DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2015

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2015 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2015

2 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet omfatter forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Drammen kommune har for tiden ingen aktiva til langsiktig forvaltning eller plassering av overskuddslikviditet. Dersom Drammen kommune opparbeider kapital som kan plasseres langsiktig, skal finansreglementet revideres og tilpasses Forskrift nr 365 om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning før slike investeringer kan gjennomføres. Drammen kommunes finansreglement ble sist endret ved behandlingen av Drammen kommunes finansrapport for 2011 i bystyrets møte 19. juni 2012, hvor tidsrammen for rentesikring ble utvidet fra 10 til 20 år. I tråd med økonomiplan /Årsbudsjett 2015 vedtak nr. 20, vil Rådmannen fremme et forslag om revidering av finansreglementet som legges frem for Bystyret sammen med kommunens finansrapport for Formålet med kommunens finansforvaltning Finansreglementet skal sikre at kommunene ikke påtar seg vesentlig finansiell risiko gjennom sin finansforvaltning. Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning og stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor fastsatte risikorammer. Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning under krav om sikkerhet, likviditet og risikospredning. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig rentekostnader under hensyn av krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, og behovet for forutsigbarhet i lånekostnader. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet, inkludert trekkrettigheter, som er minst like stor som forventet likviditetsbehov i de nærmeste tre månedene. Driftslikviditeten er plassert i kommunens hovedbankforbindelse. I henhold til finansreglementet kan kommunens overskuddslikviditet (all likviditet utover driftslikviditeten) plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Drammen kommune har så langt i 2015 ikke hatt overskuddslikviditet til plassering ut over bankinnskudd. Kommunen kan i henhold til reglementet inngå avtale med hovedbankforbindelsen om trekkrettighet. I gjeldende bankavtale med Nordea, som ble reforhandlet i 2014, har kommunen en fast trekkrettighet på 250 millioner kroner med mulighet for ytterligere 100 millioner kroner i kortere perioder på inntil 1 til 3 måneder. Det har så langt i 2015 ikke vært behov for å utvide kredittrammen.

3 Mill. kroner Utviklingen i saldo på kommunens konsernkonto gir et bilde av utviklingen i driftslikviditeten. Samtidig så er også likviditeten påvirket av når lånefondet tar opp langsiktige lån. Det har vært en økning i Drammen Eiendoms byggelånstrekk 1 i 2. tertial på i overkant av kr. 59 millioner, i alt på 119 millioner kroner fra 1. januar. Lånefondet tok opp nytt lån på kr. 80 millioner i 1. tertial og ytterligere et lån på 100 millioner kroner 23. juni. Det har i 2. tertial vært behov for å gjøre bruk av kommunens trekkrettighet kun i fire dager i mai. Utvidet trekkrettighet har ikke vært benyttet så langt i Det er rådmannens vurdering at likviditetssituasjonen er god og under tilfredsstillende kontroll. Drammen kommune har ikke så langt i 2015 opparbeidet overskuddslikviditet. 3 Figur 1. Gjennomsnittssaldo pr. måned (løpende mill. kr) Konsernkonto bank Gjennomsnittlig saldo pr. august Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August ,9-2,2 71,8 119,7 117,2 39,1 215,9 76, ,7-20,2-66,6 95,54 13,60 45,58 259,93 121, ,6 47,0-42,4 110,7 106,1 166,7 284,0 183,2 1 Byggelånskontoen er innbakt i kommunens konsernkontosystem i Nordea. Drammen Eiendom KF fører alle utbetalinger i byggeprosjektene mot denne kontoen. Rentebelastningen på denne kontoen fordels på byggeprosjektene i form av byggelånsrente. Drammen Eiendom KF s lån i Lånefondet utbetales til byggelånskontoen

