AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Bachelrutdanning i sykepleie GRS10 Emnekde g navn/namn: BSS1B - Intrduksjn til sykepleiens funksjn g ansvarsmråde Sykepleiens faglige g vitenskapelige grunnlag (4 stp) Sykepleiefaget g yrkesgrunnlaget (6 stp) Eksamensfrm: Skriftlig eksamen under tilsyn Eksamensdat: 17.12.2010 Eksamenstid: Antall sider/antal sider: Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel: 3 timer/timar 13 sider inkludert denne Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg: Jeanne Bge Merknader/merknadar: Ingen 1
POENGSKALA Maks 100 peng Bkstavkarakter 90-100 A 78-89 B 64-77 C 52-63 D 40 51 E 0-39 F / Ikke bestått Sykepleiens faglige g vitenskapelige grunnlag (4 stp) > maks 40 peng Sykepleiefaget g yrkesgrunnlaget (6 stp) > maks 60 peng 2
Klargjøring av begrep / utrykk sm fte brukes i ppgavefrmuleringer Beskriv: Gjengivelse av eller frklaring på et prblemmråde, situasjn eller fenmen. Definer: Krt frklaring sm innbefatter det begrepet mhandler g g begrensning av dette Drøft: Betyr at du skal belyse saken / spørsmålet / prblemet allsidig, g se det hele fra ulike synsvinkler g frutsetninger. Ikke minst det siste kan være svært frskjellige hva angår persner, ressurser, nrmer g praktiske vilkår. Gjør rede fr: Frklaring med egne rd sm viser frståelse fr det en har lest / lært. Innebærer en viss tlkning sm gjør stffet til eget. Nevn: Oppregning av faktrer eller fenmen sm det spørres etter uten nærmere begrunnelse eller vurdering. Vurder: Betyr at drøftingen skal drøftes videre med hvedvekt på å se emnet i lys av nrmer / regler / prinsipper, slik at du tlker dem eller andre gjør det, slik den tradisjnelle g ffentlige tlkning til vanlig er. Å vurdere g ha meninger, men begrunne g ha mtfrestillinger. Sykepleiens faglige g vitenskaplige grunnlag (4 stp) = 40 peng 3
Oppgave 1 (40 peng) Gjør rede fr 3 sentrale mråder i Flrence Nightingales tenkning m sykepleie. SENSORVEGLEIING Kjernelitteratur Nightingale, F. (1997). Ntater m sykepleie. Universitetsfrlaget, s. 83-169 Sydnes, T. (2001). Centrale ideer i Flrence Nighringales sygeplejefilsfi. I: Birkelund, R. Omsrg, kald g kamp. Persner g ideer i sygeplejens histrie. Gyldendal, København. (Kpi av artikkel i kmpendium Sykepleie 1 sm kan kjøpast på Studia bkhandel, Haukeland universitetssjukehus) Martinsen, K., Wærness, K. (1991). Pleie utan msrg, Pax Mment I denne ppgåva kan studentane velje å ta utgangspunkt i ei heil rekkje mråder sm Nightingale engasjerte seg i. Studentane kan velje mråder frå kva litteratur sm helst. Mange vil truleg velje Nightingale 1997/1860: 83-169 sm kjernepensum. Der står det m: a. Støy (83-96) b. Variasjn (side 97-101) c. Inntak av mat (side 102 107) d. Kva slag mat (side108-119) e. Seng g sengklede (side 120-126) f. Lys (side 127-129) g. Reine rm g reine veggar ( side 130-135) h. Persnleg reinsemd (side 136-138) i. Når alle masar m håp g stadig gir gde råd (side 139-148) j. Observasjn av sjuke (149-169). Nkn studentar vil kanskje leggje større vekt på Nightingale sin filsfi, slik den vert presentert i artikkelen til Sydnes (2001): 4
MOMENT: Nightingales religiøse filsfi (s. 81-83): Prøvde å sameina religin g vitskap. Tente Gud ved å tena medmenneske/strsamfunnet g skape himmel på jrda. Det kan sjå ut fr at h meinte sjukehusa skulle vera slike himmelske stader Nightingale g victrianismen (s. 84) N. braut med viktriansk skepsis mt evangelisk vekking. H følte ein slags åndeleg vekking g hadde eit brennande ynskje m å frandra samfunnet. Inspirert av unitarane (s. 84-88) Kritiske til treenigheten av Gud, den heilage ande g Kristus sm menneske. Praktisk mralsk syn på det kristne livet. Støtta idear frå den franske revlusjnen. Sjølv m N. var inspirert av unitarane var h gså kritisk til at dei ikkje hadde vre i stand til å gjera Gud meir menneskeleg. Lidenskapleg statistikar (s. 88-89) Brukte statistikk fr å ppnå ssiale refrmer. H trudde Gud rganiserte tilværet i pakt med statistiske lver. Nightingale sm helserefrmatr (s. 88-91). Grunnla mderne sjukepleie 1860 Mderne sjukepleie vaks på mange vis ut av Sanitatin Mvement (SM). N. var ein av pinerane i SM. SM arbeidde fr sanitære refrmer sm tilførsel av reint vatn, avlaupssystem, betre bustader, mr/barn helsestasjnar sv. i fattige arbeidarbydelar. Hygiene blei det sentrale mdreiingspunktet. Kritisk til mikrbeteri frdi slike tankemåtar la fr lita vekt på miljøet sm gjrde flk sjuke. Var kritisk til legestanden sm var så pptekne av smittsame sjukdmmar g så lite pptekne av det ssiale miljøet sm gjrde at flk blei sjuke. Kva sjukepleie er/ikkje er (s. 91) 5
Bka Ntater m sjukepleie er på mange vis uttrykk fr den praktiske anvendelsen av N. sin filsfi. Sanitær sjukepleie (s. 92-95) Fundamental frskjell på sjukepleie g medisin; Sjukepleie skal spela på lag med naturen g Gud sine lver. Sjukepleie er å endre tilhøve sm fører til sjukdm g liding + vera kvalifisert, sjølvstendig assistent ved medisinsk behandling. Sjukepleie skulle vera eit sjølvstendig fag sm mfatta både åleie av sjuke + helsemisjnæring/helserefrmasjn. Sjukepleie sm kunst (s. 98-101) N. meinte sjukepleie er kunst g vitskap i sin anvendelse av sanitære prinsipp. Sjukepleiekunsten skulle ikkje knytast til ei bestemt trusretning. ELLER Oppgave 2 Gjør rede fr Kari Martinsens msrgstenkning (40 peng). SENSORVEGLEIING Kari Martinsen er sjukepleiar, histrikar g filsf. H er kritisk til mderne, tekniske måter å frhalde seg til krppar/menneske på. H argumenterer fr at msrg er grunnleggande i menneskeleg tilvære. I Knutstad (2010) har Herdis Alvsvåg gjrt greie fr nkre sentrale trekk i Martinsen si msrgstenkning. Kjernelitteratur Alvsvåg, H.: I: Knutstad, U. (2010). Sentrale begreper i sykepleie. Sykepleiebken 2, Akribe, s. 417-450 Martinsen, K., Wærness, K. (1991). Pleie uten msrg. Pax Mment Kva er msrg: Fellesskap g avhengighet (s. 417-418) Me kan ikkje tenkja ss tilværet utan andre, sm familie, vennar sv. Mennesket er med andre rd relasjnelle skapningar på gdt g vndt. 6
Omsrgens treenighet (s. 419-420) Relasjnell: Alltid minst t partar. Praktisk: Viser msrrg i knkrete handlingar. Mralsk: Måten me utfører arbeidet på g måten me er til stades i relasjnen på. Faglig msrgsarbeid (s. 420 421) Mest aktuelt når menneske ikkje er sjølvhjelpt. Krev fagkunnskap, ferdighetar g rganisering. Pleie g msrg (s. 422) Omsrg er eit allment begrep. Pleie er eit spesifikt begrep. Frhldet mellm msrg g egenmsrg (s. 422-424) Filsfisk står msrg g eigenmsrg langt frå kvarandre. Eigenmsrgstenking: Knytt til frie, uavhengige individ. Omsrgstenking: Knytt til førestillingar m avhengige individ. Martinsen si msrgstenking er på mange vis ein kritikk av eigenmsrgstenking. Suverene livsytringer (s. 424) Martinsen argumenterer fr at åpenhet, barmhjertighet, tillit, håp g kjærleik er suverene livsytringar. Suverene frdi dei er utanfr vår kntrll. Gitt med skaparverket. Faglig skjønn (s.425.429) Tyding av pasientar sine verbale g nnverbale utsegn. Faglærte pleiarar kan tyde/skjønne på andre måtar enn ufaglærte. Skjønn er sentralt i kvardagslivet gså. Skjønn vert utøvd når det ikkje fins eksakte lver g reglar. Dømmekraft, innsikt g frstand. Vurderingar, avvegingar. Omsrg g samfunnskritikk (s. 429-432). Prblematiserer kapitalisme, psitivisme g msrg. Kven vil sjukepleiar hjelpe undertrykte g svake eller medisinsk interessante pas.? Alle kan ikkje reparerast. I samband med Martinsen sin samfunnskritikk kan det vera aktuelt å trekkje inn Martinsen g Wærness (1991) sin samfunnskritikk slik den er frmulert i Pleie uten msrg: Her vert det skrive m tendensen til at dei sm sm treng mest msrg får minst g m at dei minst glamrøse ppgåvene vert verlete til underrdna pleiepersnell. Den heilskaplege msrg sm sjukepleiar framhevar verdien av, fins ikkje (s. 8-9). 7
Bka prblematiserer tilhøvet mellm familiemsrg g ffentleg msrg (s. 102-104) g klasseskilja i helsesektren (s.105-107) g diskuterer felles grunnutdanning fr alle frmer fr helsepersnell sm ein veg ut av dilemma (s.108-110). I Pleie utan msrg brukar Martinsen g Wærness histrisk materiale til å kaste lys ver prblemstillingar i sjukepleia i vår tid, g det er eit pluss m studentane viser slik innsikt. Det vert ikkje frventa at studenten kan gjere greie fr Kari Martinsen sine inspirasjnskijelder (Alvsvåg s. 432-448), men det er sjølvsagt et pluss dersm studentar gjer det. 8
Sykepleiefaget g yrkesgrunnlaget (6 stp)= 60 peng Oppgave 3 Hygiene (30 peng) Gjør rede fr hvrdan sykepleier kan hindre smitteverføring til pasienter. SENSORVEGLEIING Kjernelitteratur Kristffersen, N. J., Nrtvedt, F. & Skaug, E.-A. red. (2005) Grunnleggende sykepleie Osl, Gyldendal akademisk, kap. 13. Gjør rede fr hvrdan sykepleier kan hindre smitteverføring til pasienter. En gd persnlig hygiene reduserer bakterieveksten på hud g hår. Dette fører til mindre spredning av egne bakterier til mgivelsen. Håndhygiene er regnet sm det viktigste enkelttiltaket fr å frebygge kryssinfeksjner i helseinstitusjner. Det er en klar sammenheng mellm håndhygienefrekvensen hs persnalet g frekmst av sykehusinfeksjner. Frutsetning fr en gd håndhygiene er at hendene er frie fr ringer, klkker g armbånd. Neglene skal være krte g fri fr neglelakk. Huden skal hldes hel. Sår g rifter dekkes med bandasje g hansker benyttes. Hånddesinfeksjn er førstevalget når hendene er synlig rene. Håndvask når hendene er synlig frurenset. Gjennmføring mellm hver pasient, alltid før g etter en prsedyre. Hansker skal alltid benyttes i prsedyrer sm innebærer kntakt med slimhinner, urin, avføring, bld, ppkast g sårsekret. Hansker skal tas av etter en prsedyre g håndhygiene skal utføres. Sår eller rifter i ansikt eller på hender skal bansasjeres Hår g skjegg skal være rent Langt hår skal settes pp Smykker, ringer, armbånd, piercing i ansikt skal ikke frekmme i arbeidssituasjnen 9
Arbeidsdrakt erstatter bruken av eget tøy g skal ikke brukes utenfr institusjnen. Denne skal skiftes daglig g når den er synlig tilsølt. Skker brukes dersm sken ikke dekker hele ften. Stellefrakk brukes ved stell av pasienter g skal være pasientbunden. Standardtiltakene sm kan verne pasienten, persnalet g mgivelsene mt smitte. Håndhygiene Hansker Munnbind, åndedrettsvern, øyebeskyttelse, visir Stellefrakk, beskyttelsefrkle Pasientutstyr Miljøkntrll Tekstiler Tiltak fr å beskytte persnalet Pasientplassering Oppgave 4 Gjør rede fr faktrer sm kan påvirke søvn g hvile (30 peng). SENSORVEGLEIING Kjernelitteratur Bastøe, L-K. & Frantsen, A-M.(2005) Behvet fr søvn g hvile. I: Kristffersen, N.; Nrtvedt, F. Skaug, E-A. Grunnleggende sykepleie. Osl. Gyldendal Akademisk. 302-337. Waagø, K. & Skaug E-A.(2005) Aktivitet. I: Kristffersen, N.; Nrtvedt, F. Skaug, E-A. Grunnleggende sykepleie. Osl. Gyldendal Akademisk. 275-301. Anbefalt litteratur: Bachmann, M. & Lindhardt, J.(2004) Søvn g hvile. I: Mekki, T. E. &Pedersen, S. Sykepleiebken 1. Grunnleggende sykepleie. Osl. Akribe. 375-411. 10
Erfaringsmessig vet vi at det er en rekke frhld sm påvirker søvn g hvile. Søvnvaner Med søvnvaner menes det persnlige handlingsmønsteret et menneske gjentar hver kveld g i samme rekefølge før det svner. Det er viktig å være klar ver at fr enkelte pasienter er vanene vesentlig når det gjelder søvn. Vaner dreier seg m regelmessighet Nen barn er avhengige av eventyr eller at nen sitter sammen med dem til de har svnet. Å ppretthlde bestemte leggerutiner i sykehus hjelper barnet til å re seg før det svner. Hva vksne gjør fr å ppnå følelsen av trygghet g velvære, er trlig både persnlig g kulturelt betinget. Nen fretrekker å gå en krt spasertur, andre å lese en bk eller løse kryssrd. Intervjuer med friske eldre mennesker har avdekket behv fr regelmessighet. Det kan gjelde tidspunktet en legger seg g står pp på, valg av seng, m en sver alene eller sammen med andre. Dette kan føre til at det kan være vanskelig fr pasienter å sve ved innlegging i sykehus. I en travel sykehushverdag er det dessverre lett fr sykepleieren å glemme å ta hensyn til den enkelte pasients vaner. Stress g ur Det er nrmal at vi daglig utsettes fr g reagerer på ulike stresspåvirkninger. Det er nrmale reaksjner sm regnes sm et gde. Det er reaksjnen på slike stresspåvirkninger sm setter ss i stand til å mestre små g stre belastninger i livet. I perider med mye stress, sm ved sykdm, kan vi frbigående ppleve søvnprblemer, sm påvirker varigheten av sykdmsperiden. Disse søvnprblemene frsvinner ftest når situasjnen sm har frårsaket stresspplevelsen, er ver. Det er når stresspåvirkningen blir fr str til å kunne mestres at mer alvrlige søvnprblemer utvikles g kan bli langvarige. Lyder g støy Nightingale uttalte i 1859 at sykepleierens viktigste mål er å unngå å vekke pasienter. Hvisking i sykehus avdelinger kan føre til økt angst hs pasienter. Det er viktig å merke seg at pasienter uttaler at de våkner ftere av lyder framkalt av persnalet, enn av lyder fremkalt av ulike mnitrer g maskiner sm dråpetellere, surstffapparater, respiratr g liknende. Allikevel, er det ikke vanskelig å tenke seg at støy i en institusjnsavdeling m natten vil kunne frårsake søvnprblemer hs pasienter. Uregelmessig arbeidstid, dag- g nattarbeid Mange mestrer skiftarbeid gdt år etter år. Det har likevel vist seg at søvnprblemer er vanlig i perider med nattarbeid. Prblemet ved nattarbeid er primær knyttet til det faktum at en endrer søvn-våken-syklusen uten at den bilgiske klkken endres, g uten at samfunnet ellers endrer døgnrytme. Hvis en bare arbeider m natten, kan den bilgiske klkken påvirkes. Men nattarbeid vil alltid avbrytes av dager med fri, g skiftarbeid vil alltid variere 11
med vakter på andre tider på døgnet. På slike dager vil en igjen gå tilbake til å sve m natten. Nattarbeid medfører at en spiser m natten. Om natten skiller ikke magen ut den samme mengden enzymer g magesaft sm den gjør m dagen. Frdøyelsen av maten kan derfr bli et prblem sm kan hindre rlig g avslappende søvn på dagtid. Ssiale frpliktelser sm å hjelpe barna til å kmme til sklen, g mtta dem når de kmmer fra sklen, kan gså hindre at den sm har nattevakt får tilstrekkelig med søvn. Støyen fra mgivelsene er større m dagen enn m natten. Dette kan gjøre det vanskelig å sve. Blir søvnen på dagtid fr krt, vil det blant annet kunne medføre økt irritabilitet, rastløshet g tretthet sm tegn på søvnunderskudd. Det kan igjen føre til en pplevelse av nedsatt helse g velvære, sm vil kunne virke inn på arbeidsinnsatsen g årvåkenhet m natten. Fr mange mennesker ppleves nattarbeid så belastende at de må søke seg arbeid på dagtid. (Ekstra peng dersm studenten skriver m individuelle døgnrytmen g samfunnsbestemte døgnrytmen. Disse punktene finnes i Bachmann g Lindhard (2004) g ble krt mtalt under frelesningen) Den individuelle døgnrytmen Alle mennesker er under innflytelse av bilgiske rytmer såkalte cirkadiske rytmer. Mange krppsfunksjner varierer med tiden etter et bestemt mønster. Det dreier seg fr eksempel m søvn- g våkentilstander, krppstemperaturen g hrmnprduksjnen. Samfunnsbestemte døgnrytmen: Samfunnet er et 24-timers samfunn, g man er derfr nød til å plassere både aktivitets- g hvileperider innenfr disse 24 timer. 12