HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen?
|
|
|
- Aron Tollefsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen? Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Fagdag Smittevern, Førde 27. oktober 2016
2 Disposisjon o Håndhygiene vårt viktigste smitteforebyggende tiltak o Hendenes bakterieflora o Hudens forsvarsverk o Hudpleie o Når og hvor skal man utføre håndhygiene? o Hvordan utføre effektiv håndhygiene? o Hånddesinfeksjon eller håndvask o Ringer, armbåndsur og negler o Ny nasjonal veileder for håndhygiene o Nasjonal markering av 5. mai
3 Hendenes bakterieflora 1. Permanent flora, normalt tilstede på hendene: Kolonisere dypere lag av huden Vanskelig å fjerne Mål for kirurgisk hånddesinfeksjon Hvite stafylokokker 2. Midlertidig (transient) flora: besøkende mikrober som fester seg på hendene ved kontakt med omgivelsene: Festet til overfladiske lag av huden Lettere å fjerne Mål for alkoholbasert hånddesinfeksjon/ håndvask Forårsaker ofte HAI (Gule stafylokokker, Enterobacteriaceae, NFERGNS)
4 Huden og dens forsvarsverk Hudens egenskaper o Barrierefunksjoner o Indre likevekt (temperatur og kjemisk miljø) o Sanseorgan berøring temperatur smerte trykk o Vår kontaktflate mot andre mennesker
5 Huden og dens forsvarsverk Forsvarsverk o Stratum corneum o Surt miljø (lav ph) o Tørt miljø o Hydrolipid film o Avskalling
6 Hudpleie o 85% av sykepleier har opplevd å ha sår eller irritert hud som følge av håndvask. o Sår og irritert hud gir økt risiko for kolonisering og reduserer effekten av håndhygiene. o God hudpleie er avgjørende for god håndhygiene.
7 Hudpleie - tiltak o Benytt hånddesinfeksjon som førstevalg o Hudkrem (unngå flerbruk av tuber) o Unngå varmt vann o Tørre hender før hansker tas på o Skyll godt av såperester o Benytt mild, flytende såpe uten parfyme og konserveringsmiddel o Klapptørk hendene med papir av god kvalitet o Unngå håndsmykker
8 Når skal man utføre håndhygiene? o Håndhygiene utføres for å hindre kjent eller ukjent smitteoverføring. o WHO har laget en enkel og funksjonell modell My 5 moments som oppsummerer når håndhygiene må utføres:
9 Når utføre håndhygiene My 5 moments
10 I tillegg.. o Etter at hansker er benyttet. o Etter opphold på desinfeksjonsrom eller håndtering av avfall eller urent utstyr. o Etter toalettbesøk. o Etter å ha hostet eller nyst i hendene, eller pusset nesen. o Før man går inn på rene områder som kjøkken, rene lager, medisinrom. o Før man skal tilberede eller spise mat. o Før man går inn eller ut av en avdeling.
11 Hvordan utføre håndhygiene? Hånddesinfeksjon eller håndvask?
12 Hvordan utføre håndhygiene? Alkoholbasert hånddesinfeksjon(70-90%, tilsatt glyserol) er den foretrukne metode innen helseomsorg fordi: o det har bedre effekt enn såpe og vann mot de fleste mikroorganismer o det tar kortere tid (20-30 sekunder vs sekunder ved håndvask) o det er lettere å gjøre tilgjengelig der man trenger det at the point of care o det er mer skånsomt for hendene enn såpe og vann o det er kostnadsbesparende
13 Hvordan utføre håndhygiene forts. Hånddesinfeksjon med sprit tilsatt glyserol) er den foretrukne metode innen helseomsorg, med unntak av når: o hendene er synlig skitne o etter direkte kontakt med kroppsvæsker uten at hansker er benyttet o ved utbrudd med oppkast og/ eller diaré (eks. Norovirus, C. difficile ) o etter eksponering for sporedannende bakterier (eks. C.difficile) o etter toalettbesøk I disse nevnte tilfellene skal hendene vaskes grundig med såpe og lunkent vann
14 Noro, C.diff.,skabb Nakne virus (Noro): Når hansker er benyttet, håndvask og hånddesinfeksjon sidestilt Ved bruk av hånddesinfeksjon benytt produkt som er for virucid effekt mot nakne virus. Økt vasketid/ desinfeksjonstid følg produsentens anbefalinger
15 Noro, C.diff.,skabb, forts. C.diff: Håndvask anbefalt metode etter kontakt med pasienter med kjent eller mistenkt kolonisering eller infeksjon med Clostridium difficile, uavhengig av om hansker er benyttet eller ikke. Økt vasketid.
16 Noro, C.diff.,skabb forts. Skabb: Hånddesinfeksjon trolig ingen effekt. Håndvask trolig effekt umiddelbart etter kontakt. Hansker ved all pasientkontakt.
17 Hånddesinfeksjon trinn for trinn Følg produsentens anbefalinger for mengde og virketid for å sikre riktig og effektiv bruk av produktet. Fordel middelet godt over begge hender. Husk tomler, rundt negler, håndledd og mellom fingre. Gni til hendene er tørre. Ikke berør noe før hendene er tørre (det er først da de er rene). Totalt sekunder (fuktige i min. 15 sekunder)
18 Håndvask trinn for trinn Fukt hendene. Benytt tilstrekkelig med flytende såpe. Fordel såpen godt over begge hender. Husk tomler, rundt negler, håndledd og mellom fingre. Skyll hendene godt under rennende vann. Tørk hendene med engangs tørkepapir. Ikke berør noe før hendene er tørre (det er først da de er rene). Totalt sekunder
19 Ref: Taylor, L J. An evaluation of handwashing techniques-2. Nursing Times. 74(3):108-10, 1978 Jan 19
20 Hansker Hvorfor benytte engangshansker? Beskytte helsepersonells hender mot forurensing av mikroorganismer, blod og andre kroppsvæsker. Beskytte pasienten og omgivelsene mot forurensning fra helsepersonellets hender. Anledningene for håndhygiene er de samme, uavhengige om hansker benyttes eller ikke
21 Når skal du benytte hansker? Direkte pasientkontakt Kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke intakt hud og ved smitte. Ved prosedyrer som innleggelse og seponering av perifer venekanyle, blodprøvetaking, underlivsundersøkelse, og suging av luftveier. Indirekte pasientkontakt Håndtering av urent utstyr som pussbekken, bekken og urinflasker. Søppelhåndtering og ved fjerning av søl av kroppsvæsker.
22 Når trenger du ikke hansker? Direkte pasientkontakt Håndhilsning og vanlig sosial kontakt, måle blodtrykk og puls, hårvask, oventil stell og påkledning, pasienttransport, håndtering av infusjonsslanger og koblinger der det ikke er synlig blod. Indirekte pasientkontakt Bruk av telefon, dokumentasjon på pasientkurve, utdeling av orale medikamenter, matservering, sengereiing, håndtering av oksygentilførsel med nesekateter/maske og berøring av møbler.
23 Hansker forts. Benytt lateks eller nitrilhansker med lang mansjett Vinylhansker ikke anbefalt ved pasientrettet arbeid Viktig med opplæring i indikasjoner for hanskebruk Reduserer etterlevelse av håndhygiene Benyttes ofte unødvendig Hudirritasjon Avfall
24
25 Anbefalinger - håndsmykker TegneHanne
26 Anbefalinger - håndsmykker Signifikant hyppigere forekomst av Enterobacteriaceae [odds ratio 2.71 (95% CI: ), P = 0.003] (N= 465) Signifikant høyere total bakteriemengde (3.25, CI95 [ ], p = 0.001) (N= 200)
27 Negler Negler over 2 mm = Signfikant hyppigere forekomst av S. aureus (OR 2.17, p = 0.004) (N= 456) o Påsatte negler har forårsaket flere utbrudd i helsetjenesten og bør ikke brukes av helsepersonell. o Neglelakk anbefales ikke. Foto: Colourbox
28 Ny nasjonal veileder Nasjonal veileder for håndhygiene: 1990, 2004 Behov for oppdatering Oppstart februar 2015 Utarbeidet i tett samarbeid med landets fire kompetansesentre for smittevern og Nasjonal arbeidsgruppe for markering av håndhygienens dag 5. mai Åpen høring april 2016 ( Preliminær utgave lansert mai 2016 Utvidet høring til 1. august 2016 Endelig utgave november 2016
29 Formål og målgruppe Formål «Formålet er å legge til rette for god praksis ved å gi oppdatert kunnskap og anbefalinger om håndhygiene i helsetjenesten. Veilederen gir et faglig rammeverk for utforming, implementering og evaluering av interne håndhygieneprogram, retningslinjer og prosedyrer knyttet til håndhygiene».
30 Innhold 1. Bakgrunn 2. Indikasjoner for håndhygiene 3. Anbefalinger for håndhygiene 4. Andre aspekter ved håndhygiene 5. Implementering av anbefalinger for håndhygiene 6. Veilederens kunnskapsgrunnlag Referanser Vedlegg
31 Innhold - Vedlegg 1. My 5 moments - Håndhygiene til rett tid 2. Hånddesinfeksjon trinn for trinn 3. Håndvask trinn for trinn 4. Preoperativ hånddesinfeksjon 5. Hvordan ta på og av rene engangshansker 6. Hvordan ta på sterile hansker
32 Nasjonal markering av 5. mai bli med!
33 Den usynlige utfordring
34 Oppsummering Effektiv håndhygiene er håndhygiene som er utført: til rett tid med rett produkt med riktig teknikk Effektiv håndhygiene forutsetter: god hudpleie fravær av håndsmykker fravær av påsatte negler korte, rene negler
35 Takk for oppmerksomheten Spørsmål?
HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Endelig utgave Februar 2017
HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder Endelig utgave Februar 2017 Disposisjon Bakgrunn Formål og målgruppe Kunnskapsgrunnlag Innhold Hva er nytt? Bakgrunn Nasjonal veileder for håndhygiene:
HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Preliminær utgivelse April 2016
HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder Preliminær utgivelse April 2016 Disposisjon Bakgrunn Formål og målgruppe Kunnskapsgrunnlag Innhold Hva er nytt? Bakgrunn Folkehelseinstituttet publiserte
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Disposisjon Hvordan bør håndhygiene utføres? Forutsetninger for effektiv håndhygiene Når bør håndhygiene utføres?
Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai
Håndhygiene i kommunehelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? o Hånddesinfeksjon eller håndvask? 3.
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett Folkehelseinstituttet 2017 Innhold Hvorfor bruker vi hansker? Hvilke hansker bør brukes? Når skal du bruke hansker? Bruk av hansker på isolat
HÅNDHYGIENE Ny nasjonal veileder - utkast. Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Smitteverndagene, 5. april 2016
HÅNDHYGIENE Ny nasjonal veileder - utkast Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Smitteverndagene, 5. april 2016 Disposisjon Bakgrunn Formål og målgruppe Kunnskapsgrunnlag Gradering Innhold Noen anbefalinger
SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet
SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for
Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015
Håndhygiene g fingerringer Nrsk frening fr Sterilfrsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015 Mette Fagernes Flkehelseinstituttet, Enhet fr smittevern i helseinstitusjner Dispsisjn Håndhygiene vårt viktigste
Håndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai
Håndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? Hånddesinfeksjon eller håndvask?
Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013
Håndhygiene - hvorfor, hvor, når og hvordan Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester,
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner Folkehelseinstituttet 2017 Disposisjon Renhold en viktig del av smittevernet Hvordan bør håndhygiene utføres? Når bør håndhygiene utføres?
Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg
Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? Antibiotikaresistens 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? Hånddesinfeksjon eller
Håndhygiene som forebyggende tiltak
Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern
Er dine beboere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner
Er dine beboere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? Antibiotikaresistens 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? Hånddesinfeksjon
Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje
Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?
Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern
Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner Basal= grunnleggende. Basert på at alle kroppsvæsker kan inneholde smittestoffer. Ved å gjennomføre basale rutiner redusere man risikoen for smitte fra
Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier
Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells
Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF
Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF [email protected] Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:
Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester
Regionale kompetansesentre for smittevern for Helse Sør-Øst, Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens
Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner
Regionale kompetansesentre for smittevern for Helse Sør-Øst, Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens
Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan
Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan 1. Hvorfor er håndhygiene så viktig? Sykehusinfeksjoner (helsetjenesteassosierte infeksjoner) er infeksjoner som oppstår som følge av den pleie og
Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan
Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan 1. Hvorfor er håndhygiene så viktig? Forskningen viser at helsearbeideres hender har en viktig rolle i smittespredning mellom pasienter. Det er en klar sammenheng
Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015
Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene - hvorfor så viktig? 6-7 % av beboere/pasienter ved norske sykehus og sykehjem en
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
Basale smittevernrutiner
Informasjon til ansatte i Sykehuset Innlandet HF: Basale smittevernrutiner Håndhygiene Isolering Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.
Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner
Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.
BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER
Basale smittevernrutiner og håndhygiene
Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF [email protected]
Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier
Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Regionale kompetansesentre for
ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13
ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer
Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no
God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk
Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold
Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at
Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017
Fagdag i smittevern fakta Basale smittevernrutiner Kahoot filmer Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Rådgiver smittevern Stine Kristiansen SI Lillehammer Rådgiver smittevern Unni Trondsen SI Tynset
Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling
Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten
Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 [email protected] [email protected]. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner
SMITTEVERN 23 NASJONAL VEILEDER. Håndhygiene ISSN
2017 SMITTEVERN 23 NASJONAL VEILEDER Håndhygiene ISSN 1500-8479 Smittevern 23 Håndhygiene Nasjonal veileder 3 Folkehelseinstituttet Område smittevern, miljø og helse Juli 2017 Tittel: Smittevern 23 Håndhygiene
Forebygging av smitte
Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang
Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1
Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner
Forebygging av smitte
Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang
Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011
Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender
SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING
SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens
Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing
Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk
Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?
Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene? Høstkonferansen Tønsberg 19. september 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for infeksjonsovervåking Enhet for smittevern i helseinstitusjoner
Smittevern. Håndhygiene. Nasjonal veileder
Smittevern Håndhygiene Nasjonal veileder Utgitt av Folkehelseinstituttet Område smittevern, miljø og helse Avdeling for antibiotikaresistens og helsetjenesteassosierte infeksjoner April 2016 Tittel: Smittevern
Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger
Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking 21.04.2015 http://www.vgregion.se/hyfs https://www.youtube.com/watch?v=q04v3bvoy2m Målsetting Redusere
Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring
Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring på SFO og i barnehager. Barnehager, førskoler og SFO er institusjoner hvor infeksjoner er hyppige og mikroorganismer spres lett. Barn i barnehage
INFEKSJONSFOREBYGGENDE RÅD VED CELLEGIFTBEHANDLING
INFEKSJONSFOREBYGGENDE RÅD VED CELLEGIFTBEHANDLING Du kan ikke selv hindre at benmargsfunksjonen blir nedsatt for en periode. Derimot er det noen enkle råd du kan følge for å redusere risikoen for å få
Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS
Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS. 12.11.18 Smittestoff Hvorfor er noen bakterier slemme Patogenitet Virulens RESISTENS Smittemåter Kontakt, direkte eller indirekte Fekal oral(en form for
BEHANDLING AV MRSA-BÆRERSKAP
Hva er? BEHANDLING AV -BÆRERSKAP Veiledning for hjemmeboende personer Utarbeidet av smittevernpersonell ved sykehusene i Helse Nord, Februar 2019 er en bakterie, en gul stafylokokk, som er blitt motstandsdyktig
Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.
Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter
Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil
Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,
Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr
Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk
Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien
Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien Hvorfor, hvordan, hvor og når? 2015 Seniorrådgiver Horst Bentele Innhold 1. Hygiene og smittevern, hva, hvor, hvem og når! 2. Smittekjeden 3. Basale smittevernrutiner
Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger
Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger Bakgrunn Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten (revidert utgave tredde
Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage
Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage For å få dette til er vi fortsatt helt avhengig av et tett samarbeide med dere foreldre. Gammel myte sier at barn blir sterkere av å ha infeksjoner,
Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011
Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar
PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,
1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett
Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende
Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose
Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN
Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN Smittevern i vinden Hva er smittevern? Forebygge helsetjenesteassosierte
FAKTA OM Hånddesinfeksjons- midler
FAKTA OM Hånddesinfeksjons- midler Nasjonalt folkehelseinstitutt -i samarbeid med landets sykehus og sykehjem www.renomsorg.no Hvorfor hånddesinfeksjon En lettere og bedre håndhygiene ved økt bruk av hånddesinfeksjonsmiddel
Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus
Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus 27.11.17 Mylene V. Rimando Hygienesykepleier E post: mylrim@ous hf.no Avdeling for smittevern Teknisk desinfeksjon Dekontaminering
Smittevern og Renhold
Smittevern og Renhold Drifts- og renholdsleder - konferansen 2011 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik, smittevernoverlege 17.10.2011 1 Smittekjeden Smitte mottaker Smitte stoff Smitte
Hvilken håndvaskprosedyre virker best? Forfattere: Madeleine Waskaas og Thea Marie Dalen, Horten videregående skole
SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfattere: Madeleine Waskaas og Thea Marie Dalen, Horten videregående skole Sammendrag Dette forskningsprosjektet illustrerte nødvendigheten
Personlig beskyttelse ved dekontaminering
Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,
EGENKONTROLL. Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing
EGENKONTROLL Blomdahl Medical Øre- og Nesepiercing Innholdsfortegnelse Egenkontroll: 3 Internkontroll 4 Lokalet 5-6 Utstyr, instrumenter og forbruksmateriell 7 Håndhygiene 8 Allmenn hygiene 9 Sterile produkter
Smittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon
Forord: September 2011 Kap. 0 Informasjon Kap. 1 Organisatoriske forhold Infeksjonskontrollprogram Hjemmel, formål, godkjenning, ansvarsforhold Infeksjonsforebyggende tiltak Retningslinjer Opplæring Kap.
Max Håndvaskeskole. Håndhygiene
Max Håndvaskeskole Håndhygiene 2 Nå har jeg lært meg masse om å vaske hendene, så jeg tenkte jeg skulle dele det med deg. Jeg håper du kommer til å synes det er like gøy som jeg gjorde! Hei, jeg heter
Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin
Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14 Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin SMITTESTOFF SMITTEMOTTAGER SMITTEKILDE INNGANGSPORTER UTGANGSPORT SMITTEMÅTER 2011-12-06
Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Ingeborg Lidal, Berg RC, Austvoll-Dahlgren A, GH Straumann, Vist GE Problemstilling Hva er den dokumenterte effekten av
RASK VESTFOLD 12. februar
RASK VESTFOLD 12. februar Infeksjonsforebyggende arbeid Sykepleier Signy Holum Smittevernseksjonen SiV Tønsberg Smittevernseksjonen hvem er vi? Smittevernoverlege Maria Vandbakk-Rüther Tuberkulosekoordinator
SMITTEVERN. May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013
SMITTEVERN May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013 Smittevern sånn passe viktig? Påførte infeksjoner i helsevesenet koster anslagsvis 500-1000 millioner
Kraftig Mild Umiddelbar effekt Langvarig Dreper 99,9 % av bakteriene 0 % alkohol
Ekspert på Hygieneservice En hygienerevolusjon for hender og overflater Kraftig Mild Umiddelbar effekt Langvarig Dreper 99,9 % av bakteriene 0 % alkohol Hygieneutfordringen Et høyt hygienenivå må være
Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt
Smittevern på legekontoret Basale smittevernrutiner, gjelder ved all pasientkontakt. Også på legekontoret Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet
PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK
PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER Intensivsykepleier Ove Andre Minsås 6. september 2011 HVORFOR PVK? intravenøs væsketilførsel intravenøs smertebehandling
Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
Sårstell tips & triks Katrine Gjelle Hugaas Omgivelsene Sørg for rene omgivelser når du skifter på sår Ikke gjør sårskift etter at du har ristet sengetøy og lignende. Rommet bør være behagelig og varmt
Undervisning på Dialysen 27/2
Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles
Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen
Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen Hva skal jeg si noe om? Kort om hva MRSA er MRSA i Skedsmo kommune Erfaringer med MRSA sanering Metode for sanering Risikofaktorer
Verdt å vite om håndeksem
Verdt å vite om håndeksem Hva er håndeksem? Denne brosjyren henvender seg til deg som har fått diagnostisert håndeksem hos en lege. Håndeksem er et utbredt problem, cirka hver 10. person lider av håndeksem.
God håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smitteoverføring på legekontoret.
God håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smitteoverføring på legekontoret. Tastaturer, telefoner og dørhåndtak er bare noen av bakteriebombene vi finner på et legekontor. Vi vet
Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler
Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier
Norovirus i helseinstitusjoner
Norovirus i helseinstitusjoner Nordland 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer Kontaktsmitte
Sterisol Sensitive System - Litt mer enn bare hudpleie
Sterisol Sensitive System - Litt mer enn bare hudpleie Anbefalt av: En komplett hår- og hudpleieserie for hele familien uten konserveringsmiddel og uten parfyme, som også er anbefalt av Norges Astma- og
Introduksjon til dekontaminering
Grunnkurs i praktisk dekontaminering 6.12.2016 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd. for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet
MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF
MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram
Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland
Smittevern 11. Nasjonal. veileder for håndhygiene. Om hvordan riktig håndhygiene kan hindre smittespredning og reduserer risikoen for infeksjoner
Nasjonal Smittevern 11 veileder for håndhygiene Om hvordan riktig håndhygiene kan hindre smittespredning og reduserer risikoen for infeksjoner Forord Infeksjoner som oppstår som følge av kontakt med helsetjenesten,
Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager
Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte
TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT
TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap
Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014
Prossedyre: renhold på opplæringskjøkken
Prossedyre: renhold på ID UTS.VLV.IK- Mat.F.4.2.1 Versjon 2.00 Gyldig fra 25.04.2014 Forfatter TB/THA/JRJ/RØ Verifisert Godkjent tb Søren Fredrik Voie INSTRUKS 1: KRAV TIL ALMINNELIG ORDEN PÅ ARBEIDSPLASSEN
Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?
Marit Langli, avdelingsleder Vaksinasjon og smittevernkontoret i Trondheim kommune Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Foto: Carl Erik Eriksson Agenda Lov og forskrift
Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål
Håndtering av pasienter med ESBLproduserende bakterier i sykehus Screening og isolering Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål Påvisning av ESBL Ved screening Tilfeldig i klinisk
