DRAMMEN KOMMUNE. FINANSRAPPORT Årsrapport 2010

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE FINANSRAPPORT Årsrapport 2010 Rådmannen i Drammen

2 Drammen kommune Finansrapport årsrapport 2010 Bakgrunn Årsrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, av Finansreglementet omfatter forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Drammen kommune har ingen aktiva til langsiktig forvaltning. Dersom Drammen kommune opparbeider kapital som kan plasseres langsiktig, skal finansreglementet revideres og tilpasses forskriften før slike investeringer kan gjennomføres. Formålet med kommunens finansforvaltning Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning og stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor fastsatte risikorammer. Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning under krav om sikkerhet, likviditet og risikospredning. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig rentekostnader under hensyn av krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, og behovet for forutsigbarhet i lånekostnader. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet, inkludert trekkrettigheter, som er minst like stor som forventet likviditetsbehov i de nærmeste tre måneder. Driftslikviditeten er plassert i kommunens hovedbankforbindelse. I henhold til finansreglementet kan kommunens overskuddslikviditet (all likviditet utover driftslikviditeten) plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Drammen kommune har i løpet av 2010, ikke hatt overskuddslikviditet til plassering. Kommunen kan i henhold til reglementet inngå avtale med hovedbankforbindelsen om trekkrettighet. I gjeldende bankavtale har kommunen en trekkrettighet på 200 mill. kroner. Det har i lengre perioder i løpet av 2010, vært behov for en utvidet kredittramme på 100 mill, for å dekke det løpende likviditetsbehovet. Likviditetsutviklingen Grunnlaget for likviditetsutviklingen er kommunens konsernkonto. Konsernkontoen inneholder kontiene til alle de juridiske enhetene som ligger under Drammen kommune. Ved planlegging og opptak av nye lån og /eller refinansiering av eksisterende lån tas det hensyn til utviklingen i likviditeten i året. Drammen kommune benytter seg av den ledige likviditeten som er tilgjengelig i løpet av året for om mulig å utsette låneopptaket til et senere tidspunkt. På grunn av lav likviditet de siste årene har det vært lite rom for en slik utsettelse av låneopptak. Som det fremgår av Fig. 1, har kommunens likviditet i løpet av 2010 vært svak. Kurven ligger det meste av året på den negative siden i diagrammet, og er et uttrykk for at vi benytter oss av kommunens trekkrettigheter på konsernkontoen i Nordea. Likviditetsutviklingen i 2010 er i store trekk lik likviditetssituasjonen i Det er kun en kort periode i juli at kommunen har positiv likviditet. 2

3 Fig. 1 Likviditetsutvikling 2009 og ,0 Gjennomsnitt saldo på konsernkonto pr. måned, mill. kroner 50,0 0,0-50,0-100,0-150,0-200,0 Gj.snitt pr. måned 2010 Gj.snitt pr. måned ,0 Grunnen til kommunes svake likviditet er i hovedsak en følge av at akkumulert premieavvik knyttet til kommunens pensjonsordninger har økt kraftig de senere år. Pr. utgangen av 2010, utgjør balanseført akkumulert premieavvik 517,2 mill kroner, en økning på 115,2 mill fra året før. Det akkumulerte premieavviket oppstår som følge av regnskapsreglene for føring av pensjonsutgifter, der pensjonskostnadene kostnadsføres over en 15-års periode. Dette innebærer at driftsbudsjettet kun belastes med 1/15 av årets pensjonskostnad, mens 14/15 av kostnaden føres i balansen og må dekkes inn i driften i de påfølgende årene. Samtidig medfører denne regnskapsmetoden at kommunen må avsette driftslikviditet tilsvarende det akkumulerte premieavviket. Konsekvensen av dette regnskapsprinsippet er at kommunens basislikviditet blir bundet opp i avsetninger i balansen, mens likviditetsbeholdningen til løpende drift blir betydelig svekket. Dette medfører hyppigere og større bruk av kassakreditt og nødvendiggjør tidligere låneopptak, og resulterer i høyere rentekostnader enn om vi hadde hatt beder likviditetsbeholdning. Lånefondets lånegjeld Drammen kommunes finansreglement gir rammer for hvordan låneporteføljen skal forvaltes. Rådmannen skal forvalte gjeldsporteføljen med de begrensninger reglementet legger for størrelse på enkeltlån, rentebindingsstrategi for porteføljen og instrumenter som kan benyttes. Som det fremgår av Tabell 1, hadde Lånefondet ved utgangen av året en lånegjeld på 3 862,8 mill. kroner. Dette er en netto økning på 526,1 mill. siden starten av året. Tabell 1. Låneporteføljen Millioner kroner Langsiktig lånegjeld per , , , , ,80 I reglementet ligger det en begrensning om at enkeltlån ikke kan utgjøre mer enn 15 % av den totale gjeldsporteføljen. Av en låneportefølje på 3,8 mrd. kroner innebærer dette at et 3

4 enkeltlån kan utgjøre inn til 579 mill. kroner. Alle lånene i porteføljen ligger godt innenfor dette kravet. Finansieringskildene er i samsvar med reglementet, og fordeler seg slik: Tabell 2. Låneinstitusjon mill.kr Låneinstinstitusjon Beløp KLP- Kommunekreditt 640 Kommunalbanken Obligasjonslån Sum lånegjeld I løpet av 2010 er det gjennomført fire låneopptak på til sammen 650 mill. kroner. Av dette er det refinansiert et flytende lån i Kommunalbanken som følge av et obligasjonslån på 100 mill. som utløp pr , samt refinansiering av et sertifikatlån på 400 mill. kroner. Tabell 3. Nye lån i 2010 mill.kr Periode Beløp Lån Kommunalbanken april Lån Kommunalbanken juli Lån Kommunalbanken november KLP/Kommuekreditt desember Sum nye låneopptak Lånefondet hadde i 2010 en vedtatt låneramme på 506,3 mill. I tilegg kommer vel 380 mill. kroner i etterslep fra tidligere år, til sammen 886,3 mill i låneramme. Ved utgangen av 2010 gjenstår 236,3 mill. kroner av samlet vedtatt låneramme. Lånefondet videreformidler de innlånte midlene til Drammen bykasse og de kommunale foretakene i henhold til budsjetterte forutsetninger. Det er bykassen, sammen med Drammen Eiendom som svarer for det meste av det budsjetterte lånebehovet, hhv 60% og 38% av samlet låneramme. Tabell 4. Lånefondets samlede netto utlån pr og Mill. kroner Netto endring Drammen bykasse 1 092, ,2 366,4 Drammen Eiendom KF 1 978, ,1 340,5 Drammen Eiendom KF - Byggelån 193,5 74,3-119,1 Drammen Drift KF 4,9 3,0-1,8 Drammen Parkering KF 3,2 2,7-0,5 Drammen Kjøkken KF 1,3 0,8-0,4 Drammen Barnehager KF 3,9 0,0-3,9 Drammensbadet KF 1,6 3,4 1,8 Renovasjonsselskapet 5,8 2,9-2,9 Sum utlån Lånefondet 3 285, ,6 580,0 Vurdering av låneporteføljen Ved risikostyring av låneporteføljen er det vesentlig å se på sammensetningen av låneporteføljen, herunder hvor stor andel fast og flytende rente man skal ha, og andel kortsiktig og langsiktig lån. Tabell 5, viser at den rentesikrede delen av lånegjelda pr utgjør 38,4 %. Dette er i samsvar med rentebindingsstrategien, der andel av låneporteføljen med fast rente skal ligge i intervallet 30 % til 70 %. Til sammen utgjør den rentesikrede delen 1,48 mrd. 4

5 Drammen kommune Finansrapport årsrapport 2010 kroner av en samlet låneportefølje på 3,86 mrd. kroner. Av den samlet lånegjelden var i tillegg ca 1,7 mrd kroner selvfinansierende gjeld, denne får sine renteutgifter dekket enten av kommunale gebyrer (VAR-lån), lån med rentekompensasjon fra staten eller eksterne lånetakere, og utgjør dermed en lavere renterisiko for kommunen. Tabell 5. Låneporteføljen rentesikring pr Lånefondets lånegjeld Andel Delsum flytende rente ,6 % Delsum fast rente ,4 % Sum lånegjeld % I Fig. 2, fremkommer den prosentvise fordelingen mellom fast og flytende rente på samlet lånegjeld for de siste18 måneder. Utviklingen viser en gradvis økende andel av lånegjelden på flytende rente. Dette henger sammen med en fallende og etter hvert lav markedsrente i denne perioden og det har vært gunstig å ta opp nye lån med flytende rente. Fig. 2 Rentesikringsandel Rentebinding % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Delsum fast rente Delsum flytende rente Rentesikringsstrategi Ved å spre låneporteføljen over flere lån med ulik gjenstående rentebindingstid reduseres risikoen for at svingninger i rentenivået skal gi store utslag i renteutgiftene. Det er lagt opp til at kommunen i en normalsituasjon tilpasser 50 % av låneporteføljen med flytende rente. Strategien tar utgangspunkt i at forfallstidspunktene for den rentesikrede låneporteføljen fordeles med like andeler over de neste 5 perioder (år), og andelene blir dermed 10% pr år. Fig. 3. Forfallsstruktur rentesikring pr , nedenfor, viser når de ulike andeler av rentesikringer prosentvis kommer til forfall, sammenlignet med strategien på 10% årlig. Figuren viser at i de neste to årene er det få rentesikringer som kommer til forfall, og den rentesikrede andel av lånegjelden vil dermed avhenge av hvilke type nye lån som tas opp. Selv om fastrenten i dag ligger noe over nivået for flytende renter, handler rentesikringen om å ha en forutsigbarhet i kommunenes finanskostnader, i tillegg til mulige rentegevinster på sikt. Vi har i 2010 inngått to fremtidige rentebindingsavtaler (FRAer) som starter i det to av våre obligasjonslån forfaller (obligasjonslån= fastrente). FRAene starter i 2013 og varer i hhv 5 og 5

6 7 år. Dette forklarer hvorfor det i 5-10 årsintervallet er en relativt høy andel rentesikringer til forfall. I hht reglementet kan rentebindingen på et enkeltlån ikke overstige 10 år, og rentesikringene våre ligger godt innenfor dette. Fig. 3. Forfallsstruktur rentesikring pr ,0 % 50,0 % 40,0 % Forfallsstruktur pr i prosent av samlet lånegjeld 30,0 % 20,0 % Virkelig % Strategi % 10,0 % 0,0 % < 1 år 1-2 år 2-3 år 3-4 år 4-5 år 5-10 år Frem mot neste rapportering åpnes det for å vurdere å øke graden av rentesikring. Dette kan gjøres ved enten å legge til grunn en fastrente ved neste låneopptak eller å kjøpe en renteswap som sikrer et tilsvarende stort lån med rentebinding. Utviklingen i rente- og kredittmarkedet vil være avgjørende for et eventuelt valg av økt rentebindingsandel. Rentestrategien tilsier at i vurderingen ved valg av økt rentesikring bør disse ligge i intervallet 1-2 år, og 4-5 år. Renteutviklingen i 2010 Renteutviklingen i de kortsiktige rentene viste i 2010 en stigende utvikling frem mot sommeren, men veksten avtok utover høsten. Budsjettrenten for 2010 var på 2,50%, og var basert på en gjennomsnittsprognose for hele året. Denne skulle avspeile renteforventningen til markedsrenten for nye innlån. Tremåneders pengemarkedsrente (3 mnd. NIBOR) var ved starten av året på 2,30% og pr , viste denne et årsgjennomsnitt på 2,56%. Utviklingen i markedsrenten medførte ikke behov for å justere de budsjetterte renteforutsetningene i løpet av året. Fig. 4. Utvikling i 3-måneders NIBOR, Kilde: E24 6

7 Drammen kommune Finansrapport årsrapport 2010 For lånefondets vektede gjennomsnittsrente for den flytende delen av gjeldporteføljen viste rentenivå på starten av året 2,37%, 2,55% ved 1.tertialrapporteringen, 2,61% ved 2.tertialrapporteringen og 2,78% ved utgangen av året. Lånefondets samlede vektede gjennomsnittsrenten består av både faste og flytende renter, og der vi samtidige tar hensyn til hvor store lån som er knyttet til de ulike rentene (dvs. rentene er vektet mot størrelsen de respektive lånene). Pr , var den vektede gjennomsnittsrenten for låneporteføljen på 3,65 %. Sammenligner vi med renten ved starten av året viser den vektede gjennomsnittsrenten en svak økning på 0,23 %-poeng. Norges Bank skal bidra til en balansert økonomisk utvikling og at inflasjonsmålet på 2,5% nås. Sentralbankens viktigste verktøy for å oppnå disse målsettingene er styringsrenten. Styringsrenten har i løpet av 2010 blitt justert opp en gang fra 1,75% ved starten av året, til 2,00% i rentemøtet i mai. I begynnelsen av 2010 var det klare antakelser om at renten skulle økes, men i alle de tre pengepolitiske rapportene som Norges Bank la frem i 2010, ble rentebanen gang på gang nedjustert. Rentebanen som viser forventet styringsrente fremover er senket og renteøkningene skjøvet ut i tid. Flere forhold tyder imidlertid på at det vil komme renteoppgang i Mye har bedret seg i realøkonomien siste året og det er klare makroøkonomiske indikatorer som taler for at flytende renter skal opp. Av Fig. 5, nedenfor, kan vi ved å sammenligne gjennomsnittsrenten for faste (lyseblå) og flytende (lilla) renter, se nedsiden av rentesikringen i form av de høyere fastrentene som trekker opp gjennomsnittsrenten for låneportefølje (sort). Rentesikringen bidrar imidlertid med mer forutsigbare kostnader (mindre påvirket av renteendringer) på kort sikt. Fig. 5. Faste og flytende gjennomsnittsrenter på låneporteføljen, 3mnd-NIBOR og NB-styringsrente 6,0 % Renteutvikling ,0 % 4,0 % Gj.snitt 3 mnd NIBOR Stryringsrenten 3,0 % 2,0 % Gj.snittsrente Lånefondet Gj.sn. flytende rente Lånefond Gj.sn. fastente Lånefond 1,0 % 0,0 % Lånefondets rente og avdragsutgifter Lånefondets budsjetterte avdragsutgifter for 2010 var på 112,4 mill. og er i henhold til minimumsavdragskravet, med en beregnet avdragtid på 29 år. Det ble betalt avdrag på til sammen 114,9 mill. kroner i 2010, hvilket innebærer ca 2,5 mill i ekstraordinært innbetalt avdrag. 7

8 Lånefondets budsjetterte renteutgifter var på 125,6 mill. mens regnskapet viser renteutgifter på til sammen 129,1 mill. kroner, en merutgift på 3,5 mill. kroner for De budsjetterte renteutgiftene var på 125,2 mill., mens innbetalte renter i 2010 ble på 127,5 mill., en merinntekt på 2,3 mill. kroner. Netto renteutgift for lånefondet ble dermed på 1,2 mill. kroner. Lånefondet budsjett var på 1,4 mill. i kontantoverskudd. Resultatet ble et kontantunderskudd på 1,198 mill. kroner, en forverring på ca. 2,6 mill. kroner. Hovedforklaringen til dette avviket er ekstra innbetalt avdrag på 2,5 mill. Kontantunderskuddet dekkes budsjettmessig av Bykassen. Startlån/formidlingslån For 2010 er lånerammen for å søke Startlån i Husbanken på 60 mill. kroner, fullt utnyttet. Pr er det tatt opp til sammen 208,9 mill. kroner i formidlingslån i kommunen. Lånegiver Instrument Beløp Husbanklån Flytende Husbanklån Flytende Husbanklån Flytende Husbanklån Flytende Husbanklån Flytende Sum portefølje Oppsummering Risikoen på den totale porteføljen er vurdert til å være lav. Renteutviklingen i løpet av 2010 har vært i samsvar med de renteprognoser som lå til grunn for budsjettet. Med 38,4 % av låneporteføljen rentesikret har kommunen begrenset sin rentefølsomhet. Av en samlet lånegjeld på 3,8 mrd. kroner er i tillegg ca 1,7 mrd kroner selvfinansierende gjeld, denne får sine renteutgifter dekket enten av kommunale gebyrer (VAR-lån), lån med rentekompensasjon fra staten eller eksterne lånetakere, og utgjør dermed en lavere renterisiko for kommunen. Rådmannen i Drammen, Osmund Kaldheim Rådmann Roar Paulsen Økonomisjef Saksbehandler: Rådgiver Signy Gautefall 8