommunen. Informasjon og innrapporterte tall fra kommunen danner grunnlaget for rapporten Definisjoner og beregninger Begrep Andel fast rente Anslått rentekostnad Avdrag på lån inneværende år Benchmark - rente Eksternfinansiert kapital Fast rente Flytende rente Gjennomsnittlig rente Kredittmargin Lån som belaster kommunekassen Lån til investeringsformål Markedsrente Netto gjeld Netto gjeld pr. innbygger Definisjon Andel fast rente er beregnet som andel av samlet gjeld. Anslått rentekostnad er beregnet med utgangspunkt i kommunens gjeldsportefølje (forventet utvikling kommende 12 mnd.), løpende renteavtaler og markedsrenter (forventet utvikling kommende 12 mnd.). Avdrag på lån inneværende år gir en oversikt over kommunens budsjetterte avdrag samt kommunens beregning av minimumsavdrag. Referanserente eller sammenlignbar rente i dagens marked. Benchmark er basert på gjeldende rentekurve ved rapporteringstidspunkt og angitt varighet/lengde på renten en ønsker en sammenligning av. Bechmark rente er uten kredittmargin. Ved sammenligning av egen rentebetingelse og Benchmark rente, må kommunen legge til kredittmargin for at de to rentene skal være sammenlignbare. Med eksternfinansiert kapital menes den delen av gjeldsporteføljen som er selvfinansierende ved at kapitalkostadene dekkes av kommunale gebyrer, husleieinntekter, refusjoner og statlige tilskuddsordninger, beregnet som summen av VARFS-grunnlaget og grunnlag for rentekompensasjon fra staten. Renter med løpetid over ett år er definert som fast rente. Renter på lån og finansielle instrumenter er inkludert i beregningen. Renter med løpetid under ett år er definert som flytende rente. Renter på lån og finansielle instrumenter er inkludert i beregningen. P.t.-lån er definert som flytende rente. Gjennomsnittlig rente er beregnet som et veid gjennomsnitt av rentesatser på lån og finansielle instrumenter. Med kredittmargin menes det rentepåslag långiver har på markedsrentene. Med lån som belaster kommunekassen menes kommunens samlede innlån fratrukket videre utlån, ubrukte lånemidler og eksternfinansiert kapital. Lån til investeringsformål er kommunens samlede innlån fratrukket videre utlån. Generelt uttrykk for rentenivået på ulike løpetider i markedet. Med netto gjeld menes kommunens samlede innlån fratrukket videre utlån og ubrukte lånemidler. Netto gjeld pr. innbygger er beregnet som netto gjeld dividert på antall innbyggere i kommunen. Overhalla kommune Side 17

20 Begrep Nibor Refinansiering kommende 12 mnd. Rentekompensasjon fra staten (grunnlag) Samlet gjeld Stresstest (1 %) Definisjon 11.6 Kontaktpersoner - SpareBank 1 Norwegian Interbank Offered Rate. Den renten som norske banker låner penger til seg i mellom. Refinansiering kommende 12 måneder er beregnet som den delen av gjelden som skal refinansieres, typisk rullerende sertifikater og obligasjoner. Avdrag på lån er ikke inkludert i beregningen. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å få kompensert renteutgifter til utvalgte formål, herunder kirkebygg og skolebygg. Rentekompensasjon utbetales etterskuddsvis og beregnes på grunnlag av rentekostnader etter et tilsvarende husbanklån med flytende rente over 20 år med 5 års avdragsfrihet. Kommunen beregner seg frem til hva grunnlaget for rentekompensasjon er, og implementerer dette i inputarket. Avdragene må kommunen dekke selv. Med samlet gjeld menes kommunens totale innlån, eksklusive eventuelle pensjonsforpliktelser. Rentefølsomhet er et uttrykk for hvor mye kommunens årlige rentekostnader øker med dersom renten økes med 1 %. Beregningen tar utgangspunkt i kommunens samlede lån og finansielle instrumenter på rapporteringstidspunktet. Ubrukte lånemidler Med ubrukte lånemidler menes midler som står på bankkonto i påvente av en investering / forbruk. VARFS-formål (grunnlag) Vektet løpetid Vektet rentebinding Videre utlån - andre Videre utlån - startlån Med VARFS-formål (grunnlag) menes den delen av gjeldsporteføljen relatet til vann, avløp, renovasjon, feiing og slam som er selvfinansierende ved at kapitalkostnadene dekkes av kommunale gebyrer. Uttrykk for vektet gjennomsnittlig løpetid (tid til forfall) på rentepapirer (kapitalstrømmer på lån og finansielle instrumenter) eller en portefølje av rentepapirer. Benevnes også som durasjon på låneporteføljen. Uttrykk for vektet gjennomsnittlig løpetid (tid til forfall) på rentepapirer (rentebinding på lån og finansielle instrumenter) eller en portefølje av rentepapirer. Benevnes også som durasjon på rentebindingen. Lån som kommunen har tatt opp for videre utlån til virksomheter utenfor kommunekassen. Lån som kommunen har tatt opp i Husbanken for videre utlån (startlånsordningen). Navn Ansvarsområde Virksomhet Telefonnummer Stig Ove Gravdal fagansvar kommuner SpareBank 1 SMN stig.ove.gravdal@smn.no Robert Ness rentesikring SpareBank 1 Markets robert.ness@smn.no Overhalla kommune Side 18