Ledelse av klasser og undervisningsforløp Thomas Nordahl Bergen 11.11.11
Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling. Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår kompetanse i løpet av fem år. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Utviklingen er bekymringsfull fordi utdanning har nå en langt større betydning for voksenlivet enn noen gang tidligere. Thomas Nordahl
Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling. Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår kompetanse i løpet av fem år. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Utviklingen er bekymringsfull fordi utdanning har nå en langt større betydning for voksenlivet enn noen gang tidligere. Thomas Nordahl
Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Grunnskolens betydning i utdanningssystemet I dagens forskning framstår grunnskolen som marginaliseringsgeneratoren i utdanningssektoren (Frønes og Strømme 2010). Dårlige kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den faktor som i sterkest grad forklarer frafall i videregående opplæring. Kun 13 % av elevene i Oslo med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Av minoritetsspråklige gutter med mindre enn 30 grunnskolepoeng har 30 % i aldersgruppen 16 til 19 år en tiltale i forhold til kriminalitet. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring 0.00 0,19 ingen effekt 0.20 0.39 liten effekt 0,40 0,59 middels effekt > 0,60 stor effekt Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning - microteaching Håndtering av bråk og uro i undervisningen Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.90 Stor effekt 3 0,88 Stor effekt 4 0,80 Stor effekt 6 0,75 Stor effekt 8 0.72 Stor effekt 11 Thomas Nordahl
Noen tiltak med lav eller ingen effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Redusert klassestørrelse 0,21 Liten effekt 106 Individualisert undervisning 0,19 Ingen effekt 110 Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt 121 Aldersblanding 0.04 Ingen effekt 131 Selvregulert læring 0.04 Ingen effekt 132 Thomas Nordahl
Lærere og elever er tildelt hverandre Elever og lærer er tildelt hinanden. De vælger ikke hinanden på basis af en formodet affinitet. Interaktionssystemet undervisning må derfor vinde sin egen orden, sin selvorganisation, på basis af en ufrivillighed i samværet og ud fra nogle institutionelle forskrifter. (Luhmann 2002: 133) Interaksjonssystem Ufrivillighet Selvorganisering Institusjonelle forskrifter - Kompleksitetsreduksjon Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Francois Bégaudeau - The Class Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Forståelse av klasseledelse Klasseledelse kan forstås som lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det skal være et grunnleggende asymmetrisk forhold mellom lærer og elev. Ledelse av klasser og undervisningsforløp foregår alltid gjennom en samhandling med elevene, og derfor er relasjonene til elevene vesentlig i ledelse. I klasseledelse i skolen er det viktig å skille mellom strategisk og situasjonsbestemt ledelse. Klasseledelse handler om å være analytisk samt mer proaktiv enn reaktiv. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Thomas Nordahl
Klasseledelse og ansvar En lederposisjon og forventet utøvelse av ledelse vil i alle organisasjoner være forbundet med å måtte ta et ansvar. Klasseledelse vil slik også måtte innebære at læreren alltid har et ansvar for det som foregår i undervisningen på ulike læringsarenaer. I praksis vil det innebære at læreren som leder har et vist ansvar for lav motivasjon, dårlig arbeidsinnsats, lite tilfredsstillende læringsutbytte, lavt engasjement, frafall, problematisk atferd og lignende. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Barrierer for klasseledelse Lærere som tror at de ikke kan bidra til endring og utvikling Det vil ikke bli noen endringer i ditt klasserom hvis ikke du gjør noe på en annen måte Et ensidig fokus på og krav til at elever skal endre seg og manglende evne til å se på situasjoner og seg selv som lærer Tro på at kunnskap i seg selv er nok og at det ikke er behov for øvelse og trening Ad-hoc løsninger og ikke systematisk arbeid Lærere som tror at de kan løse alle problemer og utfrodringer alene. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Struktur og forutsigbarhet i klasseledelse Ha tydelige rutiner for oppstart, overganger og avslutning av timer. Anvend strategier som er kjente for elevene slik at timene blir forutsigbare. Henvend deg til kollektiv der du er bevisst hvor du står, hvordan du bruker blikket, hvordan du får oppmerksomhet, hvilket språk du anvender. Kommuniser høye forventinger til elevenes læringsutbytte, arbeidsinnsats og atferd. Ha kontroll og oversikt slik at du holder elevene i læringsaktiviteter. Thomas Nordahl
Dimensjoner i lærerrollen Kontroll Autoritær Autoritativ Varme Forsømmende Ettergivende Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Etablering av relasjoner til elevene Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg? Læreren har hovedansvar for relasjoner til elevene. Det asymmetriske forholdet Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra læreren. Det er vesentlig å snakke med og verdsette det elevene synes er viktig og interessant. Humor opprettholder og forsterker relasjoner. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Anerkjennelse av elever Alle elever har et grunnleggende behov for anerkjennelse Lærerens forpliktelse innebærer at oppmerksomheten må flyttes fra en selv til den andre. Dette er en etisk fordring (Løgstrup). Vanlig høflighet har en fundamental virkning. Smil, håndtrykk, blikkontakt, interessert lytting o.l. er uttrykk for anerkjennelse. Kroppsspråk er viktigere enn språket. Eleven må møtes som en aktør i eget liv med en grunnleggende respekt for sin meninger og sine mestringsstrategier. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Drøftingsoppgaver (Marzano 2010) Hva gjør dere for å engasjere elevene i undervisningen og læringsaktivitetene? Hva gjør dere for å etablere og opprettholde regler, rutiner og strukturer på læringsarenaen? Hva gjør dere for å etablere og opprettholde gode relasjoner til elevene? Hva gjør dere for å kommunisere høye forventinger til elevenes læring, arbeidsinnsats og læringsutbytte? Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Pedagogisk analyse av utfordringer
Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.
Forståelse av kompetansebehov Reduksjon av kompetansebehov handler om to grunnleggende forhold: Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke bruker nok Tilegnelse av ny kompetanse Senter for praksisrettet utdanningsforskning
The Skill-Model (H.Dreyfus) Ekspert Handler intuitivt Tenker ikke på regler Dyktig Kompetent Avansert begynner Nybegynner Sterkt regelstyrt Utfordring: For å bli en bedre ekspert, må eksperten innarbeide ferdigheter fra nybegynnerstadiet
Systemanalyse
Ulike perspektiver på elevenes læring og utvikling Individperspektiv med fokus på elevens forutsetninger, hjemmeforhold, diagnoser og vansker (patologi). Dette perspektivet står sterkt, men gir få handlingsmuligheter Kontekstuelt perspektiv med fokus på læringsmiljøet og undervisningen. Krever lærere og skoleledere som er i stand til å analysere egen skole og egen pedagogiske praksis Aktørperspektiv med fokus på elevens virkelighetsoppfatninger og mestringsstrategier. Eleven som aktør i eget liv. Krever lærere som ser den enkelte elev, anerkjenner og formidler tydelige forventinger Thomas Nordahl
Referanser Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid for tunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA. Oslo: Universitetsforlaget Marzano, R. J. (2009): Setting the record straight on High Yield strategies. I: Kappan September s. 30 37. Nordahl, T. (2011): Det vet vi om ledelse av klasser og undervisningsforløp. Fredrikshavn: Dafolo forlag Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Qvortrup, L. (2009): Læreren må bli best i det han skal være best i. I: Bedre skole 3/2009 s. 76-82 Senter for praksisrettet utdanningsforskning