Til debatt: Arbeid eller trygd

Transkript

1 Til debatt: Arbeid eller trygd Tanker, refleksjoner Trond Haagensen, sosionom TRS

2 Et arbeidslivsløp Personlige ressurser Arbeid Arbeidsavklaringspenger Foreningsarbeid Utdannelse Arbeidsrettede tiltak Frivillig arbeid Sykepenger Sosialt fellesskap Likemannsarbeid Uføretrygd Realkompetanse Omstilling Alderspensjon Omsorgsarbeid Lønn Enkeltmannsforetak

3 Arbeidsliv - gode eller onde? Velferdssystemet bygges opp rundt holdningen om at arbeid her definert som lønnsarbeid - er et gode som alle som kan skal gjøre. Hva er godene ved å arbeide? Hva er ondene ved å arbeide? Hva er godene ved ikke å arbeide? Hva er ondene ved ikke å arbeide?

4 Hvor godt kjenner vi oss selv? JEG - PROFILEN Interesser hva jeg er spesielt opptatt av og som jeg vil videreutvikle til arbeid/frivillig arbeid/hobby/engasjement Ferdigheter alt jeg kan utføre eller gjøre som jeg kan anvende i et fremtidig arbeid/frivillig arbeid/hobby/engasjement Personlige egenskaper hva kjennetegner meg og min personlighet? Motivasjonskrefter hva motiverer meg til å arbeide eller engasjere meg i noe? Holdninger og verdier til andre mennesker, til meg selv, til å prioritere tid til utdanning eller til å lære seg et yrke eller hvordan det påvirker hva jeg ønsker å engasjere meg i. Trond Haagensen, sosionom TRS

5 STOPP! Stopp opp og tenk: Hva interesserer jeg meg for? Interessant Ikke interessant Stopp og tenk: Hva er mine ressurser, hva kan jeg klare? Interessant og kan klare Interessant, men for krevende Stopp og lytt: Innspill fra andre. Andre meninger Fortsatt interessant og kan klare Vurderes nå som for tøft Stopp og finn ut: Hvilke muligheter har jeg? Trond Haagensen, sosionom TRS

6 Vanskelige temaer krevende kommunikasjon Hva som sies og hva som er ment er ikke det samme som det som høres og det som oppfattes

7 Hva skjer på veien fra 100% jobb til uføretrygd Hva skjer når kroppen sier i fra om at den begynner å bli sliten og at belastninger i arbeidet begynner å bli vel stor?

8 Til slutt må vi ta det på alvor Belastningene øker og kroppen sier fra i stadig sterkere grad.

9 Generelle trekk når man blir eldre Aldring kan defineres som tiltagende funksjonstap av kroppens vev og organer med årene. Aldringsprosessen omfatter alle kroppens celler og vev, men skjer ikke med lik hastighet i alle vev. Det er imidlertid viktig å ha klart for seg at aldring i seg selv ikke er en sykdom, men en normal prosess som setter en øvre grense for hvor gamle vi kan bli.

10 Så når har du tenkt å si ifra? Et spørsmål om behov. Leve med Ikke bry noen Klare ting selv Uavhengighet Like god For tydelige belastninger Smerter Behov for råd Fornuftig omstilling God likevel

11 Hvem skal du snakke med? Det er naturlig å ta opp spørsmålet med arbeidsgiver. Arbeidsgiveren tar i sin tur kontakt med NAV. Løsningene ligger i samarbeidet.

12 Og hvordan skal du si det? Gi uttrykk for at samtalen er et resultat av grundige overveielser. Du har bedømt din egen situasjon, og tatt en avgjørelse på at du trenger en samtale om din nåværende og fremtidige arbeidssituasjon. Ditt mål er å gjøre en så god jobb som mulig.

13 NAV har tiltak Avklaring Avklaringstiltaket skal gi veiledning, systematisk kartlegging og utprøving av den enkeltes arbeidsevne og tilretteleggingsbehov når det er nødvendig med mer omfattende avklaringsbistand enn det NAV kan tilby.

14 Oppfølging Oppfølging Tiltaket skal gi den enkelte deltakeren individuelt tilrettelagt bistand til å finne eller beholde arbeid. NAV kan også gi oppfølging som dekning av utgifter til praktisk hjelp i forbindelse med gjennomføring av arbeidsrettede tiltak eller i overgang til arbeid der det er nødvendig og hensiktsmessig

15 Tilskudd hjelpemidler Tilskudd til teknisk tilrettelegging/anskaffelse av utstyr NAV kan gi tilskudd til dekning av utgifter til utstyr som er nødvendig for at en person skal kunne gjennomføre et arbeidsrettet tiltak. Tilskuddet inkluderer nødvendig opplæring i bruk av utstyret. Tilskuddet gis etter regning opptil en maksimalsats som er fastsatt av departementet.

16 Praktisk hjelp Funksjonsassistanse Ordningen skal bidra til at personer med sterk fysisk funksjonsnedsettelse skal kunne være i arbeid. Arbeidstaker utfører selv arbeidsoppgavene, og funksjonsassistenten avlaster med praktiske oppgaver. Eksempel på assistanse kan være hjelp til forflytning, løfte og hente tunge ting, hjelp med av og påkledning med mer. Funksjonsnedsettelsen må være varig.

17 Annen støtte Tilleggstønader under gjennomføring av tiltak NAV kan dekke merutgifter som den enkelte deltaker har i tilknytning til gjennomføring av arbeidsrettede tiltak, herunder merutgifter i forbindelse med utredning og tiltak (stønad til daglige reiser, barnetilsyn, bøker/ undervisningsmateriell og boutgifter) eller i forbindelse med nytt arbeid etter avsluttet tiltak (stønad til flytting).

18 Tilskudd Tidsbegrenset lønnstilskudd Lønnstilskudd skal bidra til ansettelse av arbeidssøkere som har problemer med å komme i arbeid. Det gis et tidsbegrenset lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer på ordinære lønns og arbeidsvilkår med sikte på et varig arbeidsforhold. Et kortvarig lønnstilskudd har en varighet på inntil ett år, og lønnstilskudd av lengre varighet for personer med nedsatt arbeidsevne kan gis i inntil tre år. Tidsubestemt lønnstilskudd Tiltaket har som formål å forebygge uførepensjonering og øke mulighetene for ordinært arbeid blant personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Deltaker skal ansettes på ordinære arbeids- og lønnsvilkår. Målgruppen kan i tillegg omfatte personer som er innvilget gradert eller full uførepensjon. Lønnstilskuddet til arbeidsgiver gis i en tidsubestemt periode og skal kompensere for deltakerens reduserte produktivitet.

19 Oppfølging ved sykemelding Dette er de viktigste oppfølgingsaktivitetene: Innen 4 uker: Arbeidsgiveren din skal ta initiativ til å utarbeide en oppfølgingsplan sammen med deg. Planen skal godkjennes av deg, og den som har sykmeldt deg (sykmelder) skal ha kopi av planen når den er utarbeidet. Innen 7 uker: Arbeidsgiveren din skal innkalle deg til dialogmøte 1. Sykmelder skal delta, med mindre arbeidstaker ikke ønsker det, eller arbeidsgiver og arbeidstaker vurderer at det ikke er hensiktsmessig. Finnes det bedriftshelsetjeneste, skal den delta. 8 uker: NAV og sykmelder skal vurdere om du kan være delvis i arbeid, eventuelt med tilrettelegging på arbeidsplassen. Innen 6 måneder: NAV skal innkalle deg til dialogmøte 2 sammen med arbeidsgiveren din og eventuelt med den som har sykmeldt deg. Du kan ta initiativ til dialogmøte hvis du mener du har behov for det.

20 Raskere tilbake NAV: Har tilbud om Oppfølging Avklaring Arbeidsrettet rehabilitering Behandlingstilbud for personer med lettere psykiske og sammensatte lidelser

21 Enda raskere Spesialisthelsetjenesten har utvidet sin ordinære kapasitet og opprettet nye tilbud som en del av "Raskere tilbake". Det innebærer at sykmeldte pasienter kan få raskere hjelp og nye tilbud ved hjelp av øremerkede midler, som skal benyttes til behandlings- og rehabiliteringstiltak for at sykmeldte skal kunne komme raskere tilbake i arbeid. Ordningen skal ikke føre til nedprioritering av øvrige pasienter. Det er fastlege, manuellterapeut eller kiropraktor som henviser til ordningen Kriteriene for om den sykmeldte omfattes av ordningen er at pasienten er sykmeldt eller står i fare for å bli sykmeldt og pasienten sannsynligvis vil komme raskere tilbake til arbeid hvis han/hun får et tilbud gjennom denne ordningen

22 Raskere tilbake til hva? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% ELLER 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 0% ELLER? M A K S. K A P A S I T E T M U L I G H E T E R?

23 Arbeidsavklaringspenger(AAP) Hvis en sykmeldt ved slutten av sykepengeåret fortsatt ikke er frisk og kan gå tilbake til arbeid, kan AAP være en aktuell ytelse. Krav om AAP må settes frem for NAV i god tid før sykepengeåret er omme. AAP skal dekke utgifter til livsopphold mens man får aktiv behandling, deltar i arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe eller beholde arbeid. For å få innvilget AAP må arbeidsevnen være redusert med minst 50 % grunnet sykdom, skade eller lyte. NAV foretar en arbeidsevnevurdering som grunnlag for å vurdere om personen fyller vilkårene. Dette er en helhetsvurdering av brukers arbeidsmuligheter, der helseforhold og funksjon er viktige faktorer for arbeidsevnen

24 Videre oppfølging Arbeidsgivers oppfølgingsansvar varer så lenge en person er ansatt, og opphører ikke selv om den sykmeldte går fra sykepenger til AAP. I sykepengeåret definerer loven milepæler som skal sikre jevnlig kontakt mellom den sykmeldte, arbeidsgiver, sykmelder og NAV. Når sykepengeåret er over, faller dette incitamentet bort. Det er derfor ekstra viktig at det avtales møter og oppfølging basert på personens individuelle behov

25 Hvem kan få arbeidsavklaringspenger? Det er et vilkår at du har fått arbeidsevnen din nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Det sentrale er ikke hvor mye helsen din i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene dine til å være i inntektsgivende arbeid. Du kan få arbeidsavklaringspenger mens du er under aktiv behandling under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak under arbeidsutprøving (opptrapping etter sykdom) under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt

26 Pensjonsrettigheter Hvem kan få uførepensjon? Du må oppfylle følgende vilkår for å ha rett til uførepensjon: Hovedregelen er at du må ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene frem til du ble ufør. Du må være mellom 18 og 67 år. Evnen til å utføre arbeid må være varig nedsatt med minst halvparten og hovedårsaken til dette må skyldes varig sykdom, skade eller lyte. Du må ha gjennomført hensiktsmessig medisinsk behandling i tilstrekkelig grad. Du må i tilstrekkelig grad ha gjennomført hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å komme i arbeid,

27 Uførepensjon til yrkesaktive Hvis du har vært i arbeid, vil en uførepensjon først være aktuell når du har gått ett år sykmeldt og etter dette har gjennomgått ytterligere medisinsk behandling og/eller arbeidsrettede tiltak. I de fleste tilfeller vil det være aktuelt å få arbeidsavklaringspenger (AAP) en periode, før det er aktuelt å søke om uførepensjon. Arbeidsevnen din skal være avklart av NAV før du eventuelt får innvilget en uførepensjon.

28 Nærmere om vilkårene Kravet til at du må ha gjennomført behandling og arbeidsrettede tiltakinnebærer at du må ha forsøkt all behandling som kan bedrefunksjonsevnen og mulighetene til å være i arbeid. Inntektsevnen må være nedsatt med minst halvparten, unntatt ved yrkesskade da det er tilstrekkelig med 30 prosent redusert inntektsevne. Varighetsvilkåret. Med «varig» menes «langvarig uten bedring i sikte». I praksis har varighetsvilkåret blitt anslått til syv år eller mer. Kravet innebærer også at det ikke er utsikt til bedring på sikt ved vedtakstidspunktet. Det er først når NAV mener disse vilkårene er oppfylt, at det kan være aktuelt å søke om uførepensjon.

29 12-5 Første og andre ledd - Krav om gjennomgått hensiktsmessig behandling og individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak Det er et vilkår for rett til uførepensjon at medlemmet har gjennomgått tilstrekkelig behandling for å bedre inntektsevnen/arbeidsevnen. Det innebærer at all behandling som kan bedre funksjonsevnen og mulighetene for å komme i arbeid, må være ført så langt fram at det er mulig å ta stilling til om kravene om varig sykdom og funksjonsnedsettelse i 12-6 og minstevilkåret om varig nedsatt inntektsevne i 12-7 er oppfylt Med individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak menes alle former for arbeidsrettede tiltak for å øke arbeidsevnen og hjelpe medlemmet til å skaffe seg eller beholde lønnet arbeid. Dette omfatter både bedriftsinterne tiltak og tiltak gjennom NAV. I rundskrivet til 11-6 er det definert hva som regnes som arbeidsrettede tiltak.

30 Rundskriv til Folketrygdeloven 11-6 Hvis det gjennom utprøving, tilrettelegging og annen avklaring er klarlagt at bruker kan mestre en redusert stillingsandel på 50 prosent eller mindre i ordinært inntektsgivende arbeid over en viss periode, kan det være aktuelt at bruker søker gradert uførepensjon. Dette for å kompensere for den delen av inntektsevnen som er tapt.

31 Beregning av uføretrygd Pensjonen din består av: Grunnpensjon : Grunnpensjon beregnes uavhengig av tidligere arbeidsinntekt. For å få full grunnpensjon må du ha minst 40 års trygdetid (botid i Norge). Kortere trygdetid gir lavere grunnpensjon. Full grunnpensjon for enslig tilsvarer grunnbeløpet (1 G). For ektefeller og samboere utgjør full grunnpensjon 85 % av G. Tilleggspensjon : For å få tilleggspensjon må du ha opptjent pensjonspoeng i minst tre år. Skatteetaten fastsetter årlige pensjonspoeng på bakgrunn av arbeidsinntekt. Størrelsen på tilleggspensjonen er bl.a. avhengig av hvor mange år du har opptjent pensjonspoeng hvor høy arbeidsinntekten har vært i opptjeningstiden Særtillegg: Særtillegget gis til den som har tjent opp liten eller ingen tilleggspensjon. Størrelsen på særtillegget avhenger av om pensjonisten er enslig, har ektefelle som mottar tilleggspensjon De som har tjent opp tilleggspensjon som er lavere enn særtillegget, får utbetalt differansen som særtillegg

32 Skatt Uførepensjon er skattepliktig inntekt. Skattleggingen er gunstig for uførepensjonister, som også betaler lavere trygdeavgift enn yrkesaktive. Mottakerne av uførepensjon har rett til særfradrag i inntekten. Reglene om særfradrag er nærmere beskrevet i rettledningen til selvangivelsen. Det er også en særskilt skatteavgrensingsregel for pensjonister som gjør at en minstepensjonist ikke blir skattlagt dersom han eller hun ikke har andre inntekter. Mottar du uførepensjon, er du fritatt fra forskuddstrekk (skatt) i desember måned. Vi anbefaler at du tar kontakt med likningskontoret der du bor dersom du ønsker forklaring på noe i forbindelse med skatten.

33 Andre rettigheter Rett til honnørbillett Som uførepensjonist får du egen legitimasjon. Legitimasjonen skal du bruke når du kjøper honnørbillett. Uførepensjonister får redusert pris på transportmiddel der det er honnørbillettordning. Hvis en mottaker av uførepensjon får sin uføregrad redusert til under 50 prosent, må han/hun levere inn tilleggslegitimasjonen og mister retten til honnørrabatt. Flere opplysninger får du på reisebyrået eller hos trafikkselskapet. Samordning Dersom du får offentlig tjenestepensjon eller personskadetrygd, vil denne bli samordnet med uførepensjonen din fra folketrygden. Uførepensjonen blir ikke satt ned, men de andre pensjonene blir redusert. Alle er likevel sikret en samlet ytelse som er minst like stor som den største av ytelsene. Studielån fra Statens lånekasse for utdanning - ettergivelse av gjeld Dersom du mottar uførepensjon, kan du få ettergitt hele eller deler av studielånet ditt. En ettergivelse er avhengig av størrelsen på pensjonen/inntekten din. Ta kontakt med Lånekassen for mer informasjon

34 Hvor mye kan jeg tjene ved siden av uførepensjonen? Det første året du mottar hel (100 prosent) uførepensjon, vil uføregraden bli redusert i takt med eventuell arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt). Når det har gått mer enn ett år siden vedtaket om uførepensjon, kan du ha en arbeidsinntekt på inntil ett grunnbeløp (kalt friinntekt) før uføregraden blir redusert. Dersom du har gradert uførepensjon, er det på forhånd fastsatt hvor stor framtidig arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) du kan ha. Hovedregelen om ett års ventetid for rett til friinntekt gjelder ikke for mottakere av uførepensjon med politiske og andre tillitsverv i frivillige organisasjoner eller med omsorgslønn fra kommunen. Uførepensjonen og pensjonsgivende inntekt kan til sammen ikke overstige fastsatt inntektsnivå før uførhet.

35 Forhold mellom uføretrygd og alderspensjon Kan jeg ha uførepensjon og alderspensjon samtidig? Ja, du kan ha uførepensjon og alderspensjon samtidig, men samlet pensjonsgrad kan ikke overstige 100 prosent.

36 Alderspensjon Informasjon om pensjon fra andre enn folketrygden: Nettsidene til Norsk Pensjon (norskpensjon.no) gir deg informasjon om privat tjenestepensjon og andre private pensjonsavtaler. Nettsidene til Statens pensjonskasse (spk.no) gir informasjon om offentlig tjenestepensjon og AFP til deg som jobber i staten. Nettsidene til Fellesordningen for AFP (afp.no) gir deg informasjon om AFP i privat sektor. Du kan ta kontakt med arbeidsgiveren

37 Hva er alderspensjon Alderspensjon fra folketrygden er en ordning som sikrer deg inntekt i alderdommen. Du kan starte å ta ut alderspensjon etter du har fylt 62 år. For å ta ut alderspensjon før du fyller 67 år, må du ha tilstrekkelig høy opptjening. Du kan fritt kombinere alderspensjon med arbeid uten at pensjonen blir redusert. Hvordan tjener du opp alderspensjon? Du får pensjonsopptjening når du er i arbeid eller har annen pensjonsgivende inntekt frem til du fyller 75 år. Enkelte ytelser fra folketrygden foreldrepenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og dagpenger regnes også som pensjonsgivende inntekt. Du kan også få pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid, om du mottar uførepensjon

38 Størrelsen på alderspensjonen varierer med tidspunkt for uttak Kjell er født i 1950 og har bodd og jobbet i Norge hele sitt liv. I løpet av 40 år i arbeid har han hatt en årlig inntekt på kroner. Kjell får større årlige utbetalinger jo lenger han venter med å ta ut alderspensjonen. Hvis Kjell velger å ta ut hel alderspensjon fra han er 63 år, vil hans årlige utbetaling bli cirka kroner. Hvis Kjell venter med å ta ut hel alderspensjon til han er 67 år, øker pensjonen hans til cirka kroner. Hvis Kjell venter helt til han er 70 år med å ta ut hel alderspensjon, øker utbetalingen til cirka kroner i året.

39 Hva vil det si å ha full opptjening? Er du født i 1954 eller senere berøres du av nye opptjeningsregler, og det vil ikke lenger være snakk om full opptjening. Du kan tjene opp pensjon for alle år du er i arbeid til og med det året du fyller 75 år. Er du født i 1953 eller tidligere vil full opptjening si at du har opptjent pensjon i minst 40 år. For å ha opptjent full grunnpensjon må du ha bodd i Norge/ha vært medlem i folketrygden i minst 40 år etter fylte 16 år. For å ha opptjent full tilleggspensjon må du ha hatt en arbeidsinntekt som overstiger 1 G i 40 år evt. fått godskrevet opptjening i 40 år. Arbeidsinntekt før 1967 gir ikke pensjonsopptjening.

40 Deltidsarbeid og alderspensjon Personer født i 1954 eller senere omfattes av nye regler for opptjening av alderspensjon. De nye reglene innebærer at all inntekt har betydning for størrelsen på pensjonen, og år med deltidsarbeid vil derfor føre til lavere pensjonsutbetalinger. Har du jobbet deltid vil inntekten din være lavere enn hvis du jobbet fulltid. Hvis du er født i 1953 eller tidligere har noen år med deltidsarbeid begrenset betydning hvis du til sammen har hatt minst 20 år med fulltidsjobbing. Etter den gamle opptjeningsmodellen kan man oppnå full tilleggspensjon hvis man har 40 år med inntekt over 1 G eller er godskrevet annen opptjening, for eksempel omsorgspoeng. Har man opptjening i 40 år, vil størrelsen på tilleggspensjonen være avhengig av de 20 beste inntektsårene. Kilde: NAV.no

41 Forhold mellom arbeid og pensjon Reglene for uttak av alderspensjon gjør at du kan jobbe ubegrenset selv om du tar ut pensjon. Det er du som setter sammen din kombinasjon av jobb og pensjon. Det betyr at du for eksempel kan jobbe i 80 prosent stilling og ta ut 40 prosent alderspensjon. Mulighetene er mange. Hvor mye alderspensjon du velger å ta ut, og når du tar den ut, påvirker størrelsen på det du får utbetalt senere. Ønsker du å endre stillingsprosent, må du snakke med arbeidsgiveren din. Dersom du fortsetter i arbeid etter at du har tatt ut pensjon, fortsetter du å tjene opp nye pensjonsrettigheter.

42 Temahefter og nasjonale standarder Finnes på: NAV // Helse // Hjelpemidler // Temahefter og nasjonale standarder Samtlige temahefter oppdateres nå og legges ut på nytt i løpet av Noe av innholdet i heftene som ligger ute kan derfor være feil per i dag, dette beklager vi. (Materialet ble utarbeidet i regi av Rikstrygdeverket/Trygdeetaten i perioden (Trygdeetaten er nå en del av NAV). Alle heftene er i pdf-format. Litteratur I hjelpemiddeldatabasen finnes det en oversikt over relevant litteratur på hjelpemiddelområdet Temahefter Boligtilpassing, august 2012 (pdf) Elektriske rullestoler (pdf) Elektriske rullestoler i trafikken (pdf)

43 Flere temahefter Hjelpemiddelformidling en del av et større system (pdf) Hjelpemiddelformidling en del av et større system (pdf engelsk) Hjelpemidler i bolig, okt 2012 (pdf) Hjelpemidler og etikk (pdf) Hjelpemidler på arbeidsplassen (pdf) Manuelle rullestoler (pdf) Problemer med hørselen (pdf) Problemer med synet (pdf) Samhandling, ansvar- og arbeidsfordeling, jan (pdf) Synsrehabilitering (pdf) Tilrettelegging for adkomst og tilgjengelighet i egen bolig (pdf)