EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

Transkript

1 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning: Kull: Bachelorutdanning i sykepleie GRS10 Emnekode og navn/namn: BSS1B - Introduksjon til sykepleiens funksjon og ansvarsområde Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (4 stp) Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (6 stp) Eksamensform: Skriftlig eksamen under tilsyn Eksamensdato for ny/utsatt eksamen: Eksamenstid: Antall sider/antal side: Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel: 3 timer/timar 13 sider inkludert denne Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg: Jeanne Boge Merknader/merknadar: Ingen [Skriv inn tekst]

2 POENGSKALA Maks 100 poeng Bokstavkarakter A B C D E 0-39 F / Ikke bestått Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (4 stp) > maks 40 poeng Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (6 stp) > maks 60 poeng 2

3 Klargjøring av begrep / utrykk som ofte brukes i oppgaveformuleringer Beskriv: Gjengivelse av eller forklaring på et problemområde, situasjon eller fenomen. Definer: Kort forklaring som innbefatter det begrepet omhandler og og begrensning av dette Drøft: Betyr at du skal belyse saken / spørsmålet / problemet allsidig, og se det hele fra ulike synsvinkler og forutsetninger. Ikke minst det siste kan være svært forskjellige hva angår personer, ressurser, normer og praktiske vilkår. Gjør rede for: Forklaring med egne ord som viser forståelse for det en har lest / lært. Innebærer en viss tolkning som gjør stoffet til eget. Nevn: Oppregning av faktorer eller fenomen som det spørres etter uten nærmere begrunnelse eller vurdering. Vurder: Betyr at drøftingen skal drøftes videre med hovedvekt på å se emnet i lys av normer / regler / prinsipper, slik at du tolker dem eller andre gjør det, slik den tradisjonelle og offentlige tolkning til vanlig er. Å vurdere og ha meninger, men begrunne og ha motforestillinger. 3

4 Bokmål Sykepleiens faglige og vitenskaplige grunnlag (4 stp) Oppgave 1 Gjør rede for Virginia Henderson sin teori om hva sykepleie er (40 poeng). SENSORVEGLEIING Kjernelitteratur Henderson, V. (1993). Sykepleiens grunnprinsipper. Norsk Sykepleirforbund Kopi fins i kompendium, Sykepleie 1. Kan kjøpast på Studia ved Haukeland universitetssjukehus. Moment Henderson sin behovsteori I 1960 blei den amerikanske sjukepleiaren Virginia Henderson ( ) sin sjukepleieteori spreidd over store delar av verda av International Council of Nurses (ICN). Henderson definerer sjukepleie på fylgjande måte: Sykepleierens særegne funksjon er å hjelpe individet, sykt eller friskt, i utførelsen av de gjøremål, som bidrar til god helse eller helbredelse (eller til en fredfull død), noe han ville ha gjort uten hjelp om han hadde hatt tilstrekkelige krefter, kunnskaper og vilje, og å gjøre det på en slik måte at individet gjenvinner uavhengighet så fort som mulig (s.9). Utfyllande s Henderson argumenterer for at sjukepleie har røter i grunnleggjande behov: Alle er vel enige i at sykepleie har sine røtter i grunnleggende menneskelige behov, enten det mennesket hun tar hånd om er friskt eller sykt (s.13). Henderson argumenterer for 14 grunnleggjande behov som sjukepleiaren skal leggje til rette for: 1. Å hjelpe pasienten å puste 2. Å hjelpe pasienten å spise og drikke 3. Å hjelpe pasienten å få fjernet kroppens avfallsstoffer 4. Å hjelpe pasienten med å opprettholde riktig kroppsstilling når han ligger, sitter, går og står, og med å skifte stilling 5. Å hjelpe pasienten til hvile og søvn 6. Å hjelpe pasienten med valg av klær og med av- og påkledning 4

5 7. Å hjelpe pasienten å opprettholde normal kroppstemperatur 8. Å hjelpe pasienten å holde kroppen ren og velstelt og å beskytte huden 9. Å hjelpe pasienten å unngå skader frå omgivelsene og å unngå å skade andre 10. Å hjelpe pasienten å få kontakt med andre og med å gi uttrykk for sine behov og følelser 11. Å hjelpe pasienten, så han kan praktisere sin religion og handle slik han mener er rett. 12. Å hjelpe pasienten til produktiv sysselsetting 13. Å hjelpe pasienten med underholdning og fritidssysler 14. Å hjelpe pasienten å lære Sidan oppgåva inneheld orda gjer greie for, vert det også forventa at studentane skriv om innhaldet i komponentane, s Kor mykje dei vil skrive vil avhenge av kor mykje dei kan/korleis dei disponerer tida. Henderson argumenterer for at tilrettelegging for behovstilfredsstilling må justerast etter den pleietrengjande sin alder, tilstand, kultur og så vidare, for sjølv om menneske har visse felles grunnbehov, må sjukepleiaren hugse på at desse kan tilfredsstillast på uendeleg mange måtar, for ingen er like (16-17). ELLER Oppgave 2 Gjør rede for 3 sentrale områder i Florence Nightingales tenkning om sykepleie (40 poeng). SENSORVEGLEIING Kjernelitteratur Nightingale, F. (1997). Notater om sykepleie. Universitetsforlaget, s Sydnes, T. (2001). Centrale ideer i Florence Nighringales sygeplejefilosofi. I: Birkelund, R. Omsorg, kald og kamp. Personer og ideer i sygeplejens historie. Gyldendal, København. (Kopi av artikkel i kompendium Sykepleie 1 som kan kjøpast på Studia bokhandel, Haukeland universitetssjukehus) Martinsen, K., Wærness, K. (1991). Pleie utan omsorg, Pax I denne oppgåva kan studentane velje å ta utgangspunkt i ei heil rekkje områder som Nightingale engasjerte seg i. Studentane kan velje områder frå kva litteratur som helst. MOMENT 5

6 Mange vil truleg velje Nightingale 1997/1860: Der står det om: a. Støy (83-96) b. Variasjon (side ) c. Inntak av mat (side ) d. Kva slag mat (side ) e. Seng og sengklede (side ) f. Lys (side ) g. Reine rom og reine veggar ( side ) h. Personleg reinsemd (side ) i. Når alle masar om håp og stadig gir gode råd (side ) j. Observasjon av sjuke ( ). Nokon studentar vil kanskje leggje større vekt på Nightingale sin filosofi, slik den vert presentert i artikkelen til Sydnes (2001): MOMENT: Nightingales religiøse filosofi (s ): Prøvde å sameina religion og vitskap. Tente Gud ved å tena medmenneske/storsamfunnet og skape himmel på jorda. Det kan sjå ut for at ho meinte sjukehusa skulle vera slike himmelske stader Nightingale og victorianismen (s. 84) N. braut med viktoriansk skepsis mot evangelisk vekking. Ho følte ein slags åndeleg vekking og hadde eit brennande ynskje om å forandra samfunnet. Inspirert av unitarane (s ) Kritiske til treenigheten av Gud, den heilage ande og Kristus som menneske. Praktisk moralsk syn på det kristne livet. Støtta idear frå den franske revolusjonen. Sjølv om N. var inspirert av unitarane var ho også kritisk til at dei ikkje hadde vore i stand til å gjera Gud meir menneskeleg. Lidenskapleg statistikar (s ) Brukte statistikk for å oppnå sosiale reformer. Ho trudde Gud organiserte tilværet i pakt med statistiske lover. Nightingale som helsereformator (s ). 6

7 Grunnla moderne sjukepleie 1860 Moderne sjukepleie vaks på mange vis ut av Sanitation Movement (SM). N. var ein av pionerane i SM. SM arbeidde for sanitære reformer som tilførsel av reint vatn, avlaupssystem, betre bustader, mor/barn helsestasjonar osv. i fattige arbeidarbydelar. Hygiene blei det sentrale omdreiingspunktet. Kritisk til mikrobeteori fordi slike tankemåtar la for lita vekt på miljøet som gjorde folk sjuke. Var kritisk til legestanden som var så opptekne av smittsame sjukdommar og så lite opptekne av det sosiale miljøet som gjorde at folk blei sjuke. Kva sjukepleie er/ikkje er (s. 91) Boka Notater om sjukepleie er på mange vis uttrykk for den praktiske anvendelsen av N. sin filosofi. Sanitær sjukepleie (s ) Fundamental forskjell på sjukepleie og medisin; Sjukepleie skal spela på lag med naturen og Gud sine lover. Sjukepleie er å endre tilhøve som fører til sjukdom og liding + vera kvalifisert, sjølvstendig assistent ved medisinsk behandling. Sjukepleie skulle vera eit sjølvstendig fag som omfatta både åleie av sjuke + helsemisjonæring/helsereformasjon. Sjukepleie som kunst (s ) N. meinte sjukepleie er kunst og vitskap i sin anvendelse av sanitære prinsipp. Sjukepleiekunsten skulle ikkje knytast til ei bestemt trusretning. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (6 stp) Oppgave 3 Forflytning (30 studiepoeng) a. Nevn forflytningsteknikkens grunnprinsipper 4 poeng b. Gjør rede for aktivitet knyttet til det naturlige bevegelsesmønsteret 14 poeng 7

8 c. Hva vil du legge vekt på for å ta mest mulig hensyn til pasienten i en forflytningssituasjon? Begrunn det du vil vektlegge. 12 poeng SENSORVEGLEIING Kjernelitteratur Lunde, P. H. (2010) Forflytningskunnskap: aktivisering, hjelp og trening ved forflytning, 4. utg. Oslo, Gyldendal. (Hele boken er pensum, men spørsmålene viser til s i boken). Waagø, K. og Skaug, E.-A. I Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E.-A. red. (2005) Grunnleggende sykepleie Oslo, Gyldendal akademisk, kap.14. (se spesielt s ) Moment a. Nevn forflytningsteknikkens grunnprinsipper (Lunde, kap.2 s ): Der er to hovedprinsipper studenten bør nevne for å få 2 poeng: Kunnskaper om det naturlige bevegelsesmønster Samarbeid med fysiske lover (minske friksjon, skråplan, rulle- eller båtprinsippet) b. Gjør rede for aktivitet knyttet til det naturlige bevegelsesmønsteret (Lunde s. 44 og Kristoffersen s ). Momenter: Utgangspunktet er den friske kroppens bevegelsesmønster eller det vi kan kalle det normale bevegelsesmønster slik vi kjenner det fra barn til voksen. Grunntrekkene er like hos alle mennesker. I liggende stilling flytter alle en kroppsdel om gangen og overfører tyngden fra kroppsdel til kroppsdel. I andre sammenhenger beveger vi oss med samordnede bevegelser når vi går, beveger vi armer og ben samtidig. NB: Dette har studentene gjort selv og observert hos andre. I besvarelsen kan studenten ha hentet stoff fra Kristoffersen som nevner styrke/utholdenhet/ bevegelighet/koordinasjon/balanse. Studenten kan evt. også komme inn på miljø og kultur hentet fra samme kapitel. c. Hva vil du legge vekt på for å ta mest mulig hensyn til pasienten i en forflytningssituasjon? Begrunn det du vil vektlegge. (Lunde s ) Utgangspunktet er ofte at en pasient kan føle seg tingliggjort, bli passivisert og oppleve seg som et objekt som skal forflyttes (jfr. institusjonalisering og lært hjelpeløshet). Pasienten har brukt sitt naturlige bevegelsesmønster tidligere, men blir på grunn av sykdom eller skade satt i en situasjon hvor dette ikke lenger er mulig. Disse momentene bør vektlegges (dette er stikkord i boken): 8

9 Aktivisering som grunnlag for likeverd Å stimulere til aktivitet ved å vente til man kjenner muskelaktivitet hos pasienten Trygghet avgjørende for gode forflytninger La pasienten ta kommandoen Vurdering av pasientens fysiske og mentale muligheter Det viktigste i besvarelsen er at studenten vektlegger det å skape et godt og trygt forhold der begge parter er likeverdige. Dette gjøres blant annet ved at pasienten får informasjon om det som skal skje, får ha innflytelse på måten det gjøres på, tempo etc. og at forflytningen skjer så skånsomt som mulig. Studenten kan komme inn på etikk/estetikk og etikette. La pasienten få bruke sine egne ressurser mest mulig, individualisere tiltak etter pasient og tilstand/dagsform), endre tiltakene i samsvar med aktuell situasjon osv. Oppgave 5 Sirkulasjon (30 studiepoeng) a. Gjør rede for hvordan du vil observere pasienters sirkulasjon. b. Gjør rede for sykepleie til en pasient med ødemer. 9

10 SENSORVEGLEIING Kjernelitteratur Johansen, E. (2005) Sirkulasjon. Kap.8. I: Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F. & Skaug E-A. (red.) Grunnleggende sykepleie 2. Gyldendal Akademisk. a. Gjør rede for hvordan du vil observere pasienters sirkulasjon. Sirkulasjonssystemet hjertet, blodårene og blodet er bygd opp som en funksjonell enhet som sørger for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO 2 og avfallsstoffer. En bør derfor se behovet for tilfredsstillende sirkulasjon og respirasjon i sammenheng. Når forutsetningene for normal sirkulasjon svikter, får pasienten problemer i form av blant annet tung pust, smerter, ødemer, og sår. Svikt i sirkulasjonssystemet kan ha ulik alvorlighetsgrad og vil kunne føre til større eller mindre grad av tap og funksjon i dagliglivet. Dersom det foreligger opplysninger om pasienten (rapporter/dokumentasjon) i forkant skal man gjøre seg kjent med dette. Det er viktig med gode observasjoner klinisk blikk (man vet hva man skal se etter, basert på kunnskap og erfaring). Man observerer og lytter til pasienten. Er det endringer fra tidligere? Subjektive data hva forteller pasienten? Har pasienten det bra? Oppe, i aktivitet? Sengeliggende? Trøtt, uopplagt? Fryser pasienten? Kald på føtter/hender? Forteller pasienten om: - hevelse i for eksempel fingrene? føttene? Vektøkning? - angina pectoris? brystsmerter, utstrålende til v.arm, skulder, nakke, kjeve? Smerter utløst ved anstrengelser fysisk eller mentalt, avtar/forsvinner i hvile. Andre smerter? (Hvor er de lokalisert, hvordan arter de seg, hva utløser smerter?) Smerter ved gange? (Claudicatio intermittens?) Noen har også smerter når de ligger. Smertene kan avta dersom det smertefulle benet får henge utenfor sengekanten. - tung pust? Ved aktivitet? I hvile? Objektive data, observasjoner/kartlegging og dokumentasjon av: Er pasienten mobil, steller pasienten seg selv? Hvordan ligger/sitter pasienten i sengen? 10

11 Puls, telle (30 sek), et helt minutt ved sirkulasjonssvikt. Observere frekvens, fylde, rytme (sinusrytme?) evet. uregelmessighet (arytmi), (Bradykardi: < 60/min., Takykardi: >100/min. i hvile, Sinusrytme Blodtrykk - sammenligne med evet. tidligere registreringer Ødemer, lokale, generelle? Hvordan vurdere? Hudfarge/ansiktsfarge, cyanose?, blek?, tørr og varm hud? Kald/klam? Blek hud kan skyldes lav hemoglobinkonsentrasjon, anemi. Cyanotisk hud på grunn av oksygenmangel. Perifer cyanose eks. neglene, lepper, øreflipper på pga. redusert blodtilførsel til det aktuelle området eller generelt nedsatt oksygeninnhold i blodet. Neglene trykke ytterst på negletuppen for å vurdere perifer sirkulasjon. Stående hudfold? Diurese - Farge, mengde. Hvordan er forholdet mellom væskeinntak og diurese? Måle og registrere drikke og diurese? Angina pectoris brystsmerter, urstrålende til v.arm, skulder, nakke kjeve? Smerter utløst av anstrengelser fysisk eller mentalt, avtar/forsvinner i hvile. Disse smertene skyldes utilstrekkelig oksygentilførsel til hjertemuskelen pga forsnevringer i koronarkarene. Andre smerter? (Hvor er de lokalisert, hvordan arter de seg, hva utløser smerter?) Smerter ved gange? Claudicatio intermittens? Nedsatt arteriell sirkulasjon i beina på grunn av aterosclerose som kan føre til iskemiske smerter i leggene ved gange, ofte en haltende gange på grunn av smertene. Smertene kan avta/forsvinne når de stopper opp fordi muskelarbeidet reduseres og oksygenbehovet avtar. Smerter i hvile er tegn på en svært begrenset arteriell sirkulasjon til muskulaturen i beina. Noen har også smerter når de ligger. Smertene kan avta dersom det smertefulle benet får henge utenfor sengekanten. Tyngdekraften bidrar til økt blodsirkulasjon i beinet, og smerten avtar. 11

12 Respirasjon - Har pasienten ubesværet/tungpustet respirasjon, i hvile eller i aktivitet?. Er det anstrengende for pasienten å snakke? Hva er respirasjonsfrekvensen og hva er normal frekvens hos voksne personer? Ekspektorat? Decubitus? Har pasienten sår/trykksår? Rød hud? Blek? Cyanotisk? Redegjøre for hvilke steder som er spesielt utsatt Ødemer øker faren for decubitus pga. nedsatt blodtilførsel i vevet. b. Gjør rede for sykepleie til en pasient med ødemer. Ødem: økt væske i vevene Inaktivitet, lammelser og andre situasjoner som hindrer normal muskelaktivitet, vil kunne redusere den venøse tilbakestrømningen og gi perifere ødemer God observasjon og kartlegging av hvor pasienten har ødemer. Synlige ødemer oppstår ofte ikke før det er samlet flere liter væske i kroppen, og væskeopphopning kan derfor oppdages på grunn av vektøkning. Ødemer kan forverres ved høyt inntak av salt og vann Er det lokal hevelse? Generelle ødemer? Har føttene og armene på høyre og venstre side lik diameter? Virker huden blank eller spent? Har pasienten selv merket endringer? Generelle ødemer kan forårsakes av prosesser som skjer i kroppen når hjertemuskelen, nyrene eller leveren svikter. På grunn av tyngdekraften vil ødemene samle seg i de nedre delene av kroppen. Når pasienten ligger: i de nedre delene av ryggen. Når pasienten sitter eller står: i føttene, anklene og leggene. Hevelser i for eksempel føttene, kan oppstå som følge av redusert venøs tilbakestrømning på grunn av sviktende funksjon i muskel-vene-pumpen. Lokale ødemer skyldes ofte lokale betennelsesreaksjoner eller hindring av venøs sirkulasjon i et område. Ødematøs hud er ofte stram, glatt og skinnende. Observere merker etter strømper? Trange sko/tøfler? Trykke med en finger mot vevet slik at det blir en fordypning. Det viktigste ved ødemer er lokale tiltak som bruk av støttestrømper, sitte eller ligge med føttene hevet og sørge for muskelaktivitet. Ved bruk av elastisk bind er det viktig 12

13 at dette legges riktig på. Uansett skal dette tilpasses individuelt. Tilmåling av strømpen skal skje før pasienten står opp om morgenen, når ødemene er minst. Veie pasienten - Bruke samme vekt, samme mengde tøy ved hver måling. (eks. Skjorte, Stikklaken på evet vektstol) God informasjon, rådgivning/veiledning, støtte og hjelp. Vurdere kroppsstillingen og bidra til at den er best mulig med tanke på hensiktsmessighet og velvære. Leieendring, hjelpe pasienten ved behov. Informere om viktighet med leieendring Trykkavlastning/decubitusprofylakse. Stimulere til aktive øvelser. Evet. passive øvelser Ved evet sår: Beskrive beliggenhet, beskrive omfang og utseende, åpent sår? Puss? Unngå friksjon mot huden. Kan være fordel med sklilaken eller lignende ved leieendring/forflytning Observere urin farge, lukt og mengde. Ved omfattende opphopning av væske: Måle inntekt og diurese. Informere pasient og evet. pårørende om måling/registrering. Veie pasienten ofte daglig. Bruke samme vekt, samme mengde tøy ved hver måling. (eks. Skjorte, Stikklaken på evet vektstol). Ernæringstilstand og kostholdsvaner vurderes og evet. justeres, følges opp. Gi råd og veiledning. Redusere saltinntak Måle blodtrykk og telle og vurdere puls. Bidra til god personlig hygiene og velvære Dokumentere. 13