Smittevern. Kapittel 5

Transkript

1 Kapittel 5 Kompetansemål: Elevene skal kunne utføre praktisk smittevernarbeid og drøfte betydningen av dette. Elevene skal kunne drøfte hva estetikk, service, personlig hygiene og framtreden betyr for trygghet og trivsel. Når du har lest dette kapitlet skal du ha kunnskap om: og smittekjeden. Estetikk som helsefremmende faktor. Håndhygiene. Beskyttelsestiltak. tiltak på tannklinikken før, under og etter behandling, deriblant behandling av instrumenter og utstyr, desinfeksjon, sterilisering og bruk av kjemikalier.

2 Vi må alltid regne med at enkelte av pasientene som oppsøker tannhelsetjenester er smittebærere av sykdommer, alt fra forkjølelse og barnesykdommer slik som vannkopper til mer alvorligere sykdommer slik som hepatitt og HIV. Smitterisiko vil være tilstedet og for deg som tannhelsesekretær er det nødvendig med gode kunnskaper om smittevern for å kunne hindre smittespredning i praksis. er alle de tiltak som bidrar til å hindre at infeksjoner oppstår og å begrense at allerede oppstått smitte spres videre. Dette oppnås med gode hygieniske arbeidsteknikker/rutiner og god hygienisk atferd i daglig arbeid. 152 I eller i tilknytning til munnhulen finnes mikroorganismer og noen ganger er disse patogene (se kapittel 1). Munnhulen kan derfor være en smittekilde som blant annet kan forurense instrumenter og utstyr som benyttes i behandling og overføres til andre pasienter, personalet og andre som kommer direkte eller indirekte i kontakt med patogene smittestoffer. Smittestoffene finnes i blod, saliva, plakk, oralt vev og smittestoffer kan virvles opp som aerosoler (finfordelte små dråper i luft). i lufta. Alt som kommer i kontakt med smittestoffene, for eksempel hendene våre, instrumenter, utstyr og overflater, blir kontaminert eller forurenset. 153 Smittekjeden For en tannhelsesekretær er det viktig å ha kunnskap om hvilke situasjoner som kan føre til overføring av smitte fra en smittekilde til en smittemottaker. Vi kan ikke unngå å komme i kontakt med smittestoffer i daglig arbeid. dreier seg om å om å bryte smitteveier og dermed forhindre at smittestoffene ikke overføres fra en smittekilde til en smittemottaker. Er all skitt og smitte synlig? Hva er smittevern? Ordet hygiene kommer av det greske ordet hygieia, som betyr sunnhet. I gresk mytologi er Hygieia, sunnhetens gudinne. Vi forbinder gjerne hygiene med renhet og at hygieniske tiltak er helsefremmende og infeksjonsforebyggende. At noe er uhygienisk, forbinder vi ofte mangel på renslighet som kan føre infeksjoner og sykdom. Smittestoff Smittestoff er mikroorganismer som kan fremkalle infeksjon, slik som bakterier og virus. Jo flere smittestoffer som frigjøres fra en smittekilde, desto større er sjansen for at et tilstrekkelig antall når frem til smittemottakeren, etablerer seg hos denne og gir infeksjon. Det er store variasjoner mