Saker til behandling. Vennesla kommunes kulturpris Unntatt etter offentlighetsloven Offl 5

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 11/01585 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side 26/11 11/ Saker til behandling Vennesla kommunes kulturpris Unntatt etter offentlighetsloven Offl /11 11/ Ekstern vurdering av Kvarstein Skole våren Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 1

2 2

3 Saker til behandling 26/11 Vennesla kommunes kulturpris 2011 Unntatt etter offentlighetsloven Offl 5 Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Tove Linda Høgstøl Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /11 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 3

4 27/11 Ekstern vurdering av Kvarstein Skole våren Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Harald Føreland Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /11 SAMMENDRAG: Kvarstein skole er den 6. av kommunens grunnskole som har gjennomført ekstern skolevurdering. Skolens tema for vurdering var: Ressursbruk på Kvarstein skole vurdert mot hvordan skolen nytter sine ansatte til beste for elevers læring Vurderinga ble gjennomført i uke 13, fra 28. mars til 31. mars. Vurderingsrapporten ble presentert torsdag 31. mars for skolens ledelse og ansatte, samt oppvekstsjef. Som tidligere legges rapporten fram for levekårsutvalget til orientering. I møtet vil rektor Eivind Tellefsen gi en utfyllende orientering av rapporten, samt informere om hvordan skolen skal følge opp de konklusjoner rapporten gir. Rådmannens forslag til vedtak: Rapport fra ekstern skolevurdering Kvarstein skole tas til orientering. Vedlegg: Ekstern vurderingsrapport Kvarstein skole våren

5 Bakgrunn for saken: Ekstern skolevurdering er en del av samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet. Pedagogisk senter koordinerer og organiserer arbeidet for alle kommunene. Opplæringslova stiller krav til kommunene om å ha et forsvarlig system for vurdering. Ekstern skolevurdering er ett av tiltakene Vennesla kommune gjennomfører for å oppfylle opplæringslovas krav til vurdering. Merknader: Målet med ekstern skolevurdering er at erfarne pedagoger med spesiell vurderingskompetanse skal gi skolene verdifull hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling. Vennesla kommune tar sikt på å gjennomføre en skolevurdering per år. Den enkelte skole skal sammen med oppvekstsjefen velge hvilket fokusområde som skal være tema for vurderingen. Etter gjennomført vurdering skrives en rapport fra perioden vurderinga er gjennomført. Det er viktig å være klar over at rapporten ikke gir noe fullstendig bilde av den enkelte skoles arbeid, den omhandler kun forhold som er knyttet til det tema skolen har bedt om vurdering av. Rapporten tar opp positive forhold ved skolens arbeid arbeid innen valgt tema, og viser også til forbedringsmuligheter skolen har. Skolen og oppvekstsjefen skal i ettertid gå gjennom rapporten, og det skal utarbeides en handlingsplan som konkretiserer skolens arbeid med å forbedre egen praksis. Videre skal skolen på et seinere tidspunkt evaluere hvilke resultater handlingsplanen gir. Den enkelte skoles vurdering gir læringsutbytte for alle skolene ved at alle rapportene gjennomgås i møte med alle skolelederne. 5

6 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Vurderingsperiode uke mars 31. mars Ressursbruk på Kvarstein vurdert mot hvordan skolen nytter sine ansatte til beste for elevenes læring Rektor: Eivind Tellefsen. Mail: 6

7 Innholdsliste: 1. Forord 2. Fakta om skolen/vurderingstema 3. Vurdering 4. Glansbilde 5. Sterke sider 6. Utviklingsområde 7. Videre arbeid Vedlegg: 1. Deltakere i vurderingen 2. Tidsplan 3. Metoder 4. Tomme maler som har vært brukt i vurderinga 7

8 Regionalt samarbeid om ekstern vurdering De sju kommunene i Knutepunkt Sørlandet, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla, har valgt å samarbeide om ekstern skolevurdering i regionen. I tillegg deltar Austre Aust-Agder og Lister-regionen i dette samarbeidet. Ekstern skolevurdering er støttet av Utdanningsdirektoratet. Modellen som benyttes ved vurderinga er utviklet på bakgrunn av en modell fra Hardanger/Voss. Det er etablert ei vurderingsgruppe på ca 25 personer fra kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Disse har bred og variert pedagogisk bakgrunn. Flere har erfaring med ekstern vurdering fra tidligere. Formålet er at vurderingsgruppa skal bistå skoleeier i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i kommunenes grunnskoler. De gir ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. På denne måten oppfylles kravet i Opplæringsloven som sier at skoleeier skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i lovverket og forskriftene blir oppfylte, og eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar. Vurderingen gir mulighet for en solid her-og-nå-vurdering av valgte fokusområder. Deltakerskolene velger tema for vurderingen i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen. I forhold til metodikken som benyttes settes det opp konkrete tegn på hva som skal kjennetegne god praksis (glansbilder). Dette vektlegger involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som retning i vurderingsprosessen. Hva gjør vurdererne? Rapporten Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurdererne benytter verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet, bla Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, glansbilde utarbeides, dvs kriterium på kvalitet og tegn på god praksis utformes, metodevalg gjøres og verktøy tilpassa det skolen ønsker fokus på Vurderingsuka gjennomføres og rapport skrives På bakgrunn av dokumentanalyse, intervju med elever og lærere, møte med foreldre og observasjon på skolen, skriver vurderingsparet en rapport om 8

9 resultater av vurderinga. Rapporten trekker frem virksomhetens sterke sider og hvilke utviklingsområder skolen har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderinga; tidsbruk, metodevalg, verktøy med mer. Politisk ledelse holdes orientert om resultat og skolens plan for oppfølging. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva skolen trenger å arbeide videre med og utvikle til det bedre. Redskap og metoder som benyttes i ekstern vurdering, kan brukes i det interne vurderingsarbeidet skolen gjør. Det er vedtatt felles rutiner i skolenettverket for Knutepunkt Sørlandet for oppfølging av rapporten; skoleeier velger ut skoler og følger opp sine skoler i prosessen skoleeier følger opp rapporten fra den enkelte skole avtaler om oppfølging bør inngå i kontrakten på forhånd skoleeier informerer i sine systemer og leder arbeidet internt Modell for skolevurdering Velge område Lage glansbilde Hente informasjon Gjøre vurdering Speile tilbake Skolenettverket Ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet Åse Paulsen Koordinator 9

