Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Transkript

1 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009

2 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Det er spesielt de nye barna i barnehagen som blir syke. Undersøkelser har vist at forkjølelsessymptomer som snue, hoste, halsonde, og ørebetennelse er nesten dobbelt så vanlige hos yngre barnehagebarn sammenliknet med barn som ikke går i barnehage. Mage-tarm infeksjoner er opp til tre ganger så vanlig hos barnehagebarn. I tillegg forekommer det stadig mindre utbrudd i barnehager av bl.a. hodelus, brennkopper og ulike utslettsykdommer. Smittespredning i barnehager skjer hovedsakelig gjennom direkte eller indirekte kontaktsmitte og antagelig i mindre grad gjennom dråpesmitte. En viss smittespredning synes uunngåelig p.g.a. barns generelle atferd. Barnehagen har allikevel et ansvar for å begrense smittespredning 1.2 Lovgrunnlaget FOR nr 928: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.: 17. Smittevern : Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig Kommunelegen Ved utbrudd av smittsomme sykdommer, eller tilstander som det er vanskelig å få bukt med, eller hvis det er andre ting man lurer på, er det kommunelegen som er rådgivende instans. LOV nr 55: Lov om vern mot smittsomme sykdommer: 7-2. Kommunelegens oppgaver Kommunelegen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her. I kommuner med flere kommuneleger skal kommunestyret utpeke en av dem til å utføre disse oppgavene. Det bør også utpekes en stedfortreder for denne. I store bykommuner med bydelsforvaltning skal kommunestyret utpeke en lege til å utføre de av kommunelegenes oppgaver som angår hele kommunen eller store områder. Kommunelegen skal a) utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet, b) ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen, c) utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen, d) bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer, e) gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer,

3 f) utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. 2. Mathygiene Barnehagen har dersom det produseres eller serveres mat ansvar for å melde hva slags mattilbud de har til sitt lokale mattilsyn, Gjennom meldeplikten vil barnehagen kunne få nyttig informasjon om regler som gjelder for å sikre helsemessig trygg mat og at oppbevaring og tilberedning skjer ved tilfredsstillende betingelser. Helsedirektoratet gir i veiledningsheftet Bra mat i barnehagen bl.a. følgende råd: Vask hendene godt før matlaging og måltider. Skyll kniver og skjærebrett hver gang man skjærer opp nye matvarer. Hold kjøkkenbenken ryddig og ren og ha minst mulig stående fremme på kjøkkenbenken. Skyll kjøkkenkluten godt etter bruk og heng den fritt opp slik at den tørker. Vask den på minst 60 C eller legg den i klor. Kjøkkenpapir er et godt alternativ til kluten. Sjekk jevnlig at kjøleskapstemperaturen er +4 C eller noe lavere. Rydd og vask i kjøleskapet jevnlig La det ikke gå for lang tid mellom tilberedning og servering av mat. Mat som blir stående lenge i romtemperatur, taper næringsstoffer og får en dårligere hygienisk kvalitet. Melk og melkeprodukter er særlig utsatt. Mat som barna har med seg hjemmefra bør oppbevares kjølig Sett pålegg og rester av varm mat raskt til kjøling etter måltidet. 3. Sykdom 3.1 Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme Erfaringer har vist at strenge regler for å stenge syke barn ute fra barnehagen har begrenset effekt på smittespredningen. Det kan bl.a. skyldes subkliniske infeksjoner, asymptomatisk bærerskap og at sykdommer er smitteførende før tegn på sykdom viser seg. Likevel bør syke barn i mange tilfeller holdes hjemme en periode for å hindre smittespredning til andre. Dette må igjen veies opp mot de samfunnsmessige konsekvenser det har at barn holdes ute fra barnehagen. Det kan være andre grunner enn smittevern til å holde barnet borte. Barnets allmenntilstand vil ofte tilsi at barnet bør være hjemme. Vurdering av barnets allmenntilstand må alltid baseres på foreldres skjønn. Som hovedregel bør barnet være friskt nok til å kunne delta i normale aktiviteter i barnehagen, og barnet bør være feberfritt. De faglige rådene som Folkehelseinstituttet her presenterer er basert på tilgjengelig kunnskap om smittsomhet og risiko for sekundærtilfeller, varighet av eventuell bærertilstand, sykdommens alvorlighetsgrad, insidens av sykdommen og graden av vaksinasjonsdekning hos barnehagebarn. For mange sykdommer kan det være vanskelig å angi en nøyaktig tidsperiode for når barnet kan vende tilbake til barnehagen. Dette gjelder f.eks. ved brennkopper. I slike tilfelle må det gjøres et klinisk skjønn. Skjønnet må utøves av behandlende lege eller av foreldrene.

