PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,"

Transkript

1 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, , På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett poeng, galt svar gir null poeng. Spørsmål gir maks 5 poeng for rett svar. Alle spørsmål besvares direkte i oppgaven Spørsmål 1: Til generell desinfeksjon på flater etter opphør av isolering ved mistanke om tuberkulose eller Clostridium difficile, anbefales følgende desinfeksjonsmiddel; a. Virkon 1% b. Klorhexidin c. Etanol d. Perasafe e. Glutaraldehyd Spørsmål 2: Hvordan defineres begrepet infeksjon? a. Mikroorganismers evne til å trenge inn i kroppen b. Inntrengen, vekst og formering av levende organismer i kroppen c. Bakterier trenger inn i kroppen og gir rødhet og pussdannelse i operasjonssåret d. Mikroorganismer trenger inn i i kroppen og gir sykdom Spørsmål 3: Ved enkelte infeksjonsavdelinger finnes spesiell type ventilasjon i smitteisolatet/sykerommet for å forhindre smittespredning. Ved hvilken type smitte anbefales undertrykksventilasjon? a. Ved stor fare for spredning av blodsmitte b. Ved beskyttende isolering c. Ved luftsmitte, f.eks smitteførende lungetuberkulose d. Ved kontaktsmitte, direkte og indirekte

2 2 Spørsmål 4: Hvilke komponenter inneholder midler som brukes til vanlig hånddesinfeksjon? a: Alkohol og klorhexidin b: Klorhexidin og vann c: Alkohol og glyserol d: Alkohol Spørsmål 5: Dampsterilisering i en autoklave opererer med 2 kombinasjoner av tid og temperatur for å oppnå sterilitet. Hvilke? a. 100 grader C. i min. 5 minutter eller 85 grader C i min. 30 minutter b. 115 grader C. i min. 5 minutter eller 100 grader C i min. 10 minutter c. 121 grader C. i min. 15 minutter eller 100 grader C. i min. 30 minutter d. 134 grader C. i min. 5 minutter eller 121 grader C. i min 45 minutter Spørsmål 6: Hva er vanligvis nødvendig beskyttelsesutstyr ved kontaktsmitte? a. Beskyttelsesfrakk, munnbind, hårbeskyttelse, hansker, skobytte/skoovertrekk b. Munnbind, hårbeskyttelse, hansker, skoovertrekk c. Beskyttelsesfrakk og hansker d. Beskyttelsefrakk, åndedrettsvern, hansker, hårbeskyttelse Spørsmål 7.:Hvilken gruppe sykehusinfeksjoner medfører de største kostnadene? a. Postoperative sårinfeksjoner b. Urinveisinfeksjoner c. Nedre luftveisinfeksjoner d.hudinfeksjoner e.septikemier Spørsmål 8. Hva menes med aseptikk? a. At fullverdig desinfeksjon er utført på instrumenter og arbeidsfelt b. At et område er sterilt, fritt for levende mikrober, eller at antall mikroorganismer er på et så lavt nivå som mulig c. At f.eks. operasjonsfeltet er desinfisert med et kjemisk desinfeksjonsmiddel d. Alt utstyr som brukes er desinfisert før bruk