4 Lånefondets lånegjeld Drammen kommunes finansreglement gir rammer for hvordan låneporteføljen skal forvaltes. Rådmannen skal forvalte gjeldsporteføljen med de rammer reglementet legger for størrelse på enkeltlån, rentebindingsstrategi for porteføljen og instrumenter som kan benyttes. Lånegjelden pr. 1. januar 2015 var på millioner kroner. Som det fremgår av tabellen nedenfor er Lånefondets gjeld ved utgangen av august millioner kroner. Dette tilsvarer en økning på 69 millioner kroner, og fremkommer etter opptak av nye lån på 180 millioner kroner og avdragsbetalinger på 111 millioner kroner. Tabell 1. Gjeldsutviklingen i Drammen kommunes lånefond (løpende mill. kroner) Millioner kroner Sum lånegjeld Lånefondets vedtatte låneramme for 2015 er etter rebevilgninger og endringer i 1. tertial på 636,1 millioner kroner. Behovet for nye låneopptak vurderes fortløpende, avhengig av likviditetsbehov og fremdrift i investeringsprosjektene. Lån søkes tatt opp til markedets beste betingelser, og det innhentes konkurrerende tilbud i henhold til rammeavtale inngått med prekvalifiserte finansinstitusjoner, jfr. BTV Innkjøp 2. Tilbudene vurderes også i forhold til prisene i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Det er tatt opp lån så langt i 2015 på 180 millioner kroner. Det ble i 1. tertial rapportert et forventet låneopptak i 2015 på 481 millioner kroner, dette anslaget justeres ned i 2. tertial tatt i betraktning investeringstakten. Det forventes at det vil bli tatt opp ytterligere millioner kroner i 3. tertial og det anslås at ut fra dette at lånegjelden ved årets utgang vil være om lag millioner kroner. Dette er i underkant av 200 millioner lavere enn budsjettert i budsjettet for Figur 2. Drammen kommune utvikling i lånegjeld (i løpende mill. kroner) 5 500,0 Drammen kommunes lånegjeld - utvikling * (anslag for 2015) 5 000, , , , , , , Innkjøpsforum for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold

5 For å være sikret i forhold til refinansieringsrisiko, søkes det å spre låneporteføljen på ulike finansieringskilder. Drammen kommune har derfor lagt vekt på å kombinere tradisjonelle låneopptak gjennom KLP/Kommunekreditt og Kommunalbanken med bruk av markedene for sertifikat- og obligasjonslån. Tabellen nedenfor viser hvordan låneporteføljen fordeler seg på ulike låneinstitusjoner/lånetyper pr. utgangen av august. Kommunalbanken er fortsatt kommunens største långiver, men har svekket seg noe som lånekilde for de større kommunene, i forhold til sertifikater. Sertifikater med korte løpetider har vist seg å være en effektiv måte å ta ut effekten av renteendringer i markedet med forholdsvis lave marginer sammenlignet med tradisjonelle nedbetalingslån. Tabell 2. Fordeling långivere pr (løpende mill. kr) Låneinstitusjon KLP/kommunalkreditt Kommunalbanken Sertifikater Obligasjoner Sum Lånegjeld I reglementet ligger det en begrensning om at enkeltlån ikke kan utgjøre mer enn 15 % av den totale gjeldsporteføljen. Av en låneportefølje på millioner kroner innebærer dette at ett enkelt lån ikke kan utgjøre mer enn 791 millioner kroner. Alle lånene i porteføljen ligger godt innenfor dette kravet med de største enkeltlånene på 400 millioner kroner. Lånefondet videreformidler de innlånte midlene til Drammen bykasse og de kommunale foretakene i henhold til budsjetterte forutsetninger og påløpte investeringskostnader. Det er Drammen Eiendom KF og Drammen bykasse som svarer for det meste av Lånefondets utlån, henholdsvis 58,6 og 41,1 prosent av Lånefondets utlån. De øvrige kommunale foretakene svarer samlet for kun 0,3 prosent av samlet utlån. Rentesikringsstrategi Ved risikostyring av låneporteføljen er det vesentlig å se på sammensetningen av låneporteføljen, herunder hvor stor andel fast og flytende rente man skal ha, og andel kortsiktig og langsiktig lån. Rentesikring handler om å ha forutsigbarhet i kommunens finanskostnader. I henhold til kommunens finansreglement skal rentesikret andel av låneporteføljen ligge i intervallet prosent. Det har historisk vært lagt opp til at kommunen i en normalsituasjon har rentesikret rundt 50 prosent av låneporteføljen. Rentesikringen har først og fremst som formål å sikre en deler av kommunens låneportefølje mot fremtidige renteøkninger. Renterisiko og rentesikring vurderes jevnlig blant annet ved opptak av nye lån, refinansiering og i forbindelse med finansrapporteringen. Per 2. tertial utgjør andel lån som er rentesikret 49,8 prosent, mens lån med kortsiktige rentevilkår utgjør 50,2 prosent. Vektet løpetid, durasjonen i den totale låneporteføljen er på 2,7 år. Dette er innenfor vedtatt rentesikringsstrategi, og har etter rådmannens vurdering vært fornuftig i forhold til løpende

