Notat. 1. Innledning ADVOKATFORENINGEN

Transkript

1 Ntat Til Advkatfreningens kretser, frsvarergruppen, lvutvalg fr sivilprsessg vldgift, frsikringsrett g erstatningsrett, menneskerettighetsutvalget, etikkutvalget, disiplinærutvalget, Yngre advkater, Frum fr de stre advkatfirmaene, bedriftsadvkatutvalget, bistandsadvkatutvalget, kvinneutvalget g meklingsutvalget Fra Hvedstyret Saksbehandler Tralf Wågheim Dat Dcsnr Emne Frslag til ny advkatlv - høring i Advkatfreningen 1. Innledning Vi viser til Advkatlvutvalgets frslag til ny advkatlv i NOU 2015:3 Advkaten i samfunnet, sm ble versendt alle medlemmer i vårt nyhetsbrev 19. mars d.å. Utredningen er mfattende g lvfrslaget består av 101 paragrafer. Vår umiddelbare ppfatning er at lvutkastet er grundig i så vel lvtekst g merknader. Vi registrerer videre at frslaget på mange punkter samsvarer med de synspunkter sm Advkatfreningen har hatt g sm er fremmet verfr lvutvalget underveis i prsessen. Det er likevel flere punkter sm må diskuteres nærmere g hvr det kan være grunnlag fr endringer. Frslaget til ny advkatlv ble undergitt en freløpig behandling i et ekstrardinært representantskapsmøte den 25. mars d.å. I vedtaket fra møtet ble det blant annet lagt til grunn at hvedstyret skulle kmme tilbake til saken etter en freleggelse av lvutkastet fr freningens medlemmer, kretser g berørte utvalg. På denne bakgrunn vil vi allerede nå be alle kretser g aktuelle faggrupper, lvutvalg g faste utvalg kmme med innspill til lvutkastet. ADVOKATFORENINGEN

2 Nedenfr gis en summarisk ppsummering av de synspunkter sm Advkatfreningen har fremmet fr Advkatlvutvalget underveis i utredningsprsessen, i det vesentlige basert på tidligere plicyvedtak fra representantskapet g diskusjner i hvedstyret. Videre gis en krt redegjørelse fr Advkatlvutvalgets frslag, g hvr vi etterfølgende peker på prblemstillinger sm det kan være særlig grunn til å drøfte nærmere. Vi vedlegger gså Advkatlvutvalgets eget sammendrag av utredningen. Vi tar gjerne imt innspill gså på de deler av lvutkastet sm ikke mtales i nærværende ntat. Advkatfreningen har fått signaler fra myndighetene m at lvutkastet vil bli sendt på høring m krt tid. Departementet har antydet at høringsfristen vil være tidlig høst. Av hensyn til den videre behandling av saken i Advkatfreningen, må vi be m at innspill sendes sekretariatet innen 1. juli Det legges pp til at kretsstyrene selv fastsetter sine pplegg fr å innhente synspunkter fra medlemmene i kretsene. Det gjøres i denne sammenheng ppmerksm på at nærværende ntat gså gjøres tilgjengelig fr samtlige medlemmer på våre nettsider g gjennm nyhetsbrev. Dersm det er ønskelig at Erik Keiserud, Merete Smith eller andre fra Advkatfreningen rienterer m lvfrslaget under eventuelle debattmøter eller lignende i kretsene, mttar vi gjerne henvendelser m dette. Før vi redegjør fr de enkelte punkter i lvutkastet i pkt. 3 flg. nedenfr, vil vi i pkt. 2 krt ppsummere behandlingen av spørsmålet m advkatlv i Advkatfreningen. 2. Krt m histrikk 2.1 Advkatfreningen har i flere år gitt uttrykk fr at det er behv fr en egen lv fr advkatvirksmhet fr å sikre advkaters uavhengighet g sentrale frutsetninger fr at advkater skal kunne utøve sin virksmhet til beste fr rettssikkerheten, rettsstaten g det rettshjelpssøkende publikum. Advkatfreningen fikk på frsmmeren 2011 signaler m at Justisdepartementet vurderte å nedsette et utvalg fr å utrede advkatlv. Advkatfreningen startet umiddelbart en freningsmessig behandling av saken. Advkatlv var tema på kretsledermøtet i nvember 2011, g kretsstyrene fikk tilsendt et mfattende diskusjnsntat 18. januar 2012 med invitasjn til å kmme med innspill. En rekke av kretsene innga innspill, g saken ble behandlet i hvedstyret med etterfølgende vedtak i representantskapet våren Vedtaket gir uttrykk fr Advkatfreningens plicy angående sentrale temaer sm ble antatt å ville bli mfattet av utvalgsarbeidet. 2.2 Advkatlvutvalget ble ppnevnt ved kngelig reslusjn 13. januar Utvalgets mandat var å gjennmgå dagens regelverk fr advkater g andre sm yter rettshjelp, g freslå revideringer av regelverket. Utvalget har bestått av 8 medlemmer, hvrav 3 privatpraktiserende advkater. Det er gjrt nærmere rede fr utvalgets mandat g arbeid i utredningens kap. 1.2 g 1.3. I juli 2014 la Advkatlvutvalget frem et freløpig lvutkast til ny advkatlv. Advkatfreningen sm sådan har ikke vært representert i utvalget, men freningen har hatt en nær kntakt med utvalget g har avgitt en rekke innspill til utvalget, både skriftlig g i frm av innlegg på ADVOKATFORENINGEN Side 2 av 22

3 utvalgsmøter. Advkatlvutvalgets freløpige utkast i juli 2014 ble gjenstand fr en mfattende behandling i hvedstyret sm avga sin uttalelse i september Innspill til lvutkastet ble gså gitt av bl.a. frsvarergruppen g flere advkater g advkatfirmaer, g utvalgets frslag til etablering av et nytt advkatsamfunn ble behandlet av representantskapet på et ekstrardinært representantskapsmøte 14. nvember Flere av hvedstyrets medlemmer g ansatte i freningen har dessuten vært rundt i flere kretser g i nen av de stre advkatfirmaene g rientert m det pågående arbeidet i utvalget. Advkatfreningens uttalelser til Advkatlvutvalget er lagt ut på freningens hjemmesider, se Advkatlvutvalget la 19. mars d.å. frem sin utredning NOU 2015: 3 Advkaten i samfunnet, g utvalgets lvutkast har vært gjenstand fr en freløpig behandling på et ekstrardinært representantskapsmøte 25. mars d.å., se pkt. 1 fran. 3. Disiplinær- g tilsynssystemet 3.1 Plicyvedtaket i 2012 Når det gjelder tilsyns- g disiplinærrdningen, traff representantskapet følgende vedtak til Advkatfreningens plicy i 2012: Tilsyns- g disiplinærrdningen bør frenkles g effektiviseres, g uavhengighet fra staten bør i større grad sikres. Det bør være ett rgan fr både tilsyns- g disiplinærvirksmhet. Medlemmene i tilsyns- g disiplinærrganet bør representere ulike interesser g derfr ppnevnes av ulike rganisasjner g institusjner. Ingen bør kunne ppnevne et flertall. Vedtak fattet av tilsyns- g disiplinærrganet kan bringes inn fr dmstlene. Advkatfreningen bør utgjøre sekretariat, men det skal ikke være bligatrisk medlemskap i freningen. Det stilles sm vilkår fr å kunne praktisere sm advkat at man underkaster seg lvens tilsyns- g disiplinærsystem. Vedtaket fra Representantskapet innebærer et ønske m en ny tilsyns- g disiplinærrdning på særlig tre punkter: Større grad av uavhengighet fra staten Enklere g mer effektivt system Ett rgan fr tilsyns- g disiplinærmyndighet 3.2 Hvedstyrets ppfølging verfr Advkatlvutvalget Hvedstyret har hatt en tett dialg med lvutvalget m nytt tilsyns- g disiplinærsystem. Det er inngitt både muntlige g skriftlige innlegg. ADVOKATFORENINGEN Side 3 av 22

4 I juli 2014 km lvutvalget med sitt freløpige lvutkast. Den freslåtte mdell var etablering av en ny rganisasjn Advkatsamfunnet, sm skulle bestå av alle advkater. Utvalget la pp til at mdellen skulle bygge på en sammenslåing av Advkatfreningen g Tilsynsrådet fr advkatvirksmhet. Videre fresl utvalget pprettelse av et nytt rgan Advkatnemnda sm avgjørelsesrgan i alle disiplinær- g tilsynssaker. Advkatnemnda ville da i praksis verta ppgavene til Advkatfreningens disiplinærutvalg, Disiplinærnemnden, Tilsynsrådet fr advkatvirksmhet g Advkatbevillingsnemnden. Hvedstyret avga sin uttalelse 3. september 2014 g var sm et utgangspunkt psitiv til et freningsbasert system med uavhengighet fra staten, i tråd med de grunnleggende prinsippene sm lå til grunn fr representantskapets plicyvedtak. Gjennm pprettelsen av Advkatnemnda, ville man gså få en vesentlig frenkling av disiplinær- g tilsynssystemet. Hvedstyret hadde imidlertid klare innvendinger til utkastets nærmere regulering av Advkatsamfunnets ppgaver g rganisering, herunder en freslått begrensning m at samfunnet ikke kunne drive rettsplitikk. Begrensningen ble begrunnet med den "negative" rganisasjnsfriheten i EMK art. 11. Hvedstyret innhentet i den frbindelse en ekstern vurdering av spørsmålet m behvet fr en slik begrensning. Utredningen knkluderte med at EMK ikke setter krav m begrensninger i ytringsfriheten til det freslåtte Advkatsamfunnet. Utredningen ble versendt utvalget. Den 14. nvember 2014 ble det avhldt ekstrardinært møte i representantskapet i Advkatfreningen. Vedtaket ligger på våre hjemmesider: I sitt endelige lvutkast hadde utvalget gjrt flere vesentlige endringer, se pkt. 3.3 nedenfr, men fremdeles innebar flertallets lvutkast begrensninger på det nye advkatsamfunnets adgang til å kunne delta i den rettsplitiske debatten. Krt tid etter at utredningen ble ffentliggjrt, ble det sm nevnt fran avhldt et nytt ekstrardinært møte i representantskapet den 25. mars d.å. Representantskapet la til grunn i vedtaket at støtte til et advkatsamfunn, hvr Advkatfreningen inngår, bare kan gis dersm samfunnet kan ivareta den rlle Advkatfreningen i dag har sm rettsplitisk aktør med full ytringsfrihet. Vedtaket lyder slik: 1) Advkatlvutvalget la 19. mars 2015 frem sin utredning NOU 2015:3 Advkaten i samfunnet med frslag til en lv m advkater g andre sm yter rettslig bistand. Etter en freløpig gjennmgang g diskusjn vil representantskapet gi uttrykk fr anerkjennelse fr det grundige arbeidet sm er utført av Advkatlvutvalget. Representantskapet mener at utvalgets utredning vil gi et gdt grunnlag fr det videre arbeid med en egen lv fr advkater g andre sm yter rettslig bistand. 2) Representantskapet legger til grunn at Justisdepartementet på vanlig måte vil sende utredningen på høring, g at Hvedstyret vil kmme tilbake til saken etter at utredningen har vært frelagt freningens medlemmer, kretser g berørte utvalg g kmiteer. 3) Representantskapet legger til grunn at advkatenes frening skal ha full ytringsfrihet. Advkatfreningen er i dag en viktig stemme i den ffentlige debatten g ikke minst en kmpetent g engasjert frsvarer av rettsstaten. Det kan ikke legges nen begrensninger på det ADVOKATFORENINGEN Side 4 av 22

5 samfunnsengasjement sm advkatenes frening skal kunne utvise. Begrensninger i ytringsfriheten vil i neste mgang svekke demkratiet. 4) Representantskapet vil bare kunne gi sin støtte til et advkatsamfunn hvr Advkatfreningen inngår, dersm Advkatsamfunnet kan ivareta den rlle freningen i dag har sm rettsplitisk aktør med full ytringsfrihet. 3.3 Advkatlvutvalgets frslag i NOU 2015: 3 Utvalget freslår pprettelsen av en ny frening Advkatsamfunnet hvr alle advkater må være medlem. Fra sammendraget i NOU en heter det (på s. 27): «Utvalget har vurdert en rekke mdeller fr et tilsyns- g disiplinærsystem, g har kmmet til at det bør etableres et advkatsamfunn i frm av en frening sm alle advkater må være medlem av. Advkatsamfunnet skal ivareta tilsynsppgaver, utfrme frskrifter innenfr lvens mråde g utfrme eventuelle andre standsbaserte regler. Videre freslår utvalget pprettelsen av Advkatnemnda, sm nytt avgjørelsesrgan i alle disiplinær- g tilsynssaker. Advkatsamfunnet (lvutkastet kap. 7) Frmål: Skal verne m rettsstaten, fremme rettssikkerhet g sikre advkaters uavhengighet g frtrligheten mellm advkat g klient. Advkatsamfunnet skal sikre advkaters faglige kmpetanse g bidra til at advkater følger reglene fr utøvelse av advkatvirksmhet, herunder regler fr gd advkatskikk. Advkatsamfunnet må ta tilbørlig hensyn til at alle advkater er tilsluttet Advkatsamfunnet (dissens se nærmere nedenfr). Advkatsamfunnet må ikke pptre i strid med Nrges internasjnale frpliktelser. Organer Advkatavstemningen Advkatstyret Kntrllkmite Valgkmite Reginale lag Advkatnemnda (lvutkastet kap. 8) Uavhengig nemnd sm treffer avgjørelser i alle disiplinær- g tilsynssaker ADVOKATFORENINGEN Side 5 av 22

6 Blir i realiteten en fusjn mellm Advkatbevillingsnemnden, disiplinærutvalgene g Disiplinærnemnden. Samtidig vertas gså sanksjnskmpetansen til Tilsynsrådet fr advkatvirksmhet. Består av 15 persner: En leder, en nestleder g 13 øvrige medlemmer, hvrav fem advkater, fem dmmere, t representanter fra staten g tre representanter fra brukerinteresser. 3.4 Frhldet til Advkatfreningen Advkatlvutvalget har lagt til grunn at den beste løsningen vil være m Advkatfreningen g Tilsynsrådet fr advkatvirksmhet sm er de rganer sm i dag utfører de ppgaver sm Advkatsamfunnet skal utføre gikk sammen m å danne det nye advkatsamfunnet. I NOU 2015:3 heter det på s. 27: Etter utvalgets syn ville den beste løsningen vært at de miljøene sm ivaretar disse ppgavene i dag, det vil si Tilsynsrådet fr advkatvirksmhet g Advkatfreningen, gikk sammen m å danne et nytt advkatsamfunn. Imidlertid har utvalget mttatt signaler sm skaper usikkerhet m hvrvidt Advkatfreningens medlemmer vil akseptere at freningen går inn i et advkatsamfunn med de rammebetingelser utvalget mener bør gjelde fr en frening sm blir gitt ffentlige ppgaver. Utvalget freslår derfr at det pprettes et advkatsamfunn uten en frutsetning m at Advkatfreningen går inn i nyskapningen Advkatsamfunnet. Utvalget har således spilt ballen ver til Advkatfreningen m freningen ønsker å inngå i en slik mdell. Dersm Advkatfreningen ikke ønsker å være med, freslår utvalget at lvgiver likevel ppretter et eget advkatsamfunn hvr det vil være bligatrisk medlemskap fr alle advkater. Det blir i så fall t ulike freninger sm vil eksistere ved siden av hverandre. 3.5 Hvedstyrets synspunkter Hvedstyret har særlig vært pptatt av at en rganisering av advkatene g disiplinær- g tilsynssystemet må ivareta tre sentrale hensyn: Uavhengighet av det ffentlige En uavhengig advkatstand g uavhengige disiplinær- g tilsynsrganer bør være et grunnleggende prinsipp fr en ny rganisasjnsmdell. I dag er det statlige rganer sm fører tilsyn med advkater g avsier avgjørelser i disiplinær- g tilsynssaker (med unntak av Advkatfreningens disiplinærutvalg). Det er staten sm ppnevner medlemmene i de enkelte rganene. Selv m medlemmene ikke kan instrueres i enkeltsaker, er det prinsipielt uheldig at staten har en slik rlle. Det ffentlige er den mtparten sm advkatene møter i alle straffesaker. Det ffentlige er videre mtpart i mange sivile saker. Det er advkatens jbb å stille spørsmål ved g ta til mtmæle ved myndighetenes behandling av klienten. De skal være maktkritiske, g staten vil kunne ha en interesse i å temme maktkritikken. Under dagens mdell er det staten ved departementet sm har kmpetanse til å gi nærmere bestemmelser m advkatvirksmhet gjennm advkatfrskriften, samt at det gså er staten sm dømmer advkatene fr vertramp. Prinsipielt er det uheldig at vanskelige advkater kan fratas advkatbevillingen. ADVOKATFORENINGEN Side 6 av 22

7 I de fleste land sm det er naturlig å sammenligne ss med, er det de nasjnale advkatfreningene sm utgjør tilsyns- g disiplinærmyndighet. Dette er gså i samsvar med internasjnale retningslinjer g prinsipper. Frenkling Gjeldende disiplinær- g tilsynssystem består av Advkatfreningens disiplinærutvalg, Disiplinærnemnden, Tilsynsrådet fr advkatvirksmhet g Advkatbevillingsnemnden. I tillegg kan hvedstyret i Advkatfreningen ekskludere et medlem, ne sm gså vil ppleves sm en disiplinærreaksjn fr advkaten. Systemet er kmplisert, uversiktlig g kstnadsdrivende. I dag har eksempelvis både disiplinærutvalget, Disiplinærnemnden, Tilsynsrådet g Advkatbevillingsnemnden kmpetanse til å håndheve regler fr gd advkatskikk. Det er videre uheldig at det er ulikt klagesystem avhengig av m en advkat er medlem av Advkatfreningen eller ikke. Det bør være like regler fr alle advkater. En ny mdell bør være vesentlig enklere å frhlde seg til, både fr advkater g brukere. Sikre Advkatfreningens samfunnsengasjement I dag er Advkatfreningen gjennm sin deltakelse i samfunnsdebatten g sm høringsinstans en viktig samfunnsaktør. Advkatfreningen er sm følge av sin uavhengige stilling g i kraft av sin kmpetanse g erfaring en viktig bidragsyter i rettsutviklingen g i mange tilfeller en viktig mtvekt til andre tunge aktører i lvgivningsprsesser, ikke minst staten selv. I Nrge der staten har en sterk stilling, er dette av særlig betydning. Viktig i denne sammenheng er at Advkatfreningen gså i praksis er et talerør fr grupper i samfunnet sm ikke har andre rganisasjner eller institusjner til å vareta sine interesser, jf. eksempelvis freningens engasjement i glattcellesaken. I våre medlemsundersøkelser fremkmmer fr øvrig at Advkatfreningens rettsplitiske virksmhet er ne av det medlemmene er mest frnøyd med. Advkatsamfunnet Hvedstyret har sm et utgangspunkt vært psitiv til pprettelsen av et advkatsamfunn gitt at dette kan skje på nærmere angitte premisser. Et advkatsamfunn vil langt på vei ivareta de vennevnte hensyn. Hvedstyret har gså registrert at Advkatlvutvalget har kmmet Advkatfreningen langt i møte i lvutkastet sett hen til det frslaget sm ble presentert i juli Vi vil her særlig peke på følgende endringer: Advkatene har full kntrll med de styrende rganer Advkatene selv gir frskrifter fr bransjen Samfunnet skal ha lkale kretser Det skal være valgkmite sm velges av advkatene I frmålsbestemmelsen er det lagt til at Advkatsamfunnet skal verne m rettsstaten. Frslaget m at Advkatsamfunnet ikke kan drive rettsplitikk er fjernet fra lvteksten, men i følge flertallet må det ved virksmheten tas tilbørlig hensyn til at alle advkater er tilsluttet ADVOKATFORENINGEN Side 7 av 22

8 Advkatsamfunnet. Særlig m bligatrisk medlemskap Utvalgets frslag til etablering av et nytt advkatsamfunn er basert på at det skal bestå av alle advkater med nrsk advkatbevilling (g utenlandske advkater sm har tillatelse til å drive advkatvirksmhet i Nrge), se lvutkastet 44 første ledd. Spørsmålet m bligatrisk medlemskap i Advkatfreningen har tidligere vært diskutert i freningen. Freningen har tidligere uttrykt skepsis til spørsmålet, men hvedstyret er etter en frnyet vurdering kmmet til at etableringen av et uavhengig advkatsamfunn med de ppgaver sm er angitt i lvutvalgets lvutkast, g sm hvedstyret gir sin tilslutning til, frutsetter at alle advkater er med i samfunnet. Det gjelder ikke minst fr å kunne sikre at advkatsamfunnet gså skal gis kmpetanse til å gi frskrifter, herunder regler m gd advkatskikk, sm skal gjelde fr alle advkater. Et viktig hensyn fr hvedstyret har gså vært at lvutvalgets frslag m etablering av advkatsamfunnet er gjrt uavhengig av m Advkatfreningen velger å gå inn i samfunnet eller ikke. Det er hvedstyrets klare ppfatning at det ikke vil være mulig å ppretthlde Advkatfreningen slik den er i dag ved siden av et advkatsamfunn sm freslått av lvutvalget. Det gjelder ikke minst frdi advkatsamfunnet etter lvutvalgets frslag vil få ppgaver sm i dag utføres av Advkatfreningen, fr eksempel utarbeidelse av høringsuttalelser g å vareta advkatenes næringsinteresser, se utredningen s Dersm alle advkater blir frpliktet til å være med i Advkatsamfunnet, vil det antakelig bli et begrenset antall advkater sm i tillegg ønsker å være med i g betale kntingent til en advkatfrening sm strt sett utfører de samme ppgavene. Man vil dessuten kunne få en kmpetansestrid mellm de t rganisasjnene, samtidig sm det blir skapt usikkerhet hva advkatene egentlig mener dersm rganisasjnene kmmer med mtstridende innpill i samfunnsdebatten. Særlig m rettsplitikk Hvedstyret har med tyngde påpekt verfr utvalget viktigheten av freningens rlle i samfunnsdebatten. Utvalget mente i juliutkastet at slik virksmhet, sm følge av det bligatriske medlemskapet, ville være i strid med den negative rganisasjnsfriheten etter EMK art. 11. Her har hvedstyret g lvutvalget vært grunnleggende uenige. Hvedstyret har ment at et bredt rettsplitisk engasjement er frenlig med EMK, ne sm gså støttes av en ekstern utredning freningen har innhentet. Utredningen er inntatt sm vedlegg i NOU 2015: 3 på side 521. Slik virksmhet utøves gså i vesentlig mfang av tilsvarende advkatsamfunn rundt m i Eurpa. Vi pplever nå at utvalget har kmmet Advkatfreningen langt i møte, g begrensningen m rettsplitisk virksmhet er fjernet fra lvteksten. Utvalgets flertall har likevel erstattet denne begrensningen med en frmulering m at Advkatsamfunnet må ta tilbørlig hensyn til at alle advkater er tilsluttet Advkatsamfunnet. Ett av utvalgets medlemmer, Cecilie Schjatvet, har dissentert på dette punktet. Hun mener at lvgiver ikke skal legge nen føringer eller begrensninger på det samfunnsengasjementet sm et advkatsamfunn med tvungent medlemskap skal kunne utvise. ADVOKATFORENINGEN Side 8 av 22

9 Hvedstyret stiller seg fullt ut bak mindretallets synspunkter. Utver de begrensninger sm følger av internasjnale frpliktelser, er det ingen grunn til å begrense advkatsamfunnets ytringsfrihet. Oppsummering til diskusjn Hvedstyret er sm et utgangspunkt psitiv til pprettelsen av et advkatsamfunn, gitt at Advkatfreningen blir en del av samfunnet. Vi vil sterkt fraråde en mdell hvr det pprettes et advkatsamfunn ved siden av Advkatfreningen. Dette vil kunne føre til kmpetansestrid, en splittelse av advkatstanden g verhengende fare fr at Advkatfreningen vil ppleve en vesentlig medlemssvikt. Med et advkatsamfunn vil advkatene i større grad enn i dag være uavhengige av staten. Det blir bransjens egne rganer sm utøver disiplinær- g tilsynsmyndighet g gir regler fr bransjen. En slik mdell frutsetter imidlertid at alle advkater må være medlem i samfunnet. Hvedstyret mener frdelene med en slik mdell er vesentlig større enn ulempene. Hvedstyret mener imidlertid at Advkatsamfunnets virksmhet ikke kan ha andre begrensninger enn Nrges internasjnale frpliktelser. Her må samfunnets ppgaver reguleres i samsvar med mindretallets uttalelser. Dette ble gså understreket i representantskapets vedtak 25. mars d.å. 4. Advkatbevilling 4.1 Vilkår fr bevilling Plicyvedtaket i 2012: Det bør innføres skjerpede vilkår fr advkatbevilling sm bedre sikrer at den sm får advkatbevilling har nødvendig teretisk g praktisk kunnskap m advkatvirksmhet Det bør legges pp til et system med krav m at advkatbevillingen aktiviseres når man får den, g det bør innføres rdninger sm hindrer misbruk av advkattittelen Når det gjelder hvilke elementer sm kan inngå i de skjerpede vilkår, er det blant annet pekt på følgende: Mer mfattende advkatkurs Strengere eksamen Lengre praksistid Fjerne prsedyrekravet Videreføring av vandelskravet Krav m tettere ppfølging fra prinsipal Advkatlvutvalgets frslag: Vilkår fr å få advkatbevilling - 5 første ledd «(1) Rett til å få advkatbevilling har enhver myndig persn sm kan gdtgjøre at persnen ADVOKATFORENINGEN Side 9 av 22

10 a) har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, b) i minst tre år, etter å ha fullført utdanning sm nevnt i bkstav a, har vært i juridisk virksmhet, c) har gjennmført advkatutdanning etter 6, d) har gd vandel ved at plitiattest, sm ikke skal være eldre enn tre måneder, fremlegges, e) ikke er i en situasjn eller har pptrådt på en måte sm medfører at advkatbevillingen ville brtfalle, bli suspendert eller bli tilbakekalt etter 9, 10 eller 11, g f) ikke har blitt fratatt retten til å yte rettslig bistand etter 101 første ledd.» Angående passiv bevilling Slik utvalget legger pp bevillingsreglene, vil en utstedt advkatbevilling autmatisk bli aktiv. Dagens rdning med adgang til passiv bevilling (bevilling sm ikke blir aktivisert når man får den) blir således ikke videreført. Den sm ved pphld i advkatvirksmheten ikke ønsker å være underlagt pliktene sm følger av en advkatbevilling (sm fr eksempel avgift til Advkatsamfunnet g premie fr frsikring), kan i stedet velge å gi melding m pphør av advkatvirksmheten g senere søke m ny bevilling. Kmmentarer til diskusjn: Praksiskravet er utvidet g advkatutdanningen blir mer mfattende, gså sm en knsekvens av at prsedyrekravet fjernes. Det er klare uttalelser i frslaget m at utdanningen skal gi grundig pplæring i prsedyre. Her bør det diskuteres nærmere hvrdan mfanget på advkatkurset g praksistiden bør være. En mer mfattende utdanning reiser gså spørsmål knyttet til finansiering av utdanningen g spørsmålet m knkurransefrtrinn fr stre advkatfirmaer sm kanskje kan tilby bedre øknmiske vilkår med hensyn til finansiering enn små firmaer. Dersm utdanningen skal bli mer mfattende, er det gså et spørsmål hvem sm i tilfelle skal stå fr denne, fr eksempel Advkatsamfunnet selv, JUS, universitetene/høgsklene etc. Vilkårene fr advkatbevilling må gså sees i sammenheng med bestemmelsen i 14. Etter første ledd skal det utpekes en advkat sm skal føre tilsyn med advkatfullmektigens virksmhet g sørge fr at advkatfullmektigen gis frsvarlig veiledning. I tillegg skal advkatfullmektigens arbeid etter andre ledd være underlagt en prinsipal, sm vil være ansvarlig fr arbeidet advkatfullmektigen gjør i den enkelte sak. 4.2 Tilbakekall av bevilling Plicyvedtaket i 2012: Terskelen fr tap av advkatbevilling på grunnlag av uskikkethet bør senkes Det bør innføres bøter sm alternativ reaksjn Det bør innføres karantenetid ved tap av bevilling. Det bør vurderes å innføre et øknmisk krav til advkater fr å inneha bevilling. ADVOKATFORENINGEN Side 10 av 22

11 Bakgrunnen fr plicyvedtaket på dette punkt er synspunkter m at det i dag skal fr mye til fr at en advkat kan fratas bevilling på grunn av uskikkethet, g gså fr at bevilling skal kunne suspenderes i disse sakene. De gjeldende regler på dette mrådet bør således praktiseres strengere. Det bør videre innføres bestemmelser m karantenetid, slik at det unngås at søknad m ny bevilling kan inngis umiddelbart etter tilbakekall. Videre følger det av Advkatfreningens plicyvedtak at de disiplinære reaksjnsfrmene kritikk, irettesettelse g advarsel ikke er tilstrekkelige reaksjnsfrmer fr en nødvendig g effektiv håndheving av de advkatetiske regler. De tre ulike reaksjnsfrmene bør reduseres til én, samtidig sm det bør innføres bøter sm ny reaksjnsfrm. Advkatlvutvalgets frslag: Tilbakekall av bevilling - 10 første ledd (1) Advkatnemnda kan tilbakekalle en advkatbevilling dersm advkaten må anses uskikket til å utøve advkatvirksmhet. Manglende øknmisk kntrll kan medføre at advkaten anses uskikket til å utøve advkatvirksmhet. Fra merknadene fremgår at sentrale hensyn ved vurdering av tilbakekall vil være hensynet til klientene, hensynet til allmenhetens tillit, arten av det frhld sm begrunner tilbakekall g hensynet til advkaten g vedtakets inngripende karakter. Karantenetid - 5 femte ledd «(5) Søknad m ny advkatbevilling etter fjerde ledd fr den sm tidligere har hatt advkatbevilling g sm har fått advkatbevillingen tilbakekalt i medhld av 10 første ledd, kan tidligst fremsettes t år etter at bevillingen først ble suspendert eller tilbakekalt, med mindre ne annet fremgår av vedtaket. Ved avslag på en slik søknad gjelder det deretter en ny sperrefrist på ett år.» Disiplinære sanksjner: Advkatnemnda kan gi kritikk eller bøter inntil 10 G, jf. 69 tredje ledd. Kmmentarer: Utvalget har freslått regler sm i vesentlig grad harmnerer med Advkatfreningens innspill. Det er gitt klarere retningslinjer i merknadene m i hvilke tilfeller tilbakekall av bevilling er aktuelt, g det fremkmmer at bruken av suspensjn bør praktiseres strengere. Frslaget m disiplinære reaksjner er gså i samsvar med våre synspunkter. Det er gitt bestemmelser m karantenetid sm innebærer at ny søknad m bevilling etter tilbakekall ikke kan fremsettes før det er gått 2 år etter tilbakekallet. 5. Hvem kan gi rettsråd g føre saker fr dmstlen Plicyvedtaket i 2012: Prsessmnplet kan avvikles, slik sm freslått av representantskapet i ADVOKATFORENINGEN Side 11 av 22

12 De særbehv sm gjør seg gjeldende fr sakstyper sm innebærer inngrep mt brgerne så sm straffesaker (frsvarerppdrag) g saker med sterkt ssialt tilsnitt (saker under rdningen med fri rettshjelp), tilsier at det likevel bør stilles krav m advkatbevilling fr å føre slike saker fr dmstlen. Advkatlvutvalgets frslag: Adgang til å yte rettslig bistand - 99: «(1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre annet er fastsatt i lv. Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder den sm yter rettslig bistand uten å være advkat (2) Når rettslig bistand ytes sm ledd i annen virksmhet eller sm ledd i utøvelsen av en annen prfesjn eller et annet yrke, vil de regler sm ellers gjelder fr virksmheten, prfesjnen eller yrket, gå fran bestemmelsene i dette kapittelet» Prsessmnplet behldes med nen mindre justeringer Frslag til endring av tvistelven 3-3 tredje ledd: Jurister kan være prsessfullmektig i saker sm behandles etter denne lv, unntatt fr Høyesterett, når de har bestått gdkjent prsedyrekurs. Kngen kan i frskrift gi nærmere regler fr gjennmføring g gdkjenning av prsedyrekurs fr jurister. Kmmentarer: Når det gjelder prsessmnplet, er utvalgets frslag i verensstemmelse med representantskapets tidligere vedtak fra Fra vedtaket heter det: «Prsessmnplet er ikke til fr advkaters skyld, g må vurderes i lys av de gjeldende samfunnsfrhld. Advkater ønsker å markere klart at de vil knkurrere på kvalitet. Advkatenes prsessmnpl kan derfr avvikles. Ved den videre dialg med departementet vil Advkatfreningen understreke de særbehv sm gjør seg gjeldende fr sakstyper sm innebærer inngrep mt brgerne, så sm straffesaker (frsvarerppdrag) g saker med sterkt ssialt tilsnitt.» Sm begrunnelse fr vedtaket ble det vist til at advkater ikke frykter knkurranse fra andre yrkesgrupper. Advkater ønsker å knkurrere på kvalitet, g ønsker ikke særbeskyttelse via ffentlige reguleringer. Utvalget har gså freslått å ppheve rettshjelpsmnplet. Det freslås at enhver kan yte rettslig bistand, gså persner sm ikke har juridisk bakgrunn. Fr persner sm ikke er advkater, er det gitt få regler sm regulerer partenes rettigheter g plikter ved slik rådgivning. Utvalget presiserer fr øvrig at bare den sm har advkatbevilling kan kalle seg advkat, jf. 8 første ledd. Tittelen jurist freslås gså beskyttet, jf. 100 første ledd. Når det gjelder hvem sm skal kunne gis ppdrag sm frsvarer g ppdrag etter lv m fri rettshjelp, er det ikke freslått endringer. ADVOKATFORENINGEN Side 12 av 22

13 Lvutvalgets frslag er radikalt i den frstand at enhver uansett utdanning, praksis eller annen bakgrunn vil kunne gi rettslig bistand til persner sm ber m det. Det gjelder ingen kvalitetskrav, men de generelle reglene i f.eks. tjenestelven g markedsføringslven vil gjelde. Et særlig tema i den frbindelse er at slik rådgivning vil bli gitt uten frsikringsrdninger g uten den taushetsplikt sm advkater har. Den sm gir råd vil heller ikke være bundet av de advkatetiske reglene. Her bør utvalgets frslag diskuteres nøye. 6. Eierskap g styreverv Plicyvedtaket i 2012: Det bør ikke åpnes fr multidisiplinær praksis (MDP). Advkatselskaper bør kunne eies av persner med advkatbevilling enten fra Nrge eller fra annet land med tilsvarende advkatetiske regler g sammenlignbar disiplinærrdning sm i Nrge. Eierkriteriet bør anvendes på de ultimate persnlige eiere av advkatfretaket g det bør således åpnes fr rdinære selskapsrettslige knsernstrukturer fr advkatfretak. Det bør settes tak på hvr str eierandel sm kan innehas av andre ansatte enn advkater. Også persner sm ikke arbeider i advkatselskapet bør kunne velges sm styremedlemmer. Advkatfreningens innspill til utvalget: Spørsmål m eierskap g styreverv har vært diskutert i flere utvalg i Advkatfreningen. Det har vært inngitt flere muntlige innlegg m temaet til utvalget, g hvr hensynene bak de enkelte regler har vært fremhevet. Særlig har det blitt fremhldt at advkatfretakene fritt bør kunne velge sine styremedlemmer på samme måte sm andre prfesjner. Dette vil kunne gi bransjen økt kmpetanse g frbedret innvasjnsevne. Advkatlvutvalgets frslag: Organisering av advkatfretak - 17 «(1) Advkatfretak kan bare rganiseres sm fretak eller enkeltpersnfretak. (2) Bare advkat sm utøver yrkesaktivitet i fretaket, kan være eier i fretaket. Andeler i et advkatfretak kan gså eies av et hldingselskap, frutsatt at hldingselskapet eies av advkater sm utøver yrkesaktivitet i det eide fretaket, g at hldingselskapet er rganisert etter reglene fr advkatfretak i denne lven. En advkat kan ikke være eier i flere advkatfretak. (3) Når advkatfretaket har et styre, skal flertallet i styret til enhver tid utgjøres av advkater sm utøver yrkesaktivitet i advkatfretaket. Styreverv kan ikke innehas av persner sm er tilknyttet et annet advkatfretak, av klienter eller av andre persner sm har en tilknytning, psisjn eller lignende sm medfører at advkatfretaket ikke får den nødvendige uavhengighet.» ADVOKATFORENINGEN Side 13 av 22

14 Kmmentarer: Det åpnes ikke fr eksternt eierskap, samtidig gis advkatfretakene adgang til å engasjere eksterne medlemmer i styret. Advkatene i selskapet skal likevel være i flertall i styret. Utvalgets frslag innebærer at heller ikke utenlandske advkater vil kunne være eiere av et nrsk advkatfirma. Reglene sm skal ivareta advkatenes uavhengighet må gså sees i sammenheng med at lvutvalget på den annen side har freslått å videreføre rdningen med intern- g rganisasjnsadvkater, jf. pkt. 11 under. Synspunkter vedrørende lvutvalgets grensedragning fr når advkatene kan anses tilstrekkelig uavhengige av uvedkmmende interesser, er på denne bakgrunn av interesse. Utvalgets frslag må videre sees i sammenheng med at kravet til rganisering bare gjelder dersm rettshjelp skal ytes av advkater. Det er ingen krav med hensyn til eierskapet dersm rettshjelpen ytes fr eksempel av jurister (uten advkatbevilling). 7. Ansvar g frsikring Plicyvedtaket i 2012: Advkatens persnlige ansvar bør lvreguleres. Adgang til å begrense det persnlige ansvar fr andre advkaters prfesjnsfeil bør ppretthldes. Ansvaret bør dekkes av en frsikringsrdning frutsatt at denne mfatter underslag av klientmidler. Det reguleres at det er adgang til avtalemessig å begrense ansvaret; eventuell grense fr ansvarsbegrensning vurderes nærmere. Advkatfreningens innspill til utvalget: Hvedstyret har hatt en tett dialg med lvutvalget på dette tema. Freningens frsikringsmekler har gså vært invlvert, g det har vært både muntlige g skriftlige innlegg til lvutvalget. Når det gjelder ansvarsbegrensninger, har vi særlig fremhldt at det bør sees hen til ulike typer klienter g freliggende frsikringsmuligheter. Advkatlvutvalgets frslag: Adgangen til å begrense det persnlige ansvar fr andre advkaters prfesjnsfeil ppretthldes, jf. 17 sjette ledd Persnlig ansvar lvfestes, jf. 40 tredje ledd. ADVOKATFORENINGEN Side 14 av 22

15 Ansvaret dekkes av en kllektiv ansvarsfrsikringsrdning sm gså mfatter underslag av klientmidler, jf. 33. Det innføres hjemmel fr å avtale ansvarsbegrensning, jf. 40 fjerde ledd. Kmmentarer: Våre innspill er imøtekmmet i vesentlig grad. Ansvar fr ansvarlig advkat reduseres. Fr at ansvar kan bli aktuelt fr ansvarlig advkat, kreves manglende ppfølging/tilsyn ved ppdragsutførelsen eller at det ikke kan påvises hvilken advkat sm er ansvarlig fr feilen (annyme feil). Men ansvar fr utførende advkat er det samme sm tidligere. Dagens rdning med både sikkerhetsstillelse g ansvarsfrsikring blir ikke videreført. Det freslås innført en kllektiv ansvarsfrsikringsrdning med 100 G, sm gså mfatter tap sm følge av frsett. I sistnevnt tilfelle vil imidlertid frsikringsselskapet ha full regressadgang mt advkaten. Dersm advkatvirksmhetens art g størrelse tilsier det, må det tegnes høyere frsikring. Det er lagt pp til at Advkatsamfunnet kan fastsette nærmere regler fr frsikringsrdningen i frskrift, men det er gitt flere nærmere reguleringer av rdningen i lven. Blant annet er det i 33 femte ledd frutsatt at premien skal frdeles etter en beregning av hvilken risik den enkelte sikrede representerer. Her vil det være behv fr å ha nen få hvedkategrier, uten at det må fretas beregning knyttet til den enkelte advkat. Videre er det lagt pp til at Advkatsamfunnet skal føre tilsyn med at det blir tegnet tilstrekkelig tilleggsfrsikring fr de sm har slik plikt, g hvr det er frutsatt at samfunnet kan treffe vedtak m hvr høy frsikringen skal være, jf. 55 første ledd. Etter vårt syn er det prblematisk at advkaters frsikringsbehv skal vurderes av samfunnet g ikke av advkatene selv. Når det gjelder ansvarsbegrensning, freslås at det i frbrukerfrhld ikke kan avtales begrensning lavere enn frsikringssummen i den kllektive ansvarsfrsikringen, sm freslås å være 100 G. Hvis advkaten frsettlig har vldt tapet, gjelder ikke ansvarsbegrensningen. 8. Taushetsplikt Plicyvedtaket i 2012: Advkaters taushetsplikt bør lvfestes. Taushetspliktens rekkevidde bør være den samme sm i dag. Ved utfrmingen av bestemmelsen bør hensynet til klarhet g frutberegnelighet stå sentralt. Det bør lvfestes at taushetsplikten går fran regler m pplysningsplikt med mindre annet fremgår av lv. Det bør inntas en frmålsangivelse i bestemmelsen. ADVOKATFORENINGEN Side 15 av 22

16 Advkatfreningens innspill til utvalget: Advkatfreningen har hatt gjentatte møter med Advkatlvutvalget angående taushetsplikt, g har gitt både muntlige g skriftlige innlegg til lvutvalget. Det ble gså laget et utkast til bestemmelse m taushetsplikt sm tk utgangspunkt i de hensyn sm fremkmmer i plicyvedtaket. Særlig er det fremhldt følgende: Både fr den sm søker rettshjelp g fr advkater er det viktig at bestemmelsen gir en i størst mulig grad frutsigbar rettstilstand. Det bør derfr tilstrebes at bestemmelsen på en rimelig klar måte fastslår når taushetsplikten gjelder g hvilke begrensninger sm gjelder i taushetsplikten. Lvfesting av taushetsplikten bør gjøres mest mulig fullstendig slik at lvbestemmelsen i utgangspunktet innehlder alle unntakene fra taushetsplikten. Taushetsplikten bør ikke være til hinder fr intern kunnskapsdeling. Hensynet til det rettssøkende publikum i frm av best mulig kvalitet på advkattjenestene g effektivitet i tjenesteytingen taler sterkt fr å tilrettelegge fr effektiv kunnskapsfrvaltning internt i advkatselskaper g felleskap. Advkatlvutvalgets frslag: Taushetsplikt - 27 «(1) Advkater har taushetsplikt m all infrmasjn sm advkaten innhenter, utarbeider, frmidler eller får tilgang til på vegne av klienter i frbindelse med ppdrag eller mulig ppdrag i advkatvirksmheten, g sm ikke er alminnelig tilgjengelig. Advkaten kan bruke den taushetsbelagte infrmasjnen til å ppfylle ppdraget. Advkaten kan i tillegg bruke infrmasjnen i den grad det er nødvendig fr a) ppfyllelse av lvbestemte krav til advkatvirksmheten, driften av advkatvirksmheten g alminnelig kntrhld, b) å inndrive utestående krav mt klienten eller betaleren, g c) å ivareta sin interesse dersm klienten fremmer innsigelser eller retter krav mt advkaten. (2) Den sm har krav på taushet fra advkatens side, kan samtykke til unntak fra taushetsplikten. Hvis samtykke ikke kan innhentes, kan advkaten likevel gjøre det sm er nødvendig fr å hindre øknmisk tap fr klienten eller fr å ivareta andre vesentlige interesser fr klienten. Ved samtykke til unntak fra taushetsplikten i saker hvr barn er berørt, skal advkaten ta særlig hensyn til barnets interesser. (3) Hvis ikke annet er avtalt, kan en advkat dele taushetsbelagt infrmasjn med sine juridiske medarbeidere i den grad det er nødvendig fr å gjennmføre advkatppdraget på en hensiktsmessig måte. Hvis det er behv fr ekstern bistand i et ppdrag, skal det innhentes samtykke etter andre ledd. (4) Fr medarbeidere g andre hjelpere sm får tilgang til taushetsbelagt infrmasjn etter første g tredje ledd, gjelder samme taushetsplikt sm fr advkaten. Advkaten skal infrmere hjelpere m ADVOKATFORENINGEN Side 16 av 22

17 taushetsplikten. (5) Frbudet mt å ta imt bevis fra advkater g deres hjelpere i tvistelven 22-5 første ledd g i straffeprsesslven 119 første ledd g 204 første ledd gjelder bare fr advkatvirksmhet sm faller inn under 3 første ledd. Der bevisfrbudet gjelder, har klienten i samme utstrekning sm advkaten rett til å hemmelighlde infrmasjnen selv m klienten er pålagt pplysningsplikt. (6) Rettsstridig brudd på taushetsplikten kan straffes etter straffelven [2005] 209.» Kmmentarer: Utvalgets frslag er i det vesentlige i samsvar med våre innspill. Utvalget har i det vesentlige fretatt en kdifisering av gjeldende rett på mrådet, hvr praksis fra Høyesterett de senere år er videreført i bestemmelsen. Utvalget har understreket behvet fr en sterk taushetsplikt g har inntatt alle unntak fra taushetsplikten i lven, jf. 28. En særlig prblemstilling er taushetsplikten internt i advkatselskaper. I lvutkastet er det lagt til grunn at advkatene har taushetsplikt gså internt i selskapet, jf. presiseringer i første g tredje ledd. Et element av dette er at utvalget freslår at generell kmpetanseverføring må skje gjennm et presedensarkiv g ikke gjennm det alminnelige saksarkivet. Det heter m dette i merknadene på s : Advkater har anledning til å legge taushetsbelagt infrmasjn inn i et internt presedensarkiv. Med presedensarkiv menes en samling med dkumenter sm kan ha verdi sm mønster i andre saker, g sm er adskilt fra de enkelte sakenes øvrige dkumenter g saksmapper. Hvis en advkat har utarbeidet et dkument sm advkaten antar kan være nyttig i andre saker senere, kan advkaten legge dkumentet inn i et elektrnisk eller fysisk presedensarkiv hvr andre medarbeidere kan få tilgang til dkumentet. Adgangen til å ha presedensarkiv gir mulighet til å gjøre kmpetanse g «knwhw» tilgjengelig internt i virksmheten. Det er i første rekke dkumenter m rettslige spørsmål, fr eksempel utredninger av rettslige prblemstillinger, kntrakter, testamenter, ektepakter, skjøter g andre juridiske dkumenter, det vil være behv fr å ha i et presedensarkiv. Det er en frutsetning at dkumenter sm legges i presedensarkivet, annymiseres. Dkumentet må tas ut av selve saken g saksmappen med de øvrige dkumentene, slik at andre advkater ved kntret sm ønsker et eksempel å gå etter, må gå i presedensarkivet i stedet fr å søke i saksmappene. Hvr mye infrmasjn sm må tas ut fr å ivareta klientens krav på annymitet, må vurderes knkret. Det bør utvises en særlig aktsmhet hvis advkatfretaket har flere klienter sm knkurrerer i det samme markedet. Er ikke annymisering mulig, vil det ikke være adgang til å legge dkumentet i presedensarkivet. Her bør det diskuteres nærmere hvrdan kmpetanseverføring kan skje mest mulig effektivt, samtidig sm de grunnleggende hensyn bak taushetsplikten kan ivaretas. ADVOKATFORENINGEN Side 17 av 22

18 9. Drift av advkatvirksmhet Plicyvedtaket i 2012: Reglene m drift av advkatvirksmhet bør frbedres, herunder: Innføring av tydeligere regler m ppbevaring, arkiv g destruksjn Reglene m behandling av betrdde midler bør revideres Lvfesting av en generalfullmakt fr advkater slik at advkater anses legitimert til å handle sm advkat uten å måtte fremvise fullmakt fra klienten Advkatlvutvalgets frslag: Arkivhld - 31 «(1) Advkater skal hlde frsvarlig arkiv, jf. 29, ver alle dkumenter, både fysiske g elektrniske, sm advkaten har mttatt eller prdusert i anledning advkatppdrag. Arkivplikten mfatter likevel ikke dkumenter i saker sm er endelig avgjrt g sm ppbevares av det ffentlige. Dkumenter sm ikke verleveres til klienten eller annen berettiget persn skal ppbevares i ti år, eller lenger dersm ppdragets karakter eller dkumentenes innhld tilsier det. (2) Plikten til å hlde arkiv etter første ledd gjelder gså fr den sm tidligere har hatt advkatbevilling, med mindre arkivet er vertatt av en annen advkat eller advkatvirksmhet, eller er verlevert til Advkatsamfunnet i medhld av 59. (3) Dør en advkat, skal den eller de advkater sm vertar saksprteføljen, verta den avdøde advkatens plikter til arkivhld etter første ledd. Alternativt vertas den avdøde advkatens plikter til arkivhld av advkatvirksmheten den avdøde advkaten var tilknyttet. Dersm ingen er frpliktet til å verta arkivet etter første eller andre punktum, verleveres arkivet til Advkatsamfunnet, jf. 59. Tilsvarende gjelder når en tidligere advkat dør. (4) Nærmere regler m arkivhld g begrensninger i arkivplikten kan fastsettes ved frskrift.» Infrmasjnssikkerhet 29 «Advkater g advkatfretak skal sørge fr tilfredsstillende infrmasjnssikkerhet ved å innrette kntrhld, datasystemer g arkiver slik at hensynene til klienter g andres krav på frtrlighet, integritet g tilgjengelighet ivaretas. Nærmere regler m infrmasjnssikkerhet kan gis ved frskrift.» Kmmentarer: Utvalgets frslag er i det vesentlige i samsvar med våre synspunkter. Reglene m arkiv g infrmasjnssikkerhet er tydeliggjrt g er etter vårt syn hensiktsmessige bestemmelser. Utvalget har imidlertid ikke freslått en bestemmelse m generalfullmakt. Etter vårt syn hadde det vært ADVOKATFORENINGEN Side 18 av 22

19 hensiktsmessig med en slik bestemmelse sm reduserer behvet fr å innhente klientens skriftlige fullmakt, ne vi vil ta med videre i høringen. Fr rdens skyld nevnes særskilt en bestemmelse i utkastet sm innebærer at en advkat sm tar del i ledelsen i en virksmhet (typisk sm styremedlem), ikke kan påta seg advkatppdrag fr den samme virksmheten, jf. 22 andre ledd. Utvalget mener en slik kmbinasjn er uheldig med tanke på advkaters uavhengighet. Etter RGA er det i dag adgang til en slik kmbinasjn etter nærmere bestemte retningslinjer. Vi imøteser synspunkter på dette frslaget. 10. Begrepet advkatvirksmhet Plicyvedtaket i 2012: Begrepet «advkatvirksmhet» bør frtsatt være et relativt begrep, g ha ulike betydninger i ulike sammenhenger. Det bør ikke innføres en legaldefinisjn. Advkatfreningens innspill til utvalget: Advkatfreningen har jbbet videre med disse spørsmålene, g temaet er blant annet drøftet i Frum fr de stre advkatfirmaene. Advkatfreningen har ikke hatt vesentlige innvendinger til det frslaget sm utvalget km med i juli Advkatlvutvalgets frslag: Definisjn av advkatvirksmhet 3 «(1) Advkatvirksmhet er rettslig bistand i g utenfr rettergang sm en advkat yter til klient. (2) Advkatvirksmhet mfatter gså annen bistand fra en advkat sm a) det er vanlig at advkater yter, eller b) advkatbevillingen i medhld av andre lver gir advkaten rett til å drive.» Kmmentarer: Hvedstyret mener bestemmelsen er tilfredsstillende. Bestemmelsen har gså den funksjn at den knytter rekkevidden av bevisfrbudene, sm Høyesterett har uttalt knytter seg til egentlig advkatvirksmhet, til virksmhet sm er angitt i bestemmelsens første ledd. ADVOKATFORENINGEN Side 19 av 22

20 11. Hvem kan kalle seg advkat Plicyvedtaket i 2012: Advkattittelen bør frtsatt kunne brukes av andre enn privatpraktiserende advkater, slik sm bedrifts- g rganisasjnsadvkater, freningsadvkater g ffentlig ansatte advkater. Det bør være et krav m advkatbevilling fr å kunne kalle seg advkat. Advkatfreningens innspill til lvutvalget: Advkatfreningen har meddelt utvalget at dagens rdning med bedriftsadvkater, ffentlig ansatte advkater g rganisasjnsadvkater bør videreføres i ny advkatlv. Hvedpunkter: - Advkatfreningen mener at dagens regler m bedriftsadvkater g ffentlig ansatte advkater fungerer gdt. Reglenes materielle innhld bør derfr i det vesentligste videreføres i advkatlven. - Det stre antallet internadvkater tilsier klart at næringslivet g det ffentlige anser det sm hensiktsmessig å ansette advkater til å ivareta eget rettshjelpsbehv helt eller delvis. I tillegg til å ha psitive øknmiske knsekvenser, har ansettelse av advkater gså psitiv betydning fr tilgjengeligheten g kvaliteten på tjenestene sm leveres. - Ordningen med rganisasjnsadvkater dekker et viktig rettshjelpsbehv både hs frbrukere g næringsliv, g det er etter Advkatfreningens syn ingen grunn til å gjøre vesentlige endringer ved denne. Freningen legger til grunn at gså denne rdningen fungerer gdt. Advkatlvutvalgets frslag: Internadvkater 18 «(1) En internadvkat er en ansatt advkat sm yter advkatbistand til arbeidsgiveren. Internadvkater i det private kan i tillegg yte advkatbistand til virksmheter sm inngår i knsern med arbeidsgiveren. Internadvkater sm er ansatt i det ffentlige, kan i tillegg yte advkatbistand til ffentlige virksmheter sm samarbeider med arbeidsgiveren. Internadvkater kan gså yte advkatbistand til andre i interessefellskap med arbeidsgiveren. Internadvkater kan ikke yte advkatbistand til andre sm del av arbeidsgiverens frretningsknsept. (2) Når en internadvkat pptrer utad, må det fremgå at advkaten er ansatt, g i hvilken virksmhet advkaten er ansatt. Internadvkatene skal innplasseres i virksmheten på en slik måte at advkatens uavhengighet ivaretas. Er det flere advkater ansatt i virksmheten, skal de rganiseres i en enhet sm er administrativt adskilt fra arbeidsgiverens øvrige virksmhet. Er det ansatt én internadvkat i virksmheten, skal denne være direkte underrdnet øverste nivå i virksmheten. (3) Internadvkater skal ikke utføre ppgaver fr sin arbeidsgiver sm kan gå ut ver ADVOKATFORENINGEN Side 20 av 22

21 internadvkatens uavhengighet. (4) Internadvkater skal ikke mtta lønn eller annet vederlag fra arbeidsgiveren eller andre på en slik måte at det kan gå ut ver advkatens uavhengighet. (5) Andre til fjerde ledd gjelder tilsvarende fr advkatfullmektiger sm er ansatt under en internadvkat.» Organisasjnsadvkater 19 «(1) En rganisasjnsadvkat er en advkat sm er ansatt i en rganisasjn eller annen enhet, g sm yter advkatbistand til medlemmene eller andre. Organisasjnen eller enheten skal ikke ha øknmisk frmål med advkatvirksmheten. (2) Når en rganisasjnsadvkat yter advkatbistand, må det fremgå at advkaten er ansatt, g i hvilken rganisasjn eller enhet advkaten er ansatt. (3) Arbeidsgiveren kan ppstille rimelige rammer fr advkatbistanden. Fr øvrig regulerer 23 første g andre ledd arbeidsgiverens adgang til å instruere en ppdragsansvarlig rganisasjnsadvkat. (4) Organisasjnsadvkater skal ikke mtta lønn eller annet vederlag fra arbeidsgiveren eller andre, sm kan gå ut ver advkatens uavhengighet. (5) Organisasjnen eller enheten sm driver advkatvirksmhet etter første ledd, skal påse at reglene fr advkatvirksmhet følges. (6) Andre til fjerde ledd gjelder tilsvarende fr advkatfullmektiger sm er ansatt under en rganisasjnsadvkat.» Kmmentarer: Utvalgets frslag er i det vesentlige i samsvar med våre innspill, hvr Advkatfreningens utvalg fr bedriftsadvkater har gitt vesentlige bidrag. Utvalget viderefører adgangen fr bedrifter, rganisasjner g det ffentlige til å ansette advkater. Fr å ivareta nødvendige krav til uavhengighet, har utvalget freslått lvfesting av et instruksjnsfrbud, jf. 23. Dette innebærer at arbeidsgiver ikke kan instruere internadvkaten i sitt faglige arbeid. Det er kun en verrdnet internadvkat sm har instruksjnsadgang. Videre er det gitt regler m rganisering av internadvkater sm skal bidra til internadvkatenes uavhengighet. 12. Særlig m behvet fr endringer i regelverket sm fastsetter vilkår g mfang fr det ffentliges betaling av advkatytelser Advkatfreningen har flere ganger tatt pp med Justisdepartementet g Strtingets justiskmite behvet fr endringer i regelverket sm fastsetter vilkår g mfang fr det ffentliges betaling av ADVOKATFORENINGEN Side 21 av 22