MULIGHETER I ARBEIDSLIVET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MULIGHETER I ARBEIDSLIVET"

Transkript

1 ?

2 Om brosjyren Å være i et forpliktende arbeidsforhold vil for de fleste være et viktig gode. Mange opplever at arbeid er en meningsfull del av livet, og at fellesskapet på arbeidsplassen betyr mye. Hva skjer når man får parkinson og fremdeles er i arbeidslivet? Hva skjer med personen som får sykdommen? Hvordan stiller kollegaene seg? Medfører sykdommen behov for endringer på arbeidsplassen? Kanskje må man trappe ned? Hva bør man da være klar over? har siden 2005 arrangert landsdekkende seminarer for personer med parkinson som er i jobb. Deltakerne har fortalt oss at det å få oversikt over hvilke rettigheter man har og hvilke lover man skal forholde seg til kan være vanskelig. Det blir for mange viktig å tenke fremover. Noen vil etter hvert bli nødt til å gjøre endringer i arbeidshverdagen. Flere har opplevd at arbeidsgiver heller ikke har full oversikt. Derfor har vi i denne brosjyren tatt med aktuelle lover og regler som angår arbeidsliv. Vi håper det kan være til nytte både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Vi håper brosjyren kan være til nytte for deg og din arbeidsplass. God lesing. Magne Wang Fredriksen Generalsekretær For informasjon om mer generelle rettigheter, les brosjyren: Rettigheter ved parkinson. 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 Parkinson og arbeidslivet... 4 Til arbeidsgiver hva kan du gjøre? Til arbeidstaker hva kan du gjøre? Hvordan forholde deg til kollegaer? Skal du søke ny jobb? Sykemelding... 9 Oppfølgingsplan og dialogmøte Medisinske og yrkesrettede tiltak Medisinske tiltak Yrkesrettede tiltak Økonomisk støtte Tidsubestemt lønnstilskudd Mentor Arbeidsrettet rehabilitering Arbeids- og utdanningsreiser Økonomisk støtte Uførepensjon Slik fastsettes pensjonstallet ditt Rett til tilrettelegging Søknader og klager

4 PARKINSON OG ARBEIDSLIVET Parkinsons sykdom viser stor variasjon når det gjelder både når i livet man får sykdommen, symptombildet og hvor fort sykdommen utvikler seg. Egentlig er Parkinsons sykdom flere sykdommer som har store likhetstrekk, og det finnes også sykdommer som ligner på Parkinsons sykdom uten å være det. For Parkinsons sykdom og parkinsonlignende tilstander bruker vi fellesbetegnelsen parkinsonisme. I de aller fleste tilfeller er Parkinsons sykdom ikke arvelig. I familier hvor sykdommen er arvelig, er det vanlig å få sykdommen tidlig, gjerne lenge før 50-årsalderen. Selv om Parkinsons sykdom av og til kan starte svært tidlig, er det vanlig å angi gjennomsnittlig startalder til rundt års -alderen. Dermed kommer sykdommen ofte mot slutten av yrkeskarrieren. Ulike symptomer på parkinson Parkinsons sykdom gir ulike symptomer hos forskjellige personer. Noen vil være i stand til å jobbe tilfredsstillende og akkurat som før gjennom et langt sykdomsforløp. Andre vil derimot ha redusert arbeidsinnsats allerede kort tid etter at de første symptomene har vist seg, eller at diagnosen er fastslått, og kan bli nødt til å slutte å jobbe etter få år. Sykdommen starter vanligvis snikende slik at det kan være vanskelig i ettertid å fastslå når sykdommen begynte. Symptomer som skjelving kan komme tidlig, ofte i en hånd eller en arm. Skjelvingen ved Parkinsons sykdom er typisk til stede når man hviler i motsetning til skjelving av en annen årsak, som helst skyldes at man har vært i aktivitet. Bevegelsene blir langsommere ved Parkinsons sykdom. Økt stivhet er også et vanlig problem. Kombinasjonen av skjelving, langsomhet og stivhet vil gjøre diverse arbeidsoppgaver som krever presisjon og tempo, vanskeligere. Over tid vil det bli vanskeligere å gå, og balansen blir dårligere, men dette pleier ikke å være noe stort problem de første årene. Depresjon kan komme tidlig ved Parkinsons sykdom. Dette kan ha en psykologisk bakgrunn siden man etter hvert mister ferdighetene sine og alderen øker, men kan også ha en biokjemisk årsak, ved reduksjon av visse typer hjerneceller og endring av signalstoffer i hjernen. Vanskeligheter med å akseptere sykdommen er ikke uvanlig, og mange kan også synes det er et problem i hvilken grad de skal gjøre det kjent på arbeidsplassen at de har fått Parkinsons sykdom. Mange med parkinson er også plaget av angst og bekymring for hvordan tilværelsen fremover vil arte seg. At stemmen endrer seg er noe som etter hvert kan bli merkbart og plagsomt, også i arbeidslivet. Den blir ofte svak, monoton og med tiden av og til utydelig. Det kan bli vanskelig 4

5 å bli hørt på arbeidsplassen, særlig i situasjoner hvor det er mange til stede, eller der det er mye støy. Med årene kan man få kognitive vansker, for eksempel konsentrasjonsvansker og problemer med å huske. Dette er mindre vanlig når man får Parkinsons sykdom tidlig enn når man får sykdommen sent, men det kan bli et problem i yrkeslivet. Det er likevel ofte andre forhold enn kognitiv svikt som gjør at yrkeskarrieren tar slutt. Fatigue er et ganske vanlig problem for en med parkinson som jobber, eller som er i annen aktivitet. Fatigue vil si nedsatt energi, tretthet i betydningen slitenhet. Den som har parkinson, orker mindre enn før, har vanskeligere for å komme i gang med ting og har mindre utholdenhet. I enkelte tilfeller kan dette bli svært tydelig, og sammen med de tradisjonelle mer synlige parkinsonsymptomene kan det sette en stopper for videre yrkesaktivitet. Dette energitapet, fatigue, er ikke enkelt å måle. Det er et subjektivt symptom, og pasient og nevrolog må vurdere dette symptomet sammen med de åpenbare parkinsonsymptomene for å bli enige om hvor stor grad av arbeidsevne pasienten har. Andre vanskeligheter kan være svingninger i tilstanden og at funksjonsnivået kan variere mye i løpet av arbeidsdagen. Parkinsonmedisin kan i sjeldne tilfeller også gi nedsatt impulskontroll. Til arbeidsgiver hva kan du gjøre? Hva kan du som arbeidsgiver gjøre når en ansatt forteller at han eller hun har fått parkinson? Sett av tid til en samtale og tenk gjennom hva slags reaksjoner du kan forvente. Momenter for en samtale Hva tror den ansatte passer best for ham eller henne akkurat nå? Hvordan kan du som leder støtte den ansatte? Hvordan kan den ansatte holde deg oppdatert på endringer og forhold som er viktig for deg som leder å vite noe om? Har du andre behov for informasjon? Hvor ofte og hvordan vil dere holde kontakten i tiden fremover? Kan tiltak og tilrettelegging bidra til at den ansatte kan være helt eller delvis i jobb? Lag en enkel plan for oppfølging der dere tematiserer kontakt, tiltak og tilrettelegging. Dere trenger ikke å vente 4 uker slik det er vanlig ved sykemelding. 5

6 Til arbeidstaker hva kan du gjøre? Hvordan kan du fremdeles være i jobb selv om du har parkinson? Det kan være krevende å være jobb når du er syk. Det er likevel en viktig forsikring for å opprettholde sosiale relasjoner, meningsfylte aktiviteter og egne inntektsmuligheter. Det kan være lurt å tenke over: Hold kontakt med arbeidsgiver. Du har ingen plikt til å fortelle om diagnosen og/eller behandlingen, men parkinsonsymptomene merkes av omgivelsene, og i praksis bør du nok være åpen om diagnosen. En god og åpen dialog er viktig for at arbeidsgiveren din skal kunne forstå den situasjonen du er i. Arbeidsgiveren din har plikt til å legge arbeidet til rette for deg så langt det er mulig, slik at dine behov blir møtt på en god måte. Samarbeid med arbeidsgiveren din om å lage en god plan. Bruk NAV som en samarbeidspartner. NAV kan tilby en rekke virkemidler og tiltak for deg som er sykemeldt, eller som står i fare for å bli det. Her er noen eksempler: individuell oppfølging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering gradert sykemelding arbeidsplassvurdering, hjelpemidler, omskolering mm. Tilrettelegging kan være viktig for å kunne stå i jobb. Du kan også kombinere arbeid med sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Les om arbeidsgivers lovpålagte oppfølgingsaktiviteter på side 13. Ta gjerne kontakt med NAV og be om en samtale, og ta med deg en person som kan bistå deg dersom du ønsker det. Hvordan forholde deg til kollegaer? Når en kollega får parkinson, kan dette oppleves som å befinne seg i ukjent landskap. Mange blir usikre på hvordan de skal snakke med den som har fått sykdommen. Det kan være lurt å tenke over: Hva bør kollegaene dine være oppmerksomme på? Det kan være greit å gjøre kollegaene dine oppmerksomme på at folk med parkinson reagerer ulikt på å få sykdommen, og at det derfor ikke finnes en standard for hvordan folk med parkinson vil oppleve sykdommen. Fortell også at du kan komme til å ha dårlige perioder som er vanskelige. Hva slags reaksjoner kan kollegaene dine få? Også for kollegaene dine kan det være tøft å få vite at en de arbeider nært med, har fått parkinson. Mange blir bekymret og føler seg 6

7 usikre på hvordan de skal håndtere situasjonen. Fortell dem at vi er alle forskjellige det finnes ingen «riktig reaksjon». Hva kan kollegaene dine gjøre? Be dem gjerne om å vise interesse og imøtekommenhet. Si at det er helt ok å sende en kort SMS-hilsen eller en e-post dersom de synes at direkte kontakt er for vanskelig. Hvis du som følge av sykdommen ikke kan jobbe fullt, reise eller har andre begrensninger, er det lurt å være åpen om dette. Arbeidsforholdet blir ikke bra hvis det er bygget på falske premisser. Tenk på at det finnes hjelpemidler og tilretteleggingsmuligheter, snakk med NAV om muligheter og vær forberedt før et jobbintervju. Hvor mye skal du fortelle? Alt til alle? Litt til noen? Parkinsons sykdom vil i alminnelighet synes, og ofte er det greiest å si hva som er diagnosen. Skal du søke ny jobb? Å søke jobb hos en ny arbeidsgiver når du har en diagnose, kan medføre noen utfordringer som det kan være klokt å reflektere litt over i forkant: Har du vært syk over lengre tid, vil CV-en din ha noen hull. Det er naturlig at arbeidsgiveren vil spørre om dette, så tenk gjennom på forhånd hva du vil svare. Kan sykdommen ha gitt deg noen erfaringer som kan være et konkurransefortrinn i jobben? Utholdenhet? Evne til å takle uforutsigbare situasjoner? Kjennskap til helsevesen og/eller NAV? 7

8 SPØRSMÅL OG SVAR Lurer du på noe om parkinson? Vi har satt sammen et panel som kanskje kan gi deg svar på det du lurer på. SEND SPØRSMÅLENE DINE TIL OSS Bruk skjema parkinson.no/sos E-post til Brev til Karl Johansgate 7, 0154 OSLO Noen nyttige linker: nav.no arbeidstilsynet.no parkinson.no 8

9 SYKEMELDING For å ha rett til sykepenger må du ha en tilknytning til arbeidslivet, det vil si arbeide. Du må ha vært i arbeid minst 4 uker før du ble syk. Arbeidsgiveren din skal som hovedregel betale sykepenger de første 16 dagene du er syk. Deretter overtar folketrygden. Du får ikke sykepenger fra folketrygden av inntekt som overstiger 6 G i løpet av ett år ( kroner til 1. mai 2014). Arbeidsgiveren din plikter å legge forholdene til rette for at du skal kunne komme tilbake i arbeid. Det kan for eksempel være å gjennomføre nødvendige tilretteleggingstiltak. Rutiner ved egenmelding og sykemelding Dersom du blir syk, kan du benytte egenmelding når du har vært ansatt i 2 måneder. Egenmeldingen kan du bruke i inntil 3 kalenderdager. Arbeidsgiveren din kan derimot bestemme at du kan bruke egenmelding for hele arbeidsgiverperioden, som er 16 kalenderdager. Blir du syk på nytt innen 16 dager, medregnes tidligere fraværsdager. Arbeider du i en IA-bedrift (Inkluderende arbeidsliv) har du 24 egenmeldingsdager og kan ta ut inntil 8 dager sammenhengende. Sykepenger og opphold i utlandet Som hovedregel får du kun sykepenger så lenge du oppholder deg i Norge. Grunnen til dette er at trygden fortløpende skal kunne kontrollere at du oppfyller vilkårene for å få sykepenger. Du kan imidlertid søke om dispensasjon. Det må da være på det rene at sykdommen din ikke vil bedre seg slik at du blir arbeidsfør mens du er i utlandet. Særlig aktuelt er det å få dispensasjon dersom legen mener at utenlandsoppholdet vil virke positivt inn på sykdommen. Blir du syk mens du er på ferie eller jobbreise i et EU/EØS land har du rett til sykepenger. Blir du syk under opphold i et land utenfor EU/EØS har du som hovedregel ikke rett til sykepenger. Sykepenger til deg som har stort sykefravær Dersom du har en kronisk sykdom og stort sykefravær, kan både du og arbeidsgiveren din søke om at trygden dekker sykepenger fra dag 1. For å komme inn under denne reglen må du ha et antatt sykefravær på om lag 35 dager i året, og 25 av disse dagene må knytte seg til hoveddiagnosen. Hvor lenge kan du få sykepenger? Som arbeidstaker kan du motta sykepenger fra trygden for til sammen inntil 248 dager, regnet 3 år tilbake. Dette kan illustreres slik: Du har en «konto» hvor det står 248 sykepengedager. For hver dag du er syk utover arbeidsgiverperioden trekkes det 1 dag fra saldoen. Så lenge arbeidsgiver plikter å betale sykepenger, forblir saldoen uforandret. Har du brukt av saldoen de siste 3 årene, vil du kunne oppleve å ikke ha nok sykepengedager igjen til å kunne få sykepenger sammenhengende i 1 år. 9

10 Mottar du graderte sykepenger, teller også arbeidsdager. Et eksempel: Hvis du er sykemeldt 1 dag i uken i 12 uker, trekkes det ikke 12 dager fra saldoen, men hele 60 dager. Resultat blir altså det samme som om du skulle vært fullt sykemeldt i 12 uker. Forklaringen er at trygden legger til grunn at hver dag med delvis sykemelding teller som 1 dag av stønadsperioden. Er saldoen på 0 eller for eksempel redusert til 150 dager, vil du når du er helt arbeidsfør og uten fravær utover arbeidsgiverperioden i 26 uker på nytt ha rett til 248 dager med sykepenger fra trygden. NB! Blir du sykemeldt utover arbeidsgiverperioden før det har gått 24 uker, vil du måtte starte opptjeningen på nytt. Et eksempel: Du har vært helt arbeidsfør i 22 uker. Så blir du sykemeldt i 3 uker. Du mister da de 22 ukene med opptjeningstid. Selv om du ikke har rett til sykepenger fra trygden, plikter arbeidsgiver likevel å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Har du behov for regelmessig behandling, for eksempel hos fysioterapeut, kan du få godkjent av NAV en fast sykemelding på 1 dag i uken uten at det trekkes 5 dager fra saldoen. Du som er selvstendig næringsdrivende Er du selvstendig næringsdrivende, får du ikke sykepenger de første 16 dagene. Fra dag 17 får du 65 prosent av sykepengegrunnlaget ditt. Sykepengegrunnlaget beregnes etter gjennomsnittet av pensjonspoengtallene dine de 3 siste årene. Avviker denne inntekten med mer enn 25 prosent fra pensjonsgivende inntekt på uføretidspunktet, kan NAV fastsette sykepengegrunnlaget ved skjønn. Endringen kan medføre at det fastsettes et høyere eller lavere sykepengegrunnlag. Ved å tegne en frivillig forsikring i trygden kan du få 65 prosent sykepenger fra dag 1 eller 100 prosent sykepenger fra dag 17 eller 100 prosent sykepenger fra dag 1. Retten til sykepenger dersom du slutter i jobben Avbrytes arbeidsforholdet ditt for godt eller for minst 14 dager, mister du retten til sykepenger. Årsaken er at du ikke lenger har noen pensjonsgivende inntekt å kompensere med. I noen tilfeller kan du ha rett til sykepenger dersom du på sykemeldingstidspunktet var midlertidig ute av arbeid. Sykepenger når du mottar gradert uførepensjon Mottar du gradert uførepensjon, har du, om vilkårene ellers er oppfylt, rett til sykepenger. Du får imidlertid ikke sykepenger når du mottar hel uførepensjon. Mottar du hel avtalefestet pensjon (AFP), har du rett til sykepenger om du fikk AFP i privat sektor etter reglene som kom i Mottar du gradert alderspensjon, gir trygden deg 10

11 sykepenger for inntil 90 dager. I tillegg gir arbeidsgiveren din sykepenger i arbeidsgiverperioden. Verken trygden eller arbeidsgiver gir sykepenger hvis du mottar hel alderspensjon fra trygden. Oppfølgingsplan og dialogmøte Innen sykemeldingen din har vart i 26 uker, skal NAV avholde et dialogmøte mellom deg som er sykemeldt, og arbeidsgiveren din. Det skal ikke avholdes møte om dette er åpenbart unødvendig. Både du, arbeidsgiveren din og legen som har sykemeldt deg, kan kreve at møtet avholdes på et tidligere tidspunkt. Arbeidsgiveren din har plikt til å utarbeide en oppfølgingsplan. Denne skal utarbeides innen sykemeldingen har vart i 4 uker. Arbeidsgiveren skal gi skriftlig melding til NAV om hvorvidt reglene om oppfølgingsplan og dialogmøte er overholdt. Lovpålagte oppfølgingsaktiviteter ved sykemelding Innen 4 uker fra sykemelding: Arbeidsgiveren din skal ta initiativ til å utarbeide en oppfølgingsplan sammen med deg som er sykemeldt. Er det åpenbart unødvendig med en oppfølgingsplan, kan arbeidsgiveren slippe dette. Arbeidsgiveren sender planen til legen som har sykemeldt deg, og NAV innen 9 uker. Innen 7 uker: Arbeidsgiveren din skal innkalle deg som er sykemeldt, til første dialogmøte. Etter 8 uker: NAV og legen som har sykemeldt deg, skal vurdere om du kan være delvis i arbeid, eventuelt med tilrettelegging på arbeidsplassen. Innen 6 måneder: NAV skal innkalle deg til andre dialogmøte sammen med arbeidsgiver og eventuelt legen som har sykemeldt deg. Når sykepengeperioden nærmer seg slutten: Du som er sykemeldt eller arbeidsgiveren din kan be om et møte for å avklare videre forløp, permisjon og tilrettelegging. Arbeidsavklaringspenger (AAP) Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ytelse NAV kan gi når du ikke lenger har rett til sykepenger. Formålet er at du skal ha noe å leve av mens du er under behandling eller deltar i arbeidsrettede tiltak. Kravet for å få AAP For å få AAP må evnen din til å ha inntektsgivende arbeid være redusert med minst 50 prosent. Du må også ha behov for medisinske eller arbeidsrettede tiltak for å øke yrkesaktiviteten. 11

12 Beregning Dersom du får innvilget AAP, får du 66 prosent av din pensjonsgivende inntekt inntil 6 G ( kroner til 1. mai 2014). Utgangspunktet er inntekten året før du ble sykemeldt, eller snittinntekten de 3 siste årene før du ble sykemeldt. Grunnbeløpet blir økt 1. mai hvert år, og beregningsgrunnlaget for hva du kan få, blir oppregulert i samsvar med denne økningen. Meldeplikt Hver 14. dag skal du sende inn meldekort med opplysninger om inntekten din de siste 14 dagene og annen aktivitet som har betydning for retten til AAP. Fritak fra meldeplikt NAV kan innvilge fritak fra å sende meldekort. Det kan de gjøre når det er unødig tyngende for deg å sende inn meldekort. Det kan for eksempel være om du må ha hjelp til å sende inn meldekortet, eller om helsetilstanden på annen måte gjør det unødig tyngende å sende inn eller fylle ut meldekortet. Du kan også få fritak for en kortere periode, for eksempel fordi du er innlagt på sykehus. Inntekt ved siden av AAP Alle blir innvilget 100 prosent AAP. Deretter blir AAP redusert etter hvor mange timer du har arbeidet de siste 14 dagene. Mener NAV at du kan arbeide 50 prosent, vil AAP som hovedregel bli redusert fra 100 prosent selv om du de siste 14 dagene arbeidet mindre enn 50 prosent. Grunnen er at du har plikt til å utnytte din restarbeidsevne, altså at du skal jobbe så mye som du kan. Når du er innvilget AAP, kan du jobbe inntil 60 prosent. AAP blir da redusert til 40 prosent. På slutten av en periode med AAP kan du jobbe inntil 80 prosent og få 20 prosent AAP. Ferie i utlandet Du har som hovedregel ikke lov til å reise ut av landet når du mottar AAP. Dersom du søker om det, kan NAV likevel innvilge utenlandsopphold på inntil 4 uker uten at AAP opphører. Grunnlaget for å få AAP Det er to hovedgrunnlag som kan gi rett til AAP: Du må gjennomføre enten a) medisinske eller b) arbeidsrettede tiltak med sikte på å bedre arbeidsevnen. Har du fått fritak for meldeplikt og vil ha noe arbeidsinntekt ved siden av AAP, vil du få manuell meldeform. Det betyr at en fast saksbehandler i NAV vil ta kontakt med deg hver 14. dag for å få opplysninger om inntekten din de siste 14 dagene. 12

13 Lovpålagte oppfølgingsaktiviteter ved sykemelding Innen 4 uker fra sykemelding: Arbeidsgiveren din skal ta initiativ til å utarbeide en oppfølgingsplan sammen med deg som er sykemeldt. Er det åpenbart unødvendig med en oppfølgingsplan, kan arbeidsgiveren slippe dette. Arbeidsgiveren sender planen til legen som har sykemeldt deg, og NAV innen 9 uker. Innen 7 uker fra sykemelding: Arbeidsgiveren din skal innkalle deg som er sykemeldt, til første dialogmøte. Etter 8 uker fra sykemelding: NAV og legen som har sykemeldt deg, skal vurdere om du kan være delvis i arbeid, eventuelt med tilrettelegging på arbeidsplassen. Innen 6 måneder fra sykemelding: NAV skal innkalle deg til andre dialogmøte sammen med arbeidsgiver og eventuelt legen som har sykemeldt deg. Når sykepengeperioden nærmer seg slutten: Du som er sykemeldt eller arbeidsgiveren din kan be om et møte for å avklare videre forløp, permisjon og tilrettelegging. 13

14 MEDISINSKE OG YRKESRETTEDE TILTAK Medisinske tiltak Formålet med arbeidsavklaringspenger under medisinske tiltak Hovedregelen for å få arbeidsavklaringspenger under medisinske tiltak er at du er under aktiv behandling som har som mål å bedre arbeidsevnen din. I tillegg må arbeidsevnen din være nedsatt med minst en halvpart. Det må være sykdom, skade eller lyte som er årsak til nedsettelsen av arbeidsevnen. Sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer gir ikke rett til AAP. Hva menes med arbeidsevne? Med arbeidsevne menes din evne til å ha inntektsgivende arbeid. Det betyr at dersom du er hjemmeværende, får du kun arbeidsavklaringspenger om du har som mål å komme i arbeid. Aktiv behandling med utsikt til å bedre arbeidsevnen Du må være under aktiv behandling med utsikt til å bedre arbeidsevnen din. Hvis legen din sier at det er nødvendig med behandling, og at det samtidig er utsikt til at arbeidsevnen din blir bedret, vil dette kravet normalt være oppfylt. Det er ikke noe krav at du får sammenhengende behandling det godtas kortere perioder der du ikke er under behandling. Det stilles ikke spesielt strenge krav til hvilken type behandling du får. For eksempel vil behandling i form av egentrening som svømming eller deltagelse i samtalegruppe kunne være nok til at kravet om behandling er oppfylt. Det godtas også at andre enn leger kan utføre behandlingen, for eksempel psykologer eller fysioterapeuter. Du kan også få rehabiliteringspenger mens du venter på å komme til behandling på sykehus. Hvor lenge du kan motta arbeidsavklaringspenger Hovedregelen er at du kan få arbeidsavklaringspenger så lenge det er påkrevd, men ikke lenger enn 4 år. I særlige tilfeller kan du få for mer enn 4 år. Yrkesrettede tiltak Hva slags tiltak er aktuelle? Arbeidsavklaringstiltak må være nødvendig for at du skal beholde eller skaffe deg arbeid. Når det skal vurderes hvilke tiltak som er aktuelle for deg, vil dette bli sett i sammenheng med det som er formålet med tiltakene at du skal få et hensiktsmessig arbeid. Hensiktsmessig arbeid vil si et arbeid du er i stand til å utføre selv om du er syk. Det vil bli lagt særlig vekt på dine fysiske og psykiske forutsetninger. Det må da avklares hvilke tiltak som er mulig for deg å gjennomføre. Det vil bli lagt vekt på medisinske forhold, utdannelse og praksis, ressurser, egnethet, alder, motivasjon og andre utdannings- og arbeidshindrende 14

15 faktorer. Selv om et tiltak er hensiktsmessig for deg, er det ikke sikkert det er nødvendig. Når det skal vurderes om et tiltak er nødvendig, vil det bli stilt spørsmål om hvor omfattende tiltaket må være for at du skal oppnå målet hensiktsmessig arbeid. For eksempel kan en lang og kostbar utdannelse være hensiktsmessig for deg. Men dersom du gjennom et kortere kurs kan få høvelig arbeid, er den lange utdannelsen ikke nødvendig. I noen tilfeller kan du få innvilget et mer omfattende tiltak enn det som generelt sett ville vært nødvendig. Dette gjelder hvis du har en særlig tung funksjonshemming. Det antas at du i et slikt tilfelle må være bedre kvalifisert enn friske søkere for å kunne konkurrere om en stilling innenfor det aktuelle yrket. Det kan også være aktuelt med tiltak selv om du akkurat nå funger greit i jobben. I og med at parkinson utvikler seg gradvis kan det være aktuelt med arbeidsrettede tiltak for å forebygge at du slutter å jobbe. Noen gode råd Før du går til ditt første møte med NAV, så tenk nøye igjennom hva slags tiltak du mener er nødvendig og hensiktsmessig for deg. Det vil bli lagt vekt på din motivasjon og begrunnelse for hvorfor du ønsker akkurat dette tiltaket. Vær realistisk, for mange vil sykdommen sette en grense. Får du innvilget et tiltak du er motivert for å gjennomføre, vil også mulighetene for å lykkes være større. Eksempler på aktuelle tiltak Her er noen eksempler på aktuelle tiltak: Skole med et offentlig godkjent undervisningsopplegg. Alle skoler som gir rett til støtte fra Statens lånekasse for utdanning, er offentlig godkjent. Når det gjelder skolegang som attføringstiltak, kan du dersom det er nødvendig og hensiktsmessig få innvilget alt fra grunnutdannelse til en lengre universitetsutdannelse. Kurs som gir deg formalkompetanse i et yrke. Det kan for eksempel være bransjekurs innen ulike yrkesområder. Kurs kan innvilges som nettkurs. Arbeidstrening for å gjøre deg bedre kvalifisert til et yrke. Det mest vanlige er da at du hospiterer ved en arbeidsplass. Lønnstilskudd som skal gjøre deg mer attraktiv for en arbeidsgiver. Her vil du samtidig vil du få verdifull yrkespraksis. Les mer om lønnstilskudd på side

16 Med arbeidsevne menes din evne til å ha inntektsgivende arbeid. Det betyr at dersom du er hjemmeværende, får du kun arbeidsavklaringspenger om du har som mål å komme i arbeid. Arbeidsavklaringstiltak må være nødvendig for at du skal beholde eller skaffe deg arbeid. Når det skal vurderes hvilke tiltak som er aktuelle for deg, vil dette bli sett i sammenheng med det som er formålet med tiltakene at du skal få et hensiktsmessig arbeid. 16