4 3.2 oversikt over de vanligste symptomer og sykdommer som kan forekomme hos barnehagebarn 3.2.1Feber Barns normale temperatur kan variere. Temperatur mer enn 37,5 om morgenen og 38 på kvelden anses å være forhøyet temperatur. Barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv holdes hjemme til det er feberfri. I noen sammenhenger kan det være ønskelig av smittevernhensyn Diaré med eller uten brekninger Barn med akutte diarétilstander kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie. Det må være foreldrene som avgjør om barnet har en unormal diarétilstand. Ved diarétilstander hvor man mistenker næringsmiddeloverført mikrobe (for eksempel etter utenlandsreise) bør barnet undersøkes av lege og det bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer Øyekatarr (konjunktivitt) Det er ikke av smittevernhensyn grunnlag for å anbefale at barnehagebarn ved mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevernhensyn holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for legekontakt, og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme fra barnehagen. Det må være opp til barnets foresatte å avgjøre om et barn som har symptomer på konjunktivitt skal undersøkes av lege. Dersom behandling igangsettes kan barnet gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling. Ved usikkerhet bør smittevernlegen i kommunen kontaktes Forkjølelse Forkjølelse er den vanligste infeksjonen hos barn. Snue, snørrdannelse, hoste, nesetetthet og rennende øyne er de vanligste symptomene. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det Influensaliknende symptomer Influensaliknende symptomer kan være feber med frysninger, tørrhoste, muskelverk og lett snue. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det Hoste og andre luftveissymptomer Hoste er et vanlig symptom ved forkjølelse og andre luftveisinfeksjoner. Ved hoste uten feber kan barnet gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Ved langvarig eller kraftig hoste bør barnet undersøkes for bl.a. kikhoste Ørebetennelse Ørebetennelse arter seg vanligvis som plutselig øreverk ofte kombinert med feber og forkjølelse. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det Brennkopper Barn med brennkopper kan vende tilbake til barnehagen når hudlesjonene er under kontroll, Grunnlaget for skjønnet her må være at det ikke lenger er fare for at smitteførende sårsekret kan påføres andre barnehagebarn direkte eller indirekte gjennom kontaktpunkter. Ved få og

5 små lesjoner vil dette kunne ivaretas gjennom god tildekking, men ved mer utbredte lesjoner vil det være nødvendig at lesjonene er tørre og i god tilheling Hodelus Barnet kan vende tilbake til barnehagen så snart behandling er igangsatt Kikhoste Ved behandling tidlig i sykdomsforløpet blir pasienten vanligvis smittefri 5 dager etter igangsatt behandling, og barn bør derfor holdes hjemme fra barnehagen i denne perioden. Ved behandling senere i sykdomsforløpet vil smittsomheten være betydelig mindre, og barn kan derfor gå i barnehage eller skole dagen etter igangsatt behandling Kusma Uvaksinerte barn med sikker diagnose kan vende tilbake til barnehagen 9 dager etter hevelsen inntrer. Dersom alle de andre barna er vaksinert, avgjør allmenntilstanden når barnet kan gå tilbake til barnehagen Mark (barnemark) / spolmark Barnet kan vende tilbake til barnehagen etter igangsatt behandling. Det er ikke grunnlag for å behandle alle barn i en barnehage ved påvist enkelttilfelle hos et barnehagebarn Meningokokksykdom Barnet kan vende tilbake barnehagen når sykdommen er over. Søsken av et barn med meningokokksykdom som er nærkontakt og får penicillinbehandling og/eller meningokokkvaksine bør regnes som mulig smittet med meningokokkbakterie og bør for sin egen skyld være hjemme til observasjon noen dager fra barnehagen etter igangsatt penicillinbehandling Skabb Barnet kan vende tilbake til barnehagen dagen etter at behandling er igangsatt Streptokokker, gruppe A (GAS) Barn med hudinfeksjon skal behandles og kan vende tilbake til barnehagen når hudlesjoner er under kontroll (ingen ukontrollert sekresjon og lesjoner som kan tildekkes). Ved GAShalsbetennelse eller skarlagensfeber kan barnet vende tilbake til barnehagen når det har vært på full penicillindose i minst ett døgn. I tillegg må barnet være klinisk friskt og feberfri Tuberkulose Ved påvist tuberkulose hos et barnhagebarn må det gjøres en individuell vurdering når barnet kan gå tilbake i barnehagen. Barnelege, infeksjonsmedisiner eller Folkehelseinstituttet kan gi råd i en slik situasjon. Barn med tuberkuløs sykdom er sjelden smitteførende Varicella (vannkopper) Barnet kan vende tilbake til barnehagen når utslettet har begynt å tørke inn.

