Forsikringsklagenemnda Person

Transkript

1 Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN Accent Europe Insurance Co Ltd. Lisens Gyldig helseattest inndratt i 2000 reaktivert i 2001 inndratt i Forsikrede (overstyrmann, f. 1946) har vært sjømann med lisens fra 1967, periodevis med seiling under utenlandsk flagg. Han hadde fra ca flere avbrudd pga. sykdom og perioder med arbeidsledighet, og har forklart at han slet med angst og depresjon bl.a. etter hardt arbeidspress som overstyrmann i tiden til , og ble medisinert med antidepressiva. Forsikredes helseattest ble inndratt ved udyktighetserklæring , og forsikrede fremsatte samme dato krav om erstatning overfor Accent. Kravet ble tatt under behandling, men frafalt forsikrede kravet med henvisning til at han ville forsøke å få ny helseattest for å reise ut igjen. Trygden hadde avslått hans krav om uførepensjon. Det er opplyst at udyktighetserklæringen ble deaktivert rundt , og at forsikrede var påmønstret forskjellige skip ut 2001, herunder MS E i perioden til Gjensidige hadde fra dekket Personalforsikringer for firmaet S med datterselskaper, og i avtalen inngikk ASO/Loss of license for 12 sjømenn på MS E. Forsikrede seilte ikke i 2002, men fikk jobb igjen i 2003, og var påmønstret N fra til Båtens rederi var ikke innmeldt i Norges Rederiforbund, men hadde dekket lisensforsikring direkte i TrygVesta. Forsikrede ble ikke innmeldt i denne lisensforsikringen. Forsikredes helseattest ble inndratt ved udyktighetserklæring Spørsmål om forsikrede har krav på loss of lisenceerstatning, subsidiært om slik erstatning skal utbetales av Accent, Gjensidige eller TrygVesta. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Ca. kr Forsikringsklagenemnda Person bemerker: Forsikrede gjorde første gang krav gjeldende mot selskapet under lisensforsikringen i år 2000 da helseattesten ble inndratt, men trakk dette tilbake i 2001 da beslutningen ble omgjort. Nemnda vil bemerke at forsikrede på dette tidspunktet neppe hadde gyldig helseattest, idet han i 1997 ifølge sin egen forklaring fikk helseattest fordi han unnlot å fortelle sjømannslegen at han gikk på Marevan, som etter det opplyste er en kontraindikasjon for helseattest. Nemnda har i sin tidligere praksis lagt til grunn at forsikrede ikke har krav på erstatning under lisensforsikring dersom han tidligere har fått helseattest i strid med forskriftene fordi vesentlige opplysninger ikke er meddelt sjømannslegen, se FSN 4934 og Det er i denne saken ingen opplysninger som viser at forsikrede senere fikk utstedt en gyldig helseattest på riktige premisser. Nemnda finner ikke grunnlag for å gå inn på spørsmålet om forsikrede kunne ha gjort gjeldende krav mot selskapet tidligere enn i 1997, og heller ikke om et eventuelt krav fra den gang nå vil være foreldet. KONKLUSJON: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Trygve Bergsåker (leder), Truls Nygård, Eli Cathrine Johansen, Hans Marius Graasvold og Terje Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak JM av Side 1 av 8

2 Saken gjelder Accents avslag på krav om erstatning for Loss of lisence og forståelsen av forsikringsvilkår for Trygghetsforsikring ASO av april 1999: 5. LISENSFORSIKRING (Tap av helseattest) a) Ved permanent tap av helseattest p.g.a. erstatningsmessig skade etter foregående punkt a d eller p.g.a. sykdom slik at den sikrede ikke lenger kan gjøre tjeneste om bord, utgjør erstatningen fra lisensforsikringen 8G. Dette gjelder også selv om skadelidte kan få annet arbeid i land. Hvis skadelidte på oppgjørstidspunktet hadde fylt mer enn 55 år reduseres erstatningen som under punkt 4 d), dog slik at retten til erstatning opphører ved gjeldende pensjonsalder (60 år). Bestemmelsen omfatter de enkelte arbeidstakere, som når forsikringen trer i kraft for vedkommende, har gyldig helseattest i henhold til gjeldende forskrifter. Forsikringstilfellet inntrer den dag den gyldige helseattesten er trukket tilbake med varig virkning. Tillegg av : 5 a) Ved permanent tap av helseattest p.g.a. erstatningsmessig skade eller p.g.a. sykdom slik at den sikrede ikke lenger kan gjøre tjeneste om bord, utgjør erstatning fra lisensforsikringen 8 G. Dette gjelder også selv om skadelidte kan få annet arbeid i land. Hvis skadelidte på oppgjørstidspunktet hadde fylt mer enn 55 år reduseres erstatningen med 5 % pr. år for hvert år skadelidte på oppgjørstidspunktet hadde fylt mer enn 55 år, dog slik at retten til erstatning opphører ved gjeldende pensjonsalder (60 år). Bestemmelsen omfatter de enkelte arbeidstakere, som når forsikringen trer i kraft for vedkommende, har gyldig helseattest i henhold til gjeldende forskrifter. Forsikringen trer i kraft på det tidspunkt vedkommende ble omfattet av overenskomst med avtale om Trygghetsforsikring. Forsikringstilfellet inntrer den dag Udyktighetserklæring / Erklæring om ikke oppfylte helsekrav blir utstedt med varig virkning. Dersom forsikringstilfellet inntreffer i en sammenhengende sykemeldingsperiode som fortsatt løper etter at arbeidsgiver har bragt sikredes ansettelsesforhold til opphør skal sikrede være omfattet av Trygghetsforsikringen på tidspunktet for udyktighetserklæring, så lenge årsaken til utstedelse av udyktighetserklæring er sammenfallende med årsaken til sykemeldingen og vedkommende var omfattet av Trygghetsforsikringen første dag av den aktuelle sykemeldingsperioden. Det er videre et vilkår at forsikringstilfellet inntrer senest 1 (ett) år etter ansettelsesforholdet opphørte. Forsikrede (overstyrmann, f. 1946) har vært sjømann med lisens fra 1967, periodevis med seiling under utenlandsk flagg. Han hadde fra ca flere avbrudd pga. sykdom og perioder med arbeidsledighet. Forsikredes helseattest ble inndratt ved udyktighetserklæring , og forsikrede fremsatte samme dato krav om erstatning overfor Accent. Kravet ble tatt under behandling, men frafalt forsikrede kravet med henvisning til at han ville forsøke å få ny helseattest for å reise ut igjen. Det er opplyst at udyktighetserklæringen ble deaktivert rundt , og at forsikrede var påmønstret forskjellige skip ut 2001, herunder MS E i perioden til Gjensidige hadde fra dekket Personalforsikringer for firmaet S med datterselskaper, og i avtalen inngikk ASO/Loss of license for 12 sjømenn på MS E. Forsikrede seilte ikke i 2002, men fikk jobb igjen i 2003, og var påmønstret N fra til Båtens rederi var ikke innmeldt i Norges Rederiforbund, men hadde dekket lisensforsikring direkte i TrygVesta. Forsikrede ble ikke innmeldt i denne lisensforsikringen. Forsikredes helseattest ble inndratt ved udyktighetserklæring Spørsmålet er om forsikrede har krav på loss of lisence-erstatning, subsidiært om slik erstatning skal utbetales av Accent, Gjensidige eller TrygVesta. Det er i saken fremlagt helseattest for periodene , juni 2001 og Side 2 av 8

3 I forbindelse med søknad om trygdeytelser i 2000, ga dr. DT slik oppsummering i brev til trygden Han har konsultert senteret her i vel 10 år. Stort sett konsultert undertegnede de siste 3 år. Utdannet navigatør og har stort sett seilt i utenriksfart som overstyrmann eller skipper. Som følge av den generelle utviklingen til sjøs med økende krav til effektivitet, mye ansvar og til dels ensomhet (utenlandsk besetning), har han utviklet en del nervøse plager, i form av angst og depresjon. Han har brukt psykofarmaka de siste 8 10 år. Har konsultert psykiater. Så har han hatt dyp venetrombose 2 ganger, enda noe plager fra leggen. Behandlet for hypertensjon i en årrekke. En del allergiske plager, trenger medisin for dette. Betydelig overvektig, noe som hemmer ham adskillig i mange sammenhenger. Nå sykmeldt hovedsakelig grunnet smerte og funksjonssvikt fra v. skulder. Det er påvist uttalt artrose. han er henvist revmatolog. Ved en totalvurdering finnes han på det nåværende tidspunkt uegnet til sjømannsyrket. Undertegnede, som er sjømannslege, ville ha nektet å utstede sjømannsattest. Funksjonsevnen vil neppe kunne bedres vesentlig ved behandling. (forsikrede) har, etter mitt skjønn, vist stor vilje og iver til å holde seg i arbeid, til tross for sine skavanker. En totalvurdering tilsier at han ikke er konkurransedyktig på det åpne arbeidsmarked. Han er motivert til å prøve et eventuelt egnet attføringsopplegg. Forsikredes helseattest ble inndratt av dr DT ved udyktighetserklæring , og forsikrede fremsatte samme dato krav om erstatning overfor Accent. Legeerklæring ble utfylt av dr. DT, som satte? i feltet for siste utstedte helseattest, og opplyste at slik ikke gitt av meg. Han krysset videre av for Ja på spørsmål om han anså pasienten å være udyktig til ethvert arbeid til sjøs/offshore for all fremtid?. Accent fremla saken for sin rådgivende lege, og opplyste i brev til forsikrede at: Saken har som sagt vært forelagt vår rådgivende lege som opplyser at det allerede i 1997 ikke skulle ha vært utstedt helseattest, da bruk av Marevan er en kontraindikasjon og til hinder for utstedelse av helseattest. Vi ber Dem således opplyse hvilken sjømannslege som utstedte helseattesten på dette tidspunktet. Vi har oppfattet det slik at De jobbet for B i 1997 og at De før dette hadde seilt under utenlandsk flagg i Singapore som ikke er medlem av den forsikringsordningen som vi administrerer saksbehandlingen av. Inntil vi har fått opplyst hvem som utstedte helseattest til tross for at de ikke fyllte vilkårene for å inneha en slik i 1997 vil vi måtte tilskrive legen som De benyttet i tidsrommet , dr. (N), Forsikrede opplyste bl.a. at han hadde benyttet en midlertidig ansatt lege som - til tross for kjennskap til Marevanbruk - sa han kunne reise til sjøs igjen. Videre at attest ble utstedt av dr. S, som ikke ble opplyst om Marevanbruk. Accent tilskrev de aktuelle leger, og varslet i brev til forsikrede at saken ville bli gjennomgått i plenum etter påske: Saken er meget uoversiktlig, dette sett i lys av Deres lange og brogete sykehistore med flere forskjellige medisinske lidelser dels som følge av Deres korte engasjementer og uklarheter i relasjon til den siste gyldige helseattesten. Forsikrede tilskrev Accent , og opplyste at han hadde fått avslag på søknad om uførepensjon, da fylkeslegen hadde konkludert med at han ikke var 50 % arbeidsufør: Jeg kunne anke, men jeg orker ikke ta opp kampen mot dette forferdelige byråkrati. Jeg har nå bestemt meg for å reise til sjøss att. Man må å ha noe å gjøre når man ikke er erklært ufør nok. Jeg føler meg såpass bra at jeg kan reise. Jeg prøver nå å få sjømannslegen til å endre min status til dyktig att. Derfor vil jeg frafalle min søknad på loss of lisence. Man må ha noe å gjøre i tiden framover. På land får jeg ikke jobb. I brev til forsikrede bekreftet Accent at søknaden var trukket, og at saken således ble arkivert. Det er fra forsikredes side opplyst at udyktighetserklæringen ble deaktivert rundt , og at forsikrede mønstret på skipet ( T ) , deretter forskjellige skip ut Det er i saken fremlagt kopi av helseattest utstedt av dr. K for perioden til Side 3 av 8

4 Forsikredes helseattest ble inndratt ved udyktighetserklæring utarbeidet av dr. SO Forsikrede sendte melding om yrkesskade/yrkessykdom til trygden , og viste til plager med angst og depresjon etter hardt arbeidspress som overstyrmann på M/T K i tiden til : Jeg fikk som følge av dette veldig mye angst, depresjoner og spenninger. Jeg har aldri blitt kvitt dette i ettertid. Går på antidepressiva for å dempe plagene. Jeg fikk ødelagt hele min karriere til sjøss etter dette. Har bare orket å jobbe i perioder og har måtte ta flere hvileperioder. Jeg hadde skippersertifikat som jeg ikke har maktet å bruke. Kommunelegen henviste forsikrede til psykiatrisk vurdering, og fra epikrise ved overlege C hitsettes: Somatisk sykehistorie: I likhet med flere andre i sin slekt har han fått påvist hypertoni, og har siden 1975 blitt behandlet med Centyl K, etter hvert med tillegg av nyere medisiner - Pas. har hatt dyp venetrombose i ve. legg i 1995 og -97 og har etter dett stått på Albyl-E. Psykiatrisk sykehistorie: Han klarte seg bra som styrmann og overstyrmann, hadde et godt lag med folkene og var godt likt. Omslaget kom da han i mars 1990 ble overstyrmann på tonns tankbåt ved navn. I løpet av 4 1/2 måneds fraktfart med olje i den amerikanske Gulfen, gjennomførte de 4 turer, hvilket er et svært intenst program. I løpet at denne tiden hadde han aldri mer enn 4-7 timer fri i ett strekk. Etter ferie fra august til september i 1990 mønstret han på K en tankbåt på tonn. Den var svært dårlig vedlikeholdt og hadde et mannskap på fire nordmenn og resten fillipinere. Han mønstret på i Korea og gikk til den Persiske Gulf for å hente olje under Gulfkrigen i I tillegg til krigshandlinger strevet han med et udugelig mannskap, en udugelig skipper og et nedslitt utstyr der kjeler og pumper ikke virket. På det verste var han våken og på vakt 5 døgn i strekk. Han ble presset til å tømme og laste båten raskest mulig av agentens loading master. Etter dette oppsøkte han dr. (G) den Han ble sykmeldt, fikk Sobril for 12 dagers bruk og ble satt på Fluanxol 1 mg x 2 fast. Han fikk kjeft av rederiet fordi han ble sykmeldt før kontraktstiden var ute, men oppsøkte ikke lege for å få udyktighetsattest. Sommeren -92 prøveseponerte han Fluanxol, men han fikk panikkanfall på nytt etter få dager. Han oppsøkte så dr. (N) som reinstituerte Fluanxol 1 mg x 2 og i tillegg ga han ham Anafranil 25 mg x 4. Etter dette opplevde han det vanskelig å få mønstre på. Sjømannslegen i tvilte på om han skulle slippe ham ut siden han gikk på psykofarma, men han fikk likevel attest og mønstret på rederis S. Dette førte til at kapteinen mobbet ham i 3 uker og etter dette sendte en løgnaktig rapport til rederiet. Han gikk etter dette sykmeldt fra mars -93 til mai -95. Stimulantia: Pas. røkte sigaretter pr dag fra han var 22 til han var 49 og sluttet brått etter råd fra legen. Han beskriver seg selv som periodedranker tidligere. Da kunne han gå på fylla 2-3 dager en gang i måneden, men drakk aldri om bord, bortsett fra en flaske pils av og til på frivakt. I denne perioden tålte han svært mye alkohol, kunne drikke halvlitere uten at det vistes særlig på ham. Fra oktober 2000 har han i praksis vært avholdsmann, men tar ett og annen glass vin til maten en sjelden gang. Konklusjon: Pas. som har en genetisk belastning for angst og muligens for affektiv lidelse. Beskriver en usikker barndom med mye juling dels i klar oppdragende virkning dels fullstendig uforutsigbart for at faren skulle bli kvitt sitt eget raseri. Han har en F40.01 Panikklidelse med agorafobi, beskrevet fra 1990 og utover. Denne ble utløst som ledd i en tilpasningsforstyrrelse, men varigheten er for lang til å beskrive den under denne diagnosen. han beskriver også at han fullstendig har forandret personlighet etter disse påkjenningene. I tillegg beskriver han en F33.8 Brief recurrent depression. Hans personlighetsendring kan kanskje kodes som F62.1 Vedvarende personlighetsforandring etter psykisk lidelse? Side 4 av 8

5 Forsikrede hadde tilskrevet firmaet S med anmodning om at det nå ble søkt om loss of lisence: Jeg ble plaget og fikk min skade da jeg var hos I.M S i 1990 og Siden har jeg vært plaget og heller blitt verre. Jeg skal søke på yrkesskadeerstatning fra I.M S siden dei øydela meg med altfor stort arbeidspress og stress. Jeg har allerede fått meg advokat. Min psykiatriker sa at jeg burde vært stoppet november 1991 og fått erstatning da. Jeg er plaget av angst, depresjoner og spenninger. I brev til advokaten ba Gjensidige om fullmakt, men varslet at det stilte seg tvilende til kravet. Selskapet forklarte at det hadde forstått saken slik at forsikrede hadde hatt lisens kun en kort periode før denne ble trukket tilbake, og ba om en nærmere redegjørelse for faktum. Advokaten forklarte at forsikrede hadde hatt lisens i over 30 år da han ble erklært udyktig i Etter å ha redegjort kort for søknaden til Accent den gang, opplyste advokaten at: Da han fikk tilbud om jobb som overstyrmann om bord på skipet T, gikk han til sjøamannslegen og ba denne deaktivere udyktighetserklæringen- (forsikrede) hadde fått klarert fra Sjøfartsdirektoratet at dette var tillatt. Sjømannslege (DT) vurderte (forsikrede) som frisk nok til å reise til sjøs igjen, og deaktiverte rundt udyktighetserklæringen. (forsikrede) mønstret på T den Deretter seilte han på forskjellige skip resten av Han mønstret av han seilte ikke i det hele tatt i I 2003 hadde han kun et to dager langt opphold om bord på N ble (forsikrede) igjen erklært seilingsudyktig. Han har nå søkt uføretrygd. Gjensidige påpekte at journalen fra dr. DT viste at dr. DT hadde avvist forsikredes ønske om å kansellere lisenstap og utstede sjømannsattest, og ba om en nærmere forklaring. Advokaten viste til at det av journal fra dr. L fremgikk sjømannsattest under notat fra : (forsikrede) opplyser at dr. (L) undersøkte ham og utstedte helseattest. Man har imidlertid ikke lyktes i å få tak i denne. Etter dette fikk (forsikrede) helseattester fra Legekontoret for sjømenn i H og B. Det faktum at (forsikrede) har fått hyre skulle uansett tilsi at han hadde gyldig helseattest. Dette er jo som kjent et vilkår for å få seile. Ifølge (NN) i Sjøfartsdirektoratet er dette vanligvis tilstrekkelig dokumentasjon for at man har gyldig lisens. (Forsikredes) fysiske helsesituasjon ble visstnok ikke vesentlig forandret i perioden til Av journalen fra dr. (L) fremgår