Håndhygiene som forebyggende tiltak

Transkript

1 Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud Regionale kompetansesentre for smittevern for Helse Sør-Øst, Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest

2 Disposisjon 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? 3. Når og hvor skal håndhygiene utføres? 4. Ringer, armbåndsur og negler 5. Bruk av hansker 6. Håndhygiene blant beboere/pasienter og besøkende 7. E-læring og håndhygiene markering 2015

3 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? Helseassosierte infeksjoner (HAI) - infeksjon som oppstår: - på grunn av undersøkelse, behandling eller opphold ved en helseinstitusjon - og som ikke er tilstede eller i inkubasjonsfase ved innleggelse (48 timers regel) Kolonisering - betyr å ha bakterien på et eller flere kroppssteder uten noen tegn på infeksjon eller sykdom

4 Smittekjeden Smittekilde Smittestoff Smittemåte Smittemottaker Utgangsport/Inngangsport

5 Bryte smittekjeden - Forebyggende tiltak Basale smittevernrutiner kjente og ukjente smittekilder i sykehjem Plassering på enerom «Skille smittet og ikke smittet»

6 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? Håndvask med såpe og vann i sekunder utføres når hendene er synlig tilsølte, etter toalettbesøk, alltid ved utbrudd av mage-/tarm infeksjoner (Cl.difficile, Norovirus). Hånddesinfeksjon i sekunder er førstevalget, benyttes når hendene er synlig rene, raskere å utføre enn vask med såpe og vann Håndhygiene teknikk hhyg.zip_content/story.html

7 3. Når og hvor skal håndhygiene utføres? HELSETJENESTEOMRÅDE PASIENTSONE

8 Langtidsinstitusjoner er 5 moments en god modell? o Ved stell og pleie av pasienten inne på pasientrom o I andre tilfeller - i fellesarealer o Skille mellom normal, sosial omgang, og mer pleierelaterte oppgaver

9 Det er i tillegg viktig å utføre håndhygiene: o Når man går inn eller ut av en avdeling o Før man går inn på rene områder som kjøkken, rentlager, medisinrom o Før man skal tilberede eller spise mat o Etter at man har vært på toalettet o Etter at man har hostet eller nyst i hendene, eller pusset nesen o Etter hanskebruk

10 4. Ringer og armbåndsur tre ganger så mange bakterier på hendene. 1 dobbelt så hyppig tarmbakterier på hendene. 1 1.Fagernes M.,Lingaas E. Factors interfering with the microflora on hands: a regression analysis of samples from 465 healthcareworkers. Journal of Advanced Nursing Feb 2011;67(2):

11 Negler o Helsepersonell med lange negler (> 2 mm) har over dobbelt så hyppig gule stafylokokker (S.aureus) på hendene. 1

12 5. Bruk av hansker o Bruk av hansker erstatter ikke håndhygiene, hansker er ingen absolutt barriere. o Bruk av hansker er knyttet til konkrete arbeidsoppgaver, hanskene skiftes ved behov mellom arbeidsoppgaver. o Hanskene tas på like før prosedyren starter, kastes umiddelbart etter bruk og håndhygiene utføres. o Hanskene brukes i henhold til basale smittevernrutiner som for eksempel ved urene prosedyrer, ved håndtering av blod/kroppsvæsker og når beboer/pasienten er smitteisolert.

13 Indikasjoner for bruk av hansker 1. Sterile hansker - kirurgiske prosedyrer, innleggelse av urin kateter 2. Usterile hansker ved kontakt med blod og kroppsvæsker direkte kontakt med pasient blodprøvetaking, kontakt med slimhinner, fjerning av bandasjer, sårstell indirekte kontakt med pasient - tømming av bekken, håndtering /rengjøring av instrumenter, håndtering av avfall, ved rengjøring/desinfeksjon ved søl av kroppsvæsker.

14 Ikke indikasjon for bruk av hansker 1. Bruk av hansker ikke nødvendig - ingen mulighet for eksponering for blod eller kroppsvæsker direkte kontakt med pasient måling av blodtrykk, temperatur og puls, transport av pasienten indirekte kontakt med pasient - bruk av pasientens telefon, pasientens dokumentasjon, ved å bytte sengetøy, ved håndtering av pasientens møbler

15 Anbefalt bruk av usterile hansker-hsø Nitril Latex Vinyl Ved mistenkt/bekreftet smitte, kontakt med biologisk materiale som f.eks. blod og kroppsvæsker Ved mistenkt/bekreftet smitte, kontakt med biologisk materiale som f.eks. blod og kroppsvæsker Renhold, tørke opp søl med liten smitterisiko Kortvarig kontakt som ikke utsetter hanskene for stor belastning Arbeidsoppgaver med stor belastning på hanskene Arbeidsoppgaver med stor belastning på hanskene Mathåndtering Kjemiske desinfeksjonsmidler Legemiddelhåndtering Kjemiske desinfeksjonsmidler Legemiddelhåndtering Ved kjent eller mistenkt latexallergi Ved kjent eller mistenkt latexallergi

16 6. Håndhygiene blant beboere/pasienter og besøkende o Forskning viser at beboere/pasienter i institusjoner ofte har store mengder sykdomsfremkallende bakterier på hendene. 2-4 o Studier viser også at helsepersonell i liten grad legger til rette for håndhygiene blant beboere/pasienter og besøkende. 2-4 Husk å legge til rette for håndhygiene, som et minimum etter toalettbesøk og før måltider. 2.Landers T., Abusalem S., Coty M.-B., Bingham J. (2012) Patient-centered hand hygiene: The next step in infection prevention. American Journal of Infection Control. 40 (4 SUPPL.) (pp S11-S17). 3.Banfield K.R., Kerr K.G. (2005) Could hospital patients hands constitute a missing link? J Hosp Infect, 61, pp Gagne D., Bedard G., Maziade P.J. (2010) Systematic patient hand disinfection: impact on meticillin-resistant Staphylococcus aureus infection rates in a community hospital J Hosp Infect, 75, pp

17 7. e læring for alle! Smittevern o Håndhygiene o Basale smittevernrutiner o Isolering o Teknisk desinfeksjon o Preoperativerutiner Helse Sør-Øst RHF Læringsportalen

18 Verdens håndhygienedag 5.mai 2015 bli med! Anbefalte innsatsområder ved årets markering: o Håndhygiene blant helsepersonell o Håndhygiene blant pasienter og besøkende Aktiviteter og informasjonsmateriell Sjekk FHI nettside

19 Avd. for smittevern 2014