6 4. Hygiene 4.1 Håndhygiene Oppslag og informasjon Det skal henge oppslag om håndhygiene lett synlig på alle avdelinger, samt på kjøkken og toaletter. Alle nyansatte og vikarer skal gjøres kjent med rutinen Såpe og håndklær Det skal være såpedispensere og engangs papirhåndklær lett tilgjengelig ved alle håndvasker og på kjøkkenet. Det anbefales å kjøpe inn desinfeksjonsmiddel med sprit som personalet kan velge å bruke. Dette bør gjøres når det går smittsomme sykdommer i barnehagen, og når man har kommet i skade for å være i berøring med oppkast, avføring eller blod Engangshansker Bruk alltid engangshansker ved bleieskift og ved berøring med oppkast, blod og avføring. Engangshansker må være lett tilgjengelige de stedene det er aktuelt å bruke dem Håndvask Personalet skal alltid vaske hendene grundig: - Etter toalettbesøk - Etter bleieskift - Når de har pusset sin egen eller barnas nese - Før de går i gang med håndtering av mat - Når de har vært ute i lek eller på tur Barna skal alltid vaske hendene grundig: - Etter toalettbesøk - Etter at de har vært ute og lekt - Før de spiser - Før de deltar i matlaging, baking eller lignende - Når de har pusset nesa Personalet har ansvar for å se til at barna vasker hendene Vær oppmerksom på at ringer, lange negler, neglelakk, armbånd og klokker vanskeliggjør renhold av hendene

7 4.2. Andre råd om hygiene Vask av leker Leker av tre og plast bør vaskes en gang i uka. Leker kan vaskes i vaskepose i vaskemaskinen eller i steamer, og må vaskes på minst 60 grader. Vær spesielt nøye med leker som ofte puttes i munnen. Vask alltid leker når det er utbrudd av smittsomme sykdommer. Ha også en renholdsplan for andre leker, tepper osv Daglig renhold Renholder skal være ekstra nøye med renhold/desinfeksjon av armaturer på håndvasker, stellevasker, nedskyllingsknapp på toalett, kontaktpunkter på såpedispensere og andre flater/punkter som man naturlig tar på som dørhåndtak, brytere, gelendere osv. Ved utbrudd av smittsomme sykdommer som for eksempel omgangssyke, øyekatarr og brennkopper skal slike punkter/flater rengjøres daglig. Det anbefales at personalet i barnehagen informerer renholder når det går smittsomme sykdommer i barnehagen Bleieskift og potter Barn som bruker potte, skal ha hver sin potte som er merket med navn. Pottene skal vaskes.. Ved bleieskift skal det benyttes nytt håndkle eller eventuelt papir som underlag for hvert barn. 5. Viktige skriv og artikler FOR nr 928:Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kan lastes ned fra Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Statens helsetilsyn Kan lastes ned fra Veiledningsheftet Bra mat i barnehagen. Kan bestilles fra: 6. Vedlegg: 1. Forenklet veileder om barn og sykdom. 2. Oppslag om håndhygiene

8 Barn og sykdom Sykdom Kan barnet være i barnehagen? Annet Feber Diaré med eller uten brekninger Barnet holdes hjemme til det er feberfritt Barnet holdes hjemme til etter to symptomfrie dager Foreldrene avgjør om barnet har en unormal diarétilstand. Ved mistanke om næringsmiddeloverført mikrobe bør lege kontaktes og andre barn sjekkes for symptomer Øyekatarr (konjunktivitt) Forkjølelse Ved kraftig katarr med pussdannelse holdes barnet hjemme til pussdannelse har avtatt, eler dagen etter at eventuell behandling er iverksatt Almenntilstanden avgjør om barnet bør holdes hjemme Kontakt smittevernlege ved tvil. Influensaliknende symptomer Hoste og andre luftveissymptomer Almenntilstanden avgjør om barnet bør holdes hjemme Almenntilstanden avgjør om barnet bør holdes hjemme. Ved hoste kan barnet være i barnehagen hvis det er feberfritt. Ved langvarig eller kraftig hoste bør barnet undersøkes hos lege for bl.a. kikhoste Ørebetennelse Brennkopper Hodelus Almenntilstanden avgjør hvor lenge barnet bør holdes hjemme Barnet holdes hjemme til hudlesjonene er under kontroll. Det vil si at smittebærende sårsekret ikke kan påføres andre barn. Barnet kan vende tilbake til barnehagen så snart behandling er igangsatt

9 Kikhoste Ved tidlig behandling kan barnet komme i barnehagen 5 dager Ved behandling seinere i sykdomsforløpet holdes barnet hjemme til behandling er igangsatt. Kusma Uvaksinerte barn med sikker diagnose holdes hjemme 9 dager etter at hevelsen inntrer. Dersom alle de andre barna er vaksinert, avgjør allmenntilstand når barnet kan gå tilbake til barnehagen. Mark (barnemark) / spolmark Barnet holdes hjemme til behandling er igangsatt Ikke grunnlag for å behandle alle barna i barnehagen, men vær spesielt oppmerksom på hygiene. Meningokokksykdom Barnet holdes hjemme til sykdommen er over Søsken av syke barn bør være hjemme til observasjon noen dager Skabb Barnet holdes hjemme til behandling er igangsatt Streptokokker, gruppe A (GAS) Barnet holdes hjemme til hudlesjonene er under kontroll. Det vil si at smittebærende sårsekret ikke kan påføres andre barn. Ved GAS halsbetennelse eller skarlagensfeber holdes barnet hjemme til det har vært på penicillin i ett døgn og er klinisk friskt og feberfritt Tuberkulose Individuell vurdering. Barnelege, infeksjonsmedisiner eller folkehelseinstitutt kan gi råd Varicella (vannkopper) Barnet holdes hjemme til utslettet har begynt å tørke inn

10 Retningslinjer for håndhygiene i barnehagene Dette oppslaget skal henge godt synlig på alle avdelinger, samt på kjøkkenet og personaltoaletter. Alle nyansatte og vikarer skal settes inn i rutiner for håndhygiene Det må være såpe og papirhåndklær lett tilgjengelig ved alle håndvasker Vær spesielt nøye, og bruk gjerne desinfeksjonsmiddel med sprit når det går smittsomme sykdommer i barnehagen Bruk alltid engangshansker ved bleieskift, og ved kontakt med blod, oppkast og avføring. Personalet skal alltid vaske hendene men såpe og varmt vann: - Etter toalettbesøk - Etter bleieskift - Når de har pusset sin egen eller barnas nese - Før de går i gang med håndtering av mat - Når de har vært ute i lek eller på tur Barna skal alltid vaske hendene med såpe og varmt vann: - Etter toalettbesøk - Etter at de har vært ute og lekt - Før de spiser - Før de deltar i matlaging, baking eller lignende - Når de har pusset nesa Personalet har ansvar for å se til at barn vasker hendene Håndvask med såpe skal foregå slik: - Hender og håndledd fuktes med vann og såpe doseres fra dispenser - Såpen fordeles slik at alle flater på hendene blir fuktige. Vær spesielt nøye med fingre/fingertupper - Gni alle deler av hendene med såpe i minst 30 sekunder - Skyll såpen grundig av under rennende, lunkent vann - Tørk grundig med engangspapir - Krana stenges med det brukte papirhåndkledet Hånddesinfeksjon med sprit skal foregå slik: - Hendene skal være synlig rene og tørre før desinfeksjonsmiddelet påføres - Bruk tilstrekkelig middel til at alle flater på hendene blir fuktige - Gni inn middelet til huden blir tørr Det er opp til den enkelte barnehage om de ønsker å bruke desinfeksjonsmiddel med sprit. Folkehelseinstituttet anbefaler foreløpig ikke at barnehagebarn bruker slike midler, men fraråder det heller ikke. Det mener at det kan være et nyttig supplement for personalet