Elevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen

Transkript

1 Elevenes arbeidsmiljø en risiko eller en ressurs? Professor Torill Larsen Hemil senteret Psykologisk fakultet Universitet i Bergen

2 Frafall i skolen er et folkehelse problem!

3 Helse og utdanning Vi vet at utdanning er den viktigste kilden til helseforskjeller og at denne danner et mønster gjennom befolkningen basert på utdannelse

4

5

6 Det betyr at : skolen kanskje er den viktigste arena for bedring av folkehelsen og dermed også for vårt fremtidige arbeidstakere.

7 Skolen er elevenes arbeidsmiljø! Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring Nina Grieg Viig 2012

8 Helsefremmende skoler Den helsefremmende skolen har som mål å oppnå god helse og sunn livsstil for alle på skolen ved å utvikle støttende miljø som legger vekt på å fremme helse. Det vil si å utvikle et trygt og helsefremmende sosialt og fysisk miljø. (Helsefremmende skoler )

9 Hvordan kan skolen bidra? Ved å sette fokus på skolemiljøet og elevenes rolle i utvikling av miljøet Legge vekt på utvikling av sosiale og demokratiske ferdigheter Tilrettelegge for innflytelse, mestring, tilhørighet, støtte og utfordring

10 Systematisk og strategisk arbeid over tid

11 Anerkjenne at vi har ulike forutsetninger.

12 Lærer og elever kan ikke velge hverandre! Et viktig sitat løftet frem av Thomas Nordahl er at : Elever og lærer er tildelt hinanden. De vælger ikke hinanden på basis af en formodet affinitet. Interaktionssystemet undervisning må derfor vinde sin egen orden, sin selvorganisation, på basis af en ufrivillighed i samværet og ud fra nogle institutionelle forskrifter. (Luhmann 2002: 133)

13 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon med ansvaret for å skape et godt (lærings)miljø.

14 Helsefarlige ledere.. Trivsel, glede og velvære er viktige forutsetninger for produktiv samhandling mellom mennesker på en arbeidsplass (Luthans 1995) i tillegg til å være viktige resultatmål i seg selv. En rekke faktorer kan virke inn på disse forutsetningene, men i mange tilfeller vil kunnskapene, holdningene og handlingene til den som er satt til å styre virksomheten, det vil si lederen, være blant de mest betydningsfulle (Yukl 2002).

15 Bygge en felles kultur for skolen som en inkluderende arena for både ansatte og elever Lede og administrere Rektors rolle Ansvarlig for å skape et godt læringsmiljø for ansatte og elever

16 Sikre god klasseledelse Se alle elever Lærernes rolle Skape gode relasjoner til den enkelte elev Tilrettelegge for gode relasjoner mellom elevene

17

18 Arbeidsmiljøforsking Krav/kontroll modellen viser at arbeidstakernes jobbtrivsel, helsevaner og livskvalitet varierer med 3 sentrale element i det psykososiale miljøet: muligheten for autonomi og kontroll jobbkrav/arbeidsbelastning sosial støtte fra ledelse og kolleger (Karasek & Theorell, 1990)

19 Selv bestemmelsesteorien (SDT) Motivasjon og positive utvikling (psykisk helse) henger sammen med tilfredsstillelsen av tre grunnleggende behov: Autonomi Tilhørighet Kompetanse Deci og Ryan (2000) Deci &Ryan

20 SDT og Krav/kontroll modellen Innflytelse og påvirkning (autonomi) innflytelse på skolen Tilhørighet og anerkjennelse integrert blant medelever, opplevd støtte Passe utfordringer/kompetanse forventningspress

21 Psykososialt læringsmiljø I Stortingsmeldingene 22 ( ) og 20 ( ) fremheves betydningen av samspillet mellom elevenes trivsel og læring, med særlig vekt på betydningen av motivasjon og mestring for å forklare samspillet. Likevel er det heller sjelden at det psykososiale miljøet er løftet frem som et sentralt og systematisk innsatsområde i den enkelte skole (Samdal & Rowling, 2011). Overført til arbeidslivet ville en situasjon med et så høyt fravær og frafall som i den videregående skolen, ha fått enorme konsekvenser for involverte bedrifter, og utløst tilsyn og mobilisering av fagforeninger. 40% av elevene i videregående skole rapportere at de opplever skolestress og % rapporterer psykiske plager.

22 Relasjoner er viktig for læring Sterk sammenheng med elevenes læringsprosesser og deres relasjoner til lærere (Drugli 2012, ) Gode relasjoner fremmer motivasjon, arbeidsinnsats, trivsel, samarbeidsatferd, prestasjoner, opplevelse av at skolearbeid er meningsfylt (Drugli 2012) Drugli (2012)

23 Forhold til andre elever Kvalitet på relasjonen mellom lærer og elev påvirker også forholdet elevene i mellom Elevene legger nøye merke til hvordan læreren forholder seg til andre elever Dette har effekt på medelevenes atferd overfor de samme elevene Måten en lærer snakker til en elev på større effekt på andre elevers oppfatning av eleven enn for eksempel elevens negative atferd Bruker læreren som referanse på om de skal like en elev eller ikke Mer positiv respons fra lærer bedre likt av medelevene (Drugli 2012) Drugli (2012)

24 Kunnskapsstatus om frafall viser til at Det som virker er tiltak rettet mot : oppmøte og atferd, veiledning (bruk av eldre elever som mentorer), systematisk arbeid for bedre relasjoner, bedre koordinering mellom nivåer, og helskole tilnærming (Lillejord m.fl. 2015).

25 Skolen er viktig for elevenes fremtid, men elevene må også føle at de er viktig for skolen!

26 Kan gode psykososiale miljøer redusere frafall i videregående skole? Drømmeskoleprogrammet og Nærværsteam testes nå ut i en RCT i 17 videregående skoler (12 intervensjon og 5 kontroll) Tiltakene dekker de fire deltagende fylkenes ønske om å satse mer på psykososialt miljø og psykisk helse i videregående skole, og er rettet mot de mest sentrale områdene som er nevnt i den systematiske kunnskapsoversikten om frafall i videregående skole; tiltak mot oppmøte og atferd, veiledning (bruk av eldre elever som mentorer), systematisk arbeid for bedre relasjoner, bedre koordinering mellom nivåer, og helskole tilnærming (Lillejord m.fl. 2015).

27 Elevmedvirkning som helsefremmende tiltak i skolen Drømmeskolen ( er et universelt helsefremmende program, med et spesielt fokus på å sikre en god overgang fra ungdomsskole til videregående skole, og rettet mot å bedre det psykososiale læringsmiljøet i videregående opplæring (og ungdomsskolen), samt å styrke elevmedvirkning. Forskning viser at det er viktig å legge til rette for å øke elevenes deltakelse i skolen (Griebler, Rojatz, Simovska, & Forster, 2014; Holsen, Larsen, Tjomsland, & Servan, 2014), noe som også støttes av den nye kunnskapsoversikten om frafall i videregående skole (Lillejord m. fl., 2015). Pilotevalueringen av Drømmeskoleprogrammet viser at elevene opplever mer lærerstøtte, bedre mestring av skolearbeidet og høyere intensjoner om å fullføre videregående skole etter to år med Drømmeskoleprogrammet.

28 Kombinert med tettere og mer systematisk oppfølging av de mest utsatte grupper Pilotevaluering av Nærværsteam ved Bodin videregående skolen kan vise til nedgang i både frafall og fravær. Samt avlastning for kontaktlærere og bedre koordinering av tjenester både innenfor og utenfor skolen.

29 Lærerens betydning Læreren er en betydningsfull voksen med definisjonsmakt over elevene Lærerens væremåte har noe å si for elevenes opplevelse av seg selv og eget verd Elevene blir kjent med seg selv gjennom gjentatte samspillserfaringer med bl.a. læreren Forholdet til lærer får betydning for daglig trivsel, opplevelse av tilhørighet til skolen og det skolen står for, faglig motivasjon, livskvalitet og psykisk helse Drugli (2012)

30 Krav til det å være profesjonell Som profesjonell stilles det særlige krav til læreres evne til kommunikasjon og til at de har et bevisst forhold til denne Det er alltid lærerens ansvar å sikre gode relasjoner til alle elever Noen relasjoner vil være vanskelige men det bør ikke være legitimt ikke å gjøre noe med dette. (Drugli 2012) Drugli (2012)

31 Daglige strategier for utvikling av positive relasjoner God klasseledelse Møte elevene med høflighet, vennlighet, tillit og respekt Bruke navn Blikkontakt, fysisk nærhet, fysisk kontakt Anerkjennende kommentarer - Sårbare elever trenger dette mest Positiv kontakt gjerne knyttet til faglig aktivitet Vise interesse for elevenes liv utenfor skolen Drugli (2012)

32 Behov for skoleutviklingsprosesser Som profesjonelle må lærere være villig til å rette fokus mot sitt eget bidrag i relasjonene Den profesjonelle må tilføre relasjonen det som mangler Kollegaer bør utfordre hverandre på en konstruktiv måte Krever trygge rammer med et støttende miljø og god ledelse Tendens til at negative relasjoner forklares av kjennetegn ved elevene og dette hindrer utvikling av relasjoner skifte fokus til ressurser og miljø Skolen må være preget av en «vi» holdning med felles ansvar for alle elever Drugli (2012)

33 Øke eller senke risiko.. Skolen kan addere risiko til (sårbare) elevers livssituasjon Dette kan føre til eller opprettholde/øke psykiske vansker Forholdet til lærer en nøkkelfaktor Gode relasjoner til lærer kan hindre skjevutvikling Relasjon til lærer er en viktig beskyttelsesfaktor Bør være mye fokus på relasjonskvalitet i skolen Forebyggende og reparerende Fremmer både emosjonell, sosial og faglig læring hos elevene Alle blir vinnere også lærerne Drugli (2012)

34 Takk for meg!