Advokatforeningen. (iis3lo-p FEB FINANSDEPARTEMENTET. Høring om internprising mellom nærstående foretak

Transkript

1 l\, Advkat freningen FINANSDEPARTEMENTET Finansdepartementet Pstbks 88 Dep 0030 Osl 2 0. FEB Saksnr. (iis3l-p21 Også sendt pr. e-pst til pstmttak@fin.dep.n Arkivnr. DC) Deres ref: Vår ref: Ø8376v1 /th-th Saksbehandler: Trude Hafslund th@jus.n T Høring m internprising mellm nærstående fretak Vi viser til departementets høringsbrev av 7. nvember 2006 vedrørende vennevnte høring. Det er en priritert ppgave fr Advkatfreningen å drive rettsplitisk arbeid gjennm høringsuttalelser. Advkatfreningen har derfr en rekke lvutvalg inndelt etter fagmråder. I våre lvutvalg sitter advkater med særskilte kunnskaper innenfr det aktuelle fagfelt g hvert lvutvalg består av advkater med ulik erfaringsbakgrunn g kmpetanse innenfr fagmrådet. Arbeidet i lvutvalgene er frivillig g ulønnet. Advkatfreningen ser det sm sin ppgave å være en uavhengig høringsinstans med fkus på rettssikkerhet g på kvaliteten av den freslåtte lvgivningen. I saker sm angår advkaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen gså bli vurdert pp mt advkatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli pplyst at vi uttaler ss sm en berørt bransjerganisasjn g ikke sm et uavhengig ekspertrgan. Årsaken til at vi sndrer mellm disse rllene er at vi ønsker å ppretthlde g videreutvikle den trverdighet Advkatfreningen har sm en uavhengig g uplitisk ekspertrgan i lvgivningsprsessen. I den freliggende sak uttaler Advkatfreningen seg sm ekspertrgan. Saken er frelagt lvutvalget fr skatterett. Lvutvalget består av Hans Gerg Wille, Alf Nielsen, Stein Åge Martinsen, Eivind Bjøralt, Bettina Banun g Ole Mrten Huseby (leder) Advkatfreningen avgir følgende høringsuttalelse: DEN NORSKE ADVOKATFORENING Kristian Augusts gate 9, N-0164 Osl T F dnapst@jus.n rg.nr

2 i INNLEDNING Innledningsvis vil vi understreke at vi ønsker lvfrslaget velkmmen. Det er et klart behv fr regler sm presiserer dkumentasjnsplikten fr grenseverskridende interne transaksjner i knsern. Dette gjelder både innhldet av dkumentasjnsplikten g hvilke skattytere sm må legge ekstra ressurser i dkumentasjn av valgt internpris g vilkår. Frslaget synes å være gjennmgående grundig vurdert g i hvedsak avstemt med både nrdiske regler g anbefalinger fra EU g OECD. Vi vil i det følgende knsentrere vår uttalelse til frhld vi mener bør undergis en frnyet eller grundigere vurdering. 2 SAMMENDRAG Kretsen av ppgavepliktige skattytere bør baseres på den rdinære definisjn av knsern i nrsk regnskaps- g aksjelvgivning. Omfanget av ppgaveplikten bør hldes på et minimum g gjøres til en enkel avkrysningsppgave sm nyanseres etter transaksjnenes a. Art b. Størrelse c. Gegrafi Fr transaksjner mellm nrske selskaper bør ppgaveplikten begrenses ved at plikten først inntrer etter ligningsmyndighetenes anmdning. Oppgaveplikten bør i størst mulig utstrekning baseres på at de sm har større knserninterne transaksjner får plikt til å levere dkumentasjn. Disse størrelsene kan med frdel reguleres i lv eller frskrift. Sanksjner i frm av tilleggsskatt bør unnlates fr de skattytere sm leverer inn pplysninger g dkumentasjn etter beste skjønn g verbevisning i tråd med de retningslinjer sm gjelder. Både ved pliktig g frivillig innlevering av dkumentasjn bør et slikt insentiv innføres. Bevisbyrderegelen i sktl ledd er unødvendig g frmalistisk. Den kan med frdel sløyfes. 3 NÆRMERE OM DE ENKELTE MERKNADER 3.1 Hvem skal være ppgavepliktig? Kretsen av ppgave- g dkumentasjnspliktige skattytere bør være så lik sm mulig den regnskapsmessige definisjn av knsern. Dette fr å frenkle regelanvendelsen g gjøre reglene praktikable. Følgelig er en sammenligning mt aksjelven 1-3 g regnskapslven 1-3 mer treffende enn en sammenligning mt skattelven Dette begrunnes ved at det bare er de transaksjner sm skattyter kan kntrllere eller påvirke sm bør være gjenstand fr sensur. Selve slektskapet til andre "nærstående" bør ikke utløse ppgave- eller dkumentasjnsplikt, selv m identifikasjnen skjer gjennm selskap. Regnskaps- g skattereglene bør være mest mulig sammenfallende på dette punktet slik at all datafangst kan frenkles g ikke minst fr å slippe å vervåke alle transaksjner mellm selskap i Nrge sm indirekte er kntrllert av familiemedlemmer. Det er samme hensyn bak behvet fr infrmasjn knyttet til knserninterne transaksjner i regnskaps- g aksjelvgivningen. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 2

3 En direkte henvisning til aksjelvens regler m knsern frenkler lvfrslaget. Det frhld at nærstående skal ha indirekte kntrll med selskap sm driver handel ver landegrensene er nk litt mer teretisk enn praktisk. I virkeligheten er det sm regel multinasjnale knsern sm har større transaksjner på tvers av landegrenser - ikke familiefretak. I den grad transaksjner skjer mellm slike "identifiserte fretak", er det mer treffende å anmde m infrmasjn i hvert enkelt tilfelle. Det kan være uversiktlig g kmplisert å hlde rede på alle de familierelasjnene sm må håndteres, spesielt i frhld til utenlandske eierfrhld. Transaksjner mellm selskap g aksjnær sm ikke er begrunnet i frretningsmessige vilkår skal videre ppgis g blir vervåket av regnskaps- g selskapslvgivningen, jfr. bl.a. aksjelven 3-8 g 3-9. Det er mer treffende å løse kntrll av slike transaksjner gjennm den rdinære selvangivelseskntrllen. Endelig viser vi til vårt frslag under pkt 3.6 nedenfr sm angir et insentiv fr skattytere til å levere dkumentasjn fr armlengdes priser g vilkår.. Ved å innføre mer insentiv, vil behvet fr detaljerte g kmpliserte pliktregler avta. 3.2 Oppgavepliktens innhld Omfanget av ppgaveplikten bør hldes på et minimum fr ikke å belaste skattyter med nk en ressurskrevende ppgave. Det er ikke grunn til å kreve mer infrmasjn ved innlevering av selvangivelsen enn det sm er tilstrekkelig fr å sikre grunnlag fr ligningsmyndighetenes videre utvelgelse g kntrll. Hvedhensikten må være å få infrmasjn nk til at det kan fretas en videre utvelgelse g priritering av skattytere sm bør undersøkes nærmere. En summerisk ppgaveplikt, slik sm departementet legger pp til, vil derfr være tilstrekkelig. Vi antar at det vil være tilstrekkelig med en "ren avkryssingsppgave" på samme måte sm den danske ppgaven. I praksis har det vært relativt arbeidskrevende å fylle ut infrmasjn sm skattemyndighetene har krevet fr å kunne freta denne kntrll g utvelgelse. RF 1045E "Regnskapsutdraget" er et eksempel på at man krever relativt mye infrmasjn av skattyter allerede på dette stadiet. Det hadde vært en frenkling g frdel fr begge parter dersm ppgaveplikten bare hadde fkusert på å avdekke knserninterne transaksjner, g ikke på å beskrive disse i detalj. Oppgaven kan derfr knsentrere seg m å finne ut m det finnes transaksjner mellm nærstående srtert f eks. etter: Type transaksjn: Varer Immaterielle aktiva Tjenester Leasing Finansielle mellmværender Beløpsstørrelser Fr hver av de nevnte kategrier (eventuelt delt ytterligere pp) Gegrafi Hvilke land g/ eller reginer sm transaksjnen(e) berører En begrensning i ppgaveplikten til kun å gjelde fr transaksjner ver et visst beløp er i tråd med frmålet. Beløpet på i MNOK antas å være tilstrekkelig til å skille ut de transaksjner sm ikke vil kunne utgjøre nen reduksjn i nrsk skattegrunnlag. Oppgaveplikten bør imidlertid være nyansert etter både art g beløp. Fr eksempel DEN NORSKE ADVOKATFORENING

4 vil en ryalty eller utleie av knsulenttimer på i MNOK nk være relevant fr en videre ligningskntrll. Mtsatt vil en lånetransaksjn på i MNOK i seg selv neppe være interessant nk fr en videre kntrll da rentebeløpet (eller rettere avvik i rentestørrelsen) ikke vil utgjøre stre beløp. Oppgaveplikten bør derfr begrenses ved å bare mfatte: Transaksjn av tjenester eller immaterielle rettigheter hvr transaksjnsverdien verstiger i MNOK Varetransaksjner sm ttalt beløper seg til ver 30 MNOK Lånetransaksjner med hvedstl på ver 50 MNOK En slik nyansering vil fr det første gjøre at ligningsmyndighetenes kntrll kan settes inn hvr det er særlig behv fr eller grunn til videre kntrll. Hvedhensikten med ppgaveplikten - å gi infrmasjn til skattemyndighetene - vil styrkes gjennm en slik nyansering. Videre frutsetter vi at aggregering av tall skjer på samme måte sm i knsernets finansregnskap ved at knserndefinisjnen følges. I mtsatt fall vil ppgaveplikten utvides til å følge definisjnen i sktl Det skaper økt grad av uklarhet g ufrutsigbarhet. Hvis departementet ikke legger disse frslagene til grunn, bør det vurderes å legge pp avkryssingen med intervall slik at kntrllmyndigheten gis mulighet til å finne ut hvem sm har knserninterne transaksjner ver de grenser sm nevnt, frdelt på de ulike typer transaksjner. 3.3 Dkumentasjnsplikten Advkatfreningen freslår at ppgaveplikten g dkumentasjnsplikten kbles tettere sammen enn dagens frslag. Hvis ppgaven avdekker at det finnes knserninterne transaksjner ver et visst nivå, bør det være grunnlag til å kreve dkumentasjn innen de angitte 45 dager. Vi har antydet et gradert nivå fr ppgaveplikt på hhv 10, 30 g 50 MNOK fr tjenester, varer g lån. Dkumentasjnsplikten kan med frdel knyttes til de samme størrelser sm fr ppgaveplikten. Dette vil gså gi en mer presis avgrensning enn den sm nå er freslått fr dkumentasjnsplikten. Dagens frslag med henvisning til størrelsen på selskapet kan ha mye fr seg, men fte er det ikke størrelsen på knsernet sm avgjør m det er uriktig verdiverføring mellm nærstående parter. Nen små selskap kan ha stre interne transaksjner. Disse fanges ikke pp av dkumentasjnsplikten. En kbling mt antall ansatte har lite fr seg islert sett g mange selskap faller utenfr dkumentasjnsplikten, selv m de har stre knserninterne transaksjner. Typisk vil eierskap til immaterielle aktiva g utleie av større driftsmidler ikke bli fanget pp. I høringsntatet er det angitt at det må være mer enn 25 ansatte fr at dkumentasjnsplikt skal ppstå, men vi legger til grunn at det er en skrivefeil. Det er drøftet en tilnærming til kriteriet ut fra en antitese til EUs maksimumsgrense fr små g mellmstre fretak. Denne blir ikke helt presis g vi freslår at lvteksten (dersm vårt frslag m å fkusere på transaksjnsstørrelsen ikke når frem) bygges m slik at de tre vilkårene gjøres alternative, eventuelt t av de kumulative. DEN NORSKE ADVOKATFORENING 4

5 3.4 Bevisbyrderegelen i sktl andre ledd freslås sløyfet Bevisbyrderegelen i 13-1 andre ledd er slik den freligger unødvendig g svært frmalistisk. Det følger av alminnelige nrske bevisbyrderegler at selskaper i land, (presumptivt) utenfr EU/EØS sm står på OECDs liste ver land sm ikke vil gi infrmasjn til OECD til enhver tid, må bære en tvilsrisik fr at faktiske pplysninger er krrekte. Bestemmelsen synes derfr unødvendig. 3.5 Sanksjner i frm av tilleggsskatt bør unnlates fr de skattytere sm leverer inn dkumentasjn. Sanksjner i frm av tilleggsskatt bør unnlates fr de skattytere sm leverer inn pplysninger g ppgaver løpende etter beste skjønn g verbevisning i tråd med de dkumentasjnsregler sm gjelder. Det å utarbeide dkumentasjn innebærer en ekstrakstnad fr skattyterne g det bør etableres en ppfrdring til skattyterne (et insentiv) til å levere tilfredsstillende dkumentasjn både grundig, frtløpende g tidlig nk til å freligge under ligningskntrllen fr de enkelte år. I land sm har hatt slike regler i en årrekke, fr eksempel USA g England, er det fritak fr tilleggsskatt dersm skattyter har gjrt et hederlig frsøk ("hnest and fair attempt") på å beskrive de interne transaksjnene. Også EUs Cde f Cnduct anbefaler at landene gir slik beskyttelse ("penalty prtectin") til skattytere. Dette siste gjelder riktignk straffesanksjner pga manglende dkumentasjn, men mange land har spesifikke straffesanksjner fr utelatt dkumentasjn. I Nrge er det et system med tilleggsskatt i bunn sm treffer alle inntekts- g frmuesøkninger. En beskyttelse sm nevnt vil føre til mer, bedre g tidligere tilgjengelig dkumentasjn. Økt g frbedret datagrunnlag gir skattemyndighetene bedre g raskere kntrll g versikt. Et slik insentiv fører til at de skattytere sm har sitt på det tørre vil dkumentere tidlig i prsessen, gjerne ut fra en Hvedfil ("masterfile") i Eurpa g med et databasesøk sm underbygger de valgte priser. En grundig g etter beste skjønn dkumentasjn bør gså gi en viss beskyttelse. Det er nemlig i praksis fte svært vanskelig å fastsette interne priser i knsern med tilstrekkelig str presisjn g det er i regelen en gd del subjektivt skjønn ved fastsettelsen av priser g vilkår.' Advkatfreningen freslår knkret at en slik rdning gjøres lik den sm benyttes i USA. Der kreves det at skattyter består t tester fr at straffeskatt skal unnlates: 1. Den innleverte dkumentasjn skal være tilfredsstillende (viser til syv faktrer sm skal underbygge et slikt kvalitetskrav) 2. Dkumentasjnen må innleveres frtløpende (hvert år). Ved å gjøre dette insentivet generelt, altså uavhengig av beløpsgrenser fr innlevering av dkumentasjn sm nevnt ver, vil gså skattytere sm har mindre beløpsmessige transaksjner freta løpende dkumentasjn. Ligningsmyndighetenes kntrllgrunnlag frbedres på denne måten både mht. utvelgelse g videre kntrll. Alternativt vil et slikt insentiv kunne ha en psitiv effekt hvis det gis en rabatt eller redusert tilleggskatt, f eks. ved at tilleggsskatten settes til maks 15% av ' 1 OECDs retningslinjer fremheves det flere steder at internprising ikke er en eksakt vitenskap, se fr eksempel OECDs retningslinjer punkt DEN NORSKE ADVOKATFORENING 5

6 inntektsjusteringer fr de sm leverer dkumentasjn i tråd med OECDs retningslinjer. Vennlig hilsen Merete Smith generalsekretær DEN NORSKE ADVOKATFORENING 6