17 ØKONOMISK STØTTE Tidsubestemt lønnstilskudd En lønnstilskuddsordning som er innvilget til mange med parkinson, er tidsubestemt lønnstilskudd (TU). Du kan få innvilget TU når du har en varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Et av formålene med TU er å forebygge at du blir uførepensjonert. Det første året kan NAV dekke inntil 3/4 av lønnen og etter dette inntil 2/3. Det maksimale beløpet som kan gis som TU, er 5 G ( kroner til 1. mai 2014). Skal du få TU, forutsetter det også at arbeidsgiveren din samtykker. I praksis fungerer TU slik: Du har en godt tilrettelagt jobb. NAVs arbeidsevnevurdering viser at du på grunn av parkinson har fått arbeidsevnen din varig nedsatt med 40 prosent. Innvilges du 40 prosent TU, kan du fortsette i 100 prosent stilling. Arbeidsgiver får da refundert 40 prosent av din lønn fra NAV. Du skal i utgangspunktet være på jobb 100 prosent, men arbeidsgiver kan ikke kreve at du jobber mer enn 60 prosent. Mentor Dette er en ordning hvor NAV gir tilskudd for å frikjøpe en kollega på arbeidsplassen din. Mentoren skal gi deg ekstra bistand på jobb. Du kan få mentor om du trenger praktisk bistand, veiledning eller opplæring i arbeidsrettede ferdigheter for å gjennomføre arbeidsrettede tiltak. Det kan gis tilskudd til mentor hvis det er nødvendig for at du skal få eller beholde ordinært lønnet arbeid. Mentor kan gis i inntil seks måneder og i særlige tilfeller forlenges i inntil tre år. Det er arbeidsgiveren din som søker. Arbeidsrettet rehabilitering Dette er et tiltak som skal styrke arbeidsevnen din. Gjennom rehabilitering skal du få hjelp til å mestre helserelaterte og sosiale problemer som hindrer deg i å delta i arbeidslivet. Aktuelle tiltak er motivasjons- og mestringsaktiviteter, individuelt treningsopplegg med veiledning, arbeidsutprøving i trygge omgivelser, kontakt med arbeidslivet og livsstilsveiledning. Du kan få arbeidsrettet rehabilitering både som dag- og som døgntjeneste. Er du i et arbeidsforhold, skal rehabiliteringen skje i tilknytning til jobben din. Varigheten er inntil 12 uker. Det er NAV som sammen med deg vurderer om du har behov for dette tiltaket. Arbeids- og utdanningsreiser Dette er en ordning du kan få om du på grunn av din helsetilstand har problemer med å reise med offentlige transportmidler. Det vanlige er at reisen blir så slitsom at det går utover arbeidsevnen. NAV kan da dekke transport med drosje til og fra jobb til samme pris som en bussbillett. 17

18 Økonomisk støtte Når du gjennomgår et arbeidsavklaringstiltak, kan du få ulike former for økonomisk støtte. Denne støtten skal gjøre det lettere for deg å fullføre tiltaket. Arbeidsavklaringspenger Den viktigste formen for økonomisk støtte er arbeidsavklaringspenger. Du kan få arbeidsavklaringspenger både før, under og etter at tiltaket er fullført. Arbeidsavklaringspenger er en livsoppholdsytelse som skal dekke utgifter til mat, husleie osv. Arbeidsavklaringspenger beregnes etter den inntekten du hadde kalenderåret før inntektsevnen din ble nedsatt med minst halvparten, eller etter gjennomsnittet av inntekten din de siste tre årene. NAV skal legge til grunn det alternativet som gir høyest inntektsgrunnlag. Du får ikke arbeidsavklaringspenger av inntekter som overstiger 6 G (1 G er kroner til 1. mai 2014). Arbeidsavklaringspengene vil utgjøre 66 prosent av inntektsgrunnlaget ditt. Har du ikke hatt inntekt, er du allikevel garantert å få arbeidsavklaringspenger som tilsvarer 2 G. Støtte til undervisningsmateriell med mer Du kan få støtte til bøker og undervisningsmateriell, skolepenger og semesteravgift. Stønaden til bøker og undervisningsmateriell utgjør de samme satsene som de Statens lånekasse bruker. Har du på grunn av din funksjonshemming høyere utgifter til skolemateriell enn andre elever, kan du få dekket de reelle utgiftene du har til skolemateriell. Støtte til transportutgifter Hvis du har transportutgifter i forbindelse med tiltaket, kan du få dekket det beløpet som reisen koster med det billigste rutegående transportmiddelet (som blant annet buss, tog, ferje og trikk). Må du på grunn av din funksjonshemming ha annen transport, kan du få et høyere stønadsbeløp. Du kan også få stønad til bruk av egen bil. Må du bo borte under arbeidsavklaringen, får du stønad til 4 hjemreiser per år. Har du barn under 10 år, er antall hjemreiser 8 per år. Etter en konkret vurdering kan du få stønad til flere hjemreiser. Støtte til boutgifter Har du ekstra boutgifter fordi du må bo borte fra hjemmet i forbindelse med gjennomføringen av tiltaket, kan du få støtte til å dekke disse utgiftene. Støtten er et standard beløp som ikke blir behovsprøvd. Dette kan bety at du ikke vil få dekket dine reelle boutgifter. 18

19 En lønnstilskuddsordning som er innvilget til mange med parkinson, er tidsubestemt lønnstilskudd (TU). Når du gjennomgår et arbeidsavklaringstiltak, kan du få ulike former for økonomisk støtte. Denne støtten skal gjøre det lettere for deg å fullføre tiltaket. 19

20 UFØREPENSJON Dersom inntektsevnen eller arbeidsevnen din blir varig nedsatt med minst halvparten, kan det være at du har krav på uførepensjon. Vilkår for å få uførepensjon For å få uførepensjon må inntektsevnen eller arbeidsevnen din være varig nedsatt med minst halvparten. Er inntektsevnen nedsatt med mindre enn halvparten, vil du ikke få uførepensjon. Dette gjelder ikke dersom uførheten skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom. Her er det nok at inntektsevnen er nedsatt med minst 30 prosent. Inntektsevne Vi skal nå se litt nærmere på hva som ligger i ordene inntektsevne og arbeidsevne. Med inntektsevne menes den muligheten du har til å skaffe deg inntekt gjennom en personlig arbeidsinnsats. Sykdom virker ofte inn på din mulighet til å ha inntekt. Når denne muligheten er nedsatt med minst halvparten, kan du ha rett til uførepensjon. Et eksempel som viser hvordan dette virker i praksis: Før du ble syk, tjente du kroner. Etter at du ble syk, klarer du kun å tjene kroner. Inntektsevnen din er da redusert med en halvpart. Arbeidsevne Er du hjemmearbeidende ektefelle eller samboer (har bodd sammen 12 av de siste 18 månedene eller har felles barn eller har tidligere vært gift), vil du ikke ha noen reduksjon i inntekt. Din uføregrad blir derfor i disse tilfellene målt etter din evne til å utføre arbeid i hjemmet før og etter at du ble syk. Er denne arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten, kan du ha rett til uførepensjon. Det er alltid mest gunstig å bli vurdert som yrkesaktiv og ikke som hjemmearbeidende. Grunnen er at det skal mindre til for at inntektsevnen din er nedsatt enn for at arbeidsevnen din som hjemmearbeidende er nedsatt. Selv om du er hjemmearbeidende ektefelle når du blir syk, skal du vurderes som yrkesaktiv, dersom det er sannsynlig at du uten sykdommen ville gått ut i arbeid. Det samme gjelder dersom inntekten til ektefellen din er mindre enn 2 ganger grunnbeløpet (det vil si under kroner til 1. mai 2014). Delvis i arbeid Er du delvis i arbeid, skal du alltid vurderes som fullt yrkesaktiv. Et eksempel: Hvis du arbeider i 30 prosent stilling og har kroner i inntekt, vil uføregraden (tap av inntektsevne) bli målt mot en inntekt på kroner. Hvis du som følge av sykdommen ikke lenger klarer å ha arbeidsinntekt, i dette eksemplet kroner, blir du innvilget full uførepensjon. NB! Pensjonen blir beregnet etter faktisk inntekt (f.eks kroner) og ikke etter mulig inntekt (f.eks kroner). Det vil 20

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

DETTE SKAL VIL GJENNOMGÅ RETTIGHETSSENTERET. Fortsettelse. Fra rettspraksis 01.06.2013. Norsk Pasientforening for AIH Oslo 2013

DETTE SKAL VIL GJENNOMGÅ RETTIGHETSSENTERET. Fortsettelse. Fra rettspraksis 01.06.2013. Norsk Pasientforening for AIH Oslo 2013 RETTIGHETSSENTERET Åpent: 10-14, man. ons. Tlf. 96 62 27 60 E-Mail: Rettighetssenteret@ffo.no DETTE SKAL VIL GJENNOMGÅ Rettigheter som arbeidstaker Diskrimineringsvern Tilrettelegging Oppsigelsesvern Sykepenger

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. NAV og legenes rolle v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning

Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning 1 Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning Fagkurs cystisk fibrose 26.-27. sept. 2013 2 Lånekassens støtteordninger Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne som ikke kan arbeide

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10): Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) Søknad om avtalefestet pensjon (http://aipk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person)

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen

AAP og Uførepensjon. Den gode legeerklæringen AAP og Uførepensjon Den gode legeerklæringen God legeerklæring Blir først og fremst skrevet i fornuftig tid Oppdaterte opplysninger. Må pasienten innkalles? Skal det skrives erklæring? Alternativer. NAV,

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Til debatt: Arbeid eller trygd

Til debatt: Arbeid eller trygd Til debatt: Arbeid eller trygd Tanker, refleksjoner Trond Haagensen, sosionom TRS 30.05.2013 Et arbeidslivsløp Personlige ressurser Arbeid Arbeidsavklaringspenger Foreningsarbeid Utdannelse Arbeidsrettede

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2)

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Arbeidsliv og epilepsi. - Muligheter i arbeidslivet

Arbeidsliv og epilepsi. - Muligheter i arbeidslivet R Arbeidsliv og epilepsi - Muligheter i arbeidslivet Epilepsi er en diagnose med svært ulike konsekvenser for hver enkelt. Epilepsi ikke er én enkelt sykdom, men en samlebetegnelse på flere forskjellige

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring.

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. DATO: FOR-2001-09-11-1079 DEPARTEMENT: AAD (Arbeids- og administrasjonsdepartementet) PUBLISERT: I 2001 hefte 11 IKRAFTTREDELSE: 2002-01-01 ENDRER: FOR-1993-09-30-916,

Detaljer

Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad

Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad Gode råd ifht arbeidsliv og utdanning! - Tillegg: Informasjon om reiseutgifter og grunnstønad Ellen Langnes Fagkonsulent Lærings og meistringssenteret Tlf: 70 10 63 98 E-post:ellen.karin.langnes@helse-mr.no

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom 8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom Nina Grytten Torkildsen, Inghild Follestad og Liv Doksrød En kort oppsummering av de meste relevante støtteordningene fra NAV (Hovedregler) følger

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt

Pensjon per måned. 17 006 kr. Sum pensjon før skatt / n a v // Hansen Rune Leander NAV Pensjon 5568 VIKEBYGD Postboks 6600 Etterstad 0607 OSLO Fødselsnummer: 06125537993 Dato: 1 3.01.2010 Saksreferanse: 14200837 Uførepensjon fra folketrygden - melding om

Detaljer

RETNINGSLINJER SYKEFRAVÆRSOPPFØLGING OG TILRETTELEGGING/TILBAKE- FØRING TIL ARBEID TYSFJORD KOMMUNE

RETNINGSLINJER SYKEFRAVÆRSOPPFØLGING OG TILRETTELEGGING/TILBAKE- FØRING TIL ARBEID TYSFJORD KOMMUNE RETNINGSLINJER SYKEFRAVÆRSOPPFØLGING OG TILRETTELEGGING/TILBAKE- FØRING TIL ARBEID TYSFJORD KOMMUNE Vedtaksmyndighet - Ansvar for oppdatering/evaluering Arbeidsmiljøutvalget personalkontoret Møtedato:

Detaljer

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand 31. januar - 7. februar 2015 NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand Agenda Opptjeningsregler for alderspensjon Kombinasjoner av uføretrygd og alderspensjon Forsørgingstillegg Gjenlevende- og barnepensjon

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 1 Folketrygd og forsikring for frilansere Denne brosjyren gir deg en kortfattet innføring i dine trygderettigheter. Når du kjenner disse rettighetene kan du

Detaljer

Et år med sykmelding hva nå? Kursleder Anne Cathrine Strekerud Gjøs Juridisk rådgiver

Et år med sykmelding hva nå? Kursleder Anne Cathrine Strekerud Gjøs Juridisk rådgiver Et år med sykmelding hva nå? Kursleder Anne Cathrine Strekerud Gjøs Juridisk rådgiver Hvordan skal arbeidsgiver forholde seg når ansatte mottar arbeidsavklaringspenger? Kundeforum SSØ Side 2 Året med sykmelding

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 31. mai 2013 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Åsa Astrup Bustad, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Øystein Hindrum, juridisk

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Etternavn, fornavn SØKNAD OM AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Fødselsnr (11 siffer) Postadresse Postnr Poststed Bokommune Telefon privat Mobiltelefon

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover DATO: LOV-2010-12-17-80 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 14 s 2420 IKRAFTTREDELSE: 2010-12-17, 2011-01-01, 2012-01-01

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Tove Istad Rådgiver Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA-avtalen Bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere.

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett 04.04.13, 08.04.13 og 11.04.13 Imran Haider

Disposisjon til forelesninger i trygderett 04.04.13, 08.04.13 og 11.04.13 Imran Haider Disposisjon til forelesninger i trygderett 04.04.13, 08.04.13 og 11.04.13 Imran Haider Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

Virkemidler. for et mer inkluderende arbeidsliv

Virkemidler. for et mer inkluderende arbeidsliv Virkemidler for et mer inkluderende arbeidsliv Innhold 2 Forord 2 NAV-kontoret én dør inn 3 NAV Arbeidslivssenter en støtte til IA-virksomheter 3 NAV Hjelpemiddelsentral kompetanse om arbeidsplasstilrettelegging

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK Ke ska e jær når at Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid Heftet er ment for at du som medarbeider på en enkel måte skal kunne orientere deg om krav, forventninger

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse Advokat Kari Bergeius Andersen kari@sbdl.no 2 Dagens spørsmål: Hvor langt går denne tilretteleggingsplikten, ut over å avholde dialogmøter

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du:

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du: Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 25.01.11: Folketrygdens inntektsbegrep

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 25.01.11: Folketrygdens inntektsbegrep Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider Forelesning 25.01.11: Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Virkemidler. for et mer inkluderende arbeidsliv

Virkemidler. for et mer inkluderende arbeidsliv Virkemidler for et mer inkluderende arbeidsliv Innhold Side FORORD 3 NAV-kontoret én dør inn 3 NAV Arbeidslivssenter en støtte til IA-virksomheter 3 NAV Hjelpemiddelsentral kompetanse om 3 arbeidsplasstilrettelegging

Detaljer

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Hva gjør du hvis du blir syk? Meld fra til arbeidsplassen første dag! Så tidlig som mulig første dag du er syk eller må være borte på grunn av barns

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter

Detaljer

Nøtterøy kommune HMS håndbok

Nøtterøy kommune HMS håndbok Godkjent av: Rådmannen Dato: mai 2004 Side 1 av 14 Sjekkliste oppfølging av syke Navn: Fnr: Arbeidssted: Ressursnr: Funksjon/stilling: Stillingsstørrelse: Tidspunkt Hva gjøres Dato Sign leder Sendt 1.

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett 25.02.15, 04.03.15 og 12.03.15 LO-advokat ph.d. Imran Haider

Disposisjon til forelesninger i trygderett 25.02.15, 04.03.15 og 12.03.15 LO-advokat ph.d. Imran Haider Disposisjon til forelesninger i trygderett 25.02.15, 04.03.15 og 12.03.15 LO-advokat ph.d. Imran Haider Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Retningslinjer for rett til permisjon ved sykdom ut over 2 år Arkivsaksnr.: 11/2901

Saksframlegg. Trondheim kommune. Retningslinjer for rett til permisjon ved sykdom ut over 2 år Arkivsaksnr.: 11/2901 Saksframlegg Retningslinjer for rett til permisjon ved sykdom ut over 2 år Arkivsaksnr.: 11/2901 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Arbeidstaker som får innvilget

Detaljer

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Kriterier for innmelding i pensjonsordning i KLP 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Uførepensjon

Detaljer

Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det

Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det Revidert Administrasjonsutvalget 28.1.2016 (Sak 2/16, Esa sak:15/2314). Innholdsfortegnelse

Detaljer

MÅNEDSBREV JUNI 2011 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA

MÅNEDSBREV JUNI 2011 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA Månedsbrevet er sendt deg som abonnerer på vår nyhetsvarling innen temaene tariff og HMS. Er det andre i din bedrift som ønsker å abonnere på vårt månedsbrev og andre nyhetsvarslinger, kan de registrere

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det

Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det Forslag Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det Innholdsfortegnelse Retningslinjene følger arbeidsmiljøloven og IA-avtalen

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

Attførings-/ uførepensjon

Attførings-/ uførepensjon Attførings-/ uførepensjon 1 FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Kort om KLP 5 Hovedprinsipper 6 Folketrygden og tjenestepensjon 6 Pensjonsnivå ved full opptjening 6 Samordning 6 Grunnbeløp (G) 7 Rett til attføringspensjon

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Nye krav og forventninger til arbeidsgivere og arbeidstakere og sykemelder. Tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte Frister for oppfølging fremskyndes

Detaljer

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger DATO: FOR-2010-02-10-152 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Velferdspolitisk avdeling PUBLISERT: I 2010 hefte 2 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Rettighetsguide for hørselshemmede

Rettighetsguide for hørselshemmede Rettighetsguide for hørselshemmede HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak Utarbeidet for HLF Barnehage Innhold Barnehage Barnehage Retten til grunn- og videregående opplæring Grunnskolen Videregående

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer