KLASSELEDELSE, LÆRING OG FORBEDRINGSARBEID I SKOLEN

Transkript

1 KLASSELEDELSE, LÆRING OG FORBEDRINGSARBEID I SKOLEN PROFESSOR THOMAS NORDAHL, HØGSKOLEN I HEDMARK REKTOR ANN-MARI HENRIKSEN, ÅSSIDEN VIDEREGÅENDE SKOLE

2 Innhold Forbedringsarbeid og praktiske tilnærminger i skolen Relasjonsbasert klasseledelse Forventninger, arbeidsinnsats og læring

3 Bodø, 3. Hvis du er i en rolle som gir deg regelmessig kontakt med ungdom - husk dette: Noen ser på deg nå og forventer ledelse. (Dufour & Marzano, 2011, s. 3)

4 Lange prosesser Historier om hardt arbeid, utholdenhet og forankring Fra Bråk og uro i 2008 til forskning på Klar-ferdig- RO i 2014 Åssiden-konferansene

5 Hovedspørsmål Hva er en god elev?

6 Fra: Per Yannie Sendt: 27. mars :47 Til: Ann-Mari Henriksen Emne: klage! heisann Ann-Mari rektor.mitt navn er per Yannie jeg går på TIP på åssiden vgs og jeg ble nektet å ha på min skate-dope caps av runar(lærer på vg2).så får jeg ikke lov til å ha den på meg eller.litt kjipt når jeg nettopp har kjøpt den så blir jeg nekta av 1 lærer å ha den på meg ingen andre har reagert på det og når jeg snakka med politiet face 2 face brydde de seg ikke.så hvaa synes du? Mvh Per Yannie

7 Skolekulturutvikling En verdiforankret revolusjon Grunnorganisering -> arbeidslag: + 10 år Pedagogisk plattform: 2007 Evidensbasert hva virker? Verdibaserte bestillinger Hvordan etterspørre Hvordan ta tak i verdiavvik

8 Bodø, 3. Bygg kapasitet Utvikle lærerens, skolelederens og skolens kapasitet og kompetanse kollektivt. Etablere en meningsbasert ledelse bygd på et sterkt moralsk imperativ Vektlegge den samarbeidende og kunnskapsbaserte læreren Skoleeier må ha tillitt til skoleledelsen og skoleledelsen må ha tillitt til læreren og motsatt. Men tillitt er først og fremst noe du får ikke noe du kan kreve. Handling er det mest avgjørende i skolen, både for skoleledere og lærere.

9 Stort omfang eksternt samarbeid Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Hedmark/Thomas Nordahl Conexus AS NAFO, Høgskolen i Oslo Nasjonal folkehelsesatsing Mobbeombudet i Buskerud

10 REKTOR FHVO HVO ADMINISTRASJONS- LEDER BYGN. ANSV. UTVIKLINGS- LEDER HR- LEDER FAGKOORDI- NATOR x 4 IKT. STØTTE BAT DH EL HS MK RM TIP OPUS VO AL. AL. AL. AL. AL. AL. AL.

11 Hovedmodellen utfordres stadig «Avdelingsindianere» Lokalt selvstyre vs obligatoriske felles satsingsområder Likt er ikke rettferdig. Om internt skjevfordeling av ressurser Av og til uenig med oss selv

12 Bodø, 3. Endringsarbeid, kompetanse og kunnskapsmobilisering Utvikling av kompetanse hos lærere og skoleledere handler om to grunnleggende forhold: 1. Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke bruker nok. 2. Tilegnelse og bruk av ny forskningsbasert kunnskap Kunnskapsmobilisering dreier seg i stor grad om å knytte forskningsbasert kunnskap til de erfaringer og den kompetanse som finnes blant lærere og skoleledere. Refleksjon sammen med andre omkring egen praksis opp mot forskningsbasert kunnskap blir her avgjørende.

13

14 Åssiden vgs i Drammen Ren yrkesfaglig vgs 1200 ungdomselever 450 voksne rettighetselever og div. kurs Ca. 260 ansatte 7 (9) bygg, 52 mål eiendom

15 Typisk yrkesfagskole Mellom prosent gutter 1 av 4 har minoritetsbakgrunn 1 av fire har < 3 i inntakskarakter 20 prosent ikke førstevalg Ungdom fra minst 15 kommuner

16

17 Snitt ÅSSIDEN VGS (14 Høst) ÅSSIDEN VGS (13 Høst) ÅSSIDEN VGS (12 Vår) ÅSSIDEN VGS (11 Vår) ÅSSIDEN VGS (10 Vår) 3.2 Arbeidsro 3,96 3,48 3,31 3,37 3,24

18 Klar, ferdig, RO! Bråk og uro: Kartlegging bråk og uro i oktober 2008 Hva er Hvordan forebygge Hvordan sanksjonere.. Klar, ferdig, RO fra august 2009 Skjevdeling av tidsressurs forhandlet for 3 år Interne målinger Pilotskole folkehelse fra 2011 Scorer grønt i elevundersøkelsen høsten 2014

19 Hvorfor folkehelsesatsing? Og virker det? Pilotskole folkehelse fra 2011 Først «fysisk» Deretter elevenes psykososiale arbeidsmiljø Forskning Høgskolen i Vestfold/ «SODEMIFA»: «Adressing the social determinants of health. Mulitlevel governance of policies aimed at families with children" Utdrag fra delrapport

20

21 Indikatorer Snitt Snitt Snitt Snitt (13-14) (12-13) (11-12) (10-11) Sluttet i prosent 5,53 6,29 5,27 5, Antall fraværsdager 16,35 19,64 17,48 18,33

22 Bodø, 3. Databasert endringsarbeid Utgangspunktet for databasert ledelser er å arbeide for kontinuerlig forbedring Skoleledere og lærere skal møte forventninger om ansvarlighet for de resultater som oppnås tilknyttet elevenes læringsutbytte. Data i dag bør være ny praksis i morgen Skoleledelsen må ha fokus på tiltak og innsats og følg nøye med på utviklingen av både praksis og resultater Det er nødvendig å etablere en kollektiv læringsprosess i skolen tilknyttet videreutvikling av undervisningen.

23 Vinteren 2012: Hva nå?!! Mye går bra på Åssiden vgs! Hvordan kommer vi videre? Thomas Nordahls nøkkelbegreper Struktur Relasjon

24 Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012) Bodø, 3. Område Effekt-størrelse Formativ vurdering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser 0.90 Klare standarder for god undervisning - microteaching 0,88 Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,82 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72

25 Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis (stianalyse) Relasjonen mellom lærer og elev Struktur og tydelighet.60 Feedback i undervisningen

26 Bodø, 3. Kjernen i alt lederskap er evnen til å påvirke andre. (Dufour & Marzano, 2011, s. 3)

27 Bodø, 3. Fire grunnleggende oppgaver for alle voksne Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Spesielt viktig om læringsarenaen i seg selv ikke har klare rammer og strukturer Tydelige forventninger til og motivering av elevene. Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring. Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elever og voksne.

28 SR-prosjektet = struktur & relasjon «Alle elever skal ha lyst til å gå på skolen hver dag» begrunnet i: Frafall Karakter 1/IV Fravær Bråk og uro NyGIV Mobbing/9A, læringsmiljø

29

30 Åssiden-konferansene Alle stemmer ble hørt i Elevene i grupper på tvers Skoleledere ledet ansatte på tvers Avdelingsvise forplikelser VG1-foresatte Og vi fortsatte På tvers I arbeidslag v/al-koordinator I avdelinger

31 %C3%85ssiden_Konferansen_2012

32 Forankring og bekreftelse på forskning Skjerpet fokus på: Strukturer i opplæringen Relasjoner og klasseledelse Overraskende mange «tidlighistorier» VPs «Gode oppstartrutiner»? Overbooking VG1 Oppstartsamtaler Klassemøter, inkl. filmen

33 Hvem klarer seg minst bra? Elever med høyt fravær Sent ankomne i skoleåret Elever med tidligere omvalg/eldre enn sitt kull

34 Bodø, 3. Tre typer av eller kilder til forventninger 1. Elevenes egen tro på at de kan påvirke og regulere sin egen læring, det vil si en forventning i eleven om at de kan mestre det de skal lære. (Manger 2012). 2. Voksnes tro på egen evne til å kunne motivere elevene til å prestere og gjennom dette påvirke forventinger, positiv utvikling og læring hos elevene. 3. Forventninger og innstillinger til elever som ligger implisitt og eksplisitt i skolens kultur. Kollektive forventinger som gir et læringstrykk.

35 Bodø, 3. Ledelse er en integrert kompetanse I klasseledelse er det viktig å forholde seg til både en strategisk og situasjonsbestemt ledelse. I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en hensiktmessig balanse mellom voksenkontroll og elevkontroll. Klasseledelse handler om å være mer proaktiv enn reaktiv. God klasseledelse kjennetegnes av at den integrerte kompetansen har en merverdi forstått som en sterk tilstedeværelse

36 Bodø, 3. Dimensjoner i lærerrollen Kontroll Autoritær Autoritativ Varme Forsømmende Ettergivende

37 Nottingham/Hattie 2013

38 Nottingham/Hattie 2013

39 Spørsmål: Hvorfor gjør ikke Åssiden vgs det enda bedre??

40 Så fremover Holde kursen! Systematisere og konkretisere allerede pågående utviklingsprosjekter. Øke presisjon! Krystallklare mål med arbeidet (VP), enda mer presise bestillinger Ruste skoleledere Etterspørre resultater Kan vi opprettholde tempoet? Bør vi?

41

42 Bodø, 3. Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208)