6 vurdering av rentebanen samtidig som tilstrekkelig forutsigbarhet i fremtidige finanskostnader oppnås. Det benyttes en kombinasjon av lån med faste rentebetingelser og rentebytteavtaler som rentesikring i lånefondet. En rentebytteavtale er en avtale om bytte av renteforpliktelser fra flytende til fast, eller omvendt. Det benyttes rentebytteavtaler som et alternativ til fastrentekontrakt da dette gir økt fleksibilitet. Med utviklingen som nylig har vært i marginpåslag så er denne strategien under løpende vurdering. Tabell 3. Låneporteføljen andel fast og flytende rente Fordeling mellom faste og flytende lånebetingelser i lånefondet Faste rentebetingelser Flytende rentebetingelser Sikret gjeld i % av total gjeld 48,8 % 48,7 % 49,8 % 6 Tabell 4. Lån med lange rentebetingelser Lån med fast rente Långiver Type lån Saldo pr Utløpsdato Rente KLP Nedbetalingslån ,47 % KLP Nedbetalingslån ,07 % KLP Nedbetalingslån ,44 % KLP Bulletlån ,83 % KBN Obligasjon ,70 % Danske Bank Obligasjon ,97 %

7 Tabell 5 Låneporteføljen - Enkelt lån med flytende lånebetingelser Låneinstitusjon Type lån Restgjeld pr Neste forfall KLP 3 mnd Nibor bulletlån KLP 3 mnd Nibor bulletlån KLP 3 mnd Nibor bulletlån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån Kommunalbanken 3 mnd Nibor nedbetalingslån DNB 3 mnd Nibor FRN DNB 3 mnd Nibor FRN Total 3 mnd niborbasert portefølje Nordea 6 mnd Nibor sertifikat DNB 12 mnd Nibor sertifikat Kommunalbanken 12 mnd sertifikatlån Nordea 12 mnd sertifikatlån Nordea 12 mnd sertifikatlån Total 12 mnd Nibor basert portefølje Kommunalbanken p.t rente nedbetalingslån Kommunalbanken Grønn p.t rente nedbetalingslån Kommunalbanken p.t rente nedbetalingslån Total gjeld med p.t rente Total gjeld på korte betingelser Lån med lange renteavtaler Tabell 6. Lånefondets rentebytteavtaler - renteswapper Renteswap avtaler Motta Betale Swap nr. Hovedstol Endelig forfall Rente terminer pr år Rente metode Kupong Rente regulering Rente terminer pr år Rente metode Kupong / A/360 3 mnd nibor A/360 3,33 % / A/360 3 mnd nibor A/360 4,69 % / A/360 3 mnd nibor A/360 4,99 % / A/360 3 mnd nibor A/360 3,30 % / A/360 3 mnd nibor A/360 5,73 % / A/360 3 mnd nibor A/360 4,00 % FO-8839A A/360 3 mnd nibor A/360 1,91 % / A/360 3 mnd nibor a/360 2,16 % Sum Risiko som sikres ved rentebytteavtaler er rentevariasjoner i flytende Nibor-baserte lån. Formålet med rentebytteavtalene er å sikre mot uforutsigbarhet i fremtidige kontantstrømmer som følge av renteendringer. Rentebytteavtalene gir derimot ikke en sikring mot økning av marginer i de underliggende låneavtalene. Rentebytteavtalene vurderes som høyst effektive fordi Drammen kommune forventer at endringer i kontantstrømmer for sikringsobjektet (rentekostnaden på lånet)så godt som fullt ut motsvares av endring i kontantstrømmer for sikringsinstrumentet (rentebytteavtalen). Rentebytteavtalene bokføres ikke i balansen, ei

8 heller endringer i verdien på rentebytteavtalene regnskapsføres. Dette er en konsekvens av at de fremtidige kontantstrømmene som sikres, ikke er balanseført. Rentesikringsavtalene er ikke å anse som gjeld da avtalene ikke er ytterligere forpliktelser eller finansiering. Som det fremgår av tabell og figur nedenfor har kommunens rentesikrede andel av låneporteføljen økt siden utgangen av 2010, hvor 38,4 prosent av porteføljen var rentesikret. Figur 3. Andel fast og flytende rente Utvikling i rentebindingsandel ,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % Flytende rentebetingelser Faste rentebetingelser For å redusere rentefølsomheten er det også viktig at det er en god spredning i forfallene innenfor rentesikringen. Figuren nedenfor viser forfallsstrukturen på rentebindingen pr. utgangen av august Denne viser at det er en god spredning av rentebindingsforfallene over den kommende femtenårsperioden, med en viss overvekt av sikringer med forfall i intervallet 1-4 år. Som nevnt innledningsvis ble finansreglementet endret i juni 2012, slik at det nå er åpnet for rentesikring i intervallet år. Som figuren viser utgjør utover 10 år ca. 7 prosent av porteføljen. Lånefondet har for tiden ingen rentesikringer ut over 15 år. Figur 4. Forfallsstruktur rentesikring pr % Forfallsstruktur på sikret gjeld 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 1-2 år 3-4 år 5-6 år 7-10 år år

9 Renteutviklingen i 2015 I Lånefondets budsjett er det lagt til grunn en gjennomsnittsrente for 2015 på 1,85 prosent med et marginpåslag på 40 basispunkter på den usikrede delen av låneporteføljen Rentenivået på den usikrede delen av låneporteføljen styres i stor grad av nivået på 3 måneders Nibor (norsk referanserente), men også av 6 og 12 måneders Nibor. Denne renten holdt seg stabilt lav i de siste månedene av 2014, som påvirker lånefondets rentekostnad i 2015 i forhold til refinansieringer og låneopptak i november/desember Nibor har vært lav så langt i 2015 men med et snitt per august på 1,37%. Niborkurven var nedadgående i juli og august og har også vært lav i september. Det kom et fall i Nibor etter siste rentemøte med siste notering på 1,05%. Renten som oppnås av Drammen kommune er også avhengig av utvikling i marginpåslagene fra finansinstitusjonene. Det er nå en viss grad av usikkerhet i forhold til utvikling i marginer og Kommunalbanken har nylig økt sine marginer fra 40 til 55 basispunkter som en konsekvens av at Finansdepartementet fra og med juli 2016 har besluttet å heve det motsykliske kapitalbufferkravet fra 1 prosent til 1,5 prosent. Det er også noe lavere tilgang på kapital i markedet. 9 Norges Bank satt ned styringsrenten med 0,25 % til 0,75% fra 24.september og justerte også ned rentekurven. Markedet forventer at styringsrenten skal justeres ytterligere ned på neste rentemøte. Rådmannen legger til grunn at de korte rentene vil være stabilt lave ut året men at effekten utlignes av høyere marginer. Det forutsettes dermed at Drammen kommune vil oppnå kupongrenter som ligger innenfor renteforutsetningene i budsjettet. Tabell 7. Renteutviklingen hittil i 2015 sammenlignet med gjennomsnittet for 2014 Renter i lånefondet og markedet Års gj.snitt tertial tertial 2015 Budsjetter flytende rente 2,45 % 2,25 % 2,25 % Gj.snittlig vektet flytende rente i lånefondet 1,87 % 1,75 % 1,73 % Gj.snittlig vektet rente i lånefondet 2,96 % 2,74 % 2,61 % 3 mnd. Nibor 1,70 % 1,41 % 1,33 % Styringsrente 1,49 % 1,25 % 1,10 % Lånefondets internrente for utlån til bykassen og de kommunale foretakene, ble for 2015 videreført med 3,5%, og har stått fast gjennom hele året. Lånefondets kontantresultat I Lånefondets budsjett er det lagt til grunn en gjennomsnittsrente for 2015 på 2,25 prosent. Lånefondets kontantresultat påvirkes som nevnt ovenfor av utvikling i renten og i marginpåslagene. I tillegg er tidspunkt for låneopptak samt tidspunkt for utlån til Drammen Eiendom med å påvirke resultatet. Drammen Eiendom har ikke gjort låneopptak per august noe som var lagt inn som en forventning i lånefondet budsjett. Lånefondet har refinansiert to sertifikater og samtidig gjort to låneopptak på henholdsvis 80 og 100 millioner kroner så langt i Kupongrente på sertifikatene ble 1,455% og 1,549%. I juni løp en 7 års obligasjon ut og denne ble reforhandlet til en 10 års obligasjon med fast rente på 2,7%.

