BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: /15 Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 25. juni 2014 Bergenhus, gnr. 167 bnr. 891, Skuteviksbodene 24 («Ludeboden») Klage over rammetillatelse til flytebrygge med tilhørende bølgebryter samt utvidelse av gangareal. 1. Hva saken gjelder Saken gjelder søknad om rammetillatelse til godkjenning av eksisterende flytebrygge med 6 m x 26 m med tilhørende bølgebryter, utliggere og landgang med totalt 195 m 2, samt forlengelse / sammenføyning av gangareal foran «Ludeboden», gnr. 167 bnr Det ble gitt rammetillatelse i vedtak datert 1. april Rammetillatelsen er en omgjøring av vedtak datert 7. februar I dette vedtaket ble omsøkte tiltak avslått i sin helhet. Etter klage fra tiltakshaver, Norges Miljøvernforbund, datert 19. februar 2014 ble avslaget omgjort til en rammetillatelse. Denne rammetillatelsen er nå påklaget av Advokatfirmaet Kyrre ved brev mottatt 23. april Klagen er innsendt på vegne av samtlige seksjonseiere i Skuten Sameie, Skuteviksboder 22 («Klager»). Hovedtemaene i klagesaken er hvorvidt vilkårene for å gi dispensasjon fra kommunedelplan og reguleringsplan er oppfylt. Det er ikke registrert tilsvar i saken. Bygningsmyndigheten har i tidligere vedtak, datert 4. april 2000 gitt tillatelse til fastkai av omlag tilsvarende størrelse og utforming som omsøkte flytebrygge. Da det var tvil om denne tillatelsen var bortfalt som følge av oversittelse av 3-årsfristen, ble det i 2007 sendt inn en revidert søknad om tillatelse til anlegning av kaianlegg/flytebrygge med størrelse 6 x 24 meter med bølgebryter, utliggere og landgang i tilknytning til gnr. 167 bnr. 891 («Ludeboden»). Tillatelse til tiltaket ble gitt den 5. mars Tillatelsen ble påklaget av Advokatfirmaet Kyrre på vegne av Skuten Sameie. Komite for miljø og byutvikling tok i vedtak den 8. mai 2008 under sak 164/08 klagen til følge og avslo tiltaket. Komiteens vedtak ble så påklaget av Norges Miljøvernforbund. Fylkesmannen i Hordaland stadfestet den 26. februar 2009 komiteens vedtak. I saken for Fylkesmannen var det ikke søkt om dispensasjon fra kommunedelplanens bestemmelser. Fylkesmannen understreker imidlertid at «( ) tiltakshaver vil ha anledning til å søke om dispensasjon, jf. plan- og bygningsloven 7. En eventuell søknad blir å fremme for kommunen som førsteinstans». Bølgebryteren og omlag halvparten av flytebryggen (den ytterste del) ligger i uregulert område. Den resterende, indre del, av tiltaket ligger i område som er regulert ved reguleringsplan R Bergenhus. Gnr 167 bnr. 887 m.fl. Skuteviksbodene Reguleringsplanen trådte i kraft 23. januar Området er her regulert til FE Ferdsel. I kommunedelplan Bergen Havn, ligger tiltaket i sjøområde avsatt til «Vannareal for allmenn flerbruk Ferdselsområde». Planen trådte i kraft 14. mai De to ovennevnte planer er altså vedtatt etter Fylkesmannens avgjørelse i ovennevnte sak. I kommunedelplan Sandviken

2 Fjellsiden Nord planområde F Slaktehuset Meyermarken er eiendommen på land vist med formål «næring» og sjøområdet vises med formål «småbåthavn». I kommuneplanens areadel er eiendommen vist som Bebyggelse og anlegg med underformål Sentrumsformål med hensynssone Bevaring av kulturmiljø. Den del av tiltaket som ligger i sjø er vist som område avsatt til «Bruk og vern av sjø og vassdrag». Den ytre del av tiltaket (bølgebryteren og deler av flytebryggen) ligger som nevnt i uregulert område og krever således dispensasjon fra plankravet i Kommunedelplan Sandviken Fjellsiden Nord («KDP») 04 og 11 samt kommunedelplan Bergen havn 2. Den resterende, indre del av tiltaket ligger i område regulert til FE Ferdsel. Bruk i strid med reguleringsformålet krever dispensasjon fra reguleringsplanens formålsangivelse. Av ovennevnte dispensasjoner, kan vi kun se at det er søkt om dispensasjon fra reguleringsplanens formålsangivelse («FE-Ferdsel»). Vi kan ikke se at dispensasjonssøknaden er nabovarslet. Selve søknaden om tiltaket er imidlertid nabovarslet i samsvar med pbl Det er registrert merknader fra Klager. Merknadene er i det vesentligste sammenfallende med klagens anførsler, og det vises til fagnotatets punkt 3. Tiltaket forutsetter at det innhentes uttalelse fra Bergen og omland Havnevesen etter havne- og farvannslovens bestemmelser med tilhørende forskrift. Saken er blitt vurdert på nytt basert på innkommet klage og øvrige opplysninger, uten at det er funnet grunnlag for å ta klagen til følge. 2. Forslag til vedtak: Vedtak datert 1. april 2014 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Petter Wiberg byggesakssjef Trygve Sæle seksjonsleder 2

3 3. Klage: Klager anfører at rammetillatelsen lider av saksbehandlingsfeil og rettsanvendelsesfeil. Klager krever på denne bakgrunn at vedtaket oppheves. Til støtte for sin anførsel om saksbehandlingsfeil, viser Klager til følgende; Videre anfører Klager at Når det gjelder anførselen om rettsanvendelsesfeil, viser Klager til at vilkårene for dispensasjon fra henholdsvis kommunedelplan og reguleringsplan ikke er oppfylt. Klager anfører også at tiltaket kommer i strid med avstandsbestemmelsene i pbl og innebærer en krenkelse av den enkelte seksjonseiers tilflotsrett. Videre anføres det at tiltaket medfører betydelige naboulemper. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. 3

4 4. Merknader/vurderinger: 4.1 Innledning Avslaget datert 7. februar 2014 er omgjort etter klage mottatt 19. februar d.å. Ved en inkurie kommer dette ikke frem av selve rammetillatelsen datert 1. april d.å. Videre er det ved en inkurie ikke vist til hjemmelsgrunnlaget for å omgjøre avslaget. Hjemmelsgrunnlaget for å omgjøre avslaget etter klage er forvaltningsloven 33. Ovennevnte saksbehandlingsfeil anses imidlertid ikke for å ha virket bestemmende på rammetillatelsens innhold, jf. forvaltningsloven 41. Videre anfører Klager at det på tidspunktet for rammetillatelsen ikke forelå noen nye opplysninger som ikke var kjent for bygningsmyndigheten da avslaget ble gitt. Klager mener derfor at det ikke er grunnlag for å omgjøre avslaget. Fagetaten bemerker til dette at bygningsmyndigheten står fritt til å foreta en fornyet vurdering av saken, enten etter klage eller på eget initiativ, jf. henholdsvis forvaltningsloven 33 og 35. Avslaget datert 7. februar 2014 anses å lide av saksbehandlingsfeil ettersom vedtaket ikke i tilstrekkelig grad ser og vurderer alle de hensyn og avveininger som er av betydning for hvorvidt det kan gis dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i plan. Bygningsmyndighetens vurdering i avslaget var således mangelfull. Denne saksbehandlingsfeilen er rettet opp i rammetillatelsen. I den grad også rammetillatelsens dispensasjonsvurdering skulle anses for å være mangelfull, er dette reparert i klageomgangen og vurderingen anbefales tatt inn i vedtaket i forbindelse med klagebehandlingen. 4.2 Dispensasjoner Innledning Tiltaket krever dispensasjon fra følgende planer: 1. Kommunedelplan Sandviken Fjellsiden Nord 04 og Kommunedelplan Bergen havn 2 3. Reguleringsplan R Bergenhus. Gnr 167 bnr. 887 m.fl. Skuteviksbodene Av ovennevnte dispensasjoner, kan vi kun se at det er søkt om dispensasjon fra reguleringsplanens formålsangivelse («FE-Ferdsel»). Vi kan ikke se at dispensasjonssøknaden er nabovarslet. Det mangler søknad om dispensasjon fra plankravet i henholdsvis KDP 04 og 11, samt kommunedelplan Bergen havn 2. Spørsmål om dispensasjon fra ovennevnte planer har ikke vært på høring, sml. pbl Dette er en saksbehandlingsfeil, jf. pbl Saksbehandlingsfeilen er reparert i klageomgangen ved at dispensasjonsspørsmålet er sendt på høring til berørte instanser. Uttalefristen er satt til 31. juli Eventuelle merknader vil bli ettersendt til Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Det er i forbindelse med innsending av dispensasjonssøknaden bedt om fritak for nabovarsling av denne, jf. pbl Fagetaten kan ikke se at det er tatt stilling til hvorvidt slikt fritak kan gis. Omsøkte tiltak har imidlertid versert siden 2007 og naboene forutsettes å være kjent med både den pågående saken og dispensasjonsspørsmålene. Beboerne i Ludeboden har sågar ved styret samtykket til tiltaket i brev datert 26. november Klager, Skuten Sameie, har i klagen uttalt seg om spørsmålet om dispensasjon fra reguleringsplanens formålsangivelse. Fagetaten finner at vilkårene for å frita dispensasjonssøknaden fra nabovarsling er oppfylt, slik at en eventuell saksbehandlingsfeil i forhold til nabovarsling av dispensasjonssøknadene er reparert i klageomgangen. 4

5 Når det gjelder den manglende søknaden om dispensasjon fra plankravet i kommunedelplan Bergen havn 2 samt KDP 04 og 11, har bygningsmyndigheten på eget initiativ, og uten søknad, innvilget dispensasjon fra plankravet i nevnte bestemmelser. Når det nå er gitt dispensasjon, kan vi ikke se at en etterfølgende formell dispensasjonssøknad vil endre sakens utfall. En eventuell saksbehandlingsfeil på dette punkt anses derfor ikke å ha «virket bestemmende på vedtakets innhold», jf. forvaltningsloven 41. Spørsmålet blir etter dette hvorvidt vilkårene for å innvilge dispensasjon fra henholdsvis reguleringsplanens reguleringsformål, KDP 04 og 11 samt kommunedelplan Bergen havn 2 er oppfylt Vilkårene for å gi dispensasjon pbl Vilkårene for å gi dispensasjon fremgår av pbl hvoretter; «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Videre fremgår det av Ot.prp.nr.32 ( ) s. 242 at det må foreligge en klar overvekt av hensyn for å gi dispensasjon. Dette skiller seg fra den tidligere gjeldende plan- og bygningslov hvor det var tilstrekkelig med alminnelig interesseovervekt. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg sterkt gjeldende R Bergenhus. Gnr 167 bnr. 887 m.fl. Skuteviksbodene Det er utarbeidet reguleringsplan for Skuteviksbodene med plan nr vedtatt i bystyret 23. januar Deler av omsøkte flytebrygge mot land omfattes av denne planen, og ligger her i området FE Ferdsel. Anleggelse av flytebrygge / kaianlegg kommer i strid med reguleringsplanens formål. En tillatelse til tiltaket er således avhengig av at det gis dispensasjon fra reguleringsformålet. Fagetaten bemerker at det i forkant av vedtakelsen av reguleringsplanen pågikk det en prosess med hensyn til hvorvidt omsøkte tiltak skulle inngå i denne planen. Klager viser her til Byrådets uttalelse i forbindelse med behandlingen av ovennevnte plan hvoretter; Tiltakshaver ønsket imidlertid at tiltaket skulle inngå i denne planen. Det vises her til dispensasjonssøknaden datert 19. november 2013 hvoretter; 5