3 3 Spørsmål 9. Hva menes med endogen smitte? a: Smittestoff tilføres pasienten fra omgivelsene b: Smittestoff tilføres pasientens operasjonssår under operasjon pga. forurenset utstyr c: Pasienten blir smittet av sykehusbakterier påført han under oppholdet d: Smittestoff kommer fra pasientens egen normalflora Spørsmål 10. Hva menes med antiseptisk metode? a: Å sterilisere ved varme b: Fjerne, inaktivere og drepe så mange av smittestoffene som mulig for å forebygge smittespredning c: Et absolutt drap på alle mikro-organismer d: Preoperativ desinfeksjon av huden for operasjon Spørsmål 11. Hvordan defineres begrepet sykehusinfeksjoner? a: infeksjoner som pasienten har fått før innleggelsen, og som viser seg mens pasienten er på sykehus eller etter at han er utskrevet b: infeksjoner som oppstår under eller etter et opphold i sykehus eller annen helseinstitusjon, og som er en direkte følge av oppholdet på institusjonen c: infeksjoner som oppstår på helseinstitusjonen og som viser seg mens pasienten er på sykehus d: det totale antall nye og gamle infeksjoner på sykehuset som registreres ved opptelling en bestemt dag (prevalensundersøkelse) Spørsmål 12. Dersom helsepersonell blir smittet ved blodsmitte; hva er den vanligste smittemåten? a. Ved stell av pasient med blodsmitte b. Ved innleggelse av urinkateter eler ernæringssonde c. Ved seksuell kontakt med person smittet med hepatitt B/C d. Ved stikk av infisert kanyle eller spisst instrument fra pasienter med blodsmitte

4 4 Spørsmål 13. I hvilken av følgende situasjoner skal man ikke bruke hånddesinfeksjonsmiddel? a. Før man skal legge inn urinveiskateter og/eller andre typer kateter b. Når hendene er synlig skitne c. Umiddelbart etter man tar av beskyttelseshansker d. Før du skal hjelpe en pasient med å spise Spørsmål 14: Etanol er et vanlig brukt desinfeksjonsmiddel til desinfeksjon av rene flater i helsevesenet. Hvilken konsentrasjon brukes? a. 96% b. 62% c. 70% d. 85% Spørsmål 15: Hva er det primære formål med håndvask og hånddesinfeksjon? Spørsmål 16: Beskriv kort metode for håndvask og metode for hånddesinfeksjon.

5 5 Spørsmål 17 : Nevn kort hvilke elementer smittekjeden består av. Spørsmål 18: Hva kan være utgangsport og hva kan være inngangsport for infektsiøst materiale? Spørsmål 19: Nevn 5 faktorer som kan forårsake særskilt mottagelighet for smitte. Spørsmål 20: Nevn seks måter å blokkere smitteveier på.

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG 1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer

Detaljer

Sensorveiledning/informasjon Studium:

Sensorveiledning/informasjon Studium: Høgskolen i Telemark Institutt for helsefag Videreutdanning i psykisk helsearbeid Sensorveiledning/informasjon Studium: Bachelor sykepleie Kull og studieår: Kull 050 og 051-15 studieår 2015-2016 Emnekode

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner Basal= grunnleggende. Basert på at alle kroppsvæsker kan inneholde smittestoffer. Ved å gjennomføre basale rutiner redusere man risikoen for smitte fra

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:

Detaljer

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon Forord: September 2011 Kap. 0 Informasjon Kap. 1 Organisatoriske forhold Infeksjonskontrollprogram Hjemmel, formål, godkjenning, ansvarsforhold Infeksjonsforebyggende tiltak Retningslinjer Opplæring Kap.

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Marit Langli, avdelingsleder Vaksinasjon og smittevernkontoret i Trondheim kommune Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Foto: Carl Erik Eriksson Agenda Lov og forskrift

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner Fagdag Folkehelseinstituttet 20.september 2018 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Innhold Infeksjonskontrollprogram

Detaljer

Basale smittevernrutiner

Basale smittevernrutiner Informasjon til ansatte i Sykehuset Innlandet HF: Basale smittevernrutiner Håndhygiene Isolering Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Disposisjon Hvordan bør håndhygiene utføres? Forutsetninger for effektiv håndhygiene Når bør håndhygiene utføres?

Detaljer

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus

Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus 27.11.17 Mylene V. Rimando Hygienesykepleier E post: mylrim@ous hf.no Avdeling for smittevern Teknisk desinfeksjon Dekontaminering

Detaljer

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013

Basale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober

Detaljer

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.

Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed. Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin

Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14 Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin SMITTESTOFF SMITTEMOTTAGER SMITTEKILDE INNGANGSPORTER UTGANGSPORT SMITTEMÅTER 2011-12-06

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt Smittevern på legekontoret Basale smittevernrutiner, gjelder ved all pasientkontakt. Også på legekontoret Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

Introduksjontildekontaminering

Introduksjontildekontaminering Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr 2.4.2014 Introduksjontildekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Formålmed dekontamineringav medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Isolering av pasienter Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB Smittevern Alle tiltak som tar sikte på å hindre at infeksjoner oppstår

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Smittevern og infeksjonskontroll

Smittevern og infeksjonskontroll Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i praktisk dekontaminering 6.12.2016 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd. for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjør rede for individuelle og miljømessige faktorar

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN Smittevern i vinden Hva er smittevern? Forebygge helsetjenesteassosierte

Detaljer

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 10.06.14)... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 10.06.14)... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING... 1 Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 10.06.14).... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING... 7 INFEKSJONSUTBRUDD - når flere er syke samtidig... 8 INFEKSJONSFOREBYGGENDE

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 25.03.14)... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING...

Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 25.03.14)... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING... 1 Innhold INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM ARENDAL KOMMUNE (pr. 25.03.14).... 3 HYGIENEKONTAKT... 5 SMITTEVERNGRUPPA... 6 INFEKSJONSOVERVÅKNING... 7 INFEKSJONSUTBRUDD - når flere er syke samtidig... 8 INFEKSJONSFOREBYGGENDE

Detaljer

Smittevern og Renhold

Smittevern og Renhold Smittevern og Renhold Drifts- og renholdsleder - konferansen 2011 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik, smittevernoverlege 17.10.2011 1 Smittekjeden Smitte mottaker Smitte stoff Smitte

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 Multiresistente bakterier i sykehjem Velferdsenteret Radøy, sykehjem 2009-2014, sykehjemslege GF 24.09.15 MRSA status Kan hos individer med svekket immunforsvar gi en alvorlig infeksjon. Bakterier som

Detaljer

10 BIOLOGISKE FAKTORER

10 BIOLOGISKE FAKTORER 10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos

Detaljer

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Fagdag i smittevern fakta Basale smittevernrutiner Kahoot filmer Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Rådgiver smittevern Stine Kristiansen SI Lillehammer Rådgiver smittevern Unni Trondsen SI Tynset

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning Basale rutiner - historikk Standard forholdsregler (standard precautions). Centers for Disease Control

Detaljer

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Hvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS

Hvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS Hvorfor er valg av desinfeksjonsmiddel så vanskelig? Geir Utigard, Siv. Ing. Kjemi. CMC Manager, SoftOx Solution AS Agenda 1. Rengjøring, desinfeksjon og sterilisering 2. Verdens beste desinfeksjonsmiddel

Detaljer

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Utfordringer i en hemodialyseavdeling Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram. Gjelder for kommuner som har smittevernavtale med Sørlandet sykehus HF

Infeksjonskontrollprogram. Gjelder for kommuner som har smittevernavtale med Sørlandet sykehus HF Infeksjonskontrollprogram Gjelder for kommuner som har smittevernavtale med Sørlandet sykehus HF Utarbeidet av: Smittevernenheten, SSHF Revidert: September 2006 2 Forord Det foreliggende infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Medisinsk og Kirurgisk

Medisinsk og Kirurgisk Kompetanseplan for Medisinsk og Kirurgisk avdeling 31oktober 2006. Hygiene smittevern og isolasjon Smittevernloven Hygiene - Smittevern Arbeidsantrekk Isolasjon MRSA Åse Mariann Bøckmann hygienesykepleier

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS. 12.11.18 Smittestoff Hvorfor er noen bakterier slemme Patogenitet Virulens RESISTENS Smittemåter Kontakt, direkte eller indirekte Fekal oral(en form for

Detaljer

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? Antibiotikaresistens 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? Hånddesinfeksjon eller

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Smittevern. Kapittel 5

Smittevern. Kapittel 5 Kapittel 5 Kompetansemål: Elevene skal kunne utføre praktisk smittevernarbeid og drøfte betydningen av dette. Elevene skal kunne drøfte hva estetikk, service, personlig hygiene og framtreden betyr for

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie

Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie Desember 2012 Statens legemiddelverk har med hjemmel i Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie

Detaljer

Bekledning for personalet

Bekledning for personalet Bekledning for personalet hygienesykepleier Påkledning i operasjonsenheten Hensikt: Redusere infeksjonsfaren i forbindelse med kirurgiske inngrep. Beskytte personalet mot smitte. Påkledning i operasjonsenhetene

Detaljer

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Håndhygiene i kommunehelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? o Hånddesinfeksjon eller håndvask? 3.

