Utprøving av gjennomgående. dokumentasjon i fag- og. yrkesopplæring

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Utdanningsavdelingen Utprøving av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæring Sluttrapport våren 2012 Februar 2012 1

Innhold Bakgrunn for prosjektet side 3 1. Organisering " 3 2. Omfang av utprøvingen " 5 3. Erfaringer fra skolene " 6 4. Erfaringer overgangen Vg1 til Vg2 " 6 5. Erfaringer fra fagarbeidere i bedrift " 7 6. Erfaringer fra arbeidsgiver i bedrift " 8 7. Konklusjon " 9 8. Vedlegg " 11 2

BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Som en dokumentasjon av de læringsaktiviteter en elev/lærling har deltatt i skal det gjennomføres en utprøving av en gjennomgående dokumentasjonsordning i fag- og yrkesopplæringen i videregående opplæring. Denne dokumentasjonen vil være et tillegg til den dokumentasjon av oppnådd kompetanse som fremkommer gjennom vitnemål og fag- og svennebrev. Formål Ordningen skal dekke arbeidsgivers behov for dokumentasjon av hva eleven/lærlingen har deltatt i av læringsaktiviteter Ordningen skal dekke elevens/lærlingens/fagarbeiderens behov for dokumentasjon av det vedkommende har deltatt i av læringsaktiviteter Mål for utprøvingen av en gjennomgående dokumentasjonsordning: Utprøvingen skal bidra til vurderingen av hvilket behov fagarbeideres og arbeidsgivere har for dokumentasjon av elevenes/lærlingenes læringsaktiviteter utover det som fremkommer gjennom kompetansemål i læreplanen. Utprøvingen skal bidra til erfaringsinnhenting med ulike modeller for en gjennomgående dokumentasjonsordning og om man kan velge ulike modeller for ulike fag. Utprøvingen skal være med på å gi grunnlag til å ta stilling til om dokumentasjonsordningen skal innføres permanent og forskriftsfestes. 1. Organisering av utprøvingen. Forankring blant arbeidslivets parter. Samarbeid skole, bedrifter, opplæringskontorer og faglig råd. Valg av dokumentasjonsverktøy. Rapporten fra Buskerud fylkeskommune (BFK) bygger på tilbakemeldinger fra de skoler, opplæringskontor og bedrifter som har deltatt i prosjektet, i tillegg til prosjektledelsens vurderinger. Deltakerne er bedt om å innhente tilbakemelding og erfaringer også fra både elever og lærlinger. a) Organisering og forankring I BFK har utprøvingen vært organisert med en styringsgruppe og en lokal arbeidsgruppe med representanter med bakgrunn fra både skole og fagopplæring. Utprøvingen er forankret hos Fylkesutdanningssjefen. I tillegg har det vært en referansegruppe hvor også de medvirkende skolene, opplæringskontorene, bedriftene og de faglige rådene har deltatt. Representanter fra den lokale arbeidsgruppa har jevnlig hatt kontakt med deltakerne for informasjon, erfaringsutveksling, diskusjon samt opplæring i dokumentasjonsverktøyet. Samarbeidet med de faglige nettverkene i BFK hvor både lærere og representanter for de forskjellige fagmiljøene i næringslivet deltar, har vært helt sentralt i arbeidet med utviklingen av et verktøy. Opplæringen må bygge på kompetansemålene i læreplanene. En god konkretisering av målene er imidlertid helt 3

