Diabetes og seinkomplikasjonar

Transkript

1 Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga er dårlig og personen over lang tid har høge blodsukkerverdier. Andre tilstander som høgt blodtrykk, høge feittstoffer i blodet og røyking forsterkar problema. Seinkomplikasjonane skuldast skader på blodårar og på nerver. Kva skjer? Ein dårlig regulert diabetes fører til avleiringar og forsnevringar i kroppen sine små blodårar (arterioler). Mikrovaskulære komplikasjonar (omfattar skader i dei små blodkara) t.d. synstap, nyresvikt, tarmproblem og impotens. Makrovaskulære komplikasjonar (rammar større kar) t.d. angina og hjerteinfarkt. 1

2 Risikokartlegging Risikoen for at slike skader oppstår, aukar til fleire av fylgjande risikofaktorer der er: høgt blodtrykk forhøga mengder fettstoff i blodet (bl.a. kolesterol) røyking overvekt fysisk inaktivitet arvelig belastning med auka forekomst av hjartekarsjukdom i den næraste familien Viktig! Det er totalrisikoen for å få seinkomplikasjoner ein bør være opptatt av. Summen av risikofaktorene utgjør den samla risikoen for å få seinkomplikasjonar. Minst like viktig å behandle dei andre risikofaktorane, som å behandle diabetes sjukdomen. Viktige målorgan for seinkomplikasjonar Auger Nyrer Nervesystem (hudfølelse, tarmfunksjon, kjønnsorgan og føtter) Hjerte Hjerne 2

3 Auge/syn Forsnevringar i dei små blodkara (arteriosklerose) fører til nedsett blodsirkulasjon og blødningar i netthinna i auget (retinopati). Fører til redusert syn og i verste fall blindheit. Viktig med regelmessig kontroll hos augelege. Hyppigaste årsak til blindheit hos personer under 65 år. Nyrer Nyrene er utsett for skade ved diabetes på grunn av nedsett blodsirkulasjon inne i nyrene. God blodtrykksbehandling er avgjerande. Diabetes er ei vanleg årsak til nyresvikt i Norge. Nevropati Svært mange av pasientar med diabetes utviklar polynevropati (nedsett følelse i beina). Nevropati er relatert til graden av diabeteskontroll og varigheit av diabetes. 3

4 Viktige typar nevropati Perifer polynevropati oftast sensorisk, hovedsakelig lokalisert til føtter og legger kan gi fotsår viktig med underøking av føtter og godt fotstell pasientar med dårlig regulert diabetes er disponert for nedsett blodtilførsel til beina, nevropati og auka infeksjonstendens. Nevropati/den diabetiske fot Oftast hos pasienter med type 2-diabetes. Forekomst av claudicatio intermittens (oksygenmangel-smerter i beina) langt vanlegare ved diabetes enn elles. Store amputasjoner er langt vanlegare hos pasienter med diabetes som hos andre. Nevropati/den diabetiske fot (forts.) Risikopasientar er dei som har: perifer nevropati arteriell insuffisiens (dårleg blodtilførsel) tidligare fotsår fotdeformiteter (inklusive hammertå, hallux valgus) nedsett syn eldre personar med diabetes som er einslege, mentalt reduserte, har rusproblem eller har leddbetennelse eller slitasje. 4

5 Andre nevropatier Autonom nevropati gir bl.a. ortostatisk hypotensjon (besvimelse), diare, ventrikkelparese/kvalme og blærefunksjonsforstyrrelser. Erektil dysfunksjon (impotens) prevalens fra 20-45%; aukar med aukande alder og med varigheit av diabetes. Hjerte og hjerne Personar med diabetes har auka risiko for å få hjerteinfarkt og hjerneslag. Risikoen auker ved fleire risikofaktorar tilstades. Minske risikoen ved å tilstrebe normalt blodtrykk slutte å røyke redusere blodfeittstoff redusere overvekt mosjonere god blodsukkerkontroll Korleis forebygge seinkomplikasjoner? God kontroll av blodsukkeret Tidleg behandling av andre risikofaktorer Regelmessige kontrollar hos primærlege Referanser: Norsk Elektronisk Legehåndbok/Norskhelseinformatikk AS 5