6 Fagetaten forstår det slik at tiltakshaver forholdt seg passiv under reguleringsarbeidet. Årsaken til dette skal ha vært at denne trodde at tiltaket automatisk ville bli innarbeidet i reguleringsplanen som følge av godkjenningen fra Bergen og Omland Havnevesen datert 6. september Tiltakshaver så det derfor ikke som nødvendig å involvere seg i planarbeidet. Dette var en feilaktig forståelse av planprosessene, og for tiltakshaver fikk dette et uheldig utfall. Fagetaten bemerker at Komite for miljø og byutvikling ved 2.gangsbehandling av reguleringsplanen den 6. desember 2012, sak , uttaler følgende; «Merknad 2. For eventuelt å imøtekomme Norges Miljøvernforbund sitt ønske om å inkludere sin flytebrygge der den ligger i dag, oppfordrer bystyret Norges Miljøvernforbund til å innsende en rammesøknad for tiltaket. Bystyret anmoder om å hensynta funksjoner for felles adkomst og bruk av sjøfronten på linje med de anmodninger som legges i denne planen. Forklaring til merknadene: Tiltaket ligger plassert i Bergens tradisjonelle strand- og sjøbodmiljø. Bystyret mener det bør tilstrebes flere alternativer hvor også muligheten for en utforming med gangareal i sjøfronten vises og blir vurdert. Et slikt gangareal vil bli en fortsettelse av det som allerede er bygget ut foran Skuten og ligger godt til rette for en mulig forlengelse av gangarealet foran Norges Miljøvernforbundets sjøbod; Ludeboden. Når det gjelder spørsmålet om å inkludere kaianlegget til Norges Miljøvernforbund, mener bystyret at det hadde vært naturlig å inkludere dette anlegget i detaljreguleringen for dette området siden det ligger i samme sjøbodrekken som tiltaket og Skuten. Imidlertid og på grunn av den litt uheldige forhistorien som førte til avslag både fra kommunen som senere ble stadfestet av Fylkesmannen mener KMBY at Norges Miljøvernforbund må starte en ny søknadsprosess for kaianlegget.» Fagetaten forstår uttalelsen slik at reguleringsplanen ikke har til formål å nekte en etablering av omsøkte tiltak. På bakgrunn av komiteens uttalelse kan vi ikke se at intensjonene bak reguleringsplanen vil bli vesentlig tilsidesatt dersom det gis dispensasjon til tiltaket. Fordelene ved dispensasjon anses også større enn ulempene ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. En dispensasjonsprosess er mindre tids- og ressurskrevende enn en planprosess. Vi kan ikke se at en omreguleringsprosess vil gi et bedre beslutningsgrunnlag enn den foretatte dispensasjonsprosessen. Det er i denne saken tale om godkjenning av et etablert tiltak med en forutgående prosess på omlag 14 år. Vi kan ikke se at tiltaket utløser behov for ytterligere utredninger enn det som allerede er gjort ved vedtakelsen av gjeldende reguleringsplan. 6

7 Fordelene ved en dispensasjon fra reguleringsformålet anses derfor «klart større enn ulempene», jf. pbl andre ledd Plankrav, jf. kommunedelplan Sandviken Fjellsiden Nord 04 og 11 og kommunedelplan Bergen havn 2 Den ytre del av tiltaket (bølgebryteren og deler av flytebryggen) ligger i uregulert område og krever således dispensasjon fra plankravet i kommunedelplan Sandviken Fjellsiden Nord («KDP») 04 og 11 og kommunedelplan Bergen havn 2. Bakgrunnen for kommunedelplanens plankrav er hensynet til at utbygging av enkelteiendommer skal ses i en større reguleringsmessig sammenheng. Plankravet sikrer at arealbruken i et nærmere bestemt område blir undergitt en bred og grundig vurdering, der offentlige myndigheter, grunneiere og andre berørte får anledning til å fremme sine synspunkter i prosessen frem mot reguleringsvedtaket. Det er vanskelig å se at de hensyn som ligger bak plankravet blir skadelidende om dispensasjon blir gitt. Omsøkte tiltak ligger innenfor arealbruken i kommunedelplanen, og vil ikke være til hinder for gjennomføring av kommunedelplanen. Forholdet til så vel offentlige interesser som naboer / private interesser har vært grundig belyst og vurdert både i den foreliggende sak, ved forrige søknad som endte med Fylkesmannens stadfestelse av kommunens avslag av tiltaket, samt saken om ombygging / rehabilitering av «Ludeboden». Hovedhensynet bak plankravet i KDP 11 synes dessuten å være knyttet til Slaktehustomten, hvor det som tidligere nevnt ble vedtatt reguleringsplan i Det synes lite hensiktsmessig å kreve plan for den ytre del av tiltaket. Det avgjørende for vår vurdering er at vi ikke kan se at utarbeidelse av plan vil gi et bedre beslutningsgrunnlag enn ved den foretatte dispensasjonsprosessen. Det er som nevnt tale om godkjenning av et etablert tiltak med en forutgående prosess på omlag 14 år. Vi kan ikke se at tiltaket utløser behov for ytterligere, overordnede vurderinger. Hensynet bak plankravet blir etter dette ikke «vesentlig tilsidesatt» ved at det innvilges dispensasjon i denne saken, jf. pbl annet ledd. Videre mener fagetaten fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene, jf. pbl Fordelene ved å gi dispensasjon i stedet for å utarbeide en reguleringsplan er av samfunnsøkonomisk art. En dispensasjonsprosess er mindre tids- og ressurskrevende enn en planprosess. I denne saken vurderer vi det slik at en planprosess ikke vil opplyse saken bedre enn en ordinær dispensasjonsprosess, og fordelene er da altså «klart større enn ulempene», jf. pbl I den grad manglende vurdering av fordelene og ulempene ved dispensasjon fra gjeldende planer utgjør en mangel ved det påklagede vedtaket, kan mangelen ikke anses for å ha virket bestemmende på vedtaket om rammetillatelse, jf. forvaltningsloven 41. Det legges til grunn at manglende begrunnelse kan repareres som ledd i klagebehandlingen, og vurderingen anbefales tatt inn i vedtaket i forbindelse med klagebehandlingen. 7

8 4.3 Vurdering av naboulemper, plan- og bygningsloven 29-4, jf Klager fremholder at; Spørsmålet er om tiltaket kommer i strid med den private eiendomsrett. Etter plan- og bygningsloven 30-4 gjelder bestemmelsene i loven «( ) så langt de passer ( )» på varige konstruksjoner og anlegg «( ) uansett om tiltaket utføres på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder ( )». Det legges til grunn at plan- og bygningslovens bestemmelser kommer til anvendelse på omsøkte tiltak. I henhold til pbl (1) 1 pkt. skal et byggverks «plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde» godkjennes av kommunen. Etter pbl (2) 1 pkt. skal bygningen ha en avstand fra nabogrensen som «( ) minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter». Det er gitt nærmere retningslinjer for praktiseringen av bestemmelsen i rundskriv H-18/90 av 1. juli 1990 fra daværende Kommunaldepartementet. Plassering nærmere nabogrensen enn 4 meter krever dispensasjon etter pbl Spørsmålet blir da hvor grensen i sjø går, herunder om tiltaket er plassert nærmere nabogrensen i sjø enn det som tillates etter pbl Vi forstår det slik at Klager mener at uteliggerne på vestsiden av omsøkte flytebrygge kommer over nabogrensen mellom eiendommene i sjøen, og at deler av anlegget under enhver omstendighet krever dispensasjon fra minsteavstandskravet i pbl i forhold til Klagers eiendom. Klager mener videre at tiltaket hindrer atkomsten til deres eiendom, og at tiltaket derved også innebærer en krenkelse av strandretten / tilflotsretten. Vurderingen av de problemstillinger som klager reiser knytter seg til hvor eiendomsgrensen går mellom eiendommene, og hvor langt eiendomsretten går ut i sjøen. Denne type spørsmål er å anse som privatrettslige forhold som faller utenfor det plan- og bygningsmyndighetene skal ta stilling til. Plan- og bygningsloven regulerer bare sakens offentligrettslige side mellom myndighetene og tiltakshaver, og en byggetillatelse skaper ikke noen bedre privatrettslig disposisjonsrett over eiendommen enn det tiltakshaver har fra før. Privatrettslige forhold kan imidlertid unntaksvis være av betydning for bygningsmyndighetens behandling av en byggesøknad. Dette gjelder bla. ved godkjenning av plassering av tiltak etter pbl Ved tiltak i sjøen eller strandsonen er eventuelle hindringer av ferdsel til sjøen eller sjøveis atkomst til eiendom saklige hensyn i forhold til vurderingen etter denne bestemmelsen. Det vises til sak omtalt i Sivilombudsmannens årsmelding for 2000, side 269. Dersom byggetiltak kommer klart i strid med privatrettslige forhold kan dette forøvrig etter omstendighetene medføre at søknaden må avvises, og tiltakshaver henvises til å avklare dette 8

9 forholdet før søknaden kan tas under behandling. For så vidt gjelder denne problemstillingen vises til uttalelse i pkt 2.9 i Sivilombudsmannens årsmelding for Ved vurdering av minsteavstand mellom eiendommen i sjøen og om strandretten/tilflottsretten for klagers eiendom er krenket må ses hen til hvordan grenselinjene i sjøen trekkes. Dette spørsmålet er bla. omtalt i Thor Falkanger, Tingsrett, 5 utg. side 89 ff om yttergrenser, og side 97 ff. om mellomgrenser. Det er på side 90 og 91 redegjort for reglene for eiendomsgrensene utstrekning i sjøen. Generelt er det fastlagt at eiendomsretten strekker seg til marbakken, og at dersom det ikke kan påvises noen marbakke trekkes grensen ved 2 meters dyp ved middels vannstand. Utenfor eiendomsgrensen kan ytterligere rettigheter følge av strandretten. Dette bla. mht. rett til å kunne komme til egen eiendom med båt tilflottsrett - og at sperringer utenfor marbakken således kan være ulovlig. På side 92 ff er redegjort for en del rettspraksis omkring strandretten, og hvor Falkanger uttaler at rettspraksis viser at det må dreie seg om vesentlig vanskeliggjort atkomst for at erstatningskrav skal føre frem. Vurderingen av hvor grensen går mellom de aktuelle eiendommer og hvor langt eiendomsretten for Klagers eiendom strekker seg ut i sjøen innebærer sammensatte privatrettslige vurderinger som ligger utenfor hva bygningsmyndigheten skal ta stilling til. Dette også med hensyn til hva strandretten for Klagers eiendom innebærer. Det er utfra opplysningene i saken ikke åpenbart at omsøkte tiltak kommer nærmere nabogrensen mellom eiendommene i sjøen enn minsteavtandskravet i pbl. 29-4, eller at omsøkte tiltak krenker strandretten for Klagers eiendom. Klagers anførsler på dette punkt kan følgelig ikke få betydning for behandling av saken etter plan- og bygningsloven. Det er også vanskelig å se at Klagers anførsler om mulig støy fra anlegget kan få betydning i denne sammenheng. Etablering av kaianlegg/båtplasser ved bebyggelse langs sjøen må anses innenfor det forventbare i forhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Eventuelle støyplager utover det forventbare knyttet til bruk av anlegget må håndheves etter naborettslige regler. Det understrekes at saken er avgjort etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Dersom Klager ønsker å forfølge nevnte privatrettslige anførsler nærmere må dette skje gjennom forhandlinger med tiltakshaver, eventuelt ved at saken bringes inn for domstolene. Det bemerkes for øvrig at Norges Miljøvernforbund har valgt å fjerne de to innerste båtplassene. Dette for å komme i Klager i møte og hindre en eventuell overtredelse av avstandsbestemmelsene i pbl På bakgrunn av ovenstående anbefales klagen ikke tatt til følge. Vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Situasjonsplan 3. Plantegninger 4. Flyfoto 5. Klage over rammetillatelse mottatt 23. april Rammetillatelse datert 1. april Klage mottatt19. februar Avslag datert 7. februar Dispensasjonssøknad datert 19. november Dispensasjonssøknad datert 7. oktober Nabomerknader datert 17. januar Komite for miljø og byutvikling innstilling i plansak Nabosamtykke, Luden boligsameie 14. Vedtak fra Bergen og Omland havnevesen, datert 5. september