10 Forutsatt at rentenivået er stabilt lavt ut 2015, er det rådmannens vurdering at Lånefondet vil oppnå et resultat som er 11,7 millioner kroner bedre enn budsjettert resultat på 30,8 millioner kroner. Det er derimot fremdeles en viss grad av usikkerhet knyttet til utviklingen i marginpåslagene, og lånefondet skal reforhandle 3 sertifikater i perioden 3.11 til Små utslag i renten kan påvirke lånefondets resultat i 3. tertial. Bykassens finansbudsjett I Bykassens finansregnskap er renteinntektene styrt av innskuddsrenten og referanserenten for kommunens ansvarlige lån til Energiselskapet Buskerud AS. Dette ansvarlige lånet har blitt redusert fra 465 millioner kroner til 125 millioner kroner i forbindelse med at ansvarlig lån ble konvertert til egenkapital. Det er også inngått en ny låneavtale hvor rentebetingelsene er endret. Lånet renteberegnes basert på 5 års swaprente med et påslag på 2,6%. Swaprenten er innlåst for de 5 første årene av avtalen på 1,79% som gir en rente til Drammen kommune på 4,39%. Den nye avtalen ble gjeldende 1. juli Reduksjon i renteinntekter i 2015 som en konsekvens av endringene er kr. 2,9 millioner. I tillegg så var renteinntektene fra Energiselskapet overbudsjettert. I 2015 vil dette lånet gi en mindreinntekt på 5,3 millioner kroner. Finansinntekter og kostnader for øvrig er avhengig av kommunens likviditet og innskudd eventuelt trekk på driftskonto. Kommunens likviditet har vært god gjennom 2 tertial. Basert på en vurdering av renteutsikter og øvrige forhold som påvirker finansbudsjettet, så foreslår Rådmannen at bykassens finansbudsjett reduseres med 4 millioner i 2. tertial. 10 Oppsummering Risikoen i den samlede porteføljen er vurdert til å være lav. Utviklingen i de korte rentene er stabilt lav med en reduksjon i siste halvår av Det forutsettes en lav flytende rente ut året. Det er rådmannens vurdering at Lånefondet vil oppnå et forbedret resultat med 11,7 millioner i Samtidig er det andre faktorer som påvirker bykassens finansbudsjett og tap av renteinntekter fra Energiselskapet Buskerud er en slik faktor. Basert på en vurdering av renteutsikter og øvrige forhold som påvirker finansbudsjettet, så foreslår Rådmannen at bykassens finansbudsjett reduseres med 4 millioner i 2. tertial. Rådmannen i Drammen, 8. oktober 2015 Osmund Kaldheim rådmann Trond Julin kommunaldirektør økonomi og næring Saksbehandler: Hege Wiik Haukeland, økonomirådgiver