imidlertid at han i denne perioden følte seg mobbet av skipperen og at han var deprimert er depresjonene omtalt. Grunnen til at (forsikrede) ikke seilte til sjøs i 2002 var at han ikke fikk arbeid. Det faktum at han hyppig hadde skiftet rederi gjorde ham nok mindre attraktiv på arbeidsmarkedet. I 2003 fikk (forsikrede) jobb igjen. Det viste seg imidlertid at farledsbeviset hans var foreldet, noe (forsikrede) opplyser at han ikke var klar over. Han måtte derfor gå av båten i R. Den ble som kjent (forsikredes) lisens på ny trukket tilbake. I brev til advokaten avviste Gjensidige ansvar, og viste til dom i Eidsivating lagmannsrett som gjaldt ansettelse på grunnlag av uriktig helseerklæring: Det er på det rene at (forsikrede) hele tiden har tatt blodfortynnende medisin. Dette har han tidligere underslått for sjømannslegen. Videre går det frem av dokumentene at han har hatt psykiske plager siden Dette er ikke opplyst om fra (forsikrede) i egenerklæringsskjema. Det er svart nei på spørsmål om han noen gang har blitt erklært udyktig til tiltredelse av stilling av helseomsyn. Det går også frem av legejournalene at (forsikrede) i perioder har hatt et alkoholproblem. Dette har han heller ikke opplyst om i egenerklæringsskjemaet. Vi peker på at det er forbundet med straffeansvar å ikke ha de egenskaper som kreves for stillingen. Dette har (forsikrede) underskrevet på. Alt i alt å det være klart at dersom (forsikrede) hadde blitt fullstendig undersøkt og han hadde fullstendig opplyst om sin helsetilstand så skulle ikke (forsikrede) hatt helseattest Helseattesten var derfor uriktig. Da han reiste på sjøen våren 2001 kan ikke se at han hadde gyldig helseattest. Side 5 av 8

6 Saken ble klaget inn for FKK , og i brev til Gjensidige d.s. fremholdt advokaten bl.a. at forsikredes helsetilstand var vesentlig bedre da han reiste til sjøs igjen våren 2001 enn da han ble erklært udyktig i 2000: Dette fremgår også av journalen fra (K) legesenter. I notatet fra heter det: Virker rimelig funksjonsdyktig og er ingen slagen mann. I notatet av heter det: Føler seg bedre enn på lange tider. Det faktum at han i 2001 og 2002 fikk sjømannsattester fra flere ulike leger skulle også tilsi at (forsikredes) helse var langt bedre enn i Hva gjelder dommen er denne ikke sammenfallende med foreliggende sak. Saksøkeren hadde aldri tilfredsstilt synskravet for å få helseattest. Det hadde derfor aldri foreligget gyldig legegodkjennelse. (forsikrede) fikk derimot lisens allerede i Det er hevet over tvil at han i over 30 år har oppfylt helsekravene for å inneha lisens. Det gjør han imidlertid ikke nå lenger. Formålet med denne forsikringstypen er, som det fremgår av dommen, å sikre arbeidstakeren en kompensasjon for helsesvikt som oppstår etter at man er ansatt og som medfører at han ikke kan fortsette i stillingen. Det er selve lisensen som er forsikringsgjenstand og det skulle således være tilstrekkelig til at erstatningsplikt inntrer at man mister denne. I dette tilfellet går man altså ikke lenger enn formålet tilsier slik tilfellet var i saken fra Eidsivating. (forsikrede) har hatt gyldig helseattest og har nå mistet den. Han oppfyller således vilkårene for å få krav på erstatningen. Gjensidige hadde forsikringsdekningen da han mistet lisensen, og skulle således være det selskapet som utbetaler erstatningen. I brev til FKK opplyste advokaten at man subsidiært ville klage inn (Accent) som hadde forsikringsdekningen ved lisenstapet i 2000 dersom Gjensidige ikke ble funnet erstatningsansvarlig. I brev til FKK poengterte Gjensidige at Nevrotiske tilstander, Rusmiddelbruk og bruk av medisin var absolutte kontraindikasjoner iht. forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip. FKKs saksbehandler fant etter en foreløpig vurdering bl.a. med henvisning til FSN 4934, 5364 og 5392 ikke grunnlag for å imøtegå Gjensidiges standpunkt. Saken ble deretter stillet i bero i påvente av domstolsbehandling av saken behandlet i FSN 4934, og rettslig avklaring på spørsmålet om fremheving av FAL helseklausuler (jfr. unntak i lisensforsikringsvilkårenes pkt. 5 b)). Saken ble tatt opp igjen etter Høyesteretts dom i FAL saken (HR ), og i brev til FKK påpekte Gjensidige at dommens relevans for saken ikke var avklart: Det fremgår av saken at (forsikrede) fikk utstedt en ny udyktighetserklæring datert Slik vi forstår det er bakgrunnen for at denne saken er blitt en sak begrensningene i vilkårenes pkt. 5 b (se første alternativ). Disse vilkårene gjaldt for ansatte hos (S) i Problemet her er at forsikrede ikke var ansatt hos (S) (arbeidsgiver angitt er kortvarig vikariat på 5 uker) da han mistet lisensen. Dette var heller ikke hans siste arbeidsgiver da han skal ha seilt noe i Det foreligger helseattester for periodene fra og fra Dette tilsier at han ikke hadde noen helseattest fra til og med I perioden uten helseattest, hvor han ikke har vært sykemeldt, vil han ikke ha vært omfattet av lisensforsikringen hos tidligere arbeidsgiver (S). Som hans advokat har skrevet i brev av var årsaken til at han ikke seilte i 2002 at han ikke fikk arbeid. Han må i så tilfelle evt. ha kommet inn igjen i ordningen ved inntreden i det siste arbeidsforholdet. Denne saken må vurderes etter de vilkårene som gjaldt da han mistet lisensen. Hvem som var (forsikredes) siste arbeidsgiver har vi ikke fått klarjet i og om denne var med i loss of lisence (Norges rederiforbund). Forsikredes advokat tilskrev TrygVesta , med henvisning til at (K) Rederi var forsikredes siste arbeidsgiver i perioden til TrygVesta ble bedt om å behandle spørsmålet:, og aller helst foreta en intern avgjørelse selskapene i mellom (TrygVesta, Gjensidige og (Accent, sekr. anm)). (forsikrede) har altså tapt helseattesten flere ganger, og man antar at alle tre selskaper, som har denne forsikringen for Norges Rederiforbund, er enig om at (forsikrede) skal ha utbetalt forsikring, Side 6 av 8

7 (forsikredes) prinsipale holdning er at han sist var arbeidsdyktig i arbeidsforhold som Gjensidige Forsikring svarer for, i 2001, og at Gjensidige Forsikring derfor må være nærmest til å utbetale forsikringen. Arbeidsforholdet på N i (K) Rederi AS varte i to dager, det er her ikke offisiell avmønstring i fartsoppgaven. (forsikrede) opplyser at han var klart uskikket og ikke arbeidsfør på denne turen, der han måtte avbryte og gå i land. At helseattest forelå, og udyktighetserklæring først kom til , bør ikke være avgjørende her. Tilsvarende ble sendt til Accent. TrygVesta kontaktet (K) Rederi og ba om bekreftelse på ansettelsesforholdet samt på om forsikrede va omfattet av lisensforsikring. (K) Rederi ga slik tilbakemelding: (forsikrede) seilte kun i 2 dager og var ikke blitt innmeldt i lisensforsikring. (forsikrede) ble ikke ansatt videre da han ikke var egnet. TrygVesta opplyste deretter at (K) Rederi ikke var innmeldt i Norges Rederiforbund, men hadde dekket forsikring direkte i selskapet. TrygVesta var dermed av den oppfatning at selskapet ikke kunne pålegges noe ansvar i saken. Accent la til grunn at forsikrede i 2001 fikk utstedt ny gyldig helseattest, og avviste ansvar med slik begrunnelse: Oppsummering av historikken viser at helseattest første gang ble inndratt i Accent s periode og saken ble som sagt saksbehandlet av oss. I løpet av faktainnsamling og behandling av denne lisenssaken gav kravstiller klar beskjed om at han frafalt krav under lisensforsikringen, da han følte seg frisk og at han således ønsket å påmønstre igjen og han fikk som sagt deretter gyldig helseattest fra sjømannslegen, Inndragelse av helseattesten, datert , kan derfor uansett ikke være å anse som varig inndratt, da 1): trygden anså ham ikke som ufør, og at han selv 2): følte seg så frisk og ville reise ut igjen, hvilket også 3): sjømannslegen bekreftet og utstedte ny gyldig helseattest. Inndragelsen av helseattesten datert må derfor være å anse som midlertidig inndratt og som ikke utløser erstatningsutbetaling. Slik vi imidlertid nå forstår saken har Deres klient (flere ganger?) blitt ansett som udyktig som sjømann etter at sjømannslegen erklærte ham dyktig i 2001, se over. Etter det vi kan se er helseattesten i hvert fall blitt trukket tilbake med varig virkning den , altså i Gjensidiges forsikringsgiverperiode. Forsikredes advokat har krevet nemndbehandling av saken i forhold til alle tre selskap, og fremholdt bl.a. at: Faktum er at dersom (forsikrede) har vært syk, i tråd med det Gjensidige hevder, forstår man det slik at ny helseattest vil være ugyldig. Rettslig og også moralsk foreligger sterke reelle grunner til at ansvar må foreligge for et av de to selskapene. Årsaken til at (forsikrede) var uten arbeid i lengre perioder, var den underforliggende sykdom. At (forsikrede) har lykkes i å få ny attest selv om han har vært syk, blant annet med forholdsvis tunge mentale lidelser, må forsikringsdekningen fra den første innmeldingen under forsikringen være gyldig selv om (forsikrede under påvirkning av sine lidelser mente noe annet i ettertid. Man viser også til telefonsamtale med saksbehandler i (Accent), som opplyste til undertegnede at et av selskapene måtte bli ansvarlige i en slik situasjon. Det var på dette grunnlag undertegnede oppfordret selskapene om å komme til en intern løsning om spørsmålet. Etter det man forstår er forsikringene i begge selskapene på vegne av Norges Rederiforbund. Man antar at det åpenbart ikke er i tråd med Rederiforbundets intensjon at sjøfolk ikke skal komme innunder ordningen, der det er åpenbart at vilkårene i realiteten har vært oppfylt. Gjensidige har avslutningsvis gjort oppmerksom på at det for avtalen inngått med Norges Rederiforbund ble foretatt en presisering av vilkårene , men at disse hadde blitt praktisert slik også før dette: Bakgrunnen for at vi viser til dette er at de fremlagte vilkårene samsvarer med vilkårene under Trygghetsforsikringen, noe som skulle tilsi at en tilsvarende endring ble foretatt for disse. Som det fremgår tillegget må udyktighetserklæringen være utstedt innen et år etter opphør av ansettelsesforholdet og forsikrede Side 7 av 8

8 må ha vært sammenhengende sykemeldt for samme årsak fra han var omfattet av forsikringen (ansatt). Dette kravet er ikke oppfylt overfor Gjensidige i denne saken. FSN bes etter dette vurdere om forsikrede har krav på erstatning for lisenstap, og om Accent i så fall er ansvarlig. Tidligere uttalelser: flytting mellom selskap Tidligere dommer: LE ASI-GULA/AVD Side 8 av 8