i i i i ii i i i i i i TORUNN INGER MARIA TORUNN Organ for Larvik soroptimistklubb nr Årgang

Transkript

1 INGER Bjørnstad Jensrud fra Hamar har vært på verdenskongressen Istanbul og har sendt oss sne nntrykk derfra. Får du kke lyst tl å rese på soroptmstevenementer nn og utland, er det alle fall kke Ingers skyld! TORUNN Hammer Haarberg, klubbens sekretær, var med og representerte klubben på representant- og landsmøtet Stavanger, ma Les om hennes opplevelser på og omkrng møtet! Sde 20 og 23 Se sde 3 og 4 Organ for Larvk soroptmstklubb nr Årgang FOTO: Anne Charlotte Schjøll Et oransje Slottsfjelltårn skal symbolsere håp om en bedre fremtd uten vold,, MARIA Elsabetta De Francscs er vår nye Europa-presdent! Hun er Sorords gjesteskrbent. Les om hennes fremtdsdeer for vår organsasjon! Sde 7 Tønsberg soroptmstklubb TORUNN er vår dstrktskontakt! Les sde 42 Tønsberg soroptmstklubb klarte kunststykket å farge Slottsfjelltårnet oransje på FNs nternasjonale dag for bekjempelse av vold mot kvnner. Les mer på sde 13

2 PRESIDENTENS 2 MINUTTER P R E S I D E N T E N S 2 M I N U T T E R Sden det er td for 10-desembernnsamlng, også kalt Presdentens Appell, henvser jeg tl brev fra SI presdent Yvonne Smpson dette nummer av Sorord. Forrge presdentperode hadde «See Solar, Cook Solar» som formål, og det har dere lest om Sorord tdlgere. Formålet er å skaffe elektrstet gjennom solceller tl deler av verden der det kke fnnes. Særlg jenter og kvnner drar nytte av det, ford det gjør matlagng lettere og jentene får leselys tl skolearbedet etter at de er ferdg med dagens arbed. I den fattge del av verden må særlg jentene jobbe hjemme all frtd. For desemberpengene de to årene har man seks prosjekter gående. I Uganda har skoler fått solcellepanel på taket og dermed fått nternett. På tre av Fjøyene har man nstallert anlegg som gr strøm tl husholdnng og matlagng. I tllegg er anlegg på Mal, Papua New Gunea og Nepal under arbed. Det er godt å være barn noen ganger, og særlg julen når dens mektge Grunnlegger selv var et barn. Kjære medsøstre klubben! Det er desember og td for nytt nummer av Sorord. Som nytltrådt presdent er det en del å sette seg nn, men jeg har god hjelp av Lll og den delen av styret som har sttet der en stund. Jeg har alltd fulgt ganske godt med klubbens og soroptmstenes arbed, men nå kommer jeg nok tl å lese ltt oftere på nettet. Jeg oppfordrer også alle dere tl å gjøre det. Det er svært lærerkt, og man får ganske mange ahaopplevelser og kan føle seg stolt over hva organsasjonen får tl. Gledelg jul tl dere alle fra oss redaksjonen! Redaksjonen for Sorord: Torunn H. Haarberg Sølv Snedal Tufte Margaret Støle Karlsen Lll Bjørvk Det vser at det er stor sannhet ordtaket «mange bekker små gjør en stor å». Så mye får man altså for det relatvt beskjedne beløpet klubbene bdrar med ford dette er en global nnsamlng. Julen står for døren, og v går forhåpentlgvs en delg, hvt vnter møte. Jeg lker hvt vnter med noen kuldegrader. Håper på det år. God jul tl dere alle og vel møtt tl ny dyst på nyåret med vdere arbed hos Askjems, planleggng av dstrktsmøtet, gode møter og andre soroptmstsaker., Julehlsen fra Sssel Charles Dckens Kontaktnfo Larvk Soroptmstklubb Presdent Sssel Hobæk Sekretær Torunn H. Haarberg Kasserer Gro Stalsberg Klubbens adresse: Kongegata Larvk 2

3 REPRESENTANTSKAPSMØTET Representantskapsmøtet 2015 Stavanger 30. ma Årets R&L møte ble avholdt Stavanger sste helgen ma strålende vårvær. Der møtte 123 representanter fra hele landet. I tllegg var det to soroptmster fra Ungarn gjester og daværende SIE presdenten Ulla Madsen. Våre to representanter: Presdent Lll Bjørvk og sekretær Torunn Hammer Haarberg, tl høyre. fondet, fortalte om fondets utvklng og status. Edle Utaaker, leder Moldovakomteen, snakket om arbedet Moldova og Et fyldg referat fra Representantsskapsmøtet stod Soroptma nr En av de vktge sakene var å velge et nytt unonstyre: Krst Guttormsen, SI Oslo ll, ble valgt tl ny unonspresdent. Bente Lene Chrstensen, SI Fredrkstad ble valgt tl 1.vsepresdent, mens Janne Schaller-Bøyum, SI Bærum, ble valgt tl 2.vsepresdent. Resten av unonsstyret kommer fra SI Oslo ll. Krst Guttormsen, unonspresdent Det ble fattet en resolusjon som omhandlet «Bekjempelse av menneskehandel». Den ble oversendt tl de ansvarlge myndgheter. Landsmøtet hadde flere spennende temaer. V fkk et meget spennende og nteressant foredrag om «Aktuelle menneskerettghetsspørsmål» v/erk Møse Krstn Ruder, leder av utdannngs- Edle Utaaker, leder av Moldovakomteen fortalte også om vår chartrng av Stefan Voda. Denne er nå den 6. soroptmstklubben landet. 3

4 REPRESENTANTSKAPSMØTET Utdannngsfondet ble vet stor oppmerksomhet; her sees vår egen Wenche Klunderud tl høyre på skjermen, som en av to stftere av fondet! Rekrutterng er et vktg tema for hele organsasjonen. Organsasjonen er fare hvs v kke gjør noe nå. Klubbene bør legge en strateg for rekrutterng. Noen av forslagene som kom opp: Arrangere flere åpne møter hvor v forteller hva organsasjonen står for, og hvordan v jobber. Styrke fadderordnngen Inkludere/engasjere alle medlemmene på møtene Kulturnnslag på møtene Foredrag fra kunst/kultur fra personer nærmljøet Lage et ntroskrv om klubben V må søke andre strateger for å rekruttere nye medlemmer. Det lønner seg å ta grep! Dette var noe som kom fram på workshopen om rekrutterng. ELLEN GADE Sandefjord soroptmstklubb,, Et spennende og vktg arbed framover for alle klubber Norgesunonen. Som dere ser, har vår klubb tatt tak noen av forslagene. Et R&L møte er en møteplass for mange flotte og engasjerte soroptmster som gr påfyll soroptmstkrukken og energ tl vdere arbed. Jeg oppfordrer alle som har mulghet, tl å delta på neste års R&L-møte som skal arrangeres Sandefjord. Her har v mulghet tl å få mye kunnskap og treffe mange flotte soroptmster fra hele landet! TORUNN HAMMER HAARBERG V var tre fra Larvk, Lll Bjørvk, her tl venstre sammen med Krstn Ruder fra Tønsberg og utdannngsfondet og Margaret Støle Karlsen som var fotograf og meg selv. 4

5 MILJØNETT TIL R/L Mljønett Stavanger! Stavangerklubben tar mljøet på alvor og satset på å legge alle sakspaprene forbndelse med representantskapsmøtet ma, Larvk-klubbens mljønett. Mange velger dessverre plastmapper tl tl paprene. Ved å velge våre mljønett tas mljøet på alvor og Norske soroptmsters utdannngsfond får sn del av pengene nettene koster. Gjennom mange år har Larvk-klubben hatt utdannngsfondet som største mottaker av mdler som blr samlet nn og mljønettene representerer en nntektsklde tl glede for fondet! På den verst tenkelge vnterdagen kom Stavangerklubbens Aase-Brt Borshem nnom Larvk for å hente nett. På ve tl hytta sparte hun klubben for porto! Og v fkk en hyggelg overleverng snøværet! NYTT MILJØNETT Larvk-klubben tar mljø på alvor! V har laget nytt nett med ny logo! Nettet markedsfører organsasjonen vår samtdg som salget brnger penger tl utdannngsfondet! Og du sparer mljøet for plastposer! 30,- pr. stk. pluss porto Super vennnnegave eller som gave med noe opp tl foredragsholdere! Eller kjøp nn tl klubben for vderesalg - bestem prsen selv! :-) Bestll gjerne klubbvs: thorka2@onlne.no 5

6 MILJØNETT FOR ALLE PENGENE! Nye mljønett er klare for salg! Lll og Margaret tok jobben med å hente nettene Sandefjord og levere for lagrng hos Anne-Brt! Å herrrlghet, jeg vsste kke at Anne- Brt bodde SÅ langt oppe dalen, sa Margaret ltt spøkefullt. Hun syntes v kjørte og kjørte. V hadde vært på ndustrområdet ved Torp og hentet nye handlenett. Ørten store kartonger som skulle oppbevares hos Anne-Brt, som har LÅVE. Først fyllte v Margarets bl, så fyllte v mn. Det gkk akkurat. Deretter tok v tverrveen fra Lasken va Åsrumvannet og Kvelde og oppover dalen tl nesten-svarstad, tl Anne-Brt. Vel fremme på gården blr v hlst hjertelg velkommen av mamma n tl Anne-Brt. «Har dere td tl en kopp kaffe?» Klart v har. Og så lempet v esker på plass, mens kaffen godgjorde seg. Så satt v oss på verandaen andre etasje og skuet ut over en vakker Lågendal, man blr jo harmonsk snnet bare av utskten, mens v spste kake og drakk kaffe og hadde en særdeles hyggelg passar med en særdeles hyggelg dame. Det har sne veldg postve sder å ha dager tl fr dspossjon. Før man vet ordet av det har man hatt en trvelg opplevelse og en fn dag. Og senere på sommeren, da jeg traff mamma n gjen på auksjon over Lågalaks Kjærrafossen, da var v «gamlekjente». LILL BJØRVIK Ltt sjaung ble det og v fkk etterhvert taket på det å kjøre sekketralle ut og nn av ndustrbygget hos BK-Grafsk. Det ble noen turer fram og tlbake tl alt var på plass. 6

7 GJESTESKRIBENTEN Gjesteskrbenten Jeg ble soroptmst 1993 på et bra tdspunkt lvet. I mn ungdom var jeg spederleder og deretter medlem av Rotaract, Rotarys ungdomsgruppe. Deretter dro jeg tl USA for å studere, og den eneste mulgheten for samfunnsnyttg arbed jeg fant der, var som frvllg under Specal Olympcs som ble arrangert på området tl Unverstetet Connectcut. Da jeg returnerte tl Itala, hadde mn famle flyttet tl en annen by. Det tok en del td for meg å bl kjent med folk og området. Men så fkk jeg en henvendelse fra en hyggelg eldre dame om jeg vlle se gjennom en oversettelse fra engelsk tl talensk. Det var statutter for unonen og klubber hos noen som het soroptmster. Jo mer jeg studerte tekstene, jo mer fascnert ble jeg av organsasjonen, dens demokratske struktur, dens nternasjonale forplktelse, dens oppdrag og vsjon. Jeg ble stolt da jeg ble spurt om å bl medlem av en klubb, og jeg ble øyeblkkelg nvolvert både prosjektene og lærngsprosessen for å kunne s ja tl verv på ulke nvåer. SIE-PRESIDENT Mara Elsabetta De Francscs V må være stmulerende og ha noen provoserende tanker for å være attraktve og dermed få flere unge medlemmer. V må gjøre våre medlemskap tl redskap for profesjonell nettverksbyggng på tvers av grenser og kulturer. Under våre årlge møter må v ta tlbake mer td tl debatter, mer lærng, mer utvekslng av erfarnger - og dermed mndre byråkrat og færre admnstratve oppgaver, noe som lett kan ordnes gjennom nternett. V må fortsette modernserngen av organsasjonen vår ved å øke støtten tl sngle klubber og små unoner. Jeg ønsker også å vdereutvkle «Tran the Traner» (lær opp lederen) og å gjøre kommunkasjonen med klubbene enklere. Og som sste punkt ønsker jeg å forenkle og redusere flommen av skjemaer som sendes tl unoner og klubber, slk at alle kan konsentrere seg mer om en aktv utadvendt rolle, selv om det kun er gjennom medene. FAKTA Mara Elsabetta de Francscs er førsteamanuenss ved Insttutt for statsvtenskap ved Unverstà degl Stud d Napol Federco II hvor hun undervser komparatve offentlg rett, amerkansk forfatnngsrett og sammenlgnende forfatnngsrett. Hun har en mastergrad fra Unverstà degl Stud d Napol Federco II og en mastergrad og en doktorgrad fra Unverstetet Connectcut. Som SIE presdent (Europapresdent) har hun stemmerett Soroptmst Internatonal. Invester utdannng er tema for hennes toårsperode med et speselt fokus ved å redusere gapet mellom kvnner og STEM(Scence, Technology, Engneerng, and Mathematcs) Mne fremtdsdeer Etter mtt syn må vår nesten hundreårge hstore bl sprngbrettet tl fremtden. V den europeske føderasjon (SIE) må forberede dette sprngbrettet slk at det blr godt å hoppe fra. Jeg er svært glad for at guvernørene sa ja tl styrets forslag om å skrve et nytt og mndre omfattende lovverk. Vdere foreslår jeg en ny geografsk nndelng for sngle klubber og unoner, og gjøre regnskapsprosessene mer samstemte. Her er SIE-presdentens styre. Nr. 2 fra høyre står vår egen Sgrd Ag, vsepresdent SIE. 7

8 NORSK VISEPRESIDENT I SIE I skrvende stund er det seks uker sden det nye soroptmståret startet, og det er med glede og spennng jeg får spalteplass Sorord som SIEs vsepresdent med ansvar for påvrknng og formdlng. Seks år har gått sden jeg trådte nn som 1. vsepresdent, og deretter presdent for Norgesunonen. Det var to + to nnholdsrke år sammen med unonstyrene henholdsvs Bergen og Harstad. Insprerende og vktg dsse fre årene var våre støttende og hardtarbedende tlltskvnner. Som unonspresdent hadde jeg også gleden av å besøke flere av våre klubber, helt fra Krkenes nord tl Larvk sør. Jeg fkk delta tre SIE guvernørmøter og én verdenskongress. I tllegg tl å lære om klubbenes arbed Norge, så ga vervene meg også ganske god og nteressant nnskt vårt nternasjonale engasjement. Som avtroppende unonspresdent hadde jeg også gleden av å besøke The Grand Old Lady, æresmedlem Sandefjord soroptmstklubb, Ellen Gade forbndelse med hennes 90-årsdag. Sgrd Ag tl høyre, sammen med Larvkklubbens gudmor, Ellen Gade, Sandefjord. SIGRID AG, vsepresdent SIE: Investér utdannng Med sn erfarng og raushet nsprerte hun tl vdere nnsats. Klar sn tale sa hun at man kke ble soroptmst av å delta på tretmers klubbmøter 10 ganger året. Dette var ord tl ettertanke og slapp kke taket meg. Etter fre år på unonsplan, var det godt å trekke seg tlbake tl nestledervervet Norgesunonens valgkomté. På nyåret 2014 kontaktet vår SIE-presdent Ulla Madsen meg med spørsmål om jeg kunne tenke meg å delta en referansegruppe for et fellesprosjekt knyttet tl vold mot kvnner. Med Ellens ord bakhodet takket jeg ja, og fre uker senere møttes så et knppe av forhenværende europeske unonspresdenter og SIE tlltskvnner Mlano. Åstedet var lelgheten tl SIEs leder for ekstensjonsarbed, Mara Lusa Froso. Det ble en dag fylt med mange gode refleksjoner, dskusjoner og samhold. Alle hadde et genunt ønske om å gjøre en jobb for å bedre kvnners rettgheter tl utdannng, sette kvnner stand tl å ta kontroll over eget lv og bekjempe vold mot kvnner. Med støtte av mtt eget klubbstyre Harstad og Norgesunonens styre fkk jeg mulgheten tl å stlle som en av kanddatene tl fre vsepresdentverv på europanvå. Spennng og en smule nervøstet preget meg på selve valgdagen under guvernørmøtet Lsboa, og jeg var veldg glad da resultatet ble oversendt form av sms tl Harstad. Tusen takk for alle hyggelge lykkeønsknnger, for dsse gr både energ og mot tl å ta fatt på et vktg arbed. Første styremøte ble avholdt Frankfurt 26. og 27. september. SIE presdent Elsabetta redegjorde for stt valg av toårstema; Investér utdannng med underpunktene 1) Kvnners økonomske stllng, 2) myndggjørng av kvnner og 3) bekjempelse av vold mot kvnner. Det jobbes nå med konkrete forslag tl hvordan man både nasjonalt, men også på klubbnvå kan bdra tl å arbede nnenfor hennes tema. Mtt eget arbedsområde er «advocacy». Dette oversettes best tl norsk med påvrknng og formdlng. Det er et omfattende område, og SIstyret har for noen dager sden valgt en komté som skal se på hvordan føderasjonene på tvers kan jobbe med påvrknng både globalt, men også regonalt og lokalt. Jeg er SIEs representant denne gruppen. Første samkjørngsmøte skjer va Skype slutten av november. Under Norgesunonens utvdete styremøte sst helg, fkk jeg mange verdfulle nnspll som brnges vdere nn denne komtéen. Takk for meg denne omgang. Sgrd Ag Harstad-klubben 8

9 FN OG SOROPTIMISTENE FN JUBILERER I 2015 er det 70 år sden opprettelsen av FN. Det var februar 1945 at Storbrtannas statsmnster Wnston Churchll, Josef Staln, partsjef Sovjetunonen og USAs presdent Frankln D. Roosevelt møttes på Jalta tl den etter hvert så kjente Jaltakonferansen. Her ble de enge om å opprette en ny verdensorgansasjon. Den gang var det 51 land som skrev under, men nå er 193 land medlem av FN. Som en kke-statlg organsasjon (NGO) har Soroptmst Internatonal (SI) konsultatv status FN og aktve lobbyster ved FNkontorene New York, Genève, Wen, Roma, Narob og Pars. SIs representanter har talerett FN, og deltar på FN-konferanser. SI samarbeder med flere FNorgansasjoner, bl.a. UN Women, UNESCO (utdannng, vtenskap, kultur), FAO (ernærng og landbruk) og UNEP (mljø). Norske soroptmster samarbeder med FN-sambandet. "In many respects, the world s shftng beneath our feet. Yet the Charter remans a frm foundaton for shared progress. Secretary-General Ban K-moon V gratulerer! 9

10 FN-SAMBANDET Dette må v forhndre! FN-sambandet foreslått avvklet. Etterspørselen etter FN-sambandets nettjenester og undervsnngstlbud har aldr vært større. Regjerngen snudde og FNsambandet avvkles kke. V heholder teksten ford den forteller oss om vktgheten av å ha FN-sambandet og hvor vktg det er å engasjere seg! Se brevet på sde 11. Regjerngen foreslår tlleggspropossjonen tl statsbudsjettet å avvkle nformasjonsstøtten. Det nnebærer at FN-sambandet må legge ned sn vrksomhet ved årsskfte. Konsekvensene vl bl store både for folkeopplysnngsarbedet om FN, og for skoleverkets mulgheter tl å g aktuell og relevant undervsnng om FN og nternasjonale spørsmål. - V tror dette må være en arbedsulykke. Regjerngen har vært under hardt press for å fnne nndeknng av kostnader knyttet tl det store antallet flyknnger som kommer, og tdspresset har vært markant. V kan kke skjønne annet enn at et kutt som fører tl nedleggelse av en organsasjon som FNsambandet må være et arbedsuhell, ser generalsekretær FN-sambandet Kar Solholm. Rekordhøy etterspørsel etter FN-sambandets tlbud FN-sambandet møter år over elever over hele landet, og har over 2 mlloner besøk på sne nettsteder. Sden UD var med å opprette FN-sambandet 1946 har organsasjonen utvklet seg tl å bl en sold og etterspurt samarbedspartner for skoleverket, og en vktg folkeopplysnngsorgansasjon med engasjerende og debattskapende vrksomhet. FN-sambandet har seks dstrktskontorer som dekker hele landet. Skolen og elevene vl tape Internasjonale spørsmål er vktgere og mer aktuelle skolen enn på lenge. Verden rykker stadg nærmere, klmakrsen, flyktnngstuasjonen, menneskerettghetsbrudd, krg og konflkt, setter stt preg på medene og hverdagen her hjemme. Det er vktgere enn noen gang at barn og unge forstår sammenhengene og årsakene tl stuasjonen verden. FN-sambandet bdrar tl at elevene har tlgjengelg kunnskap og får mulgheter tl å engasjere seg. - Bortfallet av våre skoletlbud og nettsteder vl ramme elever, lærere og andre som søker kunnskap om FN og nternasjonale spørsmål. V er alene Norge om å g et slkt tlbud speselt tlrettelagt for barn og unge, ser Solholm FN har vært en hjørnesten norsk utenrkspoltkk sden starten Alle regjernger har sden da støttet opp om FNs arbed og deen om multlateralt samarbed for fred og menneskerettgheter. Da er det urovekkende at en organsasjon som bdrar med kunnskap, legger tl rette for debatt og engasjement rundt dsse temaene kan bl avvklet med et pennestrøk. I et jubleumsår for FN, og med et vedtak om nye bærekraftsmål, som forplkter oss nasjonalt, blr det et paradoks at v legges ned. - V håper det lengste at v kan fortsette, men v er avhengge av at poltkerne snur og fortsatt ønsker å prortere formdlng av kunnskap om FN og FNs arbed tl barn og unge, ser Solholm. Forfatter: Terje Karlsen v/fn-sambandet 10

11 NORGESUNIONEN OG FN-SAMBANDET FN-sambandet må opprettholdes! Unonsstyret har sendt brev tl alle parters stortngsgrupper. Et skrftelg nnspll som oppsummert går ut på at v forutsetter at FN-sambandet kke legges ned slk budsjettforslaget legger opp tl. Bare dager etter at dette brevet ble sendt, snudde regjerngen og FN-sambandet avvkles kke! 11

12 FNs INTERNASJONALE DAG Larvk soroptmstklubb forsøkte lenge å få aktører byen tl å lyssette et bygg oransje 25. november, FNs dag for bekjempelse av vold mot kvnner. Dessverre fkk v ltt lten td på oss og fkk det kke tl denne gang, men kanskje v kan følge Tønsberg-klubbens gode resultat, neste år! V fkk nn Østlands-Postens presdent Sssel Hobæks gode nnlegg og det er svært postvt. Det å få spalteplass er vktg for denne saken og prosjektene v jobber med. På neste sde kan du lese Tønsbergklubbens nnlegg samme anlednng, der det opplyste Slottsfjelltårnet var et vktg blkkfang! Godt jobbet, Tønsberg! 12

13 FNs INTERNASJONALE DAG Tårnet på Slottsfjellet lyssettes oransje! Soroptmstene markerer FNs dag for avskaffelse av vold mot kvnner Sorord har fått lov tl å bruke Tænsberg-klubbens nnlegg som sto på trykk Tønsberg Blad 25. november. Bldet som preger forsden på Sorord llustrerte artkkelen. Bldet brukes etter samtykke fra fotografen. FN har valgt 25. november som Den nternasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvnner. Dette markeres av FN ved å farge verden oransje. Dette skal symbolsere håp om en bedre fremtd uten vold. Tønsberg Soroptmstklubb og soroptmster over hele verden støtter FN arbedet med å sette fokus på avskaffelse av vold mot kvnner. Mange kjente og konske bygnnger verden over fargelegges oransje dag, blant annet FN bygnngen New York, Empre State, Effeltårnet, Pyramdene Egypt o.l. Tønsberg Soroptmstklubb har med tllatelse fra kommunen, for første gang lyssatt vårt eget kjente landemerke på Slottsfjellet oransje. Vold mot kvnner er aldr noen prvatsak, men et samfunnsproblem som rammer mlloner av kvnner og setter utvklng av alle samfunn tlbake. Vold nære relasjoner er for øvrg kke bare et problem såkalte utvklngsland, og derfor er det svært oppmuntrende og vktg at norsk polt har valgt dette som et av 3 satsnngsområder nettopp for å forebygge vold. Poltet Tønsberg er derfor med på laget når vår organsasjon dag lyssetter Slottsfjellet oransje farge for å fokusere på problemet. 25. november har vært markert hvert år sden 1999, og retter søkelyset mot vold mot kvnner som et globalt problem som fnner sted alle samfunn og kulturer uansett etnsk opprnnelse, sosal bakgrunn eller status krg som fred. Vold mot kvnner foregår både fattge så vel som rke land. Også kdnappng, barneekteskap, menneskehandel og omskjærng blr denne sammenhengen defnert som vold. FN slår fast at vold mot kvnner utgjør et alvorlg hnder for utvklng og lkestllng mellom kjønnene. I utvklngsland der kvnners sosale, kulturelle og økonomske status er svak, er kvnner speselt sårbare for vold, og konsekvensene er store. Utover å krenke kvnners personlge ntegrtet og menneskeverd, er også vold mot kvnner et hnder for et lands økonomske og demokratske utvklng. I sn ytterste konsekvens hndrer det kvnners fulle og lkeverdge deltakelse samfunnet. Over 600 mlloner kvnner bor land hvor vold hjemmet kke er forbudt. 1 av 3 kvnner verden over vl løpet av lvet oppleve fyssk eller seksualsert vold. Hvert år blr mellom og 2 mlloner kvnner offer for menneskehandel. Vdere skjer opptl 50 prosent av alle seksuelle overgrep mot jenter under 16 år. På FNs Kvnnekonferanse Bejng 1995 var avskaffelse av vold mot kvnner et av 12 vktge mål det skulle rettes fokus på de kommende år. I dag, 20 år senere er det fortsatt på omtrent samme nvå, om kke høyere. Kvnnekonferansens motto var «Utdannng - nøkkelen tl fremgang». Soroptmstene mener også at utdannng vl bdra tl at kvnner blr selvstendge, og at utdannng postvt vl motvrke vold mot kvnner. Soroptmstene arbeder derfor globalt for å bedre kvnners og jenters lv og status nettopp gjennom utdannng. Norske soroptmster har et eget utdannngsfond for kvnner fattge land, og deler hvert år ut betydelg summer stpend. I år har fondet bdratt tl at 76 kvnner har fått yrkesutdannng eller vdereutdannng på forskjellge nvå. I Moldova, Europas fattgste land, har norske soroptmster engasjert seg flere store prosjekt for å hndre menneskehandel av unge jenter. I tllegg fnanserer v flere semnarer for kvnner små landsbyer Moldova hvor fokus på vold nære relasjoner er tema. Tønsberg Soroptmstklubb har vært speselt nvolvert dsse prosjektene medlemmer globalt Soroptmst Internatonal er en verdensomspennende organsasjon for yrkeskvnner og har som mål å gjøre en forskjell for kvnner og jenter gjennom bevsstgjørng, påvrknng og aktv handlng gjennom prosjektarbed. Soroptmstene teller ca medlemmer 132 land, Norge ca soroptmster 63 klubber over hele landet. I Tønsberg har soroptmstklubben 43 medlemmer. V må få slutt på vold mot kvnner det er uverdg og hndrer postv utvklng av verdenssamfunnet. Lone G. Zegemann, presdent Tønsberg Soroptmstklubb Solveg H Ahlqust og Lv S Handeland, nformasjonsmedarbedere 13

14 SOMMER Sommermøtet 2015 Det ble, som alltd, en trvelg kveld på klubbens sommermøte! Denne gang hadde programkomteen valgt ut Selerhytta som møtested, et svært lykkelg valg. Mange av oss møtte opp og v fkk en fn opplevelse på en lun sommerkveld. Selerhytta lgger tett ved sjøen ute på Ødegården Tjøllng. Foruten god mat og drkke, trvelg selskap, klubbsaker og prat, var nok Sssel Hobæks opplesnng, med nnlevelse, av Henrk Ibsens epske dkt Terje Vken, fra 1892, en opplevelse. De fleste av oss hadde kke hørt alle versene sden det ble lest på folkeskolen, så det ble et hyggelg gjenhør av Ibsens udødelge verk. 14

15 10. DESEMBER-APPELLEN Årets 10. desember-nnsamlng, presdentens appell. Utdrag av brev fra Yvonne Smpson, SI Presdent Som hvert år, vl også denne presdenten be om kollektv sjenerøstet fra alle våre fre føderasjoner tl støtte for kvnner og jenter Nepal, når de nå er gang med å gjenoppbygge sne lv etter det forferdelge og ødeleggende jordskjelvet 25. aprl og 12. ma Fokus Nepal vl være på utdannng og lederskap, som er et hovedtema SI fram tl Hstorsk har presdentens appell støttet kvnner og jenter med størst hjelpebehov rundt verden, og dette året er ntet unntak. Nepal er blant de fattgste og mnst utvklede land verden, der omtrent 25 prosent av befolknngen lever under fattgdomsgrensen. Landet er svært avhengg av pengeoverførnger fra ulke klder, noe som utgjør prosent av brutto nasjonalprodukt. Nepals jordbruk er grunnstenen økonomen, og mer enn 70 prosent av befolknngen lvnærer seg av det. Og naturlgvs, som alle land verden, bærer kvnner og jenter hovedbyrden av landets fattgdom. Det rapporteres at lese- og skrveferdghet hos jenter over 15 år lgger på 44,5 prosent. Det tlsvarende tallet for gutter er 71 prosent. I Nepal går jenter stort sett på offentlge skoler, mens gutter større grad går på prvate skoler, der de får mye større utbytte av undervsnngen. I arbedslvet er den gjennomsnttlge andelen kvnner styre og stell bare 12 prosent. 40 prosent av alle jenter under 18 år er gft, og statstkk vser at én av fjorten jenter under 18 år har født barn. Det er antatt at det er barnebruder Nepal nå. Årets 10-desember-fond vl støtte flere prosjekt, som alle har som formål å utdanne kvnner og jenter Nepal, prosjekter som byggng av skoler, sørge for stpend, undervse ferdgheter som gr nntekter, lære jenter å unngå traffckng og flere. Organsasjoner som søker om pengestøtte fra dette fondet, blr bedt om å undertegne på at de skal måle og rapportere sne resultater. SIs eget Programme Team vl overvåke og styre arbedet med støtte og råd fra SI staben. Programme Team vl ha dette ansvaret tl hele fondet er delt ut og alle prosjekter har rapportert tlbake. Gjennom dette arbedet vl tlgangen på utdannng for kvnner og jenter økes betraktelg. Presdentens appell, 10-desembernnsamlngen, vl vare to år, og oppsummert vl utdannngsarbedet dsse to årene hjelpe kvnner og jenter tl å gjenvnne verdg lv og få hjulene gang gjen. Målet for nnsamlngen er US $ , nesten 4,25 mlloner kroner. Det vl s ca 50 kroner pr soroptmst over to år. Jeg ser fram tl deres støtte arbedet med å utgjøre en forskjell. Yvonne Smpson SI Presdent Frtt oversatt av SISSEL HOBÆK 15

16 HILSEN FRA LIV Er så glad klubben blomstrer, jeg Her kommer en lten hlsen fra Lv hun er på STABRU, avdelng Farrs Stavern. Hun ble strålende glad for besøk, lke bld som alltd, spser og sover godt. Husken er kke helt den samme, men hun er egentlg fn form. Ser, og det er nok helt sant, at hun er så glad klubben og er storfornøyd over at den fortsatt blomstrer! Lv Heldal Høbø bor nå på STABRU, avdelng Farrs, Stavern Hun har jo nesten vært med alle klubbens 45 år og er stolt over «alle de flnke jentene som gr andre jenter skolegang». Jeg berømmet henne for alt hun har gjort for klubben og hun sa hun var så glad for jobben hun fkk med å ta nn annonser! «Da kunne jeg gjøre noe konkret for klubben. Og de andre var jo jobb så det var fnt at jeg kunne gjøre dette. Og pengene gkk jo tl utdannelse». V megler fram dne verder AKTIV EIENDOMSMEGLING I LARVIK Sgurdsgt. 1, tlf SOROPTIMIST- RINGER sølv eller gull Ta kontakt med gullsmed Anne-Brt Hellerud på aheller3@onlne.no og få prser og mer nfo! Husk å kjøpe LILLA SLØYFER fra unonen og støtt arbedet mot handel av kvnner! KONTONR.:

17 KLUBBMØTE I OKTOBER Her er presdent Sssel Hobæk, fadder Krstn Dons Wallebek, Tove Stensgård Hellum og fadder Lll Bjørvk. Velkommen, Tove! Hva er vel mer hyggelg for oss klubben enn å få et nytt medlem som ønsker å ta del vårt arbed for vår dynamske organsasjon som betyr en forskjell for mange kvnner - verden over! På første møte oktober, ble Tove Stensgård Hellum opptatt som nytt medlem Larvk-klubben! Hun er Helse og Karrereveleder (Networker) og drver eget frma. V ønsker Tove hjertelg velkommen tl oss! På samme møte var v, før v holdt det ordnære møtet, på besøk på Mesterfjellet skole - den nyeste skolen vårt dstrkt - så langt! Rektor Eva Lse Børven Olsen vste oss rundt på en tpp topp moderne skole og v fkk en gjennomgang av skolens arbed. Svært spennende og nteressant. En bld rektor med gaven fra oss; en flaske vn fra Moldova! Denne kvelden ble det også presdentskfte klubben, Lll Bjørvk overrakte presdentnålen tl Sssel Hobæk som nå er vår sjef de neste to årene! V takker Lll for god jobb og ønsker Sssel lykke tl! Og om kke alt dette var nok; Ina- Mara hadde med sn 6 uker gamle datter Vlde Mara! Rekrutterng er kke no problem Larvk-klubben! Som alltd er klubbens medlemmer en lydhør forsamlng - her skolens bblotek 17

18 UTDANNINGSFONDET UTDANNINGSFONDET «Hvs verden bestemmer seg for å ta fr én uke fra krg, så kan v putte alle barn på skolebenken» Malala Utdannngsfondet ble opprettet 1985 og mer enn 800 kvnner har fått støtte tl utdannng gjennom årene. Det er norske soroptmster som har gtt penger tl fondet som har vokst mye de senere årene. I 2015 var fondets kaptal på kr , det kom nn 130 søknader og det ble utgtt 76 stpend. Vår klubb, som hadde én av de to ntatvtakerne tl fondet, Wenche Klunderud som medlem, bør være stolte over hva v har fått tl. Klubben har også hatt styreansvar for fondet, noe som det gamle bldet vser. Klubben vår fortsetter å støtte fondet, med salg av julemerker, mljønett og andre aktvteter v jobber med! Utdannng er nøkkelen tl fremgang! Tre klubber som har utmerket seg speselt med hensyn tl gaver fra 1. januar desember 2014: SI Larvk kr SI Stenkjer kr SI Strand kr Fra venstre: Sdsel Moberg, Krst A. Renaud, Margaret Støle Karlsen og Lll Bjørvk Dynamske bevegelser gr økt fleksbltet, stabltet og styrke. Gledesfylt trenng gr deg bevssthet om dn egen holdnng og mulghet tl en mer funksjonell hverdag. Programmet styrker skjelettet og bedrer balansen. Påmeldng/ nformasjon: Anne-Grete Hopen Krstn Ruder Bones for lfe Wellness Through Movement Intellgence 18

19 TILLITSKVINNER Larvkklubbens tlltskvnner! Her er våre tlltskvnner styret samlet på ett brett! F.v. presdent Sssel Hobæk, styremedlem Brtt Ohrem Brasten, sekretær Torunn H. Haarberg, kasserer Gro Stalsberg, styremedlem Mara Brekke-Jakobsen og suppleantene tl styret, Ina-Mara Snedal Tufte og Jane Sandl. Dsse loser oss gjennom soroptmståret 2015 tl 2016, fra oktober tl oktober. Valgkomtéen hadde en noe vansklgere jobb år, sden mange skulle ut av verv. Men floken ble løst av postve medlemmer av styret som tok på seg ett ekstra år for å få kabalen tl å gå opp! :-) V gleder oss over jobben som er gjort og skal gjøres og takker for at v har vllge og nteresserte medlemmer som gjerne tar et tak for en god sak: soroptmsmen! tlltskvnner fra oktober PRESIDENT : Sssel Hobæk KASSERER: Gro Stalsberg SEKRETÆR: Torunn H. Haarberg STYREMEDLEM: Mara Brekke- Jakobsen STYREMEDLEM: Brtt Ohrem Brasten 1. SUPPLEANT: Ina-Mara Snedal Tufte 2. SUPPLEANT: Jane Sandl REPRESENTANTER TIL UNIONEN, 1. REPRESENTANT: Sssel Hobæk, presdent 2. REPRESENTANT: Mara Brekke-Jakobsen SUPPLEANTER TIL UNIONEN, 1. SUPPLEANT: Brtt Ohrem Brasten 2. SUPPLEANT: Ina-Mara S. Tufte 3. SUPPLEANT: Jane Sandl PROGRAMANSVARLIG Leder: Lll Bjørvk Assstent: Margaret Støle Karlsen PROGRAMKOMITÉ, Trne Lse Fevk Maron Andersen Tove Akre Hlde Eskedal REKRUTTERING, Ina-Mare Snedal Tufte Margaret Støle Karlsen Anne-Brt Hellerud VALGKOMITÉEN Jane Sandl Lll Bjørvk REVISOR Jorunn Sjønnesen Brtt Ohrem Brasten Nettansvarlg Ellen Katrne Snedal, leder Mara Brekke-Jakobsen PR/Markedsansvarlg Margaret Støle Karlsen Redaksjonen for Sorord Lll Bjørvk, Torunn H. Haarberg, Margaret Støle Karlsen, Sølv Snedal Tufte FAKTA FN slår fast at vold mot kvnner utgjør et alvorlg hnder for utvklng og lkestllng mellom kjønnene. I utvklngsland der kvnners sosale, kulturelle og økonomske status er svak, er kvnner speselt sårbare for vold, og konsekvensene er store. Utover å krenke kvnners personlge ntegrtet og menneskeverd er også menns vold mot kvnner et hnder for et lands økonomske og demokratske utvklng. I sn ytterste konsekvens hndrer det kvnners fulle og lkeverdge deltakelse samfunnet. 19

20 VERDENSKONGRESS I ISTANBUL Verdenskongress Istanbul Inger Bjørnstad Jensrud De norske deltakerne på kongressen, artkkelforfatteren står som nr. fem fra høyre. 20th SI Conventon 2015 Istanbul - et lte resebrev og noen nntrykk fra Conventon - og ltt tl. Det er alltd spennende å rese på tur. Møte mennesker som lever under andre forhold; spse lokal mat, se nye byer, vakker natur. Reser du tl et soroptmstarrangement får du tllegg en spesell opplevelse, - vårt fantastske kvnnenettverk og nsprasjon tl å fortsette vårt vktge arbed for kvnners verdghet og bedre kår. Når jeg skrver dette har unonens tre stpendater og andre skrevet sne hsor- er på nternett. Jeg velger derfor en ltt annen vnklng, samtdg som jeg oppfordrer alle tl å lese både på unonens, føderasjonens og SIs nettsder. V vektlegger forskjellge saker, men v deler den samme entusasme og glede over å ha fått være med på 20th SI Conventon! Et flott arrangement og en fantastsk opplevelse å være sammen med 1500 soroptmster fra hele verden. * Jeg vl g dere et lte resebrev fra Istanbul * noen nntrykk fra Conventon Istanbul jul 2015 * men først vl jeg s ltt generelt om det å delta på soroptmstarrangement - og det burde mange flere gjøre! En rese tl et soroptmstarrangement begynner gjennom vårt medlemskap SI. Det betyr at v bør starte vår egen klubb, dstrkt, vennskapsklubber og fnne ut om det er flere som vl delta. Det er veldg hyggelg, men slett kke nødvendg, å rese sammen med noen. Praktske løsnnger og planleggng er den samme som for andre reser, - og blr gjerne bedre om v starter tde. Det er ofte penger å spare på "early brd" regstrerng. Og best av alt: du gr deg selv den gode følelsen av forventnng! Legg gjerne tl en dag eller to (eller flere) for- og etterkant av arrangementet, så slpper du å gå på shoppng eller sghtseeng når du kan være sammen med soroptmstvenner, høre gode foredrag, delta på workshops eller ha en lang prat ved lunsjen. Husk å ta med vsttkort - andre er kke flnkere enn du er tl å huske navn/ adresser/klubb/unon! Noen har med 20

21 VERDENSKONGRESS I ISTANBUL seg små gaver og da er det hyggelg, men kke nødvendg å kunne g noe tlbake. Dersom du ser frem tl møte med en spesell soroptmst, så er mtt råd å gjøre klar avtale om td og sted før du reser hjemmefra - og holde den. Det er ganske utrolg at man kan være samme møtesal, på samme foredrag, ved samme lunsj - og først fnne hverandre do-kø rett før avrese! Hva må man ha med av klær når det skal være galla-mddag, offsell mottagelse og møter. Mnst mulg, og hovedsak noe som er behagelg og passe varmt - nklusve gode sko! Det kan være hyggelg å pynte seg ltt, men ser du deg rundt oppdager du raskt at også her det forskjellge oppfatnnger om hva som er nødvendg! Jeg har opplevd at kofferten er bltt borte eller forsnket på resen tl "vktge" soroptmstarrangement. Nyttg lærdom: Den eneste som var opptatt av å kke ha det rktge antrekket, var meg selv - og lkevel hadde jeg det helt strålende! Istanbul - Byen der øst og vest møtes - Besøk et nytt land og en by som jeg helt sden barndommen har hatt en drøm om å oppleve OG et stort soroptmstarrangement. Det må bare bl bra! Dt må jeg dra! Jeg kom alene tl flyplassen torsdag ettermddag, fkk en lten koffert panna - gjorde kke meg noe, men jeg ble straks tatt godt vare på av en mann, som løp og hentet en spose! Denne mannen sto skranken med et flott SI Conventon banner, fulgte meg tl drosje og var vennlgheten selv. Hvorfor er det ngen soroptmster som tar mot her, tenkte jeg? Etter som dagene gkk forsto jeg at kvnnene har en helt annen plass dette samfunnet. Det var menn over alt, gatene, frokostsalen på hotellet, kke en kvnnelg selger å se Grand Bazaar. Tl og med blant salgsbordene for flotte "soroptmstprodukter" fra Tyrka og andre land, var det mange menn. - De solgte mye forskjellg - damanter og gull, mobltelefoner... I et hjørne av salen satt en ung kvnne og vevde på et vakkert teppe, bak sto noen menn og kvnner. "Help to empower her, buy a carpet", ropte mannen som nok var sjefen! Inger Bjørnstad Jensrud representerer Hamar-klubben og har vært soroptmst sden I stedet for workshops dro jeg på to forskjellge gudede turer, - tl "alle" de kjente, hstorske stedene; moskéer og palasser. Det er så mye vakker kunst - hager og parker - praktfull fordums storhet. Det slo meg allerede på ve fra flyplassen og tl hotellet at her vl man fortsatt vse folket storhet og makt. Det var vakker beplantnng langs veene - på statens bekostnng. Over åskanten på Asa-sden var det store hesekraner som vtnet om et ggantsk byggeprosjekt. Her bygges en storslått moské som skal bære Presdent Erdogans navn og være synlg over hele byen. Istanbul er en spennende, eksotsk by med masse mennesker over alt. V vet jo at det er mange velutdannede "moderne" tyrkske kvnner som overhodet kke skller seg ut fra vestlge - eller andre turster, men jeg la flere ganger merke tl ganske unge kvnner, mørkkledde med sjal gående bak sne menn. I moskéene måtte kvnnene gå nn egne rom gjennom den llle døren bak, mens mennene og v turster med kjøpt eller medbrakt sjal kunne oppholde oss hovedrommet. Se den ufattelge rkdommen - og skjønnheten Dolmabahce-palasset,og samtdg tenke på at haremet som sultanene hadde, ekssterte nntl for 100 år sden. Jeg måtte over broen - den mest kjente av de to over Bosphorus, og følte jeg kom tl en annen verden, fredelgere, grønnere. Gkk en tur pnjeskogen, ble busset forb flotte nybygde overklassevllaer, men oppfattet lkevel at denne delen av Istanbul tlhørte en annen verden, flere tår tlbake, noe blant annet de mange svartkledde kvnnene - to skrtt bak sne menn vtnet om. Noen korte glmt nn en by, et samfunn preget av menns rkdom og makt - fortd og nåtd. Jeg opplevde sannhet et kontrastfylt samfunn mellom øst og vest. Det er bltt enda mer spennende å følge den poltske og økonomske utvklngen området. Det er grunn tl å sende gode ønsker tl SI Tyrka og deres arbed. 20th SI Conventon Hotellet og møtelokalene lå en park med praktfull utskt over Bosphorus. Fra første stund følte v gjestfrhet, møtekommenhet og vennlghet. "The Conventon Bag" var stor og uvanlg velfylt med mange forskjellge produkter - det meste, unntatt frukt og tyrkske søtsaker, hadde den flotte "Soroptmstanbul" logoen med tulpaner. Mest spesell: en plledosett! Det var nesten for mye av det gode og ga grunn tl ettertanke. Aldr før har jeg sett en så omfattende sponsorlste, blant dem CNN som hadde et flott ntervju med den tyrkske leder for Conventon en ukes td før åpnngen! Mange må ha jobbet hardt for å få så mye oppmerksomhet hos så mange. Forhåpentlgvs har også vår organsasjon bltt bedre kjent gjennom dette. Den velfylte vesken hadde også en fn 21

22 VERDENSKONGRESS I ISTANBUL programhåndbok med fyldge presentasjoner av foredragsholdere, blder av personer og steder. Deltagerlsten var samme fne format - ordnet etter deltagernes hjemland fra Tyrka, det samme fra Tyskland, 1 fra Venezuela, 45 fra Sverge, 17 fra Norge soroptmster fra mer enn 50 land! En brosjyre, laget av SI Tyrka, med blder og tekst fra SI Conventon 1983, vtnet om respekt for hstoren og godt soroptmstarbed nedlagt tdlgere. Jeg kom dessverre for sent tl den offselle åpnngen torsdag ettermddag, men heldgvs tde tl å få med meg Frendshp Evenng samme kveld. Det er alltd en spesell stemnng denne første kvelden, - gleden over å møte noen man kjenner fra før, spennngen ved et nytt bekjentskap og forventnnger tl det som skal komme. Her var godt og rkelg med mat og drkke og en herlg varm, mørk sommerkveld. Underholdnngen var en profesjonell mannekengoppvsnng hvor SI Presdent Ann Garve (nå PP) modg og raust avsluttet på flott vs. Tl Gala Dnner lørdag kveld møttes v solnedgangen på en stor utendørs arena få meter fra hotellet. Runde bord med plass tl 10 personer var nydelg pyntet med hvte duker og flotte blomsteroppsatser gult og blått. Det var så vakkert og så mange festkledde glade mennesker. Mørket kom og omsluttet det hele, og gjorde stemnngen enda flottere. Det var nydelg mat, sang, muskk og dans. En mnne- og mmreverdg kveld med gamle og nye venner! Organsasjonskomtéen hadde lykkes med å lage et varert program fullt av nsprasjon og glede! Alle foredrag, debatter og forskjellge presentasjoner bar preg av dyktge, engasjerte kvnner og menn, forskjellge aldre, med fokus på temaet Soroptmsts Educate to Lead: Fresh Ideas Empowerng Women. En ung muslmsk kvnne gjorde sterkt nntrykk med sn åpenhet om relgonens makt samfunnet og over den enkelte. For meg som eldre soroptmst var det også veldg fnt å høre så mange unge soroptmster med sterkt engasjement og tro på at SI også fremtden skal være en Global Voce for Women! Et av høydepunktene er presentasjonen av de flotte prosjektene som soroptmster over hele verden har. Det er tankevekkende og nsprerende å se at kreatvtet prosjektarbed er uavhengg av økonomske og praktske mulgheter. Du verden for et spenn prosjekter fra enkle hverdagsaktvteter tl byggeprosjekter med rke sponsorer - og stor nnsats fra engasjerte soroptmster. Det blr ganske sterkt og tydelg når alle fre føderasjonene samlet presenterer stt beste! Edt Schlaffer, fra Østerrke ble tldelt SIEs Fredsprs Hun har grunnlagt og leder en organsasjon, Edt Schlaffer med prsen. SIEs presdent (tl oktober år) Ulla Madsen har overlevert det synlge bevset for prsen. Women wthout Borders, som oppfordrer kvnner tl å være aktve og uredde kampen mot vold og terrorsme og å løse skkerhetsspørmål et kvnneperspektv. Gjennom SAVE, Ssters Aganst Volent Extremsme, har hun startet flere skoler hvor mødre tl terrorster får opplærng og støtte tl et verdg lv. Dsse skolene lærer også mødre tl å oppdra sne barn med tanke på å hndre at de blr terrorster. For meg en ukjent, men sterk og aktuell prsvnner. - SIEs Fredsprs ble delt ut første gang under SIEs Kongress Wen 2005 etter ntatv av PP Hedrun Konrad. Dette var den peroden jeg var SIE Fnance Controller, så jeg fkk følge prossessen tett, - presdentes dé og kunstnerens sksser tl statuett. Jeg mente og mener fortsatt at SIEs Fredsprs er en fn påmnnelse om og hyllest tl kvnners arbed for fred. Kunstner og soroptmst Luxemburg Bettna Scholl-Sabbatns statuett er flott. Jeg blr alltd stolt og rørt over denne prsen! Som vanlg var det tynnere på stolradene sste dagen, søndag. Det er let at det ofte er slk, - også denne avslutnngsdagen bød på et veldg godt program tllegg tl presdentskftet. Det er høytd, gode taler og mye følelser når en SI presdent takker for seg og ny nnsettes. To år går fort, men når man er leder for en så sammensatt organsasjon som vår, er det lett å forstå at belastnngen må bl stor. PP Anns Garves søster, hadde fulgt med - arbedet og på reser, også de to årene som hennes søster var Presdent Elect. V var sammen på en tur og hun kunne fortelle om harde tak, men også mange flotte opplevelser møte med soroptmster verden over. I sn gode avslutnngstale sa PP Ann Garve at hun var speselt takknemlg for det store engasjement "See solar - Cook solar". V ser med en gang for oss den gyldne solen med vårt emblem - og vl huske den som hennes logo. Vår nye SI Presdent, Yvonne Smpson, har valgt en sterk rosa vannllje med fem kronblader med "Educate to lead" srkelen rundt vårt emblem som sn logo. Et svært personlg valg. Hun er fra New Zealand, et område med regnskog, bor nær stranden og har et sterkt forhold tl vann. De fem kronbladene kan ha mange betydnnger - SIs fre, snart fem føderasjoner, SIs fem grunnplarer: medlemskap, lederskap, kommunkasjon, program og vår målsettng. Det hun sterkest fremhever er at bladene også er et symbol på Kjærlghetens fem språk: Bekreftelse/anerkjennelse, fyssk nærhet, tjenester, gaver og td for hverandre. Den sterke rosa farven kaller hun "Postve Pnk" - to be n pnk health, - hvlket betyr at man er ved god helse både fyssk og 22

23 VERDENSKONGRESS I ISTANBUL psyksk, - noe hun ønsker for den enkelte av oss og for SI. - Er det kke flott! Ved nnsettelsen kom soroptmster fra SI New Zealand opp på scenen og la en spesell Maor-kappe over skuldrene tl kommende Presdent Yvonne og sang en "Maor-sang". Teksten vstes på skjermen, så v alle kunne delta. Jeg sang, uten å forstå et ord, - med tårer øynene. I mtt hode hørte jeg også stemmen tl en av mne favortter Dame Kr Te Kanawa. Det hele var så vakkert og ekte en opplevelse jeg aldr vl glemme. Vår nye SI Presdent var rørt og glad etter seremonen. Hun hadde et langt, Inger Jensrud sammen med sn gode svenske vennnne Stna AC Søderlund (tl venstre) som flere av oss gjenkjenner med glede! personlg og nsprerende nnlegg om sn vsjon for SI - og presenterte 10. desember appellen for de kommende to år, - forskjellge prosjekter jordskjelvrammede Nepal med spesell vekt på opplærng. Et par tmer forsnket, men med stl ble Conventon avsluttet med forrykende tyrksk dans på scenen - og takk tl organsasjonskomtéen, tl leder Emne Erdem og den Tyrkske unon for et fantastsk godt planlagt og gjennomført arrangement! Håper noen har fått lyst tl å dra på kort eller lang soroptmstrese. Soroptmstvenner og fne reseopplevelser venter på deg! Her er noe mulgheter jeg vet om, - frstende all sammen! SISWP har sn Conference Sydney 29. aprl - 1. ma SIA har Conventon jul 2016 Orlando, Florda. SIGBI Conference 2016 arrangeres på Malta (antagelg på høsten) SI Conventon 2019, Reachng for the Sky, Kuala Lumpur jul. (NOK 500/mnd fra nå vl hjelpe godt på resebudsjettet!) Nordc Soroptmst Meetng september 2016 Fnland. To naboklubber, SI Imatra og SI Lappeenranta, ca 250 km østnordøst for Helsnk arrangerer på hotel Holday Club Samaa. SIE Congress ngen opplysnnger om sted/dato Norgesunonens R&L møter bør egentlg toppe lsten! V møtes Sandefjord 27. ma 2016!! Hjertelg hlsen Inger s e e! s V Yvonne Smpson, vår nye SI-presdent fra New Zealand (Gjesteskrbent Sorord nr desember 2014). Glem kke å nyte juletden. 23 Det er et helt år tl neste gang.

24 INFORMASJON Informasjon fra SI Board Meetng Istanbul jul 2015 v/unonspresdent Krst Guttormsen og guvernør Gerd Halmø (tl høyre). Soroptmst Internatonal (SI) holdt styremøte Istanbul den 7. og 8.jul 2015 forut for SI Conventon. Unonspresdent Gerd Halmø og 1.vsepresdent Krst Guttormsen deltok som observatører. Det var ca. 70 observatører tl stede fra alle fre føderasjoner. Observatørene har kke talerett. (Tdlgere var noen av observatørene akkredterte, men det ha man nå godt bort fra). De fre føderasjonene er SISWP (South West Pacfc), SIA (Amercas), SIGBI (Great Brtan and Ireland) og SIE (Europa). Styret SI består av 12 styremedlemmer, 3 fra hver av de fre føderasjonene. De 3 er føderasjonspresdenten, tdlgere føderasjonpresdent og påtroppende føderasjonspresdent. De 12 har en stemme hver. Her oppsummerer v de vktgste beslutnngene som angår Norgesunonen drekte: 1. SI Strategplan for ble vedtatt. Her skjer en vktg endrng med hensyn tl hva som skal være SI sne hovedoppgaver på nternasjonalt nvå. Det skal nå fokuseres på Advocacy ("påvrknng") dvs. SI stt lobbyarbed kvnnespørsmål overfor FN gjennom SI sne lobbyster 6 FN sentra (New York, Pars, Geneve, Roma, Narob og Wen) skal fortsette og det skal være hovedfokus. Program og prosjektarbed skal kke lenger foregå på SI - nvå, men reg av føderasjonene, unonene og klubbene som skrver Progamfokusrapporter (PFR) om sne prosjekter. Lobbystene plukker opp nformasjonen PFR- rapportene og bruker dette stt arbed overfor FN. Slk henger Advocacy (Påvrknng) og Acton (Prosjekt) nøye sammen. SI sn status FN er betnget av at v alle fortsetter vårt prosjektarbed og skrver rapporter. Vervet Internatonal Programme Drector SI skftes ut med Internatonal Advocacy Drector. Dette vervet vl bl lyst ut straks. Vervet Assstant Advocacy Drector vl bl lyst ut senere. Kommunkasjon/Publc Relatons er også fokusert strategplanen; blant annet å styrke SI-proflen og kjøre kampanjer. Programmålene fortsetter. I Norgesunonens strategplan og står de fem programmålene helt først planen. Det vl nå bl noen flere mål, men nnholdet det samme. Dt ble bekreftet at SIs langtdsprogram Educate to Lead fortsetter. 2. Omstrukturerng av SI. Det ble enstemmg vedtatt at SI skal restruktureres nnen 31 jul 2016, og da slk at man skal få på plass en mndre omfattende og mer strømlnjeformet struktur og hvor hovedfokus for SI som det overordnede nvået organsasjonen skal være Global Advocacy og Global Communcatons. 3. Budsjettet for SI Det var enghet om budsjettet, og at medlemskontngenten kke skal økes. Et forslag om å få lobbyster enda flere FN sentra enn dag fkk kke tlslutnng, og det ble følgelg kke satt av penger tl dette. 4. Mulg samarbed med andre nternasjonale organsasjoner SI admnstrasjonen har hatt en nnledende kontakt med IAEA, det nternasjonale atombyrået, dvsjonen for kreftterap med henblkk på et samarbed. Styret besluttet at dette skulle utredes nærmere før beslutnng kunne tas. 5. Styreansvar Det ble vedtatt Code of Conduct Polcy - krav tl hvordan et styre skal drves som det enkelte styremedlem må sgnere personlg. 24

25 VÅR EGEN KLUBB, STEFAN VODA! Larvk chartrer ny klubb Moldova; Stefan Voda! V ønskes velkommen av soroptmster folkedrakter og serveres brød, salt og vn. Man burde helst være dkter for å formdle en stemnng, og det er stemnngen av fest og fellesskap jeg ønsker å formdle. Fakta er gret nok det, men stemnngen dermot, den må man være tl stede med åpne sanser for å ta mot. Og det er den man husker etterpå. V var på ve tl chartrng av ny klubb Stefan Voda. Gjennom et sommergrønt landskap kjørte v fra Chsnau, hovedstaden Moldova, sørover og sørover tl v nesten krysset grensen tl Ukrana. Nå er v super-drueland. I Moldova er det dokumentasjon på at man har laget vn 5000 år. Vnen fra Stefan Voda området var vden kjent og ble eksportert mengder tl Sovjet, senere Russland. V hørte også at Dronnng Vctora av Storbrtanna bestlte vn herfra, og det var nettopp tl Dronnng Vctoras vnhus, Purcar, at v var på ve. Vnhuset, eller mer presst, vnslottet lgger vakkert tl. Bølgende vnmarker så langt øyet kan se. Og her trller v nn foran en ltt eventyraktg bygnng og blr møtt av glade og spente soroptmster n spe fra Stefan Voda. V bryter brød og dypper det saltet, kysser på begge knn og får et glass hånden og føler oss svært, svært velkomne. Solen sknner og verden er vakker. Selv om Moldova offselt er et fattg land, så er det kke bare det. Det er også et land med kultur, vnkultur, matkultur, folkedrakter, muskk, dans og mye, mye mer. Og det var denne dagen utenom hverdagen v var. Alle fra Stefan Voda, representanter fra SIE og Moldovagruppen og v fra Larvk samlet oss storsalen og gjorde alt v skulle gjøre følge vedtektene. Seremonen forløp gret nok og v klarte tl og med å holde tdsskjemaet. Men det man, hvertfall jeg, husker, er jo lunchen etterpå. Først var v på en rundtur på vnhuset og så bl.a. vnkjellere som har vært uforandret sden Så var det lunsj og vnsmakng. I skyggen under svære trær foran vnslottet var det dekket runde bord med hvte duker omkranset av hvte stoler. På bordene sto glassene vakkert dandert vfteform og på mdten var det vakre, rosa peoner. Det var et drømmescenaro. Innmellom spsngen var v norske av gårde og laget reklameflm for Purcar. For et år sden omtrent ble det laget en reklameflm hvor de moldovske arbederne snakker norsk og takker Norge for at v mporterer deres vn (etter folkeavstemnng om ja tl EU/ne tl EU, med knepen seer tl Ja-folket, stoppet Russland mporten), og nå skulle v gjøre gjengjeld og snakke moldovsk (dvs rumensk). V får nok ngen Oscar for våre prestasjoner, men jammen var det gøy. Du kan jo dømme selv. Du fnner begge flmene på YouTube. 25