Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 16/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 16/ Dato: RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR Bakgrunn: Rapportering pr jfr. gjeldende finansreglement. Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea -4,5-65 % 33,0 74 % 155,5 93 % 56,2 83 % Pengemarkedsfond 11,4 165 % 11,5 26 % 11,5 7 % 11,5 17 % Samlet kortsiktig likviditet 6,9 100 % 44,4 100 % 167,0 100 % 67,7 100 % Avkastning pengemarked hittil i år 2,1 % 0,5 % 0,9 % 1,0 % Avkastning pengemarked p.a. 2,1 % 1,4 % 1,3 % 1,0 % Avkastning bank p.a 2,5 % 2,3 % 2,2 % 2,1 % Avkastning benchmark (ST1X) 1,3 % 0,9 % 0,9 % 0,8 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har 56,2 mill. kroner som bankinnskudd og 11,5 mill. kroner i kortsiktige pengemarkedsfond. Avkastningen på pengemarkedsfond har hittil i år ligget på 1% p.a. og er omtrent på nivå med sammenlignbar indeks (ST1X) 0,8 %, men er noe lavere enn avkastningen på bankinnskudd. Likviditet i bankinnskudd varierer vesentlig gjennom året Rapportering - langsiktig plassering

2 Forvaltet av Pareto Pengemarkedsfond 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Obligasjoner 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Obligasjonsfond 22,3 79 % 22,6 78 % 22,4 79 % 22,0 79 % Rentepapirer 22,3 79 % 22,6 78 % 22,4 79 % 22,0 79 % Aksjer Norge 6,1 21 % 6,2 22 % 5,8 21 % 5,8 21 % Innskudd i andre banker 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % 0,0 0 % Samlet langsiktig likviditet 28,4 100 % 28,8 100 % 28,2 100 % 27,8 100 % Avkastning hittil i året 2,0 % 1,5 % -0,9 % -2,2 % Avkastning p.a. 2,0 % 4,6 % -1,3 % -2,2 % Avkastning benchmark (ST1X) p.a. 1,3 % 0,9 % 0,9 % 0,8 % Avkastning benchmark (ST4X) p.a. 1,6 % 0,8 % 0,9 % 0,8 % Avkastning OSEBX hittil i året 5,0 % 11,0 % 3,1 % 5,9 % Avkastning OSEBX p.a. 5,0 % 37,3 % 4,8 % 5,9 % Tabellen viser at Lillehammer kommune pr har 22 mill. kroner i langsiktige obligasjonsfond og 5,8 mill. kroner i aksjefond. Langsiktige plasseringer forvaltet av Pareto har siden hatt en negativ avkastning på 2,2 %. Hvis man vekter sammenlikningsindeksene (ST4X og OSEBX) i samme forhold som plasseringene til Lillehammer kommune, så vil totalindeksen være 1,9 % p.a. Lillehammer kommune har m.a.o. hatt lavere avkastning på sin portefølje enn sammenligningsindeksene. Aksjeporteføljen består av solide selskaper på Oslo Børs hvor avkastningen i perioder vil avvike fra gjennomsnittet (OSEBX). Siden har de langsiktige plasseringene gitt en årlig avkastning på 6,8 % mot benchmark 4,4 %. Rapportering vedrørende gjeldsforvaltningen Lån med pt rente 251,4 14 % 278,2 15 % 277,1 14 % 294,5 15 % Lån med NIBOR-basert rente 1499,9 86 % 1638,9 85 % 1713,0 86 % 1681,5 85 % Lån med fast rente 0,9 0 % 0,8 0 % 0,6 0 % 0,6 0 % Sum lånegjeld 1752,2 100 % 1917,9 100 % 1990,7 100 % 1976,6 100 % Rentebytteavtaler med forfall>1år 872,8 872,8 872,8 800,0 Rentebytteavtaler med forfall<1år 66,4 65,2 62,3 66,8 Gjennomsnittlig rentebindingstid (år) 3,1 2,9 2,5 2,5 Andel fastrente 50 % 46 % 44 % 41 % Finansiell leasing 3,5 3,5 3,5 3,8 Samlet langsiktig gjeld 1755,7 1921,4 1994,2 1980,4 Rentekostnad pt 3,21 % 2,94 % 2,86 % 2,99 % 3 mnd NIBOR (gj.snitt siste mnd) 1,53 % 1,47 % 1,20 % 1,14 % Antall løpende enkeltlån Største enkeltlån 290,0 290,0 290,0 493,5 Tabellen viser at Lillehammer kommune har en lånegjeld pr på 1,977 mrd kroner. Langsiktig gjeld inkludert finansiell leasing er 1,980 mrd kroner.

3 Rullering av sertifikatlån og årets låneopptak Sertifikatlån er innløst og det er tatt opp nye lån for å erstatte disse. Årets låneopptak er tatt opp, 239,7 mill. kr, eks. Husbanken. Refinansiering av eldre lån Et obligasjonslån på 290 mill. kr med forfall , ble refinansiert sammen med et sertifikatlån, i et større obligasjonslån med løpetid 5 år (493,5 mill.kr). Dette for å redusere refinansieringsrisikoen. Obligasjonslånet er notert på Oslo Børs. Leasingavtaler Det er inngått finansielle leasingavtaler i 3. tertial 2015 på 1,9 mill.kr. Rentebytteavtaler Pr foreligger rentebytteavtaler på til sammen kr 800 mill. kroner. Neste rentebytteavtale som forfaller, utløper i november 2016, og regnes derfor nå inn i den flytende porteføljen. Sammensetning av langsiktig gjeld Avdrag Nye lån Avdrag Nye lån Avdrag Nye lån Husbanken 251,3 3,3 30,1 278,1 1,1 0,0 277,0 2,4 19,9 294,5 Kommunalbanken 554,5 10,9 0,0 543,5 5,9 0,0 537,6 5,0 0,0 532,7 DNB 0,9 0,2 0,0 0,8 0,2 0,0 0,6 0,0 0,0 0,6 Sertifikatlån 655,4 0,0 150,0 805,4 0,0 80,0 885,4 36,2 0,0 655,4 Obligasjonslån 290,0 0,0 0,0 290,0 0,0 0,0 290,0 0,0 9,7 493,5 Leasing 3,5 0,0 0,0 3,5 0,0 0,0 3,5 1,7 1,9 3,8 Lån og avdrag Sum langsiktig gjeld 1 755,6 14,4 180, ,3 7,2 80, ,2 45,3 31, ,4 294,5 mill. kroner av den langsiktige gjelden er formidlingslån, som er lån finansiert i Husbanken som videreformidles som startlån til Lillehammer kommunes innbyggere. Det er tatt opp nye 50 mill. kroner i startlån for Lånene avdras i h.t. kommunelovens bestemmelse om minimumsavdrag. Gjeldsforvaltningen er innenfor reglementets bestemmelse om minimum 1/3 til fast rente 1/3 til flytende rente og resten etter vurdering. Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal være mellom 1 og 5 år, med norm 3. Gjenværende rentebinding er beregnet til 2,5 år og fastrenteandel til 40,5%. Dette er i det nedre sjiktet av intervallene som er spesifisert av finansreglementet. Rådmannen planlegger inngåelse av nye rentebytteavtaler i løpet av Lillehammer kommune har 655,4 mill. kroner i sertifikatlån ved utgangen av Det har den senere tid vært stilt spørsmål til at norske kommuner finansierer langsiktige investeringer med kortsiktige lån. Sertifikatlån forfaller innenfor kommende år og må refinansieres i nye lån. Dette kan utgjøre en refinansieringsrisiko. Rådmann vurderer risikoen for ikke å få nye lån som minimal, men risikoen for høyere rente er tilstede på sikt. Det vurderes løpende å erstatte deler av sertifikatmarkedsporteføljen med obligasjonslån (sertifikater som forfaller om mer enn ett år) eller andre langsiktige lån.

4 Risikovurdering inkludert stresstest Stresstest, totale plasseringer inkl. gjeld pr Stresstest er en test for å måle effekten av et eventuelt markedssjokk, og omfatter de kortsiktige konsekvensene av plutselige endringer i de økonomiske rammebetingelsene. Dette er i tråd med vanlig bankstandard jf. veiledning fra finanstilsynet. Iflg. finansreglementet skal det foretas risikovurdering for hele porteføljen, forutsatt 30 % reduksjon i aksjeverdi og 2 % økning av renter. Stresstest MNOK parameter Helårsvirkning Gjeld med flytende rente 1 176,0 2 % -23,5 Gjeld med fast rente 800,6 Leasing 3,8 2 % -0,1 Finans passiva 1 980,4 3,73-23,6 Ansvarlig lån Eidsiva Energi 194,0 AS Ansvarlig lån LGE Holding 77,0 2 % 1,5 AS videreutlån husbankmidler 230,7 2 % 4,6 Rentekompensasjon 143,4 2 % 2,9 Selvkostområde VAR 1) 432,1 2 % 8, ,2 17,7 Bank og korte pengemarked 0,0 2 % 0,1 0,0 Obligasjoner 0,0 2 % 1,5 0,0 Obligasjonsfond 22,0 2 % 2,5-1,1 Aksjer Norge 5,8-30 % -1,7 Langsiktig plassering 27,8-2,8 Pengemarkedsfond 11,5 2 % 0,1 0,0 Bank (hovedbankforbindelse) 56,2 2 % 1,1 Ledig likviditet 67,7 1,1 Finans aktiva 1 172,7 16,1 Mulig tap vil utgjøre -7,5 1) Renteutgifter tilknyttet investeringer på vann, avløp og renovasjon belastes innbyggerne via selvkostregnskap. Lillehammer kommune følger departementets nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester(jfr. rundskriv H-3/14), hvor kalkylerenten som skal brukes er satt til 5-årig swaprente tillagt ½ prosentpoeng. Renteutgiften som løftes over til selvkostregnskapet til VAR-området, beregnes av restverdi på investerte midler (anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger). Således er ikke renteutgiftene som belastes VAR-området direkte påvirket av rentebetingelsene til Lillehammer kommune. Dersom hele aksjeporteføljen reduseres med 30 % og rentene øker med 2 % ville Lillehammer kommune hatt et tap på i størrelsesorden 7,5 mill. kr ut fra de beholdninger Lillehammer kommune har pr Risikovurderinger Følgende er hensyntatt ved beregning av risiko:

5 Kommunens langsiktige gjeld består av lån til egne investeringer, samt lån for videreutlån. Husbanken gir rentekompensasjon for en del investeringer. En generell økning i renta vil medføre at kommunen får økte renteinntekter for de videreutlånte midlene, samt økt rentekompensasjon fra husbanken. Selvkostområdet VAR blir belastet med rente. Økning i renta forutsettes dekket inn på selvkostområdet, i første omgang via fond. Andelen gjeld som er rentesikret er redusert fra 50% pr til 40,5% pr Rentefølsomheten er derfor økt fra årsskiftet, men ligger fortsatt innenfor reglementets bestemmelser. Rådmannen vurderer å inngå nye rentebytteavtaler i Vurdering av den langsiktige porteføljens størrelse: Markedsverdien på den langsiktige porteføljen til Lillehammer kommune er 27,8 millioner kroner pr Finansreglementet til Lillehammer kommune stadfester at for å kunne plassere ledig likviditet i det langsiktige markedet må det finnes fondsmidler som ikke skal benyttes på kort sikt. Det kommunale utviklingsfondet er 1,4 mill.kr pr Til tross for dette så har Lillehammer kommune en total fondssaldo (inkl. investeringsfond) på 147,7 mill. kroner pr Rådmannen vurderer løpende om hele/deler av langsiktig plasseringer bør løses opp og flyttes til kortsiktig likviditet. Konklusjon: Jfr. rapportering ovenfor, er Lillehammer kommunes finansforvaltning pr i henhold til Lillehammer kommunes finansreglement vedtatt i Kommunestyret Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Kommunestyret tar rapportering om finansforvaltning pr til orientering. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Anne Hvattum Økonomisjef