MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet som det faste planutvalg Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 17.08.05 Tid: Etter F-.

MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet som det faste planutvalg Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 17.08.05 Tid: Etter F-.møte Eventuelt forfall meldes til telefon 62 57 36 80 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Journalnr. Side Tittel 0020/05 03/05027 E6 MINNESUND-SKABERUD - DOVREBANEN 241-243 EIDSVOLL - SØRLI, KOMMUNEDELPLAN 0021/05 03/02176 REGULERINGSPLAN FOR TALLHOLEN GNR. 318, 244-257 BNR.2 - ROMEDAL 0022/05 04/02427 REGULERINGSPLAN FOR UTBYGGINGSOMRÅDE B92 258-261 PÅ STRANDLYKKJA KLAGESAK 0023/05 05/00871 REGULERINGSENDRING FOR SKOLEVEGEN 262-266 DEL 2 - KLAGE 0024/05 05/01683 REGULERINGSENDRING FOR ARSTAD NORDRE 267-275 0025/05 03/04808 KOMMUNEPLANENS AREALDEL - REVISJON 276-295 Stange, den 09.08.05 Jan Tyriberget ordfører Representant fra Statens vegvesen vil orientere om Reguleringsplan E6 Skaberud Kolomoen som er utlagt til offentlig ettersyn etter plb. 9-4.

E6 MINNESUND-SKABERUD - DOVREBANEN EIDSVOLL - SØRLI, KOMMUNEDELPLAN Saksbehandler: Ketil Bjarte Johnsen Arkivsak: 03/05027-017426/05 Arkiv: 143 Q12 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0020/05 Formannskapet som det faste planutvalg 17.08.05 Rådmannens innstilling: Stange kommune slutter seg til den verbale delen av det fremlagte forslag til planprogram, under forutsetning av at punktene 2.3.2, 2.5.3, 3.2.2 og 3.2.4 justeres som det fremgår av saksfremlegget. Den tilhørende kartdelen, som viser hvilke alternativer som skal utredes gjennom planprogrammet, må utvides / endres på følgende punkter: - Et alternativ hvor E-6 legges i tunnel fra fylkes- og kommunegrensen på Strandlykkja og nordover må taes med. I det samme området hadde det vært ønskelig at den viste jernbanetunnelen forlenges noe. - Det viste alternativet med E-6 i en kort tunnel rett syd for Labbdalen må utredes nærmere med tanke på å avklare om lengden og plasseringen er korrekt for å oppnå en barrierebrytende virkning. - På Tangen må det taes med et alternativ for Dovrebanen som går rett øst for Viksdammen. Stange, den 04.08.2005 Erik Heldal Haugerud rådmann Jørn A. Haugen

SAKSOPPLYSNINGER Dette forslaget til planprogram for utarbeidelse av kommunedelplan for utvidelse av E-6 til 4 felt på strekningen Minnesund Skabberud og nytt dobbeltspor for jernbanen på strekningen Eidsvoll stasjon Sørli, er utarbeidet av Statens Vegvesen og Jernbaneverket med felles konsulentbistand. Representanter fra kommunens planavdeling og Eidsvoll kommune har deltatt på noen planleggingsmøter under utarbeidelsen. Stange kommune skal uttale seg til det fremlagte forslag til planprogram før det oversendes Samferdselsdepartementet, som er vedtaksmyndighet i denne spesielle saken. Forslaget til planprogram består av 2 deler: - En verbal del som er generell for hele strekningen. - En kartdel (2 kartblad) som viser de linjetraceene både for jernbane og veg som pr i dag ønskes utredet. (I den videre teksten her omtales bare traceene i Stange kommune). I tillegg er det utsendt et dokument med tittelen Dovrebanen Eidsvoll-Hamar. Siling av alternativer. Dette dokumentet inneholder et kart hvor det er lagt inn langt flere mulige jernbanetraceer enn de som egentlig er omtalt i teksten, og med linjebetegnelser som ikke er i samsvar med betegnelsene brukt i planprogramforslaget. Det er planprogramforslaget (se ovenfor) som gjelder. Sammendrag: Planprogramforslaget redegjør for de grunnleggende forutsetninger for planleggingen, herunder behovet for en samordnet planlegging av de to transporttiltakene, og de sårbare samfunnsinteressene på strekningen og derav følgende behov for samordnete avbøtende tiltak. Videre gjennomgås aktuelle problemstillinger og nødvendig utredningsbehov vedrørende disse. Konsekvenser av tiltak omhandles, både med hensyn til utredningsmetodikk, omfang og for hvilke fagområder utredning skal gjennomføres. Bakgrunn: Når tiltakshaverne, Statens Vegvesen og Jernbaneverket, i samråd med kommunene Eidsvoll og Stange har funnet det mest hensiktsmessig å utarbeide kommunedelplan for 4-felts E-6 og dobbeltsporet jernbane, skyldes det dels overordnete planer som Nasjonal Transportplan 2006 2015 og fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen Mjøsbyene, og dels at korridorvalget for både veg og jernbane er en uhyre kompleks problemstilling. Vurdering: Generelt vurdert er planprogramforslagets verbale del omfattende, grundig gjennomarbeidet og til dels svært velformulert. Når det derfor gjelder selve omfanget av det foreslåtte planarbeidet, finner vi ingen mangler av betydning. Vi ser det likevel som nødvendig å gripe tak i enkelte formuleringer: 2.3 Planstatus i berørte kommuner 2.3.2 Stange kommune. Her heter det at Kåterudkrysset er vist utbygget til et planfritt kryss. Dette er gjennomført - noe som bør fremgå av teksten. 2.5 Planleggingsmål 2.5.2 Veg

I nest siste setning heter det: Sammenhengen mellom E-6 og det lokale vegnett må utformes med tanke på tilfredsstillende busstilbud for lokalsamfunnene. Her kan det være noe uklart hvilket busstilbud det siktes til, ekspressbuss, regionbuss eller lokalbuss. 3 Viktige problemstillinger 3.2.2 Avbøtende tiltak Det er en noe upresis framstilling å omtale støytiltak som avbøtende tiltak. For støy gjelder spesielle retningslinjer utarbeidet av Miljøverndepartementet, og disse skal etterleves uansett for utbyggingstiltak som det her er snakk om. Vi etterlyser derfor et klarere skille mellom tiltak som er en følge av pålagte forskrifter, retningslinjer mv og avbøtende tiltak for øvrig. 3 Viktige problemstillinger 3.2.4 Kollektivtransport. I siste avsnitt heter det at alternativenes muligheter til å innpasse holdeplasser for lokaltog på Minnesund og Tangen skal vurderes. Denne formuleringen kan oppfattes som å være i strid med en formulering under pkt 2.2 Beskrivelse av tiltaket Dovrebanen, pkt 2.2.1 Generelt, hvor det helt klart slåes fast at holdeplassen på Tangen skal opprettholdes. Dette siste er også en klar forutsetning fra Stange kommunens side. At det i tillegg, en gang i fremtiden, kan bli aktuelt å vurdere et lokaltogstoppested i Espa-området er et annet interessant spørsmål. Kartdelen av planprogramforslaget som viser de alternative traceene som ønskes utredet,synes ikke å være så gjennomarbeidet som den verbale delen, og synes heller ikke fullt ut å bygge på de forutsetninger som den verbale delen fastlegger. Vi viser her til den verbale delen side 9 hvor spesielt tunneler omtales som viktige elementer for å finne løsninger som begrenser negative konsekvenser av tiltakene, og pkt 3.2.1 siste setning hvor det reises krav om samordning av krysningsmuligheter for E-6 og Dovrebanen. Konkret viser vi her til området lengst syd i kommuen hvor Dovrebanen er lagt i en kort tunnel, mens E-6 går i dagen. Her burde det ligge topografisk til rette for å legge begge transportårene i tunneler omtrent fra fylkesgrensen og 800 til 1000m nordover. Et slikt tiltak ville eliminere transportårenes barrierevirkning i Strandlykkjaområdet. I Espaområdet ligger to av jernbanens alternative linjer i tunneler som åpenbart vil ha stor positiv betydning for lokalmiljøet. E-6 derimot har alternativer med en relativt kort tunnel rett syd for Labbdalen. Er plasseringen av denne tunnelen optimal med tanke på lokalmiljøet og er den lang nok til virkelig å ha avbøtende effekt? I tidligere jernbaneutredninger har det vært arbeidet med et alternativ på Tangen med tunneler syd og nord for Tangen og daglinje med stasjon rett øst for Viksdammen. En slik linje kan bygges etter jernbaneverkets linjekrav for hastigheter opp til 200 km/t. Vi mener det er helt nødvendig at også denne linjen tas med i det videre planarbeidet. Vedlegg: Planprogram verbal del Planprogram kartdel Dovrerbanen Eidsvoll-Hamar, siling av alternativer

REGULERINGSPLAN FOR TALLHOLEN GNR. 318, BNR.2 - ROMEDAL Saksbehandler: Ole Fossum Arkivsak: 03/02176-015871/05 Arkiv: PLA 176 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0021/05 Formannskapet som det faste planutvalg 17.08.05 Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 27-2.1 vedtar kommunestyret reguleringsplan for Tallholen gnr.318 bnr.2 Romedal med tilhørende reguleringsbestemmelser. Stange, den 28.06.2005 Erik Heldal Haugerud rådmann Jørn A. Haugen kommunalsjef

SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Forslag til reguleringsplan for Tallholen gnr.138 bnr.2 i Romedal, er utarbeidet av firmaet Eiendomsprosjektering As på vegne av Stange kommune. Området er foreslått regulert til boligformål. Eiendommen har tidligere blitt benyttet til barnehage og regulert til offentlig formål i gjeldende plan. Ny barnehage er etablert på Romedalsmoen. Eiendommen er ikke i bruk i dag. Innenfor planområdet er det planlagt oppført 10 omsorgsboliger. Det totale areal utgjør ca. 2,9 daa. Området kan utbygges med en maksimal utnyttelse på BYA=35%. Reguleringsplanen gir muligheter for å bygge ny bebyggelse inntil 2 etasje med maks. mønehøyde 7,5 m. Omsorgsboligene er planlagt i 1 etasje. Bebyggelsen skal ha saltak. Det kan innenfor området oppføres boder og lignende. Omsorgsboligene vil få adkomst fra eksisterende kommunal veg. Det er i plansammenheng lagt opp til gjennomkjøring forbudt forbi omsorgsboligene. Romedal Røde kors har framsatt ønske om å benytte det gamle skolebygget til et flerbrukshus/møtelokale for lag- og foreningsvirksomhet i Romedal. Fortidsminneforeningen Hedmark avdeling ønsker å bevare skolebygningen som et kulturminne. Fortidsminneforeningen har gjennomført en vurdering av bygningenes historie og byggets forfatning. Ut i fra dette kan det virke som at skolebygningen er fra ca. 1860 og i god forfatning. Opprinnelig var eiendommen et småbruk. Høyskolen i Hedmark har også et ønske om å overta den gamle skolebygningen for å benytte den i en skolehistorisk sammenheng og i undervisningen ved Høyskolen. Dette forutsetter en flytting av bygningen til Hamar. Leder for kultur og fritid i Stange kommune har etter en grundig vurdering kommet fram til en konklusjon om at Stange kommune kan akseptere at eiendommen blir foreslått regulert til boligformål/omsorgsboliger. For å kunne ta vare på kulturminneinteressene i saken tilbys HiH den gamle skolebygningen ved at den flyttes til Høyskolens område i Hamar. Det som er omtalt ovenfor var status i saken pr. mai 2003. Siden har saken vært stilt i bero i påvente av en endelig avklaring fra HiH hva angår de faktiske mulighetene for å flytte bygningen både teknisk og økonomisk. Høyskolen har hatt saken til vurdering i samråd med Statsbygg Øst som i så fall skal gjennomføre prosjektet og stå som utleiere av bygget til HiH. Statsbygg Øst har uttalt i brev datert 17.02.05: Under forutsetning av Stange kommune vederlagsfritt gir skolebygningen til Statsbygg Øst, bekreftes det med dette at Statsbygg Øst vil påta seg det økonomiske og utførende ansvaret for overtakelse, flytting og gjenreising av Tallholen skole. Bygningen vil bli oppført på Statsbyggs grunn ved Høgskoleanlegget på Hamar. Kostnader knyttet til planering av tomten etter flytting, eller eventuelle andre lignende følgekostnader, forutsettes dekkes av Stange kommune. Det er inngått avtale mellom Statsbygg Øst og Høgskolen i Hedmark om leie av bygningen til undervisningsformål.

Vi ber om at Stange kommune bekrefter at eierforholdet til Tallholen skole med dette er å anse som overført til Statsbygg Øst fra det tidspunkt flyttearbeidene starter. Igangsetting av planarbeidet ble første gang varslet ved brev datert 10.04.03. På grunn av at saken ble stilt i bro i påvente av HIH ble det sendt nytt varsel, brev datert 31.01.05. reguleringsplanen for Tallholen ble behandlet av det faste planutvalg i møte den 13.04.05 og lagt ut til offentlig ettersyn i tidsrommet 06.05.05 06.06.05. 7 har uttalt seg til planforslaget. Uttalelser: Hedmark fylkeskommune: Ber om at høydekoter angis. Fylkesdirektøren mener det sterkt beklagelig at reguleringsplanen forutsetter fjerning av skolebygningen og uthuset på Tallholen. De mener at de gamle bygningene representerer stor verneverdi både som skolebygning med tilhørende uthus og mht byggeskikk og at det er av stor betydning for verneverdien at de får stå på sitt nåværende sted. Fylkesdirektøren har tidligere ved oppstart av reguleringsarbeidet anbefalt at bygningene skulle reguleres til Spesialområde bevaring. Ved å flytte bygningene til Høgskolen i Hedmark (Hamar) blir de fjernet fra sine omgivelser og stedlige miljø og mister dermed mye av sin verneverdi. Interesserte brukere i Romedal og fylkesdirektøren oppfordrer kommunen nok en gang til å finne en annen tomt for planlagte omsorgsboliger. Ved en eventuell fjerning av skolebygningen, må både hovedhuset og uthuset flyttes. Videre skal det foretas en antikvarisk dokumentasjon høg detaljeringsgrad, som skal oversendes fylkeskommunen. Det er ikke opplysninger om automatiske fredete kulturminner innen det aktuelle området. Eventuelle funn skal meldes til fylkeskommunen. Merknader: Fylkesdirektøren har tidligere i prosessen uttalt seg til en eventuell flytting av skolebygningen. De ønsker at bygningene skolebygning og uthus bør være på Tallholen. Ved en eventuell flytting bør begge bygningene flyttes. Stange kommune ønsker gjennom reguleringsplanen å legge forholdene til rette for bygging av omsorgsboliger på tomta. Dette har sin bakgrunn i at området egner seg godt til et slikt formål. Det er også nevnt at Romedalsmoen kunne være et alternativ. Der er det allerede etablert omsorgsboliger. Det vil være uheldig å etablere ytterligere omsorgsboliger på et så begrenset området. Ved å la bygningen bestå som grendehus eller lignende vil medføre at bygningen ikke lenger vil framstå som en del av et tidligere skolemiljø. Dette vil være uheldig med tanke på en eventuell verneverdi av skolebygningen som et gammelt skolemiljø. Stange kommune har vurdert i samråd med Statsbygg øst at skolebygningen på Tallholen kan flyttes til Høgskolen i Hedmark. Der kan bygningen inngå i et levende skolemiljø, og framstå som et verdifullt supplement til det eksisterende miljø innenfor HiH. Dermed vil skolebygningen bli benyttet i skolesammenheng og en del av skolehistorien vil ikke gå tapt for framtiden. Kommunen har vurdert dette som det beste alternativet. Leder for kultur og fritid i Stange kommune anbefaler også en slik løsning. Skolebygningen ble tatt i bruk som skole ca. 1860 og uthuset var ferdig bygd i 1957 som framstår som et solid bygg med detaljene som var vanlig på den tiden. Enkelte av rommene er kledd med faspanel innvendig. Reisverkshus er en helt annen byggemåte enn det som ble brukt til bolighus ved århundreskiftet 1800/1900. Uthuset har ikke vært vurdert på samme måte som skolebygningen. Uthuset kan eventuelt flyttes til HiH hvis det er ønskelig. Dette vil også være et økonomisk spørsmål for HiH.

Fylkesmannen i Hedmark: Fylkesmannen har ingen merknader til planforslaget. Fortidsminneforeningen, Hedmark avdeling: Fortidsminneforeningen uttaler seg på grunnlag av det berørte kulturminne og kulturvernfaglige vurderinger. I følge bygdeboka ble eiendommen Tallholen fradelt i august 1827 som et eget bruk. I 1860 ble eiendommen skolebygning og i kommunal eie. De skriver at det er usikkert om det ble bygd ny skolebygning på Tallholen, eller om ett av de to eksisterende våningshusene ble ominnredet til skoleformål. De antar at det siste er mest sannsynlig. Etter Fortidsminneforeningens mening er skolebygningen på Tallholen bevaringsverdig fordi den er et uvanlig godt bevart eksempel på den typen undervisningslokaler som preget fastskoleepokens første år. Som arena for virksomheten i den såkalte allmueskolen er den også et kulturminne som refererer til en virksomhet som har favnet hele lokalsamfunnet i den forstand at alle barn skulle gjennomgå skolen, uansett sosial posisjon og økonomisk evne. Fortidsminneforeningen vil anta at den virksomheten som ble drevet på Tallholen på 1800- tallet kan oppfattes som noe av bakgrunnen for at det som i dag oppfattes som Romedal sentrum fikk den lokaliseringen det har fått. De mener at Tallholen og skolebygningen der er som et kulturminne å betraktet et viktig symbol, ikke bare utdanningsvesenets utvikling, men også på det moderne bygdesamfunnets framvekst i Romedal. Fortidsminneforeningen mener at i mange tilfeller når det gjelder vern av viktige kulturminner vanskeliggjøres ofte av at anleggene har fått forfalle. Dette gjelder ikke Tallholen da den er i god stand. For Fortidsminneforeningen er det ikke bare bygningens stand som er viktig, men også at skolebygningen er et monument over den eldste skolehistoria i regionen. Når det gjelder framtidig nytteverdi har mange lag og foreninger framsatt ønske om å benytte det gamle skolebygget til et flerbrukshus. De pedagogiske miljøene ved Solvin skole og i barnehagen som har flyttet fra Tallholen, uttrykt interesse for å bruke stedet i opplevelsesorientert formidlingsarbeid. Fortidsminneforeningen ser her muligheter for å kombinere kulturminnevern med andre samfunnsbyggende funksjoner. Hedmark avdeling av Fortidsminneforeningen synes at det er fint at lærerutdanningen ved HiH ønsker å styrke den faghistoriske bevisstheten hos eget personale og hos kommende studentkull. De stiller seg imidlertid undrende til måten dette tenkes gjennomført på. Å flytte antikvariske bygninger, slik det her legges opp til, har ikke vært gangbar kulturminnepolitikk etter 1970. Noen bygninger ble allikevel flyttet, men dette skjer bare i tilfeller der det er bred enighet om at det er umulig å bevare bygningen. De mener en flytteprosess vil være bekymringsfull for de konsekvenser slike tiltak vil kunne få, blant annet for fasadene. For øvrig mener de at det vil innebære et tap av både bygningshistorisk kildeverdi og kulturhistorisk formidlingsverdi. Fortidsminneforeningen peker på at en flytting til et nytt sted har også konsekvenser for et nytt miljø bygningen skal innpasses og brukes i. Etter deres menig er det fare for at skolebygningen i dette miljøet ved Hamar lærerskole vil framstå som et fremmedelement. De kan heller ikke se at en flyttet utgave av bygningen gir lærerutdanningen noen optimal arena for de funksjonene den i følge initiativtakeren skal være tiltenkt, drifting av de pedagogiske samlinger og skolemuseet. Fortidsminneforeningen mener at det som hindrer bevaring av skolebygningen på Tallholen i Romedal er Stange kommunes tomtepreferanser ved bygning av nye omsorgsboliger.

Fortidsminneforeningens konklusjon: Fortidsminneforeningen i Hedmark anbefaler lokalpolitikerne i Stange å finne en annen plassering for de planlagte omsorgsboligene i Romedal. Vi mener at skolebygningen på Tallholen er et viktig kulturminne som også har et betydelig praktisk brukspotensiale i lokalsamfunnet. Et slikt kulturminne bevares best på det stedet der det er bygd, har vært brukt og fortsatt best kan formidles og være til nytte og glede for folk. Merknader: Som det framgår av Fortidsminneforeningen i Hedmarks konklusjon anbefales det at skolebygningen på Tallholen bevares best på stedet og benyttes til flerbrukshus for lag og foreninger. Øvrige kommentarer viser til merknader for Hedmark fylkeskommune og Røde Kors. Svein-Erik Wolden, tømmermester: Flytting av bygning av denne karakter kan vanskelig forenes med det å ta vare på det kulturhistoriske en slik bygning har. Teknisk sett er det stor sjanse for at bygningen vanskelig lar seg gjennoppbygge i samme gode forfatning. Dagens byggemetode gjør at flere kan bo hjemme lenger (Livsløpsstandard). Hvor mange omsorgsboliger trenger vi da? Er det tatt hensyn til det arkitektoniske? For meg vil det virke som et signalbygg mot den eldre småhusbebyggelsen som ligger rundt. Nå som det foregår utbygging av Romedalsmoen, kan det vel også tenkes at med flere innbyggere i sentrum vil det bli et behov for et sted for fritidsaktiviteter. Dette er noen punkter som jeg håper blir med i betraktningen av videre planer for Tallholen skole. Merknader: Fordelen med å flytte skolebygningen til HiH vil være at bygningen kommer mer til rette innenfor et skolemiljø som kan bruke skolebygningen aktivt til flere formål. Offentligheten kan også få innsyn i hvordan forholdene på den tiden var i en slik skolebygning. Når det gjelder det rent tekniske ved en slik flytting har kommunen i samråd med Statsbygg Øst kommet fram til at det er fullt forsvarlig å flytte skolebygningen og gjennoppbygge den. Romedal Røde kors: Det presiseres behov for bruk av stedet. Røde Kors er en voksende forening med aktiv Besøktjeneste og Røde KorsUngdom. Med felles organisasjonsstruktur er det viktig med ett tilholdsted. I dag har de ingen faste steder. Beliggenheten av Tallholen har stor betydning for aktivitetene. Tallholen kan bli et godt møtested for de unge. Småjobb/Frivillighetssentralen sammen med andre frivillige organisasjoner for Vallset og Romedal vil være et meget godt egnet sted for en slik sentral. Røde Kors vil være med å ta et medansvar for Tallholen og påse at den kulturhistoriske- og den skolehistoriske siden blir tatt hånd om. De mener at med Tallholen skole med sin opprinnelige beliggenhet vil dette bli bedre enn om bygningen flyttes, jfr. fylkeskommunens uttalelse. Røde Kors savner at både forberedelser til Småjobb/Frivillighetssentral, og at de vil ta vare på det tidligere skolemiljøet ikke er berørt i kommunens merknader. tilbakeføring av bygningen i deres tidligere merknader innebærer dette siste. De mener at betegnelsen flerbrukshus er bedre enn begrepet grendehus. Røde kors mener at hvis det tidligere hadde vært utredet alternativer mens det ventet på svar fra HiH, ville det allerede nå ha kunnet funnet tomt til nye omsorgsboliger i Romedal sentrum.

Mener at utredningen fra leder for kultur og fritid i Stange kommune burde ligget ved sakspapirene. Røde Kors satte stor pris på å få uttale seg til den samfunnspolitiske delen av kommuneplanen. De skulle ønske at kommuneplanens intensjon kunne være med å påvirke valgene som bli tatt i denne saken. Legge til rette for økt folkelig deltakelse i utviklingen av nærmiljøet og kommunen som helhet. Et mer forpliktende samarbeid mellom kommunen og private lag og foreninger. Romedal Røde Kors har vilje til å hjelpe- styrke til å handle. Merknader: Som tidligere nevnt i saksutredningen til planutvalget, betviler ikke rådmannen at det er et behov for og ønske om å bruke Tallholen til et flerbrukshus til forskjellige aktiviteter. Vi mener at dette behovet fortsatt kan løses andre steder i Romedal. Det finnes flere alternativer som bør kunne benyttes til disse formålene. Rådmannen mener at det beste er å flytte skolebygningen til HiH slik at den kan inngå i et aktivt skolemiljø og blir ivaretatt som et skole- og kulturhistorisk sted. Når det gjelder utredningen fra Leder for kultur og fritid lå denne med som utrykt vedlegg i forbindelse med behandlingen i planutvalget. Alle som ønsket utredningen kunne fått den tilsendt. Tomt for omsorgsboligene, på Tallholen, vil være et godt alternativ til plassering da dette er i nærområdet og i nær tilknytning til sentrum. Det vil være uheldig å plassere ytterligere omsorgsboliger på Romedalsmoen. Romedalskoret A Capriccio: Ber om at deres uttalelser blir vektlagt. De påpeker at det fra deres side synes at de kulturmessige og verneverdige sidene ved denne eiendommen, og hva den har stått for i bygda, er lite vektlagt. Verdien av å bevare eiendommen med tilhørende hus bør etter deres syn vektlegges. De mener at denne eiendommen har en historie som med sin småkarslighet har bundet sammen befolkningen i bygda. Nettverk har oppstått og det sosiale livet har fått grobunn. Med den byggeaktiviteten som foregår i Romedal ser de en urbanisering av et lokalmiljø og en utvikling som går videre. Hvorfor ikke bevare noe i respekten til vår egen historie? De uttrykker at det påpekes at eiendommen er i god forfatning, og at det er en god grunn til bevaring. De skriver at flere lag og foreninger har fattet interesse for Tallholen som et flerbrukssted. De mener at dette er små lag som vil kunne benytte huset hensiktsmessig i forhold til kulturelle aktiviteter som musikk og teater. Koret A Capriccio ser mange muligheter som kan forsvare en bevaring av eiendommen, som bruk til gruppeøvelser, møter og sammenkomster. De mener at når det gjelder drift og vedlikehold ser de ikke at dette skulle by på alt for store utfordringer. Det er mye dugnadsånd i lag og foreninger. Det er ikke bare eiendommen som sådan som bør bevares, men også den faktiske sosialhistoriske delen av stedet. Ta vare på denne kulturperlen der den hører hjemme! La bygda få leve med et unikt historisk fundament. Ser vi 10 20 år kanskje 50 år frem i tid, da er det for sent å angre!? Har vi råd til det? Merknader: Det vises til merknader ovenfor. Utdanningsforbundet Stange: Viser til at det bygget ny barnehage på Romedalsmoen. Dagens barnehage-pedagogikk vektlegger uteliv og turer. Slik den nye barnehagen er plassert, er det bare området i retning Tallholen som egner seg til turområde. De mener at det beste turområdet den barnehagen har er plassen til den gamle Tallholen barnehage. Tallholen blir brukt til tur/lek for den nye barnehagen. De skriver at hvis den nye barnehagen skulle anlegge et turområde i passe gangavstand, ville alle de kvaliteter Tallholen har stå øverst på ønskelista. Romedal barnehage har nå benyttet Tallholen i snart et år jevnlig flere ganger i uka.

Området utfyller barnehagens eget tilbud meget bra og har stor verdi for den daglige driften, i følge Utdanningsforbundet. Andre områder som kan benyttes er beitemarka til Lillevolden, men på grunn av dyrehold er den ikke tilgjengelig hele året. Utdanningsforbundet mener at plasseringen av omsorgsboligene er gjort uten fagkunnskap og konsekvensanalyse for barnehagens behov. Alternative turplasser er ikke utredet. Utdanningsforbundet ber om å plassere omsorgsboligene et annet sted, for å bevare et unikt turområdet til framtidige generasjoners barn i Romedal. Merknader: Det ble for kort tid siden bygget ny barnehage på Romedalsmoen. Barnehagen er etablert med utearealer som er i henhold til kravene. Når det gjelder hvilke turområder som kan nyttes til barnehagens aktiviteter utenom selve barnehagen, trenger nødvendigvis ikke å være Tallholen. Inne på Romedalsmoen er det satt av et større område som skal nyttes til tur, lek og andre friluftsaktiviteter. Vurdering: Det er planlagt 10 omsorgsboliger innenfor området på 2,9 daa. Den planlagte bebyggelsen er tenkt bygd som et sammenhengende bygg, i 1 etasje. Området vil få en annen utnyttelse enn virksomhet i dag, offentlig formål. Gjeldende reguleringsplan for Fredsvold/Mågård ble vedtatt 21.03.84. Eiendommen har vært benyttet til barnehage. Den nye barnehagen ble etablert på Romedalsmoen og satt i drift i 2004. Det er også etablert omsorgsboliger på Romedalsmoen. Vi ser det som positivt at det etableres flere omsorgsboliger i nærheten av Romedal sentrum. En slik etablering vil tilstrebe en best mulig tilpasning på tomta og i forhold til omgivelsen. Tallholen ligger i yterkant av sentrum/bebyggelsen og grenser delvis til jordbruksarealer med en veg i mellom. Som nevnt er det kort avstand til sentrum med gode kommunikasjonsmuligheter til bl.a. Stange sentrum. Det har vært et stort engasjement spesielt fra Romedal Røde Kors og Fortidsminneforeningen Hedmark avdeling. I forbindelse med uttalelsene til forslaget er det et sterkt ønske om å beholde skolebygningen som et flerbrukshus til forskjellige aktiviteter og få bevare et kulturminne i omgivelsene på Tallholen. Når det gjelder å bruke skolebygningen til et flerbrukshus har dette vært vurdert tidligere hvor kommunen mener at det beste vil være å flytte skolebygningen til HiH. Dette er også vurdert i samråd med Statsbygg Øst som mener at det er rent teknisk forsvarlig å flytte skolebygningen. Der kan skolebygningen inngå i et aktivt skolemiljø, og framstå som et verdifullt supplement til det eksisterende skolemiljø innenfor HiH. Da kan også skolebygningen bli benyttet i skolesammenheng og en del av skolehistorien vil ikke gå tapt for framtiden. Dette er vurdert som det beste alternativet. Leder for kultur og fritid i Stange kommune anbefaler også en slik løsning. Rådmannen har derfor vurdert det som hensiktsmessig å bygge omsorgsboliger på eiendommen. For å få gjennomført en slik løsning vil det være nødvendig å rive eller flytte eksisterende bygninger. Eiendommen består i dag av en skolebygning og et uthus. Det er også vurdert som et alternativ å tilpasse omsorgsboligene til eksisterende bygninger til bruk som grendehus på eiendommen. Til dette er eiendommen ikke stor nok. Rådmannen anbefaler at reguleringsplanen for Tallholen gnr.318 bnr.2 godkjennes av kommunestyret. Vedlegg:

Reguleringsplan for Tallholen gnr.318 bnr.2 Reguleringsbestemmelser Oversiktskart Situasjonsplan og fasadetegninger Utrykte vedlegg: Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune datert 01.06.05 Romedal Røde Kors og Romedal vel datert 04.06.05 Uttalelse fra Fortidsminneforeningen datert 09.06.05 Uttalelse fra Høgskolen i Hedmark datert 09.04.03 Uttalelse fra leder for kultur og fritid i Stange kommune datert 31.07.03

REGULERINGSPLAN FOR UTBYGGINGSOMRÅDE B92 PÅ STRANDLYKKJA KLAGESAK Saksbehandler: Ole Fossum Arkivsak: 04/02427-015805/05 Arkiv: PLA 187 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet som det faste planutvalg Saksnr.: Utvalg Møtedato 0022/05 Formannskapet som det faste planutvalg 17.08.05 Rådmannens innstilling: Anne Mette Hyrve sin klage på reguleringsplan, kommunestyrets vedtak den 16.02.05 for Søelia, imøtekommes. I medhold av plan- og bygningsloven 28 1.2 foreslås reguleringsplan for Søelia å endres i samsvar med klagen om å oppretthold adkomst for eiendommene gnr.189 bnr.38 og gnr.189 bnr.36. Adkomst for eiendommen gnr.189 bnr.11 gis adkomst til intern fellesadkomst. Stange, den 28.06.2005 Erik Heldal Haugerud rådmann Jørn A. Haugen kommunalsjef

SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Reguleringsplan for Søelia boligområde på Strandlykkja ble vedtatt av kommunestyret i møte den 16.02.05. Reguleringsplanen ble annonsert godkjent med klageadgang datert den 25.02.05 med tre ukers klagefrist. Etter klagefristen innkom klage fra grunneier Anne Mette Hyrve datert 17.03.05. Klagen inneholder ønske om å opprettholde sin nåværende adkomst, eier av gnr.189 bnr.11 og 38. I tillegg har eier av gnr.189 bnr.36 muntlig gitt ønske om også å få opprettholde sin adkomst. Klager, eier av gnr.189 bnr.11 og 38, skriver følgende i sin klage datert 17.03.05: Klage gjelder 2.1 fellesadkomster. Avkjøringer. Alle boligene skal ha adkomst fra intern privat adkomstveg. Årsak til at jeg klager: Opplysninger om denne fellesbestemmelsen finnes ikke i planforslaget, og at jeg har derfor ikke fått anledning til å komme med innsigelse på dette forslaget, slik at jeg har kunnet ivareta mine interesser i denne saken med henhold til å få opprettholdt nåværende adkomstvei for gnr.189 bnr.38. Forvaltningsloven 17. Vedtaket vil føre til store konsekvenser for begge eiendommene (gnr.189 bnr.11 og 38). Hvilke endringer jeg ønsker: Jeg ønsker å få opprettholde eiendommens nåværende adkomstvei lengst sør i reguleringsområdet med direkte tilknytning til Fv 228. dermed blir begge eiendommene mine forskånet fra nye, gjennomgående veier som vil ødelegge mye for de mulighetene som er på tomtene, og vi får beholde den utformingen på Mjøsgløtt som den har i dag, det bruksmønsetret av eiendommen vi er vant til og den brukervennligheten som ligger i den nåværende adkomsten. Ved å få beholde adkomsten, vil vi kunne bruke de opparbeidede biloppstillingsplassene vi har i dag, (5 stk. totalt), før garasjebygget er reist. Deretter 3 biloppstillingsplasser. Vi slipper derfor å anlegge nye biloppstillingsplasser for gnr.189 bnr.38. Andre vurderinger som kan ha opplysninger for saken: Terrengforhold som vanskeliggjør det å anlegge vei fra den interne private adkomstveien. Brukervennligheten slik den er med dagens adkomst kontra slik den vil bli med det nye vedtaket. Lengden på den evt. nye adkomstveien til gnr. 189 bnr.38 som kan medføre mindre bruk av boligen, da boligen blir vanskeligere tilgjengelig i vinterhalvåret for utrykningskjøretøy, parafintankbil og mennesker med bevegelsesproblemer (som det finnes flere av blant dagens brukere av Mjøsgløtt). Hvordan adkomstvegen er i dag: Urimelighet i at eiendom gnr.189 bnr.38 ikke får kjøre ut på den samme strekningen som naboen over veien kan bruke. Bruksmønsteret på Mjøsgløtt som må forandres på grunn av vedtaket. Jeg etterlyser en begrunnelse for at vedtak.1 skal omfatte gnr.189 bnr.38, og at jeg vil vite om den begrunnelsen er veid opp mot de store konsekvenser det får for gnr.189 bnr.11 dersom adkomstveien til Mjøsgløtt går over denne tomta. Det langsiktige tidsperspektivet i byggeplanen. Det kan bli mange, mange år før det blir noen andre som blir tilknyttet denne interne private adkomstveien. Skal den da bare lages for

fritidseiendommene som allerede har egne, lettvinte adkomstveier, slik at vi skal få det mer tungvint og må bruke ressursene våre (tid, penger, planlegging og krefter på noe vi ikke vil ha. Hva er galt med adkomstveien til gnr. 189 bnr.38 siden den ikke skal kunne brukes. Klager har utarbeidet et sammendrag av sin klage med de viktigste momentene. Vi har valgt å gjengi denne og legge ved fullversjonen som utrykt vedlegg. Vurdering: Med bakgrunn i de skriftlige og muntlige ønsker om å få opprettholde sine nåværende adkomster har vi vurdert dette på nytt og kommet fram til at begge eiendommene kan få opprettholde sine nåværende adkomster, mens gnr. 189 bnr.11 (ubebygd eiendom) foreslås adkomst til intern fellesadkomst. Adkomstspørsmålene er forelagt Statens vegvesen som vegmyndighet for fylkesveg 228. Vegvesenet har også vurdert adkomstene som lite trafikkfarlige og med en begrenset trafikk på fylkesvegen 140 ÅDT. Rådmannen tilrår at reguleringsplan for Søelia endres slik at begge eiendommene opprettholder sine nåværende adkomstet til fylkesveg 228 og gnr.189 bnr.11 gis adkomst til intern fellesadkomst. Vedlegg: Trykt: Forslag til reguleringsendring Utrykt: Klage fra Anne Mette Hyrve datert 17.03.05 Brev fra Statens vegvesen region øst datert 01.06.05

REGULERINGSENDRING FOR SKOLEVEGEN - DEL 2 - KLAGE Saksbehandler: Ole Fossum Arkivsak: 05/00871-017410/05 Arkiv: PLA 168 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet som det faste planutvalg/fylkesmannen Saksnr.: Utvalg Møtedato 0023/05 Formannskapet som det faste planutvalg 17.08.05 Rådmannens innstilling: Formannskapet som det faste planutvalg, viser til rådmannens opplysninger og vurderinger og finner ikke at klagen, fra Eli Nordstad Johansen og Bjørn Erland Johansen datert 29.07.05, inneholder opplysninger som gjør at vedtaket for reguleringsendringen for Skolevegen del 2 bør endres. Klagen sendes fylkesmannen til avgjørelse med hjemmel i plan- og bygningsloven 27.3. Stange, den 03.08.2005 Erik Heldal Haugerud rådmann Jørn A. Haugen kommunalsjef

SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Reguleringsplan for Skolevegen ble igangsatt og annonsert den 03.05.99. Den gang var hele strekningen fra Sandvikavegen til Gubberudvegen en felles reguleringsplan. Ved behandlingen av reguleringsplanen, i kommunestyret den 22.05.02, ble det godkjent å dele planen. Reguleringsplanen for del 1 ble godkjent og del 2 ble utsatt. Plan for del 2 ble senere godkjent av kommunestyret i møte den 19.03.03. Reguleringsbestemmelsene for Skolevegen (det opprinnelige forslaget) var de samme for alle ubebygde eiendommer innenfor planen. I reguleringsplanen for del 1 ble bestemmelsene for støytiltak 1 Byggeområder godkjent som følger: Støytiltak som vist på plankartet og som bringer støynivået utenfor boliger ned til maks. 55 dba ekv. (hvis nødvendig) og utenfor området AN ned til maks. 50 dba ekv., skal være gjennomført senest samtidig med at den nye vegen tas i bruk. For ny bebyggelse må støytiltak være gjennomført før ny bebyggelse tas i bruk. Støyskjermingstiltak vises på plankartet med egen signatur, og høyde på skjermene er opplyst. Ved en senere godkjenning av del 2 av reguleringsplanen den 19.03.03 var den uthevede setningen i bestemmelsene ovenfor falt ut. Dette ble rettet opp ved at formannskapet som det faste planutvalg behandlet reguleringsendringen i møte den 22.06.05 med følgende vedtak: Støytiltak som vist på plankartet og som bringer støynivået utenfor boliger ned til maks. 55 dba ekv. (hvis nødvendig), skal være gjennomført senest samtidig med at den nye vegen tas i bruk. For ny bebyggelse må støytiltak være gjennomført før ny bebyggelse tas i bruk Støyskjermingstiltak vises på plankartet med egen signatur, og høyde på skjermene er opplyst. Berørte parter ble varslet ved brev med opplysninger om klageadgang. Stange kommune har i den forbindelse mottatt klage fra Eli Nordstad Johansen og Bjørn Erland Johansen, klage datert 29.07.05. Klagen omfatter støyskjerm forbi ubebygd tomt som grenser mot Skolevegen og Gubberudvegen. Klager ønsker at det offentlig skal bekoste en støyskjerm rundt tomta B1. Bakgrunn: Klage: Vi viser til tidligere korrespondanse, senest kommunens brev av 27.06.05, og kan ikke helt fri oss fra følelsen av at reguleringsendringen ikke hadde blitt noe av om ikke vi hadde bedt om kommunens bekreftelse på at kommunen ville bekoste og oppføre støyskjerm rundt B1 iht. vedtatt reguleringsplan se kopi av vedlagt brev fra advokat Arne Meltvedt til Stange kommune datert 13.01.05. Kopi av reguleringsplanen del 2 følger også vedlagt. Siden det ikke sto noe sted hvem som skulle bekoste og oppføre støyskjermen, synes vi det ville være greit å få det skriftlig bekreftet at det var kommunens oppgave. Overraskelsen var derfor stor da kommunens svarbrev kom se vedlagt kopi av kommunens brev til advokat Meltvedt 03.02.05. Kommunen hevder her at det er grunneier som må utrede støyforholdene og oppføre støyskjerm (hvis nødvendig). Dette svaret foranlediget en del korrespondanse hvor vi bl.a. begrunnet hvorfor det bør bygges støyskjerm rundt felt B1. Støyskjermen er tegnet inn på reguleringskartet, så planleggerne har vel også ment det samme.

At kommunen nå har vedtatt reguleringsendringen av 1 Byggeområder vedrørende Skolevegen del 2 under dekke av at en setning var falt ut, slik at forutsetningene for del 1 og del 2 ikke lenger var like, synes vi er merkelig. Man må vel kunne forholde seg til vedtatte vedtak og ikke gjette seg til forutsetningene for dem. Reguleringsplanen for del 1 ble dessuten vedtatt et helt år før reguleringsplanen del 2. Vi er kun berørte av del 2, og har derfor forholdt oss til denne. Den nye vegen ligger nå der og alle eiendommene langsmed er støyskjermet i og med at den nye vegen ligger et stykke inn på Tokstad-jordet. Felt B1 (vår eiendom) som er mest støyutsatt, og som har støyskjerm inntegnet på reguleringsplanen skal ikke få støyskjerming på det offentliges bekostning. Forstå det den som kan. Vi skjønner det ikke. Vi håper på fylkesmannens forståelse for vårt syn og ber bekreftet at det er kommunen som skal bekoste støyskjerm rundt B1 (hvis nødvendig). Vurdering: Uheldigvis har setningen der hvor støytiltaket omhandler ny bebyggelse falt ut og er dermed ikke med i godkjent plan for del 2. Dette gir en mangelfull informasjon til utbyggere. Forutsetningen var at all ny bebyggelse innenfor planområdene skulle få samme bestemmelse. Dette endrer imidlertid ikke forholdene knyttet til støyskjerming av felt B1 i reguleringsplan for del 2. Med unntak for en bolig er eksisterende boliger etter ny Skolevegen ikke støyutsatt på en slik måte at det er krav om å gjennomføre angjeldende støytiltak for disse boligene, kfr. 1. setning i reguleringsbestemmelsene. Dette medfører at det ikke er noe krav om oppføring av støyskjerming langs B1 av hensyn til eksisterende bebyggelse. På B1 er det ingen bebyggelse å støyskjerme i dag. Det er utbyggers ansvar å støyskjerme ny bebyggelse. Det strider for øvrig også mot forskrift og retningslinjer til plan- og bygningsloven som omhandler støyforhold. All tidligere praksis har vært slik at det skal være utbygger som foretar støyskjerming av nye, ubebygde byggeområder. Rådmannen anbefaler at klagen avvises, og at klagen sendes fylkesmannen til avgjørelse. Formannskapet som det faste planutvalg har foretatt en helhetlig vurdering av krav til støyskjerming, og det er ikke kommet fram nye og vesentlige momenter som skulle tilsi en ny behandling. Planutvalget er vedtaksmyndighet for reguleringsendringer som behandles som mindre vesentlige endringer, plan- og bygningsloven 28-1.2. Vedlegg: Reguleringsbestemmelser, vedtatt i møte den 22.06.05 Kopi av reguleringsplan

REGULERINGSENDRING FOR ARSTAD NORDRE Saksbehandler: Ole Fossum Arkivsak: 05/01683-017179/05 Arkiv: PLA 621 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapets som det faste planutvalg/fylkesmannen Saksnr.: Utvalg Møtedato 0024/05 Formannskapet som det faste planutvalg 17.08.05 Rådmannens innstilling: Formannskapet som det faste planutvalg, viser til rådmannens opplysninger og vurderinger og finner ikke at klagen, fra Frank Juliussen og Cecilie Flobakk datert 16.06.05, inneholder opplysninger som gjør at vedtaket for reguleringsplan for Arstad nordre bør endres. Klagen sendes fylkesmannen til avgjørelse med hjemmel i plan- og bygningsloven 27.3. Stange, den 25.07.2005 Erik Heldal Haugerud rådmann Jørn A. Haugen Kommunalsjef

SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Reguleringsplan for Arstad nordre ble vedtatt av kommunestyret i møte den 09.06.04. I ettertid er det reist tvil om hva slags takform bebyggelsen kan etableres med. Ved utarbeidelsen av reguleringsplanen var intensjonen i planen at eneboligbebyggelsen skulle framstå som ensartet og harmonisere med omgivelsene på en best mulig måte. Forutsetningen var at takformen på eneboligbebyggelsen skulle etableres med saltak. Dette omfatter byggeområdene B2 B8. For byggeområde B1 gjelder vedtatt bebyggelsesplan. Denne bebyggelsen etableres også med saltak. Formannskapet behandlet en reguleringsendring for å presisere takformen innenfor områdene B2 B8, i møte den 11.05.05 med slikt vedtak: I henhold til plan- og bygningsloven 28-1.2 mindre vesentlig endring godkjennes endring av reguleringsbestemmelsene for 2 f. Reguleringsbestemmelsene endres for 2 f: Bebyggelsen skal ha saltak. Pulttak kan godkjennes med to takflater mot hverandre i forskjellig høyde. Begge takformene skal minimum ha takvinkel på 22 grader. Berørte parter ble varslet ved brev med opplysninger om klageadgang. Stange kommune har i den forbindelse mottatt klage fra Frank Juliussen og Cecilie Flobakk, klage datert 16.06.05. Klagen omfatter takform på planlagt bebyggelse innenfor eneboligbebyggelsen på Arstad nordre. Klager ønsker å bygge bolig med flatt tak. Klager har tidligere uttalt seg ved behandlingen ved offentlig ettersyn på reguleringsendringen for Arstad nordre, brev datert 06.04.05. I tillegg mottok vi brev fra Krogsveen as, avd. Hamar som på et generelt grunnlag stiller seg uforstående til at tomtekjøpere, som allerede har kjøpt og prosjektert bolig, blir rammet av en reguleringsendring med tilbakevirkende kraft. De håper det vil bli tatt hensyn til dette ved eventuelle klager fra tomtekjøpere på Arstad nordre. Bakgrunn: Klage: Undertegnede klager herved på reguleringsendringen, vedrørende takform. Vi ser ingen sammenheng mellom 2f og punkt g under Fellesbestemmelsene i de opprinnelige reguleringsbestemmelsene. Dette må videre anses som en vesentlig endring, jamføres ordlyden reguleringsendring, da det opprinnelig bare står spesifisert byggehøyde og harmonisering av vinkel på husene. Vi ber med dette om en redegjørelse fra Stange kommune på hvilke konsekvenser denne reguleringsendringen vil få for tomtekjøpere som allerede har prosjektert boliger på sine tomter iht. gjeldende reguleringsplan. Og at denne reguleringsendringen ikke har tilbakevirkende kraft. Vi la til grunn i vårt kjøp at funkisbolig kan bygges, dette på bakgrunn av en muntlig godkjenning på en forhåndskonferanse i Stange kommune, med Arne Rustad og husbygger.

Vi håper på en snarlig tilbakemelding da dette er av avgjørende betydning for videre fremdrift på prosjektet. Vurdering: Ved en gjennomgang av reguleringsbestemmelsene for Arstad nordre ble vi oppmerksomme på at reguleringsbestemmelsene kunne tolkes dithen at andre takformer enn saltak kunne godkjennes for byggefeltene B2 B8. For å unngå eventuelle missforståelser ble det foreslått en reguleringsendring av bestemmelsene for å presisere hva som var intensjonen og hva som kunne tillates som takform innenfor disse byggeområdene. Den foreslåtte endringen ble godkjent av planutvalget i møte den 11.05.05. Vedtaket ble påklaget. Klager har kjøpt tomt nr. 5 på felt B6 og ønsker å bygge et funkishus (flatt tak og i mur). Klager ble på et tidlig tidspunkt gjort kjent med at det ville bli foreslått en endring av bestemmelsene, brev datert 21.03.05. Både klager og Krogsveen as, avd. Hamar, som fårestår salget av tomtene, ber om en redegjørelse for hvilke konsekvenser denne reguleringsendringen vil få for tomtekjøpere som allerede har prosjektert boliger på sine tomter i henhold til gjeldende bestemmelser. Begge er blitt tilskrevet om at godkjent reguleringsendring vil innebære at innenfor områdene B2 B8 kun kan etablere bebyggelse med saltak eller pulttak i minimum 22 grader. Reguleringsbestemmelsene for Arstad nordre som ble vedtatt den 09.06.04, gir klare indikasjoner på at området skal bebygges med hus med saltak. I bestemmelsene, pkt. 1 e g, omtales gesims- og mønehøyder, og i 1 h presiseres det at møneretningen er spesielt fastlagt innenfor en nærmere beskrevet del av byggefeltet. Det er innenfor denne omtalte delen at klager har kjøpt tomt. Den godkjente reguleringsendringen presiserer at all bebyggelse innenfor B2 B8 kun skal etableres med saltak eller pulttak. Rådmannen anbefaler at klagen avvises, og at den sendes fylkesmannen til avgjørelse. Det faste planutvalget har foretatt en helhetlig vurdering av byggeområdet, og det er ikke kommet fram nye og vesentlige momenter som skulle tilsi en ny behandling. Det faste planutvalget er vedtaksmyndighet for reguleringsendringer som behandles som mindre vesentlige endringer, plan- og bygningsloven 28-1.2. Vedlegg: Reguleringsplan for Arstad nordre Reguleringsbestemmelser, vedtatt 09.06.04 Reguleringsbestemmelser, endring vedtatt 11.05.05

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - REVISJON Saksbehandler: Jørn A. Haugen Arkivsak: 03/04808-017204/05 Arkiv: 142 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet som det faste planutvalg Saksnr.: Utvalg Møtedato 0025/05 Formannskapet som det faste planutvalg 17.08.05 Rådmannens innstilling: Saken legges fram til drøfting i planutvalget. Stange, den 05.08.2005 Erik Heldal Haugerud rådmann Jørn A. Haugen

SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn: Formannskapet som det faste planutvalg behandlet i møte 02.03.05 forslag til en revidert utgave av kommuneplanens arealdel. I tillegg til plankartet, merket Høringsutkast, omfatter planutkastet planbestemmelser, retningslinjer, retningslinjer for estetikk, utredning om grøntstruktur og et teksthefte. Planutvalget vedtok i møtet å legge planforslaget ut til høring med høringsfrist 25.04.05. Etter ønske fra fylkesrådet har plansjefen forlenget høringsfristen til 13.06.05. Innen høringsfristen er det innkommet 40 høringsuttalelser. Senere er det mottatt ytterligere 3 uttalelser i alt 43. Disse fordeler seg med 13 uttalelser fra offentlige etater, 12 fra lag og foreninger samt 18 fra private. 2 av uttalelsene fra lag og foreninger er fellesuttalelser fra hhv 2 og 3 foreninger. Flere av uttalelsene fra private er pva flere personer, bl.a. 3 underskriftlister med hhv 7, 18 og 318 underskrifter. Planutvalgets medlemmer og varamedlemmer er tidligere tilsendt kopi av samtlige uttalelser pr. 22.06.05, i alt 41. Senere er det innkommet 2 nye uttalelser som vedlegges i kopi sammen med dok nr 16 og 17 som ser ut til å ha fallt ut av den første utsendelsen. I tillegg vedlegges en oppsummering/sammendrag av samtlige uttalelser pr. 26.07.05 utarbeidet av plansjefen. I denne oppsummeringen er det spesielt gjort en oppsummering av de uttalelser som inneholder formelle innsigelser fra offentlige etater med innsigelseskompetanse. Innsigelse fra en offentlige etat med innsigelseskompetanse innebærer at kommunestyret ikke har selvstendig vedtakskompetanse til planen dersom den vedtas i konflikt med innsigelsen. Innsigelse kan i prinsippet håndteres på 3 måter: 1. Innsigelsen imøtekommes og planen endres i samsvar med dette. 2. Gjennom forhandlinger kommer man fram til kompromisser som både kommunen som planmyndighet og innsigelsesorganet kan akseptere. 3. Kommunen som planmyndighet holder fast ved sitt opprinnelige forslag og konflikten oversendes Fylkesmannen til mekling, eventuelt til Miljøverndepartementet til avgjørelse dersom mekling ikke fører fram. Vurdering: I innledningen til arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel har administrasjonen gått bredt ut med lange kontordager ute i alle grendelag i kommunen, og det er gått ut oppfordringer til publikum om å komme med innspill i planprosessen. Kontordagene fikk varierende oppslutning i de ulike grendelag noen til dels svært bra. Det ble god respons på oppfordringen om å komme med innspill mange grunneiere benyttet seg av denne anledningen. Planutkastet som planutvalget vedtok å sende ut på høring bar preg av å gjenspeile de mange innspillene som kom. Det var svært få innspill som ble luket ut før høringsperioden nettopp for å opprettholde den store bredden i planprosessen. Administrasjonen og planutvalget signaliserte riktignok noen kritiske holdninger til enkelte av forslagene, men valgte å ta de med i høringsutkastet. Rådmannen finner det riktig å gjøre denne kortfattede oppsummeringen som en bakgrunn for de kommentarer og vurderinger en vil knytte til høringsuttalelsene, i første rekke de uttalelser som inneholder innsigelser. Rådmannens kommentarer:

I plansjefens sammendrag av de enkelte høringsuttalelsene er det også gjort en oppsummering av det som foreligger av innsigelse til planforslaget. Jeg vil ta for meg disse enkeltvis og samtidig gi noen anbefalinger om hvordan disse innsigelsene bør håndteres videre i prosessen. Dernest vil rådmannen omtale og kommentere en del andre forhold som omtales i høringsuttalelsene. En har foreløpig ikke rukket å gjøre en fullstendig gjennomgang av alle forhold som er kommentert i høringsuttalelsene. Nødvendige supleringer vil en komme tilbake til i neste møte. Innsigelser: B2.6 (Landheim) er et foreslått utbyggingsområde vest for Stangebyen. Innsigelse fra fylkeslandbruksstyret og fylkeskommunen. Innsigelsene er ikke overraskende både et jordvernsynspunkt og hensynet til prinsippene i SMAT-planen tilsier at området tas ut av planforslaget. Rådmannen vil allikevel tilføye at området isolert sett kan forsvares som byggeområde, men ut fra byplanmessige hensyn bør B2.6 utvides med omkringliggende arealer syd for Kirkevegen og øst for Fv200 dersom tettstedsgrensen skal utvides i denne retningen. Arealene vil utvilsomt utgjøre attraktive byggeområder for Stangebyen. Så lenge det i Stangebyen fortsatt er tilgang på gode og tettstedsnære utbyggingsarealer mot sydøst er rådmannen av den oppfatning at SMAT-planens prinsipper etterleves og at B2.6 tas ut av planen. B2.7 (Store Ree/Rå) er i enda større grad enn B2.6 et område som er i strid med SMATplanens prinsipper om tettstedsnær utbygging. Både fylkeslandbruksstyret, fylkeskommunen og fylkesmannen har fremmet innsigelse. Rådmannen vil tilrå at området B2.7 tas ut av planen. E1.1 (Kåterud) er et område mellom Åkershagan og E6, og i SMAT-planen godkjent som et framtidig utbyggingsområde for næringsformål som en fortsettelse av Åkershagan. Innsigelsen fra fylkesmannen er begrunnet i at området har fått en større utbredelse enn tidligere forutsatt i SMAT-planen noe som skyldes en ren konstruksjonsfeil i opptegningen av planforslaget. Plantegningen vil bli endret i samsvar med tidligere forutsetninger slik at grunnlaget for innsigelsen bortfaller. F3.2 (Tuvika). Fylkesmannen fremmer innsigelse mot utbygging av området til fritidsbebyggelse under henvisning til områdets verdi som del av et stort strandnært område langs Mjøsa med få store tekniske inngrep og med store naturkvaliteter og stort brukspotensial for friluftsliv. Rådmannen tolker fylkesmannens begrunnelse som generell og gjeldende for enhver organisert utbygging av hele den til dels ubebygde/udyrkede strandstrekningen fra Gillundstranda rundt Tangenhalvøya og til Tangen. Fylkesmannen har imidlertid ikke fremmet avgjørende innvendinger mot F2.1 (Frang), men omhandlet dette området i tilknytning til Gillundstranda. Heller ikke er det fremmet innvendinger mot mindre utbygginger som på Rotlia (F2.2) og Svartnes (F3.1). Fra oppsittere i området er det reist innvendinger mot planene om utbygging i Tuvika ut fra bekymring for hvilken innvirkning det vil ha på nærmiljøet, og spesielt hvilken innvirkning det vil ha på vegforbindelsen fram til området. Fylkesmannens innsigelse reiser først og fremst det prinsipielle spørsmålet om det i det hele tatt skal tillates hyttebygging på Tangenhalvøya, i området mellom Frang og Tangen. Rådmannen har merket seg fylkesrådets tilrådning om å foreta en analyse/utviklingsplan for strandsonen i kommunen slik at en kan finne gode lokaliseringer for hytteområder som det her planlegges for. Rådmannen vil ikke avvise en slik tenkning, men en slik analyse vil neppe gi noe entydig svar på det mer prinsipielle spørsmålet om hyttebygging eller ikke på