Detaljer

Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger

Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger Bakgrunn Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten (revidert utgave tredde

Detaljer

MÅNEDALEN DESEMBER. I desember skal vi:

MÅNEDALEN DESEMBER. I desember skal vi: MÅNEDALEN DESEMBER Na r dagen er mørkest, sa vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen. Som barna har ønsket sa mangen en gang,ti tusener ganger velkommen. Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler.

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus våren 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus våren 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken av antibiotika

Detaljer

RASK VESTFOLD 12. februar

RASK VESTFOLD 12. februar RASK VESTFOLD 12. februar Infeksjonsforebyggende arbeid Sykepleier Signy Holum Smittevernseksjonen SiV Tønsberg Smittevernseksjonen hvem er vi? Smittevernoverlege Maria Vandbakk-Rüther Tuberkulosekoordinator

Detaljer

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for

Detaljer

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.

Grunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015. Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus høsten 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus høsten 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus høsten 2015 Prevalensundersøkelsene gir en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) i norske sykehus. HAI er infeksjoner

Detaljer

Fremme helse og forebygge lidelse. Promoting health and preventing disease

Fremme helse og forebygge lidelse. Promoting health and preventing disease Campus Elverum Avdeling for folkehelse, institutt for sykepleiefag og psykisk helse. 4AVS304 Kandidatnr. 3 og 4 Marit Berg Fremme helse og forebygge lidelse Promoting health and preventing disease Bachelor

Detaljer

Malen Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) i sykehus brukes også for rehabiliteringsinstitusjoner.

Malen Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) i sykehus brukes også for rehabiliteringsinstitusjoner. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre (PIAH) høsten 2011 Hensikten med prevalensundersøkelsene (endagsundersøkelser)

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) våren 2012

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) våren 2012 folkehelseinstituttet Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) våren 2012 Hensikten med prevalensundersøkelsene (endagsundersøkelser) er på en enkel måte å få en oversikt

Detaljer

Basale smitteverntiltak og multiresistente mikrober Stikkskader og blodsøl. Hygienesykepleier Anita Jarodd, smittevern

Basale smitteverntiltak og multiresistente mikrober Stikkskader og blodsøl. Hygienesykepleier Anita Jarodd, smittevern Basale smitteverntiltak og multiresistente mikrober Stikkskader og blodsøl Hygienesykepleier Anita Jarodd, smittevern 23.10.18 Normalflora Mikroorganismer er med på å beskytte oss mot sykdom og er livsnødvendige

Detaljer

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner Multiresistende bakterier 2 Meticillinresistent staphylococcus aureus (MRSA) MRSA

Detaljer

Juni 2014. Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie

Juni 2014. Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie Juni 2014 Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie Statens legemiddelverk har med hjemmel i Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie

Detaljer

Norovirus i helseinstitusjoner

Norovirus i helseinstitusjoner Norovirus i helseinstitusjoner Nordland 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer Kontaktsmitte

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre Våren 2009

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre Våren 2009 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre Våren 2009 Prevalensundersøkelsene ble utført 27. mai 2009 på sykehus og i uke 22 på helseinstitusjoner

Detaljer

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014

Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Smittevernkurs for teknisk personell 24.mars 2014 Praktisk smittevern Hygienesykepleier Kjersti Hochlin Det våkende øye Stefanny Hillgaard Håndhygiene Isolater laboratorier Avløp Ventilasjon Rutiner for

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer