EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

Transkript

1 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie : GRS09 Emnekode og navn/namn : BSS1B - Introduksjon til sykepleiens funksjon og ansvarsområde Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (4 stp) Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (6 stp) Eksamensform : Skriftlig eksamen under tilsyn Eksamensdato : Eksamenstid Antall sider/antal sider Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel : 3 timer/timar : 11sider inkludert denne : Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg : Wenche Mjanger Eide Merknader/merknadar : Ingen

2 POENGSKALA Maks 100 poeng % Bokstavkarakter A B C D E F / Ikke bestått Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (4 stp) > maks 40 poeng Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (6 stp) > maks 60 poeng 2

3 Klargjøring av begrep / utrykk som ofte brukes i oppgaveformuleringer Beskriv: Gjengivelse av eller forklaring på et problemområde, situasjon eller fenomen. Definer: Kort forklaring som innbefatter det begrepet omhandler og og begrensning av dette Drøft: Betyr at du skal belyse saken / spørsmålet / problemet allsidig, og se det hele fra ulike synsvinkler og forutsetninger. Ikke minst det siste kan være svært forskjellige hva angår personer, ressurser, normer og praktiske vilkår. Gjør rede for: Forklaring med egne ord som viser forståelse for det en har lest / lært. Innebærer en viss tolkning som gjør stoffet til eget. Nevn: Oppregning av faktorer eller fenomen som det spørres etter uten nærmere begrunnelse eller vurdering. Vurder: Betyr at drøftingen skal drøftes videre med hovedvekt på å se emnet i lys av normer / regler / prinsipper, slik at du tolker dem eller andre gjør det, slik den tradisjonelle og offentlige tolkning til vanlig er. Å vurdere og ha meninger, men begrunne og ha motforestillinger. 3

4 Bokmål Sykepleiens faglige og vitenskaplige grunnlag (4 stp) = 40 poeng Oppgave 1 (20 poeng) Gjør rede for 3 sentrale områder i Florence Nightingales tenkning om sykepleie. I denne oppgåva kan studentane velje å ta utgangspunkt i ei heil rekkje områder som Nightingale engasjerte seg i. Studentane kan velje områder frå kva litteratur som helst, sjølv om dei berre har Nightingale 1997/1860: 30-35, som kjernepensum. Eg vil tru at dei fleste vil velje å ta utgangspunkt i kjernepensumet. Der står det om kva sjukepleie er og ikkje er ( side 30-35) om variasjon (side ), om inntak av mat (side ), om kva slag mat (side ), om seng og sengklede (side ), om lys (side ), om reine rom og reine veggar ( side ), om personleg reinsemd (side ) om når alle masar om håp og stadig gir gode råd (side ), om observasjon av sjuke ( ). I konklusjonen (side ) står det om kor viktig sanitær pleie er, at barn er meir mottakelege, om uforsvarleg medisinering og helselover, om kva ein kan lære av patologi, medisin og natur, om kva som ikkje skaper god sjukepleie. Det løftar oppgåva om studentane: a. diskuterer Nightingale si tenking inn den konteksten ho levde og tenkte i. b. diskuterer tankane hennar inn i notidssjukepleia. c. diskuterer tankane hennar opp imot andre sjukepleieteoretikarar (f. eks. Henderson) Jhb 09 4

5 Oppgave 2 (20 poeng) Gjør rede for Virginia Henderson sin teori om hva sykepleie er. Gjør rede for Virginia Henderson sin teori om hva sykepleie er. Litteratur: Henderson, V. (2004) ICN's basic principles of nursing care, 2. utg. Geneva, ICN. Dette er den einaste versjonen som det er mogeleg å få tak i, men den var ikkje tilgjengeleg då studentane starta, så dei har teke kopi av den norske versjonen: ICN Sykepleiens grunnprinsipper (1960/1961). I denne oppgåva vert det forventa at studentane får fram Henderson sitt syn på kva som skil sjukepleie frå andre fag: Argumentasjonen for at sjukepleiar sin særeigne funksjon handlar om å hjelpe pasientar med å tilfredstille grunnleggjande/ gjeremål dei ville ha utført sjølve om dei hadde klart det (ICN s i norsk versjon). Vidare vert det forventa at studentane kan nemne dei 14 sjukepleiekomponentane. Oversikt over dei 14 komponentane på side 17-18, ICN norsk versjon. Sidan oppgåva inneheld orda gjer greie for, vert det også forventa at studentane skriv om innhaldet i komponentane (ICN side 24-55). Kor mykje dei vil skrive vil avhenge av kor mykje dei kan/korleis dei disponerer tida. Der løftar oppgåva om studentane: a. diskuterer Henderson si tenking inn den konteksten ho levde og tenkte i. b. diskuterer tankane hennar inn i notidssjukepleia. c. diskuterer tankane hennar opp imot andre sjukepleieteoretikarar (f. eks. Nightingale) Jhb 09 5

6 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (6 stp)= 60 poeng Oppgave 3 Eliminasjon (20 poeng) Gjør rede for sykepleietiltak du vil sette i gang for å forebygge obstipasjon? Obstipasjon kjennetegnes ved at avføringen er hard, det er vanskelig å tømme tarmen og hyppigheten av tarmtømmingen er mindre enn 3 ganger per uke. Tarmfunksjonen påvirkes av så vel fysiske som psykiske faktorer. Sosiale og psykologiske faktorer som miljøforandringer, lite eller mangelfullt privatliv ved toalettbesøk eller liten tid ved defekasjon kan også føre til forstoppelse. Obstipasjon kan forebygges ved enkle tiltak, men det krever kontinuerlig engasjement fra sykepleiernes side. Forebyggende tiltak bør innrettes individuelt. En systematisk kartlegging av kosthold, drikkeinntak, legemiddelbruk, aktivitetsnivå, og toalettvaner kan gi et godt grunnlag for videre tiltak. Eksempel på forebyggende tiltak er kostveiledning, regulering av og tilrettelegging av toalettbesøk. Pasienter i sengeleie eller med redusert fysisk aktivitet risikerer obstipasjon. Akutt syke eller immobiliserte pasienter tilhører denne kategorien. For lite fiber i kosten og lavt væskeinntak kan gi langvarig forstoppelse, for eksempel hos eldre pasienter (PPS). Faktorer som kan påvirke pasientens toalettvaner kan være INDRE FAKTORER: Smerte, obstipasjon, diaré, dårlig matlyst, kvalme, oppkast, luftplager, bevegelse, motorikk, aktivitet, alder, kroppsstilling. YTRE FAKTORER: Kosthold, væskeinntak, tid, vaner, kultur, legemidler, boforhold, omgivelser, tilgang på toalett. SYKEPLEIEHANDLINGER. Generell veiledning om gode toalettvaner er å lytte til kroppens signaler og innarbeide gode rutiner. Gjentatt undertrykking av kroppens signaler kan føre til at toalettbesøket utsettes så lenge at det oppstår problemer. Gode toalettvaner bør etableres i barndommen. GODE TOALETTVANER innebærer: o Bruk god tid på toalettet. o Sørg for regelmessig tarmtømming refleksen er best om morgenen. o Sørg for tilstrekkelig væskeinntak. o Ha et variert kosthold med rikelig fiber og grønnsaker. o Sett av tid til mosjon. o God personlig hygiene. 6

7 VEILEDNING OM KOST OG MOSJON Først må årsaken til obstipasjonen kartlegges. o Fiberrik kost består av cellulose og andre karbohydrater som ikke blir fordøyd i tynntarmen. Fiberrik kost gir økt volum på innholdet i tykktarmen, som dermed blir utspilt. Ved utspilt tarm stimuleres strekkfølsomme sanseceller i tarmveggen, slik at tarmbevegelsene blir kraftigere. o Å drikke helst 2-3 liter væske / døgn, er også et godt middel for å forebygge forstoppelse. o Varmt vann som inntas under måltidet, virker stimulerende på tarmbevegelsene. o Regelmessige avføringsvaner virker regulerende (etter frokost er det beste tidspunktet). o Mosjon stimulerer tarmperistaltikken og det er derfor viktig å oppfordre pasienter med obstipasjon til å være i fysisk aktivitet i den grad det er mulig for dem. Litteratur Anne Dalheim, T. H.-A. (2007). I F. N.-A. Nina Jahren Kristoffersen, Grunnleggende sykeplele bind 2. Eliminasjon kap.12. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Wme 09 7

8 Oppgave 4 Hygiene (20 poeng) Gjør rede for hvordan sykepleier kan forhindre smittespredning. Noen premisser må være tilstede for at smitte kan overføres. Tilstedeværelse av et smittestoff er en av forutsetningene. Smittestoffet må ha en smittekilde der mikrober overlever og formerer seg, smittekilden. Smittekilden må ha en utgangsport, slik at smittestoffet overføres (smittemåte) til en smittemottaker, som må ha en inngangsport Fint om stud kan skrive noe om hvordan smittestoff kan overføres da det er en forutsetning for å iverksette forebyggende tiltak. o Kontaktsmitte er direkte kontakt mellom smittekilde og smittemottaker. Her er utilstrekkelig håndhygiene en risikofaktor. o Indirekte kontaktsmitte er smitteoverføring via et mellomledd. Dette kan være forurenset utstyr som brukes og ansattes hender. o Dråpesmitte er overføring av smittestoff via dråper som spres ved hosting, nysing eller brekninger. Dråpene er tunge og store og kan ikke holde seg svevende lenge, men faller ned 1 2 meter fra kilden. Dråpesmitte kan være indirekte kontaktsmitte, eks dårlig håndhygiene. o Inokulasjonssmitte blir ofte omtalt som blodsmitte. Smittestoffet føres inn gjennom hud eller slimhinner. Eks er i helseinstitusjoner ved stikk av kontaminert eller stikkende eller skjærende utstyr, eks en brukt kanyle. o Fekaloral smitte skjer ved at smittestoffet utskilles i avføringen. Pga dårlig håndhygiene kan smittestoffet spres via hender for eksempel til munnen eller næringsmidler. Inngangsport er da munnen. o Intrauterin smitte er fra mor til barn under svangerskapet. o Luftsmitte skjer ved at smittestoff som fins i ørsmå, lette dråpekjerner(aerosoler), spres fra luftveiene til omgivelsene. De kan holde seg svevende i lengre tid, og mottakeren inhalerer smittestoffet. Smittestoffet kan, avhengig av ventilasjon og turbulens, flyttes over store avstander (eks er tuberkelbakterier og vannkoppevirus). Smittemottaker Mikrober må ha en inngangsport hos smittemottaker for å kunne spre seg, eks urinveier, ikke intakt hud eller slimhinner. Den enkeltes motstandskraft mot mikrober vil i tillegg være avgjørende for om infeksjon oppstår eller ikke. Viktige faktorer i vårt infeksjonsforsvar o Hud og slimhinner 8

9 o o o o Immunforsvar Ernæringsstatus Personlig hygiene Underliggende sykdom Hygieniske standardtiltak gjelder for alle pasientrelaterte arbeidsprosedyrer i helseinstitusjon. Standardtiltak omfatter: Håndhygiene. God håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å hindre overføring av smitte! Hånddesinfeksjon er førstevalget når det gjelder håndhygiene, fordi alkohol har en rask bakteriedrepende virkning. Hansker. Hansker skal brukes i prosedyrer der risikoen for å bli kontaminert på hendene er stor. Obs at hansker ikke er en absolutt barriere mot inntrenging av mikroorganismer. Valg av hansker må ses i sammenheng med hvilken prosedyre som skal utføres. Hansker skal brukes til en konkret arbeidsoppgave eller prosedyre og skal kastes umiddelbart etter dette og håndhygiene utføres. Hel hud uten sår eller sprekker er en god barriere mot inntrenging av mikroorganismer. Derimot er øyne, nese og munn dekket av slimhinner som ikke er en like god barriere, og som derfor må beskyttes. Munnbind, øyebeskyttelse eller visir brukes ved prosedyrer der det kan være fare for sprut av blod og / eller kroppsvæsker, eks ved sårstell og undersøkelsesprosedyrer. Stellefrakk/beskyttelsesforkle brukes for å beskytte arbeidsdrakten mot forurensning av smittestoff, slik at arbeidstøyet ikke blir en kilde til videre spredning av infeksjoner. Pasientutstyr som vaskefat, bekken, urinflasker, toalettstoler, blodtrykksmansjetter kan være smittekilde. Ved bruk av felles utstyr til pasienter må det finnes systemer for rengjøring, desinfeksjon og sterilisering. Det samme gjelder for tekstiler, senger osv. Avfall. Ved håndtering av avfall må det tas hensyn til hvilken type avfall som håndteres. Pasientplassering. Sykepleier må vurdere hvilke pasienter som kan dele rom, avhengig av diagnose, og risiko for utvikling av infeksjoner. Litteratur Anne Dalheim, T. H.-A. (2007). I F. N.-A. Nina Jahren Kristoffersen, Grunnleggende sykeplele bind 2. Hygiene kap.13, s Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Wme 09 9

10 Oppgave 5 Trykksår (20 poeng) Litteratur: Johansen, E.(2005) Sirkulasjon I: Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F. & Skaug E-A. red. Grunnleggende sykepleie bind 2. Oslo, Gyldendal Akademisk, s Lindholm, C. (2004) Sår. Oslo, Akribe Forlag, s a) Hva er trykksår og hva er årsaken til at trykksår oppstår? Definisjon: Trykksår oppstår når hud og underliggende vev blir utsatt for ytre trykk som klemmer av kapillærene og gir nedsatt sirkulasjon i området (Johansen 2005 s. 32). Hvis iskemien varer i 2-3 timer kan det oppstå vevsskade, i verste fall nekrose. Det tar 4-9 dager fra trykkskade oppstår, til et trykksår utvikler seg. Årsaker: Trykksår er sår/skadet vev som kan oppstå på grunn av dårlig blodsirkulasjon. Dette ser vi spesielt hos pasienter som er immobile (av ulike årsaker) og som i tillegg har dårlig almenntilstand, dårlig generell sirkulasjon m.m. Eksempler: nyopererte, bevisstløse, pasienter med lammelser av ulike typer, pasienter som har diabetes, hjertesvikt m.m. og pasienter som har dårlig ernæringstilstand. Overvektige er utsatte fordi der er lite sirkulasjon i fettvev og trykket (vekten) mot underlaget blir stort. Undervektige har lite polstring ved trykk mellom knokkel og underlag. b) Gjør rede for sykepleietiltak du vil sette i verk for å hindre at trykksår oppstår. Generelle tiltak ut fra plan for den enkelte pasient, observasjoner og ikke minst: lytte til pasienter som gir uttrykk for smerte/ubehag som kan tyde på dårlig sirkulasjon 1. Aktivitet/stillingsendring/avlastning (NB Bruk av diverse avlastningsutstyr!) Dette er det absolutt viktigste tiltaket! Begrunning: Det naturlige bevegelsesmønsteret tilsier at vi endrer stilling kontinuerlig når vi er friske blant annet når kroppen sier fra om at der er lite sirkulasjon i området ved å gi smertesignaler. Pasienter som ikke kan gjøre dette selv, må få hjelp til stillingsendring. Dette kan skje på svært mange måter: Forflytting/variasjon i sittestilling/stol, snuregime i seng (snu pas. hver 2. time) og ikke minst benytte det store utvalget av avlastningsutstyr til stol og seng. Antidecubitus puter og madrasser, 10

11 Tempur puter og madrasser, luftringer, diverse utstyr som kan monteres på utsatte steder (rundt hæler bl.a.). Utvalget et stort! En spesiell oppmerksomhet overfor pasienter som ikke kan uttrykke smerte/ubehag (viktige signaler). Andre tiltak som er medvirkende: Når flere risikofaktorer virker sammen, kan den ene forsterke den andre (Lindholm s. 110). 2. Unngå ødemdannelse (dette er mer aktuelt ved leggsår, men er nevnt også her) Begrunning: Ødemer (av ulike årsaker) kan føre til at vevet blir hovent/ sprengt og dette igjen kan føre til at perifere blodårer blir helt eller delvis avklemt- dårlig sirkulasjon. Tiltak kan være å sørge for muskelaktivitet, se på kostvaner (væske og saltinntak), lege vurdere medikamentbehandling m.m. 3. Sikre god ernæring Begrunning: Dårlig ernæringstilstand og dårlig almenntilstand disponerer for sårutvikling. Tilstrekkelig, variert kost som dekker dagsbehovet til pasienten er et viktig tiltak (dette kan studenten eventuelt utdype mer). 4. Sikre god hygiene Begrunning: Hygiene i seg selv skaper ikke trykksår, men svekket hud kombinert med trykk kan medvirke til prosessen. Et trykkutsatt område hvor huden er fuktig og utsatt for urin og avføring, er spesielt utsatt. 5. Unngå trykk og friksjon Begrunning: Friksjon og forskyvning av vevslag kan føre til avklemming av kapillærer og dermed føre til dårlig sirkulasjon. Dette kan skje hvis pasienten sitter i sengen og sklir nedover i sengen. En hæl som blir utsatt for friksjon mot et hardt underlag er også utsatt. 6. Observere jevnlig, dokumentere Begrunning: Alle pasienter som er i faresonen for å kunne utvikle sår, må observeres jevnlig kombinert med tilpassete forebyggende tiltak. Viktig at alle som har ansvar for sykepleien til pasienten, er informert og følger samme prosedyre. Tiltakene må evalueres jevnlig. 7. Evt. bruke registreringsskjema (som Braden, Norton, Waterlow for å vurdere risiko for utvikling av sår (beskrevet i Lindholm). Dette er ikke mye vektlagt i undervisningen. Ekaa 09 11