TIL DEG SOM SKAL OPERERES

Transkript

1 INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR TRANGE BLODÅRER I BEINA Kirurgisk klinikk Avdeling for Karkirurgi

2 Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal gi deg innblikk i hvordan forsnevring i beinas blodårer oppstår. Du vil også få en orientering om behandlingen og tiden etter operasjonen. Vi ønsker også å gi deg noen råd og anbefalinger om kosthold og trening. La gjerne dine pårørende lese dette heftet. Vi oppfordrer deg/dere til å stille spørsmål hvis det er noe du/dere lurer på. Bak i heftet har vi lagt ved noen blanke ark, slik at du kan notere ned ting du vil ta opp. Vi vil gjerne at du kommer med tilbakemelding på den informasjon og behandling som du får. Velkommen til oss! Telefon til avdelingen:

3 ÅREFORKALKNING I BEINAS BLODÅRER Diagnose og symptomer Åreforkalkning i beinas blodårer har på folkemunne fått tilnavnet røykebein. Leggsmerter ved gange (claudicatio intermittens) er det vanligste symptomet på nedsatt blodforsyning. Ved alvorligere fortetninger kan det også oppstå smerter i hvile. Andre symptomer på denne tilstanden er sårdannelse på foten, for eksempel hæl eller tå. Risikofaktorer Ved åreforkalkning avleires fettholdig materiale (blant annet fettsyrer, kolesterol og kalk) på innsiden av blodårene. Dette gjør at åreveggene blir stive og harde. I områder hvor åreveggen er forandret kan det lett danne seg små blodpropper. Blodårene blir slik stadig trangere. Dette fører igjen til redusert blodforsyning til vev og muskler. Flere faktorer kan medvirke til at det utvikles åreforkalkning. De viktigste er røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og sukkersyke. Arv har også betydning. Behandling Det er mange pasienter som kan leve med gangsmerter (claudicatio) uten at behandling er nødvendig. Hensikten med operasjonen er å bedre blodtilførselen til beina. Det finnes i dag flere operasjonsmetoder. Hvilken metode som er aktuell er avhengig av hvilken blodåre som er tett og hvor stor fortetningen er. På store pulsårer i magen og bekkenet bruker en ofte kunstige blodårer av polyester eller teflon til å forbipassere forsnevringen med. På lår eller legg benyttes pasientens egen vene som erstatning for den åren som er gått tett. I andre tilfeller kan man skrelle ut åreforkalkningen.. Kirurgen vil informere deg om hvilken metode som skal benyttes i ditt tilfelle. Operasjonen varer vanligvis mellom 3-4 timer. 3

4 HVA SKJER FØR OPERASJONEN? Innleggelsesdagen eller dagen ved preoperativ poliklinikk: Lege. Legen tar opp journal, dvs. samler opplysninger om sykehistorie og medisinbruk. Legen orienterer også om behandling under oppholdet. Sykepleier. Sykepleieren gir deg informasjon om forberedelsene til operasjon, og forbereder deg på tiden etterpå. Sykepleieren samler data f.eks. knyttet til ernæring, aktivitet, vannlatning/fordøyelse. Hensikten er å vite hvilke eventuelle hensyn vi må ta under oppholdet. Kirurg. Kirurgen som skal operere deg informerer om selve inngrepet og hvordan situasjonen er vurdert før operasjonen. Anestesilege. Anestesilegen vil informere deg om bedøvelsen. Ta gjerne opp dine erfaringer fra eventuelle tidligere operasjoner. Dersom du ønsker det kan du ta med en av dine pårørende når du får informasjon. Prøver og undersøkelser Blodprøver. Prøvene tas like etter innskriving. Lungerøntgen. Tas hvis nødvendig. En portør kommer da innom avdelingen og følger deg til røntgenavdelingen.. EKG/Hjerterytmeprøve. Tas hvis nødvendig. Prøven tas på avdelingen. Urinprøve. Tas om symptomer på urinveisinfeksjon. Vekt og høyde. Tas rutinemessig av alle pasienter 4

5 Forberedelser kvelden før operasjonen Dusj og hårvask. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe. Ta på ren nattskjorte /pyjamas etterpå. Du kan drikke vann eller saft (klare væsker) fram til 2 timer før operasjonsstart. Du kan ikke spise, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi eller suge på pastiller etter kl Du vil få tilbud om sovemedisin av nattevakten. Forberedelser operasjonsdagen Hvis du ligger hjemme så møter du på avdelingen nydusjet. Hvis du ligger på avdelingen vil nattevakten vekke deg ca. klokken 06 for at du skal få tid til morgenstell og tannpuss. Barbering av området hvor du skal opereres. Dette gjøres for å minske infeksjonsrisikoen. Ligger du ikke over i avdelingen vil dette gjøres av sykepleier når du kommer. Noen pasienter får før operasjonen premedikasjon. Dette er tabletter som skal få deg til å slappe av og du kan oppleve å bli trøtt. Det blir avgjort av anestesilege om du skal ha dette. Ta med egne medisiner og om du bruker inhalator/turbohaler tar du også med disse. 5

6 HVA SKJER ETTER OPERASJONEN? Opphold på overvåkningsenhet. Etter operasjonen vil du ligge på en overvåkingsenhet i 2. etg i Hjerte Lungesenteret noen timer. I denne fasen vil en sykepleier kontinuerlig passe på deg og følge med blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon, eventuelle smerter og andre viktige observasjoner. Vanligvis vil du få flytte ut i avdelingen allerede operasjonsdagen. Mens du ligger på overvåkningen kan du ikke ta imot besøk av hensyn til de andre pasientene som ligger der. Når du kommer opp på sengeposten kan du ta imot besøk. Fysisk aktivitet og opptrening Når du er operert er det viktig å starte med opptrening så raskt som mulig. De første dagene vil du kanskje kjenne at du blir fort sliten og ikke orker så mye. Men det er likevel viktig å komme i gang. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp. Enkel, men viktig forebygging er å bevege litt på føttene mens du ligger i senga. Trening virker også positivt inn på lungene og er med på å få fordøyelsen fortere i gang. Allerede dagen etter operasjonen vil personalet hjelpe deg i gang med øvelser og aktivisering. Etter hvert vil du få prøve å sitte på sengekanten, deretter i stol og gradvis spasere i avdelingen. Du får også veiledning om hvordan du lettest kan hoste opp slim fra lungene. Etter hvert er det viktig at du selv tar initiativ til å komme deg opp av senga og trene. Du kan bevege deg som vanlig inntil smertegrensen. Å gå i trapp er fin trening. Personalet vil være din støttespiller i denne fasen, men din egen motivasjon har stor betydning for fremgangen. Dersom du er blitt by-passoperert, bør du unngå å sitte med for stor bøy/ knekk i lyske og knær (mindre enn 90 ). Slik kan du forhindre at blodforsyningen til beinet klemmes av. 6

7 Vi oppfordrer deg til å fortsette å trene etter at du har kommet hjem. Ta utgangspunkt i de øvelsene du lærte på sykehuset. Turgåing er glimrende mosjon. Start forsiktig og øk tempoet og lengden etter hvert. Lytt til kroppens signaler. Det er normalt at det tar noen uker før du føler deg helt i form igjen etter en slik operasjon. Før hjemreise har du muligheten til et opphold på et opptreningssenter. I avdelingen finner du brosjyrer som omtaler de forskjellige tilbudene. Gi oss beskjed dersom du ønsker et slikt opphold. Vi hjelper deg å søke om plass. Kosthold Du kan begynne å spise og drikke samme kveld som du er operert. I starten kan det være vanlig med dårlig matlyst. Da er det bedre å spise små, men hyppige måltider. Vi kan tilby deg næringsdrikker og alternativ meny fra kjøkkenet. Det er viktig å drikke rikelig, helst 2 liter daglig. Dersom du får problemer med treg avføring, har vi ulike tiltak og tips som kan hjelpe deg. Matvarer som svisker, yoghurt, grovt brød og frukt kan anbefales. Generelle kostråd Kostholdet har stor betydning for hjerte og blodårer. Gjennom kostholdet kan du påvirke både fettstoffene i blodet, blodtrykket, blodsukkeret og vekten. Spis variert og allsidig kost med mer stivelse og fiber. Potet, frukt, grønnsaker, grovt brød og kornprodukter. Begrens fettinnholdet i kosten - spis mindre margarin, smør, fete melkeprodukter og kjøttvarer. Spis lite sukkerholdig kost. Bruk lite salt i kosten, spesielt hvis du har høyt blodtrykk. 7

8 Smerter Det er vanlig med sårsmerter etter en slik operasjon. Du vil derfor få epidural smertelindring gjennom et kateter som er innlagt i ryggen. I tillegg vil vi gi deg andre smertestillende medikamenter til faste tider, og etter behov. Disse sårsmertene vil avta etter hvert. Det er viktig at du sier ifra dersom du har vondt. God smertelindring gjør at du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn. Operasjonssåret Såret er lukket med små metallstifter eller sting. Stiftene/stingene skal fjernes ca dager etter operasjonen hos din primærlege. Såret bør være tildekket med bandasjer til stingene er tatt ut. Du kan dusje 2-4 dager etter operasjonen. Dusj da med bandasjene på, og legg på nye bandasjer etterpå. Vent med karbad til det er gått 3-4 uker. På avdelingen vil vi følge med operasjonssåret ditt og skifte bandasjer ved behov. Etter hjemkomst bør du være oppmerksom dersom såret blir rødt, hovent, siver eller du får feber. Dette kan være tegn på betennelse. Ta kontakt med lege for å få en vurdering. Det er vanlig med hevelse i beinet som er operert, spesielt i legg og fotblad. Dette skyldes økt blodsirkulasjon. Hevelsen vil avta etter hvert, men det kan ta opp til flere uker. Det er viktig at du er i aktivitet og at du hever benet ved hvile, for eksempel på en fotskammel. Røyking Forskning viser at røyking har en ugunstig virkning på kroppens blodårer både på kort og lang sikt. Nikotin stimulerer blodårene til å trekke seg sammen. Årene vil etter hvert bli trangere og stivere. Stoffer i røyken gjør blodet mer klebrig. Dette øker risikoen for utvikling av blodpropper i hjertets -, hjernens - og beinas blodårer. Hvis du fortsetter å røyke etter operasjonen er det betydelig økt risiko for at blodåren(e) kan gå tett(e) igjen. Dersom du røyker, har du nå en gylden anledning til å stumpe røyken. Benytt sjansen til å bli en ex-røyker nå som du er nyoperert! Start mens du er hos oss. 8

9 Vi vil gjerne oppmuntre, hjelpe og støtte deg i denne prosessen. Ved vår avdeling har vi et tilbud om oppfølging av røyestopp. Om du ønsker kontakter vi deg etter utskrivelse for å høre hvordan det går. Du kan få tilbud om å prøve røykeplaster mens du er innlagt. Det finnes en rekke produkter å få kjøpt på apoteket som kanskje kan være til hjelp: plaster, tyggegummi, inhalator og spray. VED HJEMREISE Tidspunkt for hjemreise er vanligvis 2-3 dager etter operasjonen. Du vil få snakke med en lege før du reiser, slik at du får anledning til å spørre om ting du måtte lure på. Sykepleier/hjelpepleier vil måle blodtrykket på begge beina dine før du reiser fra avdelingen. Dette gjør vi for å kontrollere blodsirkulasjonen. Før utreise blir det ordnet med resepter og eventuelt sykemelding. Du skal til kontroll på kirurgisk poliklinikk etter ca. 4 uker. Første valg av transport ved hjemreise for deg som ikke bor i Trondheim er Helsebuss eller tog om dette går til ditt hjemsted. Om det ikke går Helsebuss eller tog, og du ikke har skyss på annen måte, kan vi rekvirere drosje. Om bord i Helsebussen er det god plass ved hvert sete, det er toalett ombord, og du vil få hjelp underveis om det skulle være noe. Hjemmesykepleie kan være et tilbud til deg som trenger hjelp etter hjemkomst. Vi formidler kontakt før du reiser hjem. 9

10 Vi håper at du kan ha nytte av dette heftet. Vårt ønske og mål er at du har fått svar på spørsmål knyttet til: Hvorfor det utvikles en åreforkalkning i beina Hvordan dette behandles Hvilke hensyn du skal ta etter operasjonen Hva som skjer under oppholdet og etter utskriving Vi ønsker deg LYKKE TIL VIDERE! Hilsen oss på Avdeling for Karkirurgi. OPERASJONSDATO: KIRURG: EGNE NOTATER: 10