Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?



Like dokumenter
Areal + transport = sant

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Framtidens byer - behov for kunnskap med mht kjøpesenterplanleggingen

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Byene i lavutslippssamfunnet

Ny parkeringspolitikk hvordan forene klimagassreduksjon med behov for bil? Klimagassreduserende parkeringspolitikk

Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt)

Framtidens byer: Areal og transport

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Miljøpakke for transport i Trondheim. Tore Langmyhr, Trondheim kommune

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Klima som utfordring for transport i byområder i

Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim

Annonse november 2015 i Magasinet (Dagbladet).går egentlig verden framover? Uansett hvor det måtte være??? De aller fleste kontor er i byer!

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

AREAL- OG SAMFERDSELSPLANLEGGING I VEKSTOMRÅDER

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand

Miljø- og transportpakke i Trondheim

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler

Klimagassregnskap med case fra Drammen, Strømsø

Reisevaner mulig å endre!

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik

Oversikt over parkeringspolitiske virkemidler. Petter Christiansen Fagseminar Akershus fylkeskommune

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren?

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord,

Myter og fakta om køprising

Kollektivtransporten i

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet?

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

Byreiser. Sammendrag:

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU

Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren?

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen Statssekretær Erik Lahnstein

Nasjonal transportplan : Bysatsing gjennom byvekstavtaler. Bjørne Grimsrud. Formannskapet i Kongsberg kommune

Framtidens byer. Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging. Trondheim

BYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA

Intro om ATP-modellen

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

«Moderne bytransport så du kan reise raskt og miljøvennlig» Tor-Erik Jule Lian Styring- og strategistaben Statens vegvesen Region midt

Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet

Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst?

Bypakker basert på forpliktende avtaler

Innsatsområder for ATP-nettverket

Trafikk- og parkeringsmuligheter i Lillehammer. Njål Arge, Civitas 8. juni 2015

Møteserie, første seminar BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING

Byvekstavtaler og arealplanlegging

Stedsutvikling og bygdepakker. Marianne Knapskog Nordlandskonferansen

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Hvordan reagerer bilister på høyere parkeringsavgifter? Resultater fra en litteraturstudie samt virkninger av parkeringsavgift i Vegdirektoratet

Revidert bymiljøavtale

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Slik har Trondheim stanset veksten i biltrafikken

Øvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato:

Status belønningsavtale og Bypakke Grenland

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

Miljøpakke for Transport i Trondheim. Juni 2011 Henning Lervåg Prosjektleder

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Miljøpakken og Bymiljøavtalen

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Ny infrastruktur og grønn mobilitet på Hedmarken. Anders Tønnesen Forsker Transportøkonomisk institutt

Hva skjer når ansatte må betale for parkering?

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune

Byen vokser hvordan unngå voksesmerter?

Felles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Byutvikling og tilgjengelighet sett fra Miljøverndepartementet

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Transkript:

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak

Målene for reduksjon av klimagassutslipp Kilde: Lavutslippsutvalget

. Norge

Utfordringen er Fare for et varmere klima, med store konsekvenser Konsekvenser vi ikke ønsker å ta inn over oss fordi da må vi endre livsstil Å endre livsstil betyr å gi avkall på goder vi har vent oss til de siste 40-50 år Goder som billig energi, bilbruk og enebolig/enebolig og bilbruk og en god del annet (sydenturer, to bad per dag, osv.)

Skal vi ta inn over oss konsekvensene av utviklingen? Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende

Skal vi akseptere utviklingen andre steder også? Ålesund, 12.01.2005

Hva når det rammer oss selv? Trondheim, 4.12.2006

Mange byer legger om stilen

I Freiburg har de tenk seg om og lagt om politikken det tar en generasjon å få skikk på areal- og transportpolitikken. Det er like lenge som vi har utviklet oss i feil retning.

Strategi: gjensidig forsterkende Økte ressurser tiltak Tett arealbruk Blandet arealbruk Kollektivtransportorientert arealbruk og parkeringspolitikk Vegnett som gir korte kjøreavstander Økte ressurser Bedre gang- sykkelvegtilbud Bedre kollektivtransporttilbud Reduserte avstander Lettere å gå og sykle Færre konflikter med biltrafikken Vegprising Økt bensinpris m.m Lettere å reise kollektivt Bedre framkommelighet for kollektivtransporten Mindre behov for bil og bruk Kortere bilturer Mer gange, sykkelbruk og flere kollektivreiser Bedre framkommelighet for næringstransportene Bearbeidet etter Nielsen, 1986

Avbøtende fysiske tiltak Forbedre omgivelsenes miljø Avbøtende økonomiske/teknologiske tiltak Forbedre atferd Regulering av fysisk miljøkapasitet Støyskjerming Overvåking av luftforhold Under- og overgang er Trafikksanering Færre parkering s-plasser Regulere bruk av bil mht tid, sted og tilstand Parkeringsavgiftene Piggdekkforbud Utslippsgrenser Soner med kjøreforbud Reduserte miljøulemper, redusert transportarbeid og klimagassutslipp Endring av transportsystemet Forbedret tilbud miljøvennlig transport Fortetting, Blandet arealbruk Riktig lokalisering Reduksjo n i antall p-plasser ved nybyggin g Regulering av bruk av bil mht tid, sted og tilstand Økte drivstoffkostnade r Vegprising P-avgiftene Skatte- og avgifter for mindre utslipp Forandre geografisk fordeling av tilbudet vha arealbruksendringer Forandre etterspørselen vha økonomiske virkemidler

Framtidens byer areal og transport Arealbruk og transport som reduserer arealinngrep og transportbehovet og legger til rette for miljøvennlig transport Styrke miljøvennlig transport, stimulere til mer effektiv varetransport og gode fellesløsninger Styrke bruken av virkemidler som begrenser bilbruken Styrke samordningen av arealbruk og transporttiltak for hele det funksjonelle, regionale byområdet

Framtidens byer areal og transport II Styrke samarbeid om arealbruk og transporttiltak for hele det funksjonelle, regionale byområdet eller etablere et slikt samarbeid der dette ikke finnes Integrere arbeidet med arealbruk og transporttiltak innenfor FB med pågående eller påtenkte bypakker for transport, miljø og byutvikling

Kollektivtiltak Forbedret frekvens med 10 % gir ca. 4,5 % flere reisende Forbedret framkommelighet - 10 % kortere reisetid gir 4-6 % flere reisende Reduserte billettpriser på 10 % gir fra 1 til 3 % i reduksjon i antall bilreiser (3 % er høyt og på lang sikt) Økte bilkostnader på 10 % gir fra -1,5 til -5 % bilturer og 1,9 % flere bussturer

Økte investeringer Arealbruk som legger opp til miljøvennlig transport Økte driftsressurser Tiltak som bedrer framkommeligheten for kollektivtransport Økt frekvens for kollektivtrafikken Lettere å bruke kollektivtransport Mindre behov for bil

Framkommeligheten må være god Egne felt (til/fra sentrum) Egne gater (i sentrum) Prioritering i kryss Egne gater (sentralt i boligområdene)

Høy frekvens er viktig Du skal sørge for optimal avstand mellom avgangene Kilde: Nielsen et al. 2005

Høy frekvens ved koordinering av tidtabeller Når trafikkgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å ha høy frekvens hele veien

Arealbruk for miljøvennlig transport Begrense byspredning Fortette i eksisterende byområder Helst i eksisterende knutepunkt Etablere nye knutepunkt Bygge nytt i knutepunkt utenfor eksisterende byområder Bygge nye knutepunkt utenfor eksisterende

Boligutbygging i byenes periferi er ikke miljømessig klokt? 120 100 80 60 40 20 0 MC/ moped Bilpassasjer Bilfører Kollektivt Sykkel Til Fots

Lokalisering av handel

Reisemiddelfordeling til de tre sentrene 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Center Syd Burlöv Center Lund Centrum Til fots Sykkel Tog Buss Bil 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Utslipp CO2 i tonn pr 10.000 kunder Center Syd Burlöv Center Lund Centrum

Parkeringsrestriksjoner Ved arbeidsplassene I sentrale strøk Ved store arbeidsplasser med god kollektivdekning ellers Økte priser I geografiske områder (sentrum; kjøpesentra) Til spesielle tidspunkt (arbeidstidens begynnelse 8-10) Generelt (over 2 t; progressive priser)

Vegprising Økonomisk: avgift som utligner forskjell mellom privat- og samfunnsøkonomisk kostnad ved bruk av veg (bilkjøring) Funksjonelt: avgift som gir sammenfall mellom individuell atferd og nettverkets tilbud Juridisk: avgift som internaliserer de køog miljøkostnadene en påfører samfunnet. Inntektene skal gå til transportformål (investeringer, drift, avbøtende tiltak)

Trängselsskatt i Stockholm Erfaringer Innkrevingsområde Avgiftsnivå 20 10 15 SEK

Valg av (by)strategi I Bruke best kjente praksis Fast styring av arealbruk og parkering Strengere krav til maksimumsantall p-plasser Vegprising Framkommelighet for buss Sykkelvegnett Nye/bedre stamlinjer for buss

Valg av (by)strategi II Som over men samtidig forsøke nye løsninger som for eksempel: Premiere høy tetthet og kobling til kollektivtrafikkårer Begrense vegbygging til prosjekter som kollektivtrafikken tjener på Som over, men samtidig basere seg på bærekraftig utviklingsprinsipper Forurenseren skal betale (4 g dagens bensinpris) og en foretar årvisse prisøkninger til dette er tilfelle Kjøretøy med lavt energiforbruk premieres Ren energi til transport

Fortsette som før Bruke beste løsninger Beste løsninger og innovasjoner Bærekraftig Areal- og transportplanlegging

Dagens praksis synes like farlig som de tidligste forsøkene innen transport. Det er på tide med nye forsøk!