nødvendig både av hensyn til opplæringen, og for å implementere eventuelle behov for konkrete tilleggskrav. Det er fagnettverkene samt forskjellige bedrifter og opplæringskontor som har utarbeidet konkretiseringer av læreplanmålene. b) Valg av dokumentasjonsverktøy BFK har benyttet to forskjellige dokumentasjonsverktøy i utprøvingen. Elektrofagenes opplæringskontor i Buskerud (ELFOB) har utviklet sitt eget verktøy. De benytter det samme systemet som har vært med i utprøvingen for alle sine lærlinger, inkludert de 12 som er med i prosjektet. Dette vil ELFOB fortsette med, men jobber nå med å få lagt hele systemet inn på server. Her vil lærlinger, faglig leder og opplæringskontor få tilgang. Alle skolene og de øvrige deltakerne i Buskerud fylkeskommune har benyttet det nettbaserte datasystemet www.blir.no, I alt ca. 130 selvstendig godkjente lærebedrifter og 8 opplæringskontor bruker nå verktøyet, og dermed mange elever og lærlinger. De faglige rådene i TIP og elektrofag har vært en del av referansegruppa i fylkeskommunen og deltatt på møter. Utover det har samarbeidet med de faglige rådene vært varierende. Faglig råd i elektrofag har hatt god kjennskap til ELFOB sitt verktøy. Rådenes kjennskap til det nettbaserte verktøyet blir.no kan imidlertid synes å bygge mer på inntrykk enn på kunnskap, noe som kan ha skapt misforståelser om systemets muligheter. Dokumentasjonssystemet blir.no er et system som BFK, etter ønske fra og i nært samarbeid med parter i næringslivet, har utviklet. Systemet dokumentere bl.a. hva elever og lærlinger har fått opplæring i. At systemet er nettbasert har vært et viktig krav. Systemer som It's Learning som skolene også bruker som læringsplattform, har ikke vært tilgjengelig for opplæringskontorene og bedriftene. BFK har investert mye i utviklingen av dette programmet for å imøtekomme klart uttalte behov fra næringslivet. Vi mener derfor at det var viktig å få prøvd ut verktøyet i dette prosjektet. Etter BFKs oppfatning dekker intensjonen med systemet godt hovedutfordringen i oppdraget fra UDIR. Det nettbaserte programmet er utviklet i samarbeid med PedLex, og bedrifter og faglærere har vært sentrale i arbeidet. Systemet kan dekke alle fagområder, og kan fortsatt videreutvikles etter brukernes behov i tråd med en eventuell nasjonal standard. I løpet av dette prosjektet er programmet endret bl.a. med hensyn på sluttdokumentasjonen, slik at programmet enda tydeligere dekker prosjektets krev om at vurdering ikke skal være med. Verktøyet dekker i tillegg KD's krav om at både eleven/lærlingen selv kan bekrefte opplæringen, eller at faglærer/instruktør kan gjøre det. I blir.no ligger rapportene elektronisk (se vedlegg 2). Skolen kjører ikke ut rapportene til den enkelte elev ved skoleårets slutt, men eleven kan selv når som helst hente ut rapporten ved behov. Det samme vil gjelde for lærlingene. Systemet er helhetlig og er utviklet for å kunne brukes fra Vg1 og til ferdig fagarbeider i alle fag. Systemet tar sitt utgangspunkt i læreplanens kompetansemål, men disse må konkretiseres. I konkretiseringen kan det f.eks. leges inn informasjon om hvorvidt pålagt elsikkerhetsopplæring er gjennomført slik det bl.a. kreves innen elektrofag. BFK har per i dag pålagt skolene å bruke dette programmet i forbindelse med Prosjekt til fordypning (PTF), men programmet vil være særlig aktuelt i programfag innenfor 4

Vg1-klasser Vg1-elever vg2-klasser Vg2-elever yrkesfagene. Det er stor interesse for programmet blant bedrifter og opplæringskontor, og det omfatter i dag mange lærlinger. 2. Omfang av utprøvingen. Antall elever/lærlinger som deltok i utprøvingen i ulike fag og trinn og som mottok dokumentasjon. Antall første års og siste års lærlinger som deltok i forsøket. Antall lærlinger som tok fagbrev i forsøksperioden. Evt. også oversikt over deltakere som dokumenterte opplæringen, men som ikke fikk utlevert sluttdokumentasjon. Oversikt lærlinger pr. fag/gjennomgående dokumentasjon Fag Skole BUSKERUD Vg1 Teknikk og industriell produksjon Hønefoss vgs. 2 27 Vg2 Industriteknologi Hønefoss vgs. 1 14 Vg2 Kjøretøy Hønefoss vgs. 1 12 Vg1 Elektrofag Kongsberg vgs. 1 15 Vg1 Elektrofag Åssiden vgs. 1 15 Vg2 automatisering Kongsberg vgs. 1 15 Vg2 elenergi Åssiden vgs. 1 15 Vg2 dataelektronikk Åssiden vgs. 1 12 Vg3 Automatiseringsfaget (skole) Kongsberg vgs. 1 22 Totalt antall: 147 elever Oversikt lærlinger pr. fag/gjennomgående dokumentasjon Fag Bedrift 1. års lærling 2. års lærling Rep lette kjøretøy Bilbransjens opplæringsk. 10 Industrimekaniker Sødra Cell Tofte AS 1 Norske Skog Follum ASA 1 OIB (NLI Asker Subsea) 1 OIB (SCA Hygiene Prod) 1 OIB (Aker Solutions) 3 2 Elektriker (bygg) Elfob 12 Elektriker (industri) Sødra Cell Tofte 1 Norske Skog Follum 1 1 Telekom.montør Elfob 1 1 Automatiseringsfaget Sødra Cell Tofte 2 OIB (SCA Hygiene Prod) 1 OIB (Elko) 1 OIB (OSO) 1 Energimontør Elfob (Lier Elentr.) 1 OKE (EB) 4 Totalt antall: 46 lærlinger 5

Ovenfor stående tabeller viser antall deltakere i prosjektet i BFK med 46 lærlinger og 147 elever, til sammen 193. De fleste av deltakerne er fortsatt elever eller lærlinger. Av lærlingene var 41 første års lærlinger mens fem var andre års lærling. Tre lærlinger har avsluttet med fagprøve og blitt fagarbeidere. Som nevnt ligger elevens/lærlingens dokumentasjon elektronisk, og skrives ut etter behov. 3. Erfaringer fra skolene i bruk av gjennomgående dokumentasjon på Vg1 og Vg2 BFK har innhentet rapporter fra de tre skolene som har deltatt i prosjektet. Tilbakemeldingene og erfaringene varierer ut fra både programområder og bruken av de dokumentasjonssystemene som er benyttet i prosjektet. Fylkesutdanningssjefen påla i 2009 skolene å bruke www.blir.no som dokumentasjonssystem i Prosjekt til fordypning (PTF). Forskjellige tilbakemeldinger fra skolene viser at det tar lang tid både å utvikle og implementere et nytt elektronisk system, og det har tidvis vært utfordrende å motivere for arbeidet. Nytteverdien har ikke vært åpenbar. Systemet er i imidlertid nå synkronisert med det dataadministrative programmer Exstens, slik at den forskriftsfesta dokumentasjonen til PTF som skal følge kompetansebeviset, kjøres ut fra blir.no. Muligheten for en slik overføring har vært viktig. Vi ser videre at gode konkretiseringer av læreplanmålene er av stor betydning spesielt på Vg1. Det er arbeidskrevende, men må gjøres uansett dokumentasjonssystem. En stor fordel med det nettbaserte systemet er muligheten for å dele konkretiseringer. En stadig tilbakevendende utfordring for både skolene og bedrifter i prosjektet har i tillegg vært at vurdering ikke skal være med. Skolene bruker dessuten også It's Learning som dokumentasjon i forskjellige sammenhenger, og føler de nå får flere systemer å forholde seg til. Av skolene med elektrofag sier en av skolene i sin tilbakemelding at elevene blir mer kjent med kompetansemålene, omfang og innhold. De så en tydeligere sammenhengen mellom målene. Det tydeliggjorde hva de skulle undervises i. Lærerne ble mer bevisst på hva elevene forventer av opplæringen. Tilbakemeldingen fra en annen av skolene er at Vg1-elevene på elektrofag ikke har brukt blir.no som dokumentasjon i programfag på Vg2, og har derfor ingen erfaring fra overgangen Vg1 til Vg2 En av skolene sier at utfordringene på Vg1 TIP er større enn på Vg2. Læreplanmålene er vanskeligere å konkretisere. Dette er imidlertid en svært viktig, men tidkrevende oppgave. De sier videre at blir.no etter hvert har blitt et greit program. Vurdering ikke vurdering skapte forvirring og frustrasjon under veis selv om skrivet fra UDIR var klart nok. Bruken i Vg1 har imidlertid variert, og derved også kjennskapen til dokumentasjonssystemet. 4. Erfaringer fra elevene på nytten av dokumentasjonen (alle modeller) ved overgang fra vg2 til vg3 eller læreplass Prosjektet ble avsluttet for skolene våren 2011 når elevene var ferdig med skoleåret. Forskerne har vært på skolene i vår og intervjuet mange av elevene. Det kan være 6