10 2 FAKTA OM SKOLEN OG VALG AV VURDERINGSTEMA 2.1 Kort presentasjon av Kvarstein skole Kvarstein skole er en barneskole som ligger syd i Vennesla kommune, ca 3 km fra sentrum. Kvarstein skole ble total renovert, ombygd og utbygd i årene og har skoleåret elever fordelt på en gruppe pr. trinn. Skolen har egen skolefritidsordning og inneværende skoleår er det 25 barn som bruker dette tilbudet. Skolen har et variert og godt uteområde som gir rom for ulike aktiviteter. I skolens nærområde ligger flotte naturområder som gir mulighet for turer og opplevelser. Personalet ved Kvarstein skole består av rektor, kontorsekretær, 12 pedagoger, 4 assistenter, 3 renholdere og vaktmester. 2.2.Hvem vurderer Interne: Eivind Tellefsen, Hege Grundetjern, elever, elevrådet, personalet på Kvarstein skole Eksterne: Skolevurderere var: Baard Johannessen og Jan Erik Homme, Kristiansand kommune I tillegg ble det lagt til rette for møter med følgende eksterne parter: FAU ved Kvarstein skole 2.3 Tidsbruk Uke 13 var av Knutepunkt Sørlandet avsatt til ekstern vurdering. I forkant hadde vurderer og skolen et telefonmøte 13.januar der vi avtalte grovrammen for fremdriftsplanen. Jan Erik Homme møtte på skolen og Baard Johannessen var koblet opp mot skolen i en åpen telefonsamtale med Eivind Tellefsen og Hege Grundetjern. En fremdriftsplan ble utarbeidet på grunnlag av denne samtalen. 2.4 Valg av tema Ved årsskiftet 10/11 var det et rektorskifte ved Kvarstein skole. Tilsatt rektor hadde vært i permisjon i to år og kom tilbake ved årsskiftet. Høsten 2010 hadde skolen på grunnlag av en åpen diskusjon i personalet bestemt tema som fokuserte på ressursbruken på Kvarstein skole. Temaet ble godkjent av skolefaglig rådgiver i kommunen. For å følge den prosedyren som Knutepunkt Sørlandet hadde vedtatt, valgte skolen å gjennomføre Ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen fra Utdanningsdirektoratet på nyåret På den måten forankret både skole og 10

11 vurderere tema i en systematisk pedagogisk sammenheng. Dette er avgjørende for en god gjennomføring på skolen. Ståstedsanalysen ble oversendt til vurderer i uke 8 og sammen bestemte vi tema: Ressursbruk på Kvarstein skole vurdert mot hvordan skolen nytter sine ansatte til beste for elevers læring. Med dette temaet ble det utarbeidet et glansbilde for vurderingsarbeidet. 2.4, Metoder og verktøy Ståstedsanalysen ble gjennomført vinteren 2011 og resultater av denne er tilgjengelig på skolen Organisasjonsanalysen ved Kvarstein skole Kvarstein skole gjennomførte Utdanningsdirektoratets organisasjonsanalyse i uke 10 og ble oversendt med tilgangskoder til skolevurderere i uke 11. I det følgende gjøres noen vurderinger og drøftinger av denne sett på bakgrunn av skolens valg av tema. Følgende tema er vurdert i organisasjonsanalysen og disse er: 1. Bruk av kvalitetsvurdering 2. Tydelig ledelse 3. Organisasjonen 4. Utvikling og mobilisering av kompetanse og ressurser 5. Endringskapasitet 6. Ambisjonsnivå 7. Samarbeid 8. Forvaltning av stabens kunnskap 9. Lærings- og endringsresultat 10. Bakgrunnsspørsmål Analysen blir kommentert i den oversikten som er vist ovenfor. 1. Nasjonale prøver og andre kartlegginger har en sentral plass i skolelivet ved Kvarstein skole. Skolen skårer 4.1 på drøfting av nasjonale prøver med lærer og ledelse men drøfting i elevråd er ikke så fremtredende med skåre 3.1 (under gjennomsnitt) Denne observasjonen samsvarer med utsagn fra lærere der oppfølging av kartlegging og nasjonale prøver er noe løs. Det tyder heller ikke på at resultatene får store konsekvenser for den påfølgende undervisning ei heller oppfølging av disse med hjemmene. Skåre på 3.2 på undervisningskonsekvenser etter kartlegging og 3.4 på justering av ressursbruken. Hele 60 % av de ansatte utrykker at det ikke er samsvar mellom elevresultat og konsekvenser for undervisningspraksis. Kvalitetsdokumentasjon er en sentral del av skolens virksomhet og det er særlig anliggende at skolene tar tak i disse som utgangspunkt for endringstiltak. Skolen har tema ressursbruk ved 11

12 Kvarstein skole vurdert mot hvordan skolen nytter sine ansatte til beste for elevers læring. Innledningsvis understøtter dette en tilfeldig sammenheng mellom ressursforvaltning på grunnlag av offentlig elevdokumentasjon. 2. Skoleledelse har mange oppgaver der en av disse fokuserer på pedagogisk ledelse. Erfaringer viser at på de beste skolene er det en pedagogisk ledelse synlig og tydelig i hverdagen ved at lederne tar tak i problemer ved skolen og kommer til klassens som et ledd i det pedagogiske tilsynet. På dette grunnlag kan vi si at det saksområdet som ledelsen griper tak i, tydeliggjør skolens fokus. Ved Kvarstein skole mener 72 % av de tilsatte at ledelsen ikke er til sted i klasserom der undervisningen faktisk foregår. Den samme prosentandel mener at skolens ledelse bruker mesteparten av sin tid på administrative gjøremål. Slik vi opplevde ledelsen ved skolen er den opptatt av å legge til rette for at undervisning og administrative forhold skal skli greit. Det er mulig at skolen vil utvikle seg med en ledelse som prioriterte noe annerledes og tok mer tak i de pedagogiske utfordringer. Skolens ledelse får sterk kreditt i oppfølging av vedtak (skåre 4.0) og sterk på motivasjonsaspektet (3.9). Med disse egenskapene plantet i personalet er det stor grunn til å tro at en endring av fokus på ledelsens vesentligste oppgaver vil gi rask effekt på elevenes læring og den ressursutnyttelsen som skal endres for at brikken skal falle bedre på plass. 3. Lærerne opplever en stor grad av selvstendighet i jobben sin ved Kvarstein skole. Dette kan oppfattes som et tveegget sverd da det er forventet at lærere utøver selvstendighet, men skal samtidig være forpliktet til fellesskapets beslutninger og valg av retning. Skolen skårer 4.5 i enighet omkrig hovedutfordringer ved skolen og dette tallet borger for mulighet for felles beslutninger omkrig det skolen ønsker. Skolen får også kredit (4.1) for å lytte til de ansatte og ta dem med på råd i de oppgaver som skal løses. 4. Skolen vil i utviklingsarbeidet sitt være avhengig av samspillet med hverandre, bruke kompetanse eksternt og være i god dialog med lokalmiljøet. En viktig brikke i utvikling av skolen er mobilisering av kompetanse der felles retning og avklaring av de viktigste oppgavene er avgjørende. Skolen deltar ikke i skolevandringskulturen (2.9) der inspirasjon og læring fra nærliggende skoler er avgjørende. Ei heller har de i særlig grad dradd nytte av nasjonale eller regionale fagmiljøer (3.3). Det ser likevel ut til at erfaringer fra Knutepunkt Sørlandet har slått rot på skolen da kurs og kunnskap deles med hverandre (3.6). De ansatte forteller at dette er personavhengig, og slik sett kan dette aspektet systematiseres på en mer hensiktsmessig måte. Skolen samspiller ikke i nevneverdig grad med lokalmiljøet (2.6) uten at begrepet er tydelig definert. Det virker som om skolen har et godt rykte blant foreldre, men dialogen med hjemmene kommer ikke frem som en grunnstamme i skolens indre liv. Her ligger det skjult et flott potensial for videreutvikling. 5. Skolen har endringskapasitet og god kjennskap til hvordan andre organiserer skolelivet. Nylund skole i Stavanger kommune blir omtalt sammen med flere Kristiansand skoler. Personalet foreteller åpent at de er blitt inspirert men har tilpasset ideer til sin hverdag. Dette er etter vår mening en klok måte å håndtere utviklingsarbeid, men ledelsen bør med fordel løfte fellesfokusene og involvere hele skolen. Det er de to første trinnene som driver med stasjonsundervisning 12

13 som gir gode leseresultat. På spørsmål om hvorfor ikke flere trinn gjord dette, ble det pekt på både fysiske forhold og uenighet omkring hvordan filosofien kunne virkeliggjøres. Skolen mener at manglende ressurser (3.2) er en av årsakene til begrenset mulighet for gjennomføring av endringstiltak. Vi skal likevel ha i minne at systematikken rundt skolens bruk av ressurser er svært tilfeldig. Denne disponeringen blir foretatt i forkant av kommende skoleår og det er kun kriser som utløser forflytninger av midlertidig karakter. Det betyr at det ikke er skikkelige behovsprøvde ressursdisponering gjennom skoleåret som grunnlag for endringer av vurderinger. Ledelsen ved skolen trenger tydelige grep der ressursbruk blir gjort mer flytende og mindre fastlåst enn dagen ordning dersom nasjonale og kommunal kartlegging av elever skal få effekt på hverdagen ved Kvarstein skole. 6. Skolen har et høyt faglig ambisjonsnivå for elevene. 100 % av de tilsatte mener i stor eller ganske stor grad at de bruker elevenes faglig ståsted for å tilpasse undervisningen. 100 % av personalet har høye ambisjoner på vegne av elevenes faglige prestasjoner. Dette er opplysninger som borger for en svært god mulighet for å utvikle skolen i enda sterkere grad i tråd med elevenes faglige prestasjoner sett i forhold til ressursutnyttelse. 7. Erfaringer viser at skoler som er dyktige til å forbedre og utvikle seg, gir kollegaene hverandre mer tilbakemelding, lærerne samarbeider om undervisningen, planlegging og vurdering, lærerne prøver ut nye undervisningsopplegg sammen, lærerne diskuterer ofte hvordan jobben kan gjøres bedre og det er vanlig å be hverandre om råd og hjelp for å løse problemer som oppstår. Et systematisk samarbeid i fellestiden vil styrke skolens felles plattform, og gi retning også for det uformelle samarbeidet. Organisasjonsanalysen peker på et område for utfordring der svar 2.5 på om fellestiden brukes til å drøfte erfaringer med nye undervisningsmetoder. Samtidig ligger skolens snittskåring like under middelverdien mht hvor ofte undervisningen gjennomføres sammen med andre (3.2). Skolens ansatte rapporterer under middelverdi vedrørende drøfting av felles maler og hjelpemidler i fellestiden (3.2). Det er anliggende å tro at en sterk prioritering av fellestiden i tråd med undervisningspraksis vil endre skolens innhold betraktelig. 8. Kvarstein skole er dyktige på å bevare kunnskap som er nyttige for skolens virke samt sørger for at denne kunnskapen blir mobilisert ved behov. I samtaler avdekker lærere likevel at det foretas jevnlige kompetansekartlegginger men at denne kunnskapen ikke alltid kommer til anvendelse på en hensiktsmessig måte i hverdagen. Skolen innehar for eksempel høy kompetanse i matematikk som bare i liten grad kommer alle elever til nytte. Dette er et enkelt eksempel på at de faglige ressursene ikke blir anvendt på en optimal måte til fordel for flest mulige i skolefellesskapet. En kritisk gjennomgang av kompetanse sett i relasjon til elevers behov kan gi gode utslag for elevers prestasjoner samt at grupperinger av elever gjerne kan gå på tvers av trinn (aldersblanding). 9. Skolens skåring på lærings og endringsresultat ligger godt over gjennomsnittet. Både på individ og systemnivå er skolen motivert for endring og kan gjennomføre dette. Skolen har et stabilt personale hvor de fleste har vært ansatt over flere år (M= 22,3 år), og det er relativt få utskiftinger. Undervisningspersonalet som skal 13

14 dra i lag ved Kvarstein skole er derfor godt rustet for oppgaven og har en motivasjon som ledelsen må vite å dra nytte av. Disse elementer blir videre beskrevet i råd for skolens videre arbeid. 3 VURDERING Faglig grunnlag for ekstern vurdering Kvalitetsarbeid og skolebasert vurdering Skoleutvikling og organisasjonsendring Skolevurdering Endring av praksis Velg område Lage glansbildet Innhente informasjon Gjøre vurderingen Speile tilbake Veksling prioritere, ta eierskap Velge fremgangsmåte Rydde plass Følge opp 14

15 4 GLANSBILDE/ KRITERIUM Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma i samarbeid mellom vurderingsparet og skolen. Ressursbruk på Kvarstein vurdert mot hvordan skolen nytter sine ansatte til beste for elevers læring Kriterier Skolens samlede kompetanse blir I læringsøktene brukt til beste for elevers læring Læringsarealene ivaretar varierte læringsvilkår for elevers læring Skolens pedagogiske kvalitesvurderinger danner grunnlag for disponeringer av personalressursen Kjennetegn på god praksis - Personalressursen utnyttes fleksibelt I tråd med elevenes behov - Lærerens kompetanse er kartlagt og brukes til nytte for alle elever - Skolens ressursdisponeringer drøftes I skolens fellestid - Skolen er fleksible i forhold til disponering av lærer, medlærer og assistent - Skolen ansatte deler kompetanse med hverandre til nytte for alle elever - undervisningsarealene er tilrettelagt for et mangfold av læringsaktiviteter - elevene har lett tilgang til ulikt materiell i læringsarealene - læringsarealene synliggjør hva elevene arbeider med - læringsarealene er med på å skape trivsel - hele skolens læringsareal utnyttes til læring - Skolens gjennomfører jevnlig kvalitesvurderinger og følger disse opp - Elevene kjenner læringsmålene og jobber for å nå måla - elevene får tilbakemelding om faglig utvikling - Skolens gjennomfører planlagte elevsamtaler der oppnådd kompetanse blir drøftet 15

16 Skole og hjem samarbeider om elevenes læring - Skolen har klare tilbakemeldingsrutiner på elevarbeid - Det er lett for hjemmene å følge med på den enkelte elevs læringsarbeid - Foreldre blir inkludert i og er en aktiv ressurs for elevenes - leksearbeid - Elevens faglige utvikling er tema på skolens møte med foreldre - Skolens informasjonsrutiner I forhold til elevenes læring er lett tilgjengelig - Skolen har klare rutiner for faglig tilbakemelding til hjemmene på elevers læring - Foreldre blir inkludert I og er en aktiv ressurs for elevenes læringsarbeid - Skolens disponeringer av personalressursen er synlig for foreldre 5 SKOLENS STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET I arbeidet på Kvarstein skole i uke 13 fant vi flere tegn på områder fra Glansbildet og samtaleguidene som fungerte godt. I det følgende legger vi fram noen av de gode funn sett i relasjon til Glansbildet og samtaleguidene. Disse blir underbygd med utsagn og observasjoner. 1. Kriterium: Skolens samlede kompetanse blir i læringsøktene brukt til beste for elevers læring Kjennetegn: Personalressursen utnyttes fleksibelt i trå med elevers behov Elevene sier: - Vi går ut av klassen og har engelsk, for vi kan så mye ( Kjennetegn pkt 1) - Vi har smartboard og der kan vi trykke og se f. eks hinduisme. Vi kan også tegne på den. - Assistenten kaller seg for slaven. Hun er kjempesmart. Hun bestemmer nesten mer enn læreren. Hun husker nesten alt. Hun retter matten. R eller V står det. Personalet sier: 16

17 - Timeplanmessig blir vi plassert der det er behov - Vi kommer med ønsker i medarbeidersamtalen og blir tatt hensyn til Foreldrene sier: Elevene har stasjonsbasert læring ( Kjennetegn pkt 1) Mobbeplan aktivisert grobunn for læring Foreldrene sier: - Kvarstein skole er dyktige på å ta fatt i konflikter/utfordringer på et tidlig nivå - Elevene har konfliktråd Personalet sier: - Vi har meldebok, ekstravakt ute i friminuttene (kjennetegn pkt 1) Elevene sier: - Vi har nettvett mot mobbing på skolen 2. Kriterium: Læringsarealene ivaretar varierte læringsvilkår for elevers læring Kjennetegn: Undervisningsarealene er tilrettelagt for et mangfold av læringsaktiviteter Praktiske og pene læringsarealer som er godt utnyttet Personalet sier: - Lite hærverk, skolen ser bra ut 14 år etter oppussing - Elevene tar godt vare på skolen Foreldrene sier: - Læringsarealene er romslige og ryddige - Skolen har et flott Amfi med mange muligheter. (Kjennetegn pkt 1) Elevene sier - I Amfiet, hallen og datarommet er det gøy og lære.(kjennetegn pkt 1) Medbestemmelse: Organisasjonsanalysen viser at personalet føler de har innflytelse i jobbhverdagen Elevene sier: - Det kunne vært gøy å lage læringsmål Foreldrene sier: - Lærerne forventer at vi samspiller med dem Personalet sier: - Vi har medarbeidersamtale med rektor. Der snakker vi om hva vi ønsker og hvor vi passer 17

18 - Lærerne velger tema og gjør det de kjenner seg komfortable med i kulturtimen 3 Kriterium: Skolens pedagogiske kvalitetsvurderinger danner grunnlaget for disponeringer av personalressursen Kjennetegn: elevene jobber i tråd med kompetansemålene og får tilbakemeldinger om faglig utvikling Målstruktur speiles på ukeplanen og i undervisningen Elevene sier: - Vi kan følge med i timene, da forstår vi læringsmålene - Læreren lager læringsmålene - Hver torsdag pleier vi å ha test for å se om vi kan læringsmålene. (kjennetegn pkt 2) Personalet sier: - Alle har læringsmål på ukeplanen - Forfatterboka med individuelt målkort som ligger der til målet er nådd. Foreldrene må også se gjennom dette. Foreldrene sier: - Gjennom elevsamtalene setter elevene egne læringsmål 4 Kriterium: Skole og hjem samarbeider om elevenes læring Kjennetegn: Foreldrene blir inkludert i og blir en aktiv ressurs for elevenes læringsarbeid Elevene sier: - De kan følge med på ukeplanen, og så spør de oss - Vi har It`s learning, så der kan de se hva vi holder på med Personalet sier: - Vi har gule lapper. Der står det hva vi vil foreldrene skal jobbe med og hva vi jobber med på skolen. - Alt leksearbeid skal sees og gis tilbakemelding på. Foreldrene skriver under. Foreldrene sier: - Foreldre blir tatt seriøst - Lærerne forventer at vi samarbeider med dem - Lav terskel for å ta kontakt 6 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET I arbeidet på Kvarstein skole i uke 13 fant vi flere tegn på områder fra Glansbildet som ikke fungerte optimalt. I det følgende legger vi fram noen av de forhold som ansees som forbedringsområder sett i relasjon til Glansbildet. Disse er også underbygd med utsagn og observasjoner. 18

19 1. Kriterium: Skolens samlede kompetanse blir i læringsøktene brukt til beste for elevers læring Kjennetegn: skolens ansatte deler kompetanse med hverandre til nytte for alle elever Påstand: Skolen har ikke fullgod struktur på fellestid og fokus på pedagogisk kompetanseoverføring i denne utviklingstiden. Personalet forteller om tidsklemma som tar tak i skolens fellestid der fokus ofte blir på løsning av praktiske problemstillinger. Det er i skolens fellestid at det kan legges til rette for erfaringsdeling fra praksisfeltet samt deling av ervervet kunnskap til nytte for hele skolen 8,3 % av de ansatte sier i organisasjonsanalysen at : Personalet mener at lærerne på denne skolen bruker ofte fellestiden til å drøfte erfaringer med nye undervisningsmetoder. Denne påstanden blir understøttet av lærerutsagn som forteller om en fellstid som smuldres opp og som brukes til å løse hverdagens utfordringer heller enn å bygge skolens fremtidige kompetanse og praksis. Lærerne sier: Kompetansen overføres ikke det er ikke fora for dette Påstand: Skolen kan oppleves som fragmentarisk og uten at impulser utenifra er systematisert og satt ordentlig ut i livet. I organisasjonsanalysen rapporterer skolen Skolens gjennomsnitt hva angår bruk av eksterne rådgivere på regionalt eller nasjonalt nivå er lik 3.3 med 5 som beste skåre. Skolens ansatte forteller om besøk til andre skoler i nærområdet og Nylund skole i Stavanger. Ideer er tatt med tilbake til skolen og omformet til lokalt nivå, men spredning til et felles fokus til den øvriges skolen er ikke systematisert. Skolen har derfor ikke drevet et systematisk og målrettet utviklingsarbeid som gir seg utslag i flere ulike tiltak heller enn systematikk. Kjennetegn: Skolen er fleksibel i forhold til disponering av lærer, medlærer og assistent Påstand: Samarbeidstid Lærer-lærer og Lærer-assistent er ikke utnyttet og derfor skjer det mye parallellarbeid på skolen Skolens faglige grunnlag er utnyttet men strukturen legger hindringer for utnyttelse av spisskompetanse til beste for elevers læring Skolen har et sterkt fokus på kompetanse og bruker noen av sine faglige ressurser svært målrettet (engelsk og kroppsøving). Ved observasjon i klassene var det ofte stor voksentetthet. Lærer, medlærer, assistent fylte oppgaver der elevers læringsutbytte var i sentrum. Det virket likevel som det foregikk mye parallellundervisning der små grupper med elever ble tatt med til et tilstøtende grupperom. På disse rommene foregikk samme undervisning i mindre grupper og uten annet metodevalg enn det hovedlærer i storklasserommet praktiserte. I 19

20 samtale med lærere og skolens ledelse kommer det frem ønsker om en annen måte å strukturere den faglige kompetansen til beste for elevers læring. Lærer sier: vi kunne utnyttet vår kompetanse bedre slik at vi fikk konsentrert oss om færre fag og legge til rette for en spesialisering i de viktigste fagene Det var ofte vanskelig å se forskjell på oppgaver som lærer og assistent uførte slik at vurderer var til tider i tvil om hvem som hadde hvilken oppgave og rolle. Lærerne sier: Vi skulle hatt tid til samtale med assistentene. Er ikke tid til å gå gjennom elevene slik det er nå. De skulle bli satt inn i IOP og andre oppgaver Og videre Assistenten er til stede i timene, men det er lite tid til samarbeid Og til slutt sier en lærer: Elevene ville fått mer utbytte av et tettere samarbeid mellom lærerne Samlet er en annen utnyttelse av voksenressursen til nytte for elevers læring en tydelig utfordring for skolen. Det ligger praktiske og fysiske sperrers som de ansatte i felleskap må vurdere og evt legge føringer for endret praksis. 2.Kriterium : Læringsarealene ivaretar varierte læringsvilkår for elevers læring Læringsarealene er en viktig arena for utøvelse av yrke slik at kunnskapen yngler. Skolen er relativ nyombygd (1997) og har klart å ivareta sine arealer på en bemerkelsesverdig god måte. Kjennetegn: undervisningsarealene er tilrettelagt for et mangfold av læringsaktiviteter Likevel vil vi si: Påstand: Læringsarealene er mangelfullt utnyttet Forholdsmessig små klasser befinner seg i klasserommene. Det er tilfredsstillende med grupperom og andre rom som bibliotek, musikkrom, datarom og amfi blir benyttet til læring (ofte parallelle læringsaktiviteter). Lærerne sier: ikke så mye vi kan gjøre, fult av pulter og elever Og videre: Ønsker baser i klasserommene Og en annen: amfiet har mange muligheter Kjennetegn: hele skolens læringsareal utnyttes til læring Påstand: Elevressursen er uutnyttet Videre observerte vi at alle klasser på småskoletrinnet var plassert i kinosal. På mellomtrinnet satt elever to og to eller på samlet rekke. Det var bemerkelsesverdig rolig i alle klasene og svært lite samarbeid mellom elever. Det var til tider nesten dødt i læringsarealene da alle elever var konsentrert om eget arbeid. Vi observerte også lærere som av denne grunn måtte guide mange 20

21 elever gjennom samme spørsmål og utfordringer. Skolen kan jobbe systematisk med kunnskapsdeling mellom elever som en utfyllende ressurs til lærerens formidling. Påstand: Tilpasset opplæring for elever skjer utenfor klasserommet Flere elver har behov for tilpasset undervisning. Flere elver trenger også en alternativ metodisk vei til læring. Vi observerte lite variert og tilrettelagt undervisning innenfor klasserommene. Mesteparten av undervisningen var mainstream. Vi observerte likevel kultur for å ta elever ut av undervisningen og det var ikke mulig å observere motstand mot gruppeundervisning i tilstøtende rom. Det var ikke forskjell på undervisning i klasserom og grupperom. En lærer sier: jeg ønsker baser i klasserommet Kjennetegn: elevene har lett tilgang til ulikt materiell i læringsarealene Påstand: Undervisningsmateriell er til dels privatisert og ikke optimalt tilgjengelig for de ansatte Det var bare først klasse som har fast innredet klasserom. De øvrige klasser bytter fra skoleår til skoleår. Vi observerte at det var lite pedagogisk materiell tilgjengelig for elever og ansatte. Vi klarte ikke å skaffe oss oversikt over alt materiell, men lærebok var hoved ingrediensen i de timene vi observerte ved skolen. Lærere fortalte følgende: jeg ønsker utstyr som passer til trinnet i klasserommet Og en annen sier: opp til lærerne hva som er i skapene 3. Kriterium: Skolens pedagogiske kvalitetsvurderinger danner grunnlag for disponeringer av personalressursen Kjennetegn: Skolen gjennomfører jevnlig kvalitetsvurderinger og følger disse opp. Påstand: Arbeid med kvalitetsoppfølging er diffust og lite strukturert. Skolen jobber med kommunale og nasjonale prøver/tester som danner grunnlaget for den videre oppfølging og tilrettelegging av arbeid for eleven. Alle prøver blir drøftet i skolens koordineringsteam, men det er et godt stykke vei igjen før resultater får direkte føringer for time og lærerdisponering over kortere eller lengre tidsrom. Skolens spesialpedagogisk elever er godt i varetatt, men elever som trenger bistand eller hjelp av enklere karakter, får ikke systematisk ressurser og tilpasset opplæring. Foreldrene er også opptatt av tilbakemelding på nasjonale og kommunale tester og uttrykker ønsker om bedre tilgjengelighet. Dersom skolen i samarbeid med foreldrene skal evne denne oppgaven, må tilbakemeldingsrutiner samt kommunikasjon med hjemmene endres. En lærer sier: Jeg forteller om resultater på foreldrekonferanser Og videre: Koordineringsteamet ser på tester og prøver og vurderer ressurser og fordeling for neste skoleår 21

22 Dette siste utsagnet understøtter at skolen har et godt system for vurdering av ressursfordeling, men det er ikke fleksibelt nok til å fange opp behov som oppstår underveis i skoleåret. 4. Kriterium: Skole og hjem samarbeider om elevenes læring Kjennetegn: Det er lett for hjemmene å følge med på den enkelte elevs læringsarbeid Skolen har en oppegående foreldregruppe som mer enn gjerne vil samspille med skolen om felles oppgaver. Foreldre trenger kunnskaper om sine barn og tilgang på informasjon om den undervisningen eleven mottar. Flere foreldre uttrykker at de bruker skolens hjemmeside, men finner ikke den nyttige læringsinformasjon som er avgjørende for om de skal evne å følge opp sine barn. Det avgjørende leddet i denne sammenheng er gode dialoger og systematisk informasjon til og med hverandre. Foreldrene er likevel av den klare oppfatning at skolen er flinke til å gi informasjon om det som skjer Men sier videre: Vi trenger mer informasjon om læreplaner og læringsutbytte ukeplanene bør legges på hjemmesiden slik at de er lett tilgjengelig det er ikke synlig nok hvordan klassen blir utfordret faglig Kjennetegn: skolens informasjonsrutiner i forhold til elevenes læring er lett tilgjengelig På dette grunnlag er det også betimelig å fremsette følgende påstand: Påstand: Informasjonsarbeid og skolens Web-side Foreldrene sier: Hjemmesiden bør oppdateres oftere - informere om ressursbruk Foreldrene uttrykker et klart behov og ønske om informasjon fra skolen slik at de kan fylle sin oppgave på en grunnleggende og meningsfylt måte. 7 VIDERE ARBEID I det foregående har vi pekt på områder som fungerer godt på Kvarstein skole samtidig som vi har understreket utfordringer som skolen står overfor. Det har vært svært nyttig for vurderer å samle inn kunnskap og erfaringer fra skolen via ansatte, foreldre og elver. På dette grunnlaget legger vi frem noen forslag til veien videre knyttet tett opp mot glansbildet til hvilken skole har et eierforhold. 1. Kriterium: Skolens samlede kompetanse blir i læringsøktene brukt til beste for elevers læring a). Et kjennetegn på god praksis er: Skolens ansatte deler kompetanse med hverandre til nytte for alle elver På Kvarstein skole er det mye formell og realkompetanse i veggene. Det betyr at skolen har godt kvalifiserte lærere. Det er likevel mye av denne kompetansen som med enkle grep kan deles med andre i personalet for sammen å spille hverandre gode. Det blir av 22

23 mange understreket at det er altfor liten tid til deling. Det er ikke rom for lærer-lærer deling av kompetanse ei heller overføres kunnskap til assistenter og fagarbeidere som er en svært viktig ressurs i skolen. På dette grunnlaget har vurderer følgende råd til skolen: - Bruk arbeidstidsavtalen som utgangspunkt for drøfting om bundet tid til skolen. Lag på dette grunnlaget en tydelig plan for fellestiden på skolen som eies av skolens ledelse. Innhold i skolens fellestid dirigeres mot skoleutvikling og tiltak som samlet spiller skolen god. Herunder ligger en tydelig plan for kompetanseoverføring og erfaringsutveksling. b) Et kjennetegn på god praksis er: skolen er fleksibel i forhold til disponering av lærer, medlærer og assistent. Og videre: skolens ressursdisponeringer drøftes i skolens fellestid. På Kvarstein skole er stort sett all timeressurs fordelt ut til nytte for elever. Det er svært få timer som er knyttet opp mot funksjonsstillinger. Når ressurstildelingen er foretatt er systemet rimelig rigid i forhold til å flytte ressursbruke til fordel for prekære behov. På dette grunnlaget har vurderer følgende råd til skolen: - Skolen gjør en nøye vurdering i ledelse og klubb om hvor mye av samlet ressurs som skal disponeres på trinn og hvor mye som holdes igjen til funksjonsstillinger og pott. Den siste benevnelsen legger opp til at skolen disponerer mindre til medlærer og større flytende ressurs som kan settes inn i form av kurs på tvers av trinn. Den administrative enheten som disponerer potten legges til skolens koordineringsteam som til enhver tid bør ha oversikt over behov og kan sette i gang tiltak i tråd med meldte behov. For å styrke funksjonsoppgaven på skolen er det nærliggende å peke på IKT og bibliotek som kjerneområder for utvidet ressursdisponering. 2. Kriterium: Læringsarealene ivaretar varierte læringsvilkår for elevers læring a). Et kjennetegn på god praksis er: undervisningsarealene er tilrettelagt for et mangfold av læringsaktiviteter På Kvarstein skole observerte vi mye parallellundervising der innholdet var det samme for elvene men tempoet var tilpasset elevgruppen. Lærebok, arbeidsbok og blyant var hoved ingredienser i denne undervisningen. Vi så lite til alternativt innhold, andre metoder. Organisering i mindre grupper ble løsning på faglige utfordringer. Denne måten å utnytte voksenressursen på er etter vurdereres mening svært kostbar og lite faglig begrunnet. På dette grunnlaget har vurderer følgende råd til skolen: De ansatte bør jobbe seg frem til en annen modell for tilpasset opplæring som avviker i innhold, metode og organisering. Det er fullt mulig å utnytte lærerressursen som et felles ansvar for flere ansatte og differensiere tilbudet innefor klasserommets rammer. Dette fordrer en tydeligere diskusjon om det faglige innholdet og hvem som har best kompetanse til å ta hovedansvar/medlæreransvar. Når den ansatte kan utfolde seg i tråd med faglige preferanser blir læringsresultatet som oftest bedre. 23

24 b). Et kjennetegn på god praksis er: hele skolens læringsareal utnyttes til læring På Kvarstein skole observerte vi amfiet som en svært verdifull fellesressurs for hele skolen. Det var her vi ble tatt imot og der var her kulturtimene på tvers av klassene fant sted. I kulturtimene var det flere lærer som sammen brukte norsk og musikktimer til grupper av elever fra ulike trinn. Elevene var tydelig stolte over disse undervisningssekvensene og vi vil anbefale skolen å videreutvikle denne metoden til å gjelde flere fag (kroppsøving/norsk osv). Å dra nytte av den pedagogiske grunnressurs som elever innehar til fordel for medlæring er et sentralt element for å videreutvikle samarbeidskulturen mellom elevene. Det var relativt lite samhandling i undervisningen som vurderer kunne observere, og dette kan skolen planmessig gripe fatt i fra dag en i skolen På dette grunnlaget har vurderere følgende råd til skolen: Sagt med litt andre ord anbefales det at Kvarstein skole videreutvikler aldersblanding som metode for å utvikle skolens elever i en faglig retning som borger for større samarbeid mellom lærere og tettere bruk av elever som pedagogisk grunnressurs. 3. Skolens pedagogiske kvalitetsvurderinger danner grunnlag for disponeringer av personalressursen a). Et kjennetegn på god praksis er: Elevene kjenner læringsmålene og jobber for å nå måla Skolen har kultur for utvikling av læringsmål som synliggjøres hver uke på elevenes lekseplan. Det er konkretiserte læringsmål i alle hovedfag på alle trinn i skolen. Det er læreren som utarbeider disse og formidler via ukeplanen. I samtaler var det ingen systematisk rapportering fra elver, ansatte eller foreldre at disse ble brukt og tydeliggjort gjennom undervisningsøktene. Elevene opplevde disse som ukjent land og foreldrene hadde ingen eierforhold. Dette er likevel en innarbeidet struktur på Kvarstein skole som absolutt bør videreutvikles. På dette grunnlaget har vurderer følgende råd til skolen: Læringsmålene løftes i skolehverdagen og gis en sentral posisjon både i lærerens undervisningsøkter og på elevenes ukeplaner. Fokus på læringsmålene skjerper lærerens fokus på læring og den enkelte elevs læringsutbytte. b). Et kjennetegn på god praksis er: Skolen gjennomfører jevnlig kvalitetsvurderinger og følger disse opp. På Kvarstein skole gjennomføres nasjonale og regionale prøver samt lokale varianter av ukeprøver/gloseprøver. Det er viktig å få grep om elevers kunnskap og ferdigheter i de ulike fagene. De ansatte fortale om hvordan koordineringsteam brukte kunnskaper fra nasjonale prøver for å vurdere elever, men det var lite rom for tiltak i etterkant da ressursene var disponert. Koordineringsteam sammen med rektor har et overordnet ansvar for å se til at ressurser blir satt inn der tiltak er nødvendig. For å si det litt populistisk; det følger penger med for å dekke opp nødvendige tiltak i handlingsplanen som er nødvendig å realisere til beste for læringen til den enkelte elev. På dette grunnlaget har vurderere følgende råd til skolen: Koordineringsteam sammen med rektor myndiggjøres til å beskrive og sette i gang tiltak i tråd med de kvalitetsrapporteringene som kommer fra nasjonale og regionale prøver. På den måten settes det kraft bak nødvendige handlinger. 24

25 Dette vil på sikt gjøre skolen potent i forhold til å hente ut det beste av sine lærere til beste for elevers læring 4. Kriterium: skole og hjem samarbeider om elevenes læring a). Et kjennetegn på god praksis er: Skolens informasjonsrutiner i forhold til elevenes læring er lett tilgjengelig På Kvarstein skole er det en web-side som er lite oppdatert. Foreldre forteller at det er vanskelig å finne den nødvendige informasjon og den nødvendige informasjon er heller ikke synlig. Når det gjelder informasjons som foreldre etterlyser så er det: elevenes ukeplaner, lekseplaner, læreplaner, ressursdiponeringer, kurstilbud osv. Det er viktig at foreldre er på banen og får de nødvendige redskaper for å følge opp elevers læring. Først da kan samarbeidet skole/hjem virkelig fungere etter planen. Skolen foreteller at de ikke er kunnskap nok til å oppdatere web-siden internt på skolen. Det er selvsagt mulig at skolen kan lage bestillingen og kjøpe den nødvendige tjenesten eller spille på lag med foreldre for å meste denne oppgaven. På dette grunnlaget har vurderere følgende råd til skolen: Utvikl Web-siden i tråd med foreldres behov og sørg for at informasjonsrutinene er optimalisert til enhver tid. a). Et kjennetegn på god praksis er: Skolen har klare rutiner for faglig tilbakemelding til hjemmene på elevers læring I samtaler med foreldre, ansatte og elever kom det frem at det ikke var utarbeidet et systematisk arbeid for innholdet i skole/hjemsamtalen. Vi har forstått at det er opp til den enkelte lærer å se til gjennomføring og hvordan innholdet skal struktureres. Elevene blir usikre når de uttaler seg om deltagelse på utviklingssamtalene og noen forteller om deltagelse andre ikke. Disse samtalene er en av de viktigste arenaer for samspill med det enkelte hjem samt dokumentasjon på elevens arbeid og utfordringer. På dette grunnlaget har vurderere følgende råd til skolen: Innholdet i skole/hjem samtalen gjennomgås og det lages en fornyet standard for skolen som gjelder for alle trinn. Skolen bør sammen med foreldrene lage en plan for elevdeltagelse. 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalget vil få ei orientering. Kvarstein 31.mars 2011 Baard Johannessen Skolenettverket eksteren vurdering Knutepunkt Sørlandet. Jan Erik Homme Skolenettverket eksteren vurdering Knutepunkt Sørlandet. 25

26 Vedlegg 1 Tidsplan Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 4 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Ekstern vurdering Timeplan for skolevurdering av Kvarstein skole uke 13, 2011 Vurderere: Jan Erik Homme og Baard J. Johannessen Kl. HVA HVOR Møte med rektor og PTV Superrommet Introduksjon på fellessamling Amfiet Rektor gir en omvisning på skolen Friminutt Intervju med elevrådet Biblioteket Observasjon i 4. (matematikk) og 7. trinn (rle) 4. trinn rom og 7. trinn rom Friminutt/lunsj Intervju med assistentene og Personalrommet kontormedarbeider Friminutt Observasjon i kulturtimen (musikk) Hallen (5. 6. og 7. trinn sammen) Intervju med pedagoger team trinn Personalrommet og kontormedarbeider Pause Intervju med pedagoger team trinn Personalrommet Møte med FAU Personalrommet/amfiet 26

27 Tirsdag 29. mars Kl. HVA HVOR (07.30 Samtale med rektor? Rektors kontor) Personalmøte Personalrommet Observasjon i 3. (norsk) og 5. trinn (norsk) 3. og 5. trinn rom Friminutt Intervju med elever fra 3. trinn Superrommet Intervju med elever fra 4. trinn Superrommet Friminutt/lunsj Observasjon i 1. trinn (matematikk) 1. og 2. trinn rom og 2. trinn (norsk/matematikk) Friminutt Observasjon i 6. trinn (matematikk) 6. og 7. trinn rom og 7. trinn (matematikk) Friminutt Observasjon leksehjelp og 4. trinn 1. trinn rom, 2. trinn rom, 3. trinn rom og datarommet Pause Intervju med pedagoger team trinn Personalrommet Kl. HVA HVOR (08.00 Samtale med rektor? Rektors kontor) Intervju med elever fra 1. og 2. trinn Superrommet Friminutt Intervju med elever fra 5. trinn Biblioteket/musikkrom Intervju med elever fra 6. trinn Biblioteket/musikkrom Intervju med elever fra 7. trinn Biblioteket/musikkrom Friminutt Observasjon kulturtime trinn i aldersblanda grupper (norsk/musikk) Hallen, musikkrommet, amfiet Kl. HVA HVOR Vurdererne presenterer sin rapport Amfiet 27

28 15.30 og gir sin tilbakemelding til ansatte, rep. fra elevrådet, rep. fra FAU og rep. fra Fagenhet for undervisning. 28

29 Vedlegg 2 Metoder For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, ståstedsanalyse, organisasjonsanalyse, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og resultater fra nasjonale prøver og kartlegging. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kriterium og tegn på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift, skolens planer og direktoratets nettside vurdering for læring. Forslag til kriterium med tegn på god praksis ble drøftet på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Påstandskjema I forkant av skolebesøket kan det sendes ut påstandskjema til foreldre. Dette i form av en elektronisk undersøkelse i IT s learning Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderere i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre, andre ansatte og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene og representanter fra FAU. Møte med rektor og inspektør Rektor og inspektør har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor og inspektør danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nå - situasjon og for videre arbeid. 29

30 Observasjon Vi observerte i (f.eks) samtlige klassetrinn ved skolen (kan endres ved behov). 30

31 Vedlegg 3 Maler som har vært brukt i vurderinga For eksempel: Kriterium Samtaleguide personalet Kvarstein skole Spørsmål Skolens samlede kompetanse blir i læringsøktene brukt til beste for elevene Læringsarealene ivaretar varierte læringsvilkår for elevers læring Skolens pedagogiske kvalitetsvurderinger danner grunnlag for disponeringer av personalressursen - Hvordan utnyttes personalressursen i forhold til elevene og deres behov - På hvilken måte er lærerens kompetanse kartlagt og hvordan brukes den til nytte for alle elever? - Hvordan blir ressursdisponeringen drøftet på skolen. Tar den utgangspunkt I elevenes læringsutvikling? - Hvilke rutiner har skolen for disponering av lærere, medlærere og assistenter?. Hvordan overfører skolens ansatte sin kompetanse til hverandre til nytte for alle elever? - Kan du si litt om undervisningsarealene er tilrettelagt for et mangfold av læringsaktiviteter? - Hvordan er tilgangen på ulike typer materiell i læringsarealene? - På hvilken måte synliggjør læringsarealene hva elevene arbeider med? - Hvordan kan læringsarealene skape trivsel for elevene? Hvilke arealer ved skolen kan utnyttes bedre som læringsarena? - Hvor ofte gjennomfører skolen kvalitetsvurderinger og hvordan følges disse opp? - På hvilken måte jobber elevene med kompetansemålene og hva slags tilbakemelding om faglig 31

32 Skole og hjem samarbeider om elevenes læring utvikling får de? - Gjennomfører skolen planlagte elevsamtaler der oppnådd kompetanse blir drøftet? Begrunn svaret! Hva slags tilbakemeldingsrutiner har dere på elevarbeid? Hvordan er det lagt til rette for samarbeid med hjemmet på den enkelte elevs læringsarbeid? Hvordan er skolens informasjonsrutiner i forhold til elevenes læring? Hva slags rutiner har dere på tilbakemelding til hjemmene på elevers læring? På hvilken måte blir foreldrene inkludert og en aktiv ressurs for elevenes læringsarbeid? Vet foreldrene hvordan personalressursen blir fordelt? 32