FINANSRAPPORT Årsrapport 2011

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE FINANSRAPPORT Årsrapport 2011 Rådmannen i Drammen 11. april 2012 [Skriv inn tekst]

2 Bakgrunn Årsrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, av Finansreglementet omfatter forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Drammen kommune har ingen aktiva til langsiktig forvaltning. Dersom Drammen kommune opparbeider kapital som kan plasseres langsiktig, skal finansreglementet revideres og tilpasses forskriften før slike investeringer kan gjennomføres. Formålet med kommunens finansforvaltning Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning og stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor fastsatte risikorammer. Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning under krav om sikkerhet, likviditet og risikospredning. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig rentekostnader under hensyn av krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, og behovet for forutsigbarhet i lånekostnader. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet, inkludert trekkrettigheter, som er minst like stor som forventet likviditetsbehov i de nærmeste tre måneder. Driftslikviditeten er plassert i kommunens hovedbankforbindelse. I henhold til finansreglementet kan kommunens overskuddslikviditet (all likviditet utover driftslikviditeten) plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Drammen kommune har i løpet av 2011, ikke hatt overskuddslikviditet til plassering. Kommunen kan i henhold til reglementet inngå avtale med hovedbankforbindelsen om trekkrettighet. I gjeldende bankavtale har kommunen en trekkrettighet på 200 mill. kroner. Det har ikke vært behov for utvidet kredittramme i løpet av Likviditetsutviklingen Grunnlaget for likviditetsutviklingen er kommunens konsernkonto. Konsernkontoen inneholder kontiene til alle de juridiske enhetene som ligger under Drammen kommune. Ved planlegging og opptak av nye lån og /eller refinansiering av eksisterende lån tas det hensyn til utviklingen i likviditeten i året. Drammen kommune benytter seg av den ledige likviditeten som er tilgjengelig i løpet av året for om mulig å utsette låneopptaket til et senere tidspunkt. På grunn av lav likviditet de siste årene har det vært lite rom for en slik utsettelse av låneopptak. Drammen kommune har de siste årene hatt en svak likviditet, og har i lange perioder hatt negativ likviditet. Grunnen til kommunes svake likviditet er i hovedsak en følge av at akkumulert premieavvik knyttet til kommunens pensjonsordninger har økt kraftig de senere år. Pr. utgangen av 2011, utgjør balanseført akkumulert premieavvik 537,6 mill kroner, en økning på 20,4 mill fra året før. Det akkumulerte premieavviket oppstår som følge av regnskapsreglene for føring av pensjonsutgifter, der pensjonskostnadene kostnadsføres over en 15-års periode. Dette innebærer at driftsbudsjettet kun belastes med 1/15 av årets pensjonskostnad, mens 14/15 av kostnaden føres i balansen og må dekkes inn i driften i de påfølgende årene. Samtidig medfører denne regnskapsmetoden at kommunen må avsette driftslikviditet tilsvarende det akkumulerte premieavviket. Konsekvensen av dette regnskapsprinsippet er at kommunens 2

3 Mill. kr Drammen kommune Finansrapport årsrapport 2011 basislikviditet blir bundet opp i avsetninger i balansen, og likviditetsbeholdningen til løpende drift blir betydelig svekket. Den svake likviditeten medfører hyppigere og større bruk av kassakreditt og nødvendiggjør tidligere låneopptak. Resultatet blir høyere rentekostnader enn om vi hadde hatt en større likviditetsbeholdning. Som det fremgår av Fig. 1, har vi første halvår av 2011, en negativ likviditet og benytter oss av kommunens trekkrettigheter på konsernkontoen i Nordea. Andre halvdel av 2011 snudde trenden og vi fikk positiv likviditetsbeholdning. I midten av juni ble det tatt opp 80 mill. kroner i formidlingslån og i slutten av juli ble det tatt opp 200 mill. kroner til finansiering av investeringer. Toppen av kurven viser at disse innlånene ble liggende i bykassen noen dager. Generelt for året 2011 er likviditeten styrket som følge av driftsoverskuddet fra 2010 på 170 mill. kroner. Fig. 1 Likviditetsutvikling 2010 og ,0 Likviditetsutvikling 2010 og ,0 100,0 50,0 Gj.snitt pr. måned ,0-50,0-100,0 Gj.snitt pr. måned ,0-200,0-250,0 Lånefondets lånegjeld Drammen kommunes finansreglement gir rammer for hvordan låneporteføljen skal forvaltes. Rådmannen skal forvalte gjeldsporteføljen med de begrensninger reglementet legger for størrelse på enkeltlån, rentebindingsstrategi for porteføljen og instrumenter som kan benyttes. Som det fremgår av Tabell 1, hadde Lånefondet ved utgangen av året en lånegjeld på 4125,2 mill. kroner. Dette er en netto økning på 262,4 mill. kroner siden starten av året. Tabell 1. Låneporteføljen Mill. kroner Langsiktig lånegjeld pr , , , ,2 I reglementet ligger det en begrensning om at enkeltlån ikke kan utgjøre mer enn 15 % av den totale gjeldsporteføljen. Av en låneportefølje på 4,1 mrd. kroner innebærer dette at ett enkeltlån ikke kan utgjøre mer enn 618 mill. kroner. Alle lånene i porteføljen ligger godt innenfor dette kravet. Finansieringskildene er i samsvar med reglementet, og fordeler seg slik: 3

4 Tabell 2. Låneinstitusjon mill.kr Låneinstinstitusjon Beløp KLP- Kommunekreditt 617,2 Kommunalbanken 1 863,0 Sertifikatlån 795,0 Obligasjonslån 850,0 Sum lånegjeld 4 125,2 Lånefondet hadde i 2011 en vedtatt låneramme på 563,3 mill. kroner. Det ble overført vel 66,4 mill. kroner i ubrukte lånemidler fra 2010 til Ved utgangen av 2011 gjenstår 163,3 mill. kroner ubrukt av samlet vedtatt låneramme. Tabell 3. Låneramme 2011 mill.kr. Vedtatt låneramme 2011 Øk.plan 2011 Pr. 1.tertial Pr. 2.tertial Drammen bykasse 266,9 266,9 266,9 Drammen Eiendom KF 196,3 271,4 294,7 Drammen Parkering KF 1,2 1,2 1,2 Drammensbadet KF 0,5 0,5 0,5 Samlet låneramme 464,9 540,0 563,3 I løpet av 2011 er det gjennomført to låneopptak på til sammen 400 mill. kroner. I tillegg er det refinansiering av et sertifikatlån på 400 mill. kroner. Sertifikater er lån med flytende rente som fastsettes hver 3. måned, og løpetid kortere enn 12 måneder. Tabell 4. Nye lån i 2011 mill.kr Nye innlån 2011 Periode Beløp Sertifikatlån Juni 200,0 Sertifikatlån Desember 200,0 Samlet nye låneopptak ,0 Uanvendt lånemidler overført fra ,4 Tilgjengelige lånemidler ,4 Nye utlån ,5 Lånemidler motsvares av "Byggelånskonto" ,9 Lånefondet videreformidler de innlånte midlene til Drammen bykasse og de kommunale foretakene i henhold til påløpte investeringskostnader. Det er bykassen, sammen med Drammen Eiendom som svarer for det meste av lånebehovet, hhv 58,1% og 41,6% av samlet låneramme. Endringen i lånesaldo på 258,5 mill. kroner inneholder nye utlån fra Lånefondet fratrukket avdragsinnbetaling for Samlet avdragsinnbetaling utgjør 136,0 mill. kroner. Tabell 5. Lånefondets samlede netto utlån pr og Endring Drammen bykasse 1 459, ,6 226,4 Drammen Eiendom KF 2 319, ,4 32,2 Drammen Drift KF 3,0 8,2 5,2 Drammen Parkering KF 2,7 0,6-2,1 Drammen Kjøkken KF 0,8 0,7-0,1 Drammensbadet KF 3,4 3,3-0,1 Renovasjonsselskapet 2,9 0,0-2,9 Sum utlån Lånefondet 3 791, ,7 258,5 Rentesikringsstrategi Ved risikostyring av låneporteføljen er det vesentlig å se på sammensetningen av låneporteføljen, herunder hvor stor andel fast og flytende rente man skal ha, og andel 4

5 kortsiktig og langsiktig lån. Rentesikring handler om å ha forutsigbarhet i kommunens finanskostnader. Tabell 6, viser at den rentesikrede delen av lånegjelda pr utgjør 44,8 %. Dette er i samsvar med rentebindingsstrategien, der andel av låneporteføljen med fast rente skal ligge i intervallet 30 % til 70 %. Til sammen utgjør den rentesikrede delen 1 482,5 mill. kroner av en samlet låneportefølje på 4 125,2 mill. kroner. Tabell 6. Låneporteføljen rentesikring 2011 Mill. kr Andel pr Delsum flytende rente ,2 % Delsum fast rente ,8 % Sum lånegjeld 4 125,2 100 % Av den samlede lånegjelden var i tillegg ca 1,76 mrd kroner selvfinansierende gjeld (rentebaserte inntekter), denne får sine renteutgifter dekket enten av kommunale gebyrer (VAR-lån), lån med rentekompensasjon fra staten eller eksterne lånetakere, og utgjør dermed en lavere renterisiko for kommunen. Trekkes andelen selvfinansierende gjeld fra lånegjeld med flytende rente, fremkommer andel lånegjeld som har full renteeksponering i markedet. Som vi ser av tabell 7, utgjør den rentefølsomme andelen av låneporteføljen kun 516,0 mill. kroner, eller 12,5% av samlet lånegjeld. Tabell 7. Rentefølsomhet 2011 Lånegjeld uten sikring Gjeld flytende rente 2 277,7 Selvfinansierende gjeld ,0 Usikret del av lånegjelden 516,7 I Fig.2, vises utviklingen av andel rentesikret lånegjeld gjennom Ved starten av 2011, var 38,4% av lånegjelda rentesikret gjennom fastrenteavtaler eller andre former for rentesikring. I 1. tertialrapporten anbefalte rådmannen å øke andelen rentesikret gjeld. Fra juli måned falt de lange rentene under de korte og det ble gunstig å binde en større del av låneporteføljen. Ved utgangen av august, 2.tertialrapporteringen, var andel rentesikret lånegjeld økt til 47,9%. Som følge av et nytt låneopptak med flytende rente mot slutten av året og en rentesikringsavtale som utløper innen de neste 12 måneder, sank rentesikringsprosenten fra 47,9% til 44,8% ved utgangen av Fig. 2 Rentesikringsandel 2011 Rentebindingsandel låneporteføljen % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Delsum fast rente Delsum flytende rente 5

6 Ved å spre låneporteføljen over flere lån med ulik gjenstående rentebindingstid reduseres risikoen for at svingninger i rentenivået skal gi store utslag i renteutgiftene. Det er lagt opp til at kommunen i en normalsituasjon tilpasser 50 % av låneporteføljen med flytende rente. Strategien tar utgangspunkt i at forfallstidspunktene for den rentesikrede låneporteføljen fordeles med like andeler over de neste 5 perioder (år), og andelene blir dermed 10% pr år. Fig. 3, Forfallsstruktur rentesikring pr , viser når de ulike andeler av rentesikringer prosentvis kommer til forfall, sammenlignet med strategien på 10% årlig. I porteføljen er det få korte rentesikringer i intervallet 2-3 år, det i de øvrige mellomlange sikringene utgjør tilnærmet 10% hver og er i samsvar med strategien. Forfallstrukturen viser samtidig at porteføljen har om lag 15% lange rentesikringer i intervallet 6-10 år. I hht reglementet kan rentebindingen på et enkeltlån ikke overstige 10 år, og rentesikringene våre ligger godt innenfor dette. Fig. 3. Forfallsstruktur rentesikring pr ,0 % 50,0 % 40,0 % Forfallsstruktur rentebundet gjeld pr , i prosent av samlet lånegjeld 30,0 % 20,0 % Faktisk % Strategi % 10,0 % 0,0 % < 1 år 1-2 år 2-3 år 3-4 år 4-6 år 6-10år Renteutviklingen i 2011 Etter at forholdene bedret seg kraftig gjennom 2009 og våren 2010, blusset uroen i de internasjonale finansmarkedene opp på ny i mai i år. Uroen oppstod som følge av økt usikkerhet om hvorvidt Hellas og andre gjeldstyngede land i Europa ville være i stand til å betjene sine statslån. Rentene på statspapirer til de gjeldstyngede landene økte markert. Uroen smittet over på penge- og obligasjonsmarkedene, der risikopåslagene steg, og til aksje- og råvaremarkedene, der prisene falt. For Norge starten året med gode utsikter for norsk økonomi, og i løpet av første halvår befestet oppgangen i økonomien seg. Norges Bank holdt besluttet ved rentemøtet 12.mai å øke styringsrenten fra 2,0% til 2,25%. Bakgrunnen for dette var å stabilisere aktiviteten i økonomien og holde inflasjonen innenfor målet på 2,5%. Prognosen var en gradvis økning i styringsrenten gjennom andre halvår I løpet av sommeren økte uroen knyttet til gjeldskrisen i Europa og veksten avtok. Usikkerheten ute, påvirket finansmarkedene våre og rentene begynte å stige, i tillegg til at kronekursen styrket seg. Uroen ute, lavere prisvekst og dempede utsikter, medførte at Norges Bank 14.desenber, satte ned styringsrenten med 0,50%, til 1,75%. Renteutviklingen i de kortsiktige rentene (markedsrenten målt med 3 måneders Nibor) viste i 2011 en stigende utvikling gjennom det meste av året, men i begynnelsen av desember falt renta med omlag 40 punkter. 3 mnd. Nibor var ved starten av året på ca 2,60% og pr. juni var 6

7 den på 2,90%. 22.november var renta på sitt høyeste nivå med 3,33%. Rundt 1. desember snudde renteutviklingen og markedsrenta falt ned til 2,90% ved utgangen av året. Årsgjennomsnitt for 3 måneders Nibor ble i 2011 på 2,94%. Budsjettrenten for 2011 var på 3,0%, og var basert på en gjennomsnittsprognose for hele året. Denne skulle avspeile renteforventningen til markedsrenten for nye innlån og for lånegjeld med flytende rente. Utviklingen i markedsrenten medførte ikke behov for å justere de budsjetterte renteforutsetningene i løpet av året, men ga en netto renteinntekt på 1,6 mill. kroner målt mot budsjett. Fig. 4. Utvikling i 3-måneders NIBOR, Kilde: Kommunalbanken Lånefondets innlånsrente er fordelt mellom fastrentevilkår (renteswaper, obligasjonslån og fastrenteavtaler) og flytende markedsrenter med marginpåslag. Renteutviklingen på den samlede låneporteføljen følger i hovedsak utviklingen i markedsrenten, med ca 1,0% påslag som følge av rentesikringer. Dette betyr at vi har gode rentesikringsavtaler på vår fastrenteandel av lånegjelda. I tillegg har Kommunalbanken godkjent 275 mill. kroner av lånegjelda som bidrag til energiog klimatiltak (Marienlyst skole og Fjell barnehage) og gitt en grønn pt.-rente som er 0,10% lavere enn ordinær p.t-rente. Lånefondets samlede vektede gjennomsnittsrenten består av både faste og flytende renter, og der vi samtidige tar hensyn til hvor store lån som er knyttet til de ulike rentene (dvs. rentene er vektet mot størrelsen de respektive lånene). Pr , var den vektede gjennomsnittsrenten for låneporteføljen på 3,65 %. Sammenligner vi med renten ved starten av året viser den vektede gjennomsnittsrenten en svak økning på 0,23 %-poeng. 7

8 Renter Drammen kommune Finansrapport årsrapport 2011 Fig. 5. Renteutvikling for Lånefondets låneportefølje, budsjettrenten og markedsrenten for Renteutvikling ,00 % 3,80 % 3,60 % 3,40 % 3,20 % 3,00 % 2,80 % 2,60 % 2,40 % 2,20 % 2,00 % 01/ / / / Renteestimat budsjett flytende rente Pengemarkedsr ente, 3 mnd NIBOR Gj.snitt vektet flytende rente Lånefondet Samlet vektet gj.snitt rente Lånefondet Lånefondets rente og avdragsutgifter Lånefondets budsjetterte avdragsutgifter for 2011 var på 126,7 mill. kroner og er i henhold til minimumsavdragskravet, med en beregnet avdragtid på 30 år. Det ble betalt avdrag på til sammen 137,6 mill. kroner i 2011, hvilket innebærer ca 10,9 mill. kroner i ekstraordinært innbetalte avdrag. Lånefondets budsjetterte renteutgifter var på 153,6 mill. kroner, mens regnskapet viser renteutgifter på til sammen 149,8 mill. kroner, en rentebesparelse på 3,8 mill. kroner. De budsjetterte renteinntektene var på 145,2 mill., mens innbetalte renter i 2011 ble på 142,7 mill. kroner, et negativt avvik på 2,5 mill. kroner. Netto renteutgift for lånefondet ble dermed et positivt resultat på 1,3 mill. kroner. Lånefondet budsjett var på 4,8 mill. kroner i kontantunderskudd, mens resultatet ble på 8,8 mill. kroner, en forverring på 4,0 mill. kroner. Hovedforklaringen til dette avviket er ekstra innbetalt avdrag på 10,9 mill. kroner. Kontantunderskuddet dekkes budsjettmessig av Bykassen. I budsjettet for 2011 var det avsatt 30 mill. kroner i rentesikringsfond innenfor disposisjonsfondet. Det ble ikke behov for å benytte seg av disse midlene i Tabell 8. Rente- og avdragsutgifter Lånefondet 2011 Mill. kroner Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik 2011 Regnskap 2010 Renteutgifter inkl. låneomk, kurstap mv 149,8 153,6 3,8 129,5 Avdragsutgifter 137,6 126,7-10,9 114,9 Sum rente- og avdragsutgifter 287,5 280,3-7,2 244,4 Renteinntekter -142,7-145,2-2,5-127,5 Avdragsinntekter -136,0-130,3 5,7-115,7 Sum rente- og avdragsinntekter -278,7-275,5 3,2-243,2 Årets kontantresultat 8,8 4,8-4,0 1,2 Startlån/formidlingslån For 2011 var lånerammen for å søke Startlån i Husbanken på 80 mill. kroner, og ble fullt utnyttet. Pr er det tatt opp til sammen 268,6 mill. kroner i formidlingslån i kommunen. 8

9 Tabell 9. Innlånsportefølje Startlån 2011 Prosjekt Beløp Husbanklån ,4 Husbanklån ,7 Husbanklån ,6 Husbanklån ,7 Husbanklån ,3 Husbanklån ,9 Sum formidlingslån, pr ,6 Oppsummering Drammen kommunes samlede lånegjeld har i løpet av året økt med 262,4 mill. kroner, og utgjør 4.125,2 mill. kroner pr. utgangen av Risikoen på den totale porteføljen er vurdert til å være lav. Renteutviklingen i løpet av 2011 har vært i samsvar med de renteprognoser som lå til grunn for budsjettet. Med 45 % av låneporteføljen rentesikret har kommunen begrenset sin rentefølsomhet. Av en samlet lånegjeld på 4,1 mrd. kroner er i tillegg ca 1,7 mrd kroner selvfinansierende gjeld, denne får sine renteutgifter dekket andre lånetakere, og utgjør dermed en lavere renterisiko for kommunen. Rådmannen i Drammen, 11. april 2012 Osmund Kaldheim Rådmann Kristian Thowsen Kommunaldir. finans og eierskap Saksbehandler: Signy Gautefall, økonomirådgiver 9