bakgrunnen for at skolene ikke har meldt tilbake noe konkret fra elevene slik det var ønsket. De tilbakemeldingene BFK har på erfaringene ved overgangen fra Vg2 til Vg3 kommer derfor i hovedsak fra skolene, opplæringskontorene og bedriftene. Erfaringene varierer. Mange sier at dokumentasjonen blir lite brukt, og at bedriftene heller ikke etterspør den ved søkning til læreplass. Det antydes ulike grunner til at dokumentasjonen ikke etterspørres. Bedriftene kan ha for liten kjennskap til dokumentasjonen, og tildeling av læreplass foretas ut fra andre kriterier som kjennskap til personen. En av skolene sier de er usikker på hvilket behov denne dokumentasjonen skal dekke for hvem. Andre antyder at en av grunnene kan være at lærlingen ikke har brukt systemet slik det skulle i skolen, og derfor har for lite kjennskap til det. ELFOB sier at lærlingene i svært liten eller ingen grad har hatt med seg dokumentasjon utover vedlegget til kompetansebevis for PTF. Dette er bare en kort beskrivelse og ingen dokumentasjon. En av bedriftene erfarer at elevene som har vært med i utprøvingen hadde minimal kjennskap til verktøyet fra Vg2 i skole. Overgangen fra Vg2 til læreplass beskrives derfor som å starte med et helt nytt system, uten forkunnskap og uten kunnskap om hvordan man kan legge frem tidligere dokumentasjon. Også en annen bedrift sier at i og med lærlingene ikke dokumenterte i Vg2 har ikke dette medført noen erfaringer ved overgangen fra skole til bedrift. Bedriften har også eget dokumentasjonssystem for oppfølging av lærlingene og målene i læreplan. Andre derimot har opplevd at det var positivt at dokumentasjonssystemet var kjent blant en del. Dokumentasjon av opplæringen i læretiden antas å være gunstig for potensielle nye arbeidsgivere etter avlagt fagprøve. TIP sier at de også ser at et par av lærlingene i automatiserings- og et par av industrimekanikerlærlingene betrakter loggføringen som nyttig tilleggsdokumentasjon. Oppsummert kan vi si at tilbakemeldingene på overgangen Vg2 til Vg3 eller læreplass viser at dette er et område det må arbeides mer med. Den korte utprøvingsperioden har bl.a. hatt innvirkning her. Vi ser at både skolene, opplæringskontorene og bedriftene må arbeide mer med dette, og skolene har kanskje den største utfordringen med å motivere for arbeidet. Vi tror at det vil bli vanskelig å motivere for økt bruk i skolen før vurderingsdelen også kan tas i bruk i full skala, slik systemet egentlig er bygd for. 5. Erfaringer fra fagarbeidere i bedrifter som har deltatt i forsøket, på nytten av gjennomgående dokumentasjon Dette spørsmålet har vært uklart, og oppfattet ulikt av deltakerne. Vi har fått tilbakemeldinger både fra lærlinger og instruktører, og svarene varierer, men har felles trekk. Ved Opplæringskontoret for Industribedrifter (OIB) ble en lærling fagarbeider i en annen bedrift før prosjektet var avsluttet. Han opplevde kontakten med OIB og forskerne som bevisstgjørende for sin egen ferdighetsprofil, bl.a. ved søking av ny stilling. 7

ELFOB sier at dokumentasjonen fra skolen på innholdet i undervisningen for programfagene inklusiv PTF fra Vg1 og Vg2 ikke har blitt framlagt. Det er imidlertid ingen tvil om nytten av å ha en dokumentasjon som tar for seg hele det 4,5 årige løpet. Bilbansjens Opplæringskontor (BOB) ser positive sider, og sier at fagarbeidere (instruktører) får oversikt over hva den enkelte lærling har gjennomgått, hva som må gjennomgås og ikke minst holde seg oppdatert i læreplanens innhold. Opplæringskontoret i Elektro Østlandet (OKE) mener de har hatt lite nytte av prosjektet. De har imidlertid sitt eget system i tillegg. I ettertid ser de behov for bedre informasjon, og at de må opprette en mer synlig oppfølging av lærlingene. Hvis instruktørene skal ha nytte av dette må det innføres nye rutiner i lærebedriften vedrørende oppfølging av lærlingene. I dag er det faglig leder og opplæringskontoret som har oppfølging og halvårsamtaler med lærlingen. SØDRA sier at de lærlingene som har vært med i prosjektet om utprøving av gjennomgående dokumentasjon fortsatt er ved bedriften og kan dessverre ikke uttale seg om nytten av dokumentasjonen. 6. Erfaringer fra arbeidsgivere i lærebedrifter som har deltatt i forsøket, på nytten av gjennomgående dokumentasjon Til tross for noe forskjellig syn på behovet, og at dokumentasjonen ikke er etterspurt av bedriftene ved inntak av lærlinger, viser tilbakemeldingen en klart positiv holdning til at slik dokumentasjon vil være verdifull. ELFOB mener at en dokumentasjon som dekker hele løpet, vil være av stor betydning, og at dette vil gi et godt grunnlag for å se hvilke nivå den enkelte har. BOB mener at en gjennomgående dokumentasjon på en enkel måte vil sikre behovet for gitt opplæring, og gi en god oversikt hva den enkelte lærling har gjennomgått. Bedriften/OIB peker på nytten av dokumentasjonen. Spesifiseringen av aktivitetene i blir.no har blitt positivt omtalt av medlemsbedriftene i OIB. Det har også medført at en medlemsbedrift har etterspurt ytterligere kursing i blir.no, både for veilederne og lærlingene. SØDRA sier i sin tilbakemelding at det fremlegges udelt positiv erfaring fra bedrifter i forhold til gjennomgående dokumentasjon. Det har for øvrig vært en lang reise å komme til et tilfredsstillende nivå på dokumentasjonen. Dessverre er vi ennå ikke kommet dit vi ønsker. Mer konkrete retningslinjer i forhold til hva, hvordan og hyppig dokumentering skal forekomme vil muligens hjelpe oss på veien. De ser spesielt positivt på det potensialet som ligger i gjennomgående dokumentasjon for å skape en mer smidig overgang mellom Vg2 og Vg3 bedrift. Dette vil gjøre overgangen lettere både for lærlinger og lærebedrifter. 8

OKE har gjennomført 4 møter i forbindelse med prosjektet. Erfaringene deres etter gjennomført prosjekt viser bl.a. behov for bedre struktur på møtene og en klarere instruks mot lærlingene vedrørende dokumentering av læretiden. 7. Konklusjon. Argumenter for og imot å forskriftsfeste gjennomgående dokumentasjon a) Tilbakemeldingene fra deltakerne Når det gjelder oppsummering og konklusjoner av prosjektet med argumenter for og i mot, vil vi først vise til noen av de tilbakemeldingene vi har fått fra deltakerne. ELFOB, som bruker sitt eget system, har funnet det både nyttig og interessant å være med på prosjektet, og imøteser evalueringen av prosjektet. BOB, som bruker blir.no, sier at dokumentasjonssystemet i seg selv er et godt grunnlag for samarbeidet mellom skole og lærebedrift. De kjører årlige felles samlinger med alle berørte faglærere, hvor gjennomgang og eventuelle korrigeringer av læreplanmål/konkretiseringer blir gjennomført. Elevene kjenner igjen ordlyd/språkbruk og utforming. Systemet blir.no er 100% digitalt og nettbasert som innebærer stor grad av tilgjengelighet, (ser eksempler på at enkelte benytter mobilen) og ikke minst lagring, og har lav brukerterskel. Bedriftenes mulighet for oppfølging er meget god og enkel. Tilbakemeldinger på utførte oppgaver og egne vurderinger kan skje raskt og styrker læringsprosessen. Erfaringen viser at både skole og bedrift ser opplæringen i et helhetlig perspektiv. En av de kanskje største effektene er muligheten for deling av læreplaner med andre bedrifter. Det er ikke behov for å finne opp kruttet på nytt. OIB opplever at veiledningen fra og samarbeidet med prosjekt- og fagledelsen i BFK har vært god gjennom prosjektet. Det kan imidlertid stilles spørsmålstegn ved om blir.no var det mest egnede redskapet til å innhente gode prosjekterfaringer, gitt de noe strenge sentrale føringene som ble lagt som ramme. OIB sier videre at deres bidrag til prosjektet ville ha blitt styrket med bedre prosjektstyring. Hvis de hadde forutsett arbeidsmengden i kontakten med alle prosjektpartene, ville de fra starten av ha leid inn (eller frigjort internt) større ressurser til prosjektstyring. Tilbakemeldingene viser at det har vært en del ulikheter i hvordan aktiviteten på blir.no ble gjennomført. I bilfaget, lette kjøretøy har prosjektet kun gått i et opplæringskontor og de har i stor grad fulgt opp og motivert brukerne til å bruke systemet. Disse hadde erfaringer fra blir.no tidligere og hadde derfor ingen store utfordringer med å ta dette i bruk. Disse hadde også god dokumentasjon med seg fra Vg2, men dette ble i liten grad tatt hensyn til ved oppstart i læra. Når det gjelder industrimekanikerfaget gikk prosjektet i to bedrifter og et opplæringskontor. De hadde fra før liten, eller ingen erfaring med systemet og derfor en større utfordring med å ta dette i bruk. De to bedriftene som var med i prosjektet har i tillegg hatt store utfordringer med driften av bedriftene i denne perioden, noe som medførte at fokus på prosjektet kom i annen rekke. Opplæringskontoret har også slitt med å vise til gode resultater da prosjektet gikk over en kort periode og mange skulle involveres i systemet. 9

b) Fylkeskommunens oppsummering Tilbakemeldingene viser at erfaringene fra prosjektet varierer. Vi ser allikevel at de har felles hovedtrekk. Prosjektet har hatt klare svakheter. Å motivere for implementering av gode dokumentasjonssystemer er tidkrevende. Dette prosjektet har vart for kort tid til bl.a. å kunne fange opp erfaringene fra hele det fireårige løpet. Nytteverdien vil derved ikke være så åpenbar. At vurderingsdelen ikke skulle være med mener vi også er en klar svakhet. I skolen er vurdering av kompetanse helt grunnleggende. Erfaring viser at mye formidling skjer allerede i prosjekt til fordypning. Til tross for det har det vist seg å være liten etterspørsel etter dokumentasjon fra Vg2 til bedrift. En mulig grunn kan være at vi ikke har klart å bevisstgjøre bedriftene nok. Dette er et felles ansvar for fylkeskommunen og de opplæringskontor og bedrifter som har vært med i prosjektet. Ting kunne ha vært gjort bedre. Dessuten er det ikke klart nok i dagens forskrift hvordan opplæringen skal dokumenteres. Erfaringen viser imidlertid også svært positive resultater når både skole og bedrift har jobbet bevisst med dokumentasjonen over tid. Blir.no er et system hvor skole og bedrift er likeverdig. De har samme utgangspunkt, og systemet er lett tilgjengelig. Generelt mener både bedrifter og opplæringskontor at det er behov for en dokumentasjon. Usikkerheten ligger i hva og hvordan det skal dokumenteres. Som nevnt har Fylkesutdanningssjefen i Buskerud tidligere pålagt alle de offentlige videregående skolene i fylket å bruke blir.no, som er nettbasert, i PTF på Vg1 og Vg2. I tillegg bruker skolene i dag også It's Learning (ITL) som læringsplattform. ITL dekker imidlertid ikke behovet for en gjennomgående dokumentasjon for både skole og bedrift. Etter ønske fra bedrifter og opplæringskontor har blir.no blitt utviklet. Skolene føler imidlertid at det blir mange systemer å forholde seg til, noe som åpenbart har medført mindre bruk av blir.no enn forventet. Alle skolene benytter imidlertid blir.no for utskriving av dokumentasjon på PTF som vedlegg til elevenes kompetansebevis. Blir.no er i tillegg i utgangspunktet utviklet for også å kunne være et godt system for underveis- og sluttvurdering, hvor både lærer/instruktør og eleven/lærling selv kan vurdere læringsaktiviteten. Vi mener dette er en viktig side ved et godt helhetlig verktøy. Vår erfaring viser dessuten at et system som blir.no synliggjør godt behovet for helhetstenkning og progresjon i opplæringen fram mot fag/svenneprøve. Erfaringene viser at systemet blir.no og dets sluttrapport må tilpasses brukernes behov ytterligere, noe som vil være fullt mulig å gjøre når eventuelle nasjonale krav til dokumentasjon foreligger. c) Fylkeskommunens vurdering BFK sin sluttrapport fra prosjektet "Gjennomgående dokumentasjon i YF" har vært drøftet med styringsgruppa og Fylkesutdanningssjefen i Buskerud fylkeskommune. Tilbakemeldingene fra deltakerne i prosjektet varierer, men det synes allikevel å være enighet om hovedinnholdet i konklusjonen. Det er stor enighet om behovet for mer dokumentasjon, men deltakerne har ikke tatt klar stilling til eventuell forskriftsfesting av denne. 10

Ut fra de erfaringer og synspunkter som har framkommet i prosjektet mener Buskerud fylkeskommune at det er behov for et gjennomgående dokumentasjonssystem i YF. Vi er imidlertid svært usikker på om det bør forskriftsfestes et krav om dette nå.. Det er ikke noe i vår erfaring så langt som gir grunnlag for å trekke noen konklusjon om eventuell forskriftsfesting. Vi anser at det å ha ett nasjonalt system ville vært det ideelle, men tviler på at det lar seg gjøre nå selv om et slikt felles system var en av våre intensjoner med blir.no. Mange bransjer har i dag allerede utviklet egne systemer for opplæring i bedrift tilpasset bestemte lærefag. Gjennomgående dokumentasjon i det fireårige løpet virker å være gunstig for næringslivet. Det vil imidlertid medføre store utfordringer for skoler med flere Utdanningsprogram. Skolene vil få mange forskjellige programmer å forholde seg til. Blir.no er utviklet med tanke på å kunne være et slikt helhetlig og eventuelt nasjonalt system for hele løpet med mulig tilpasning til alle Utdanningsprogrammene. Det er aktuelt for BFK å fortsette utviklingen av dette systemet, men vår erfaring viser et det er mange utfordringer. Dersom kravet til dokumentasjon forskriftsfestes på det nåværende tidspunkt, er det en del spørsmål som må avklares, og som dette prøveprosjektet ikke gir utfyllende svar på. - Det må bli tydeligere hva som skal dokumenteres, og hvem som skal gjøre det. - Vurdering i form av måloppnåelse i begrenset grad bør inn i dokumentasjonen. - Det må vurderes nøye hvilken type systemer man ser for seg, og hvor stor del av utdanningsløpet som skal dekkes. Buskerud fylkeskommune mener det har vært både interessant og nyttig å delta i prosjektet. Det har gitt oss verdifulle erfaringer og tilbakemeldinger. Vi imøteser endelig sluttrapport med forskernes vurdering, og anbefalinger for veien videre. 8. Vedlegg: Oversikt over hvordan prosjektstøtta er benyttet. Dokumentet har følgende vedlegg: 1. Oversikt over hvordan prosjektstøtten er benyttet. 2. Endelige sluttdokumentasjonen fra ELFOB. 3. Endelig sluttdokumentasjon fra blir.no Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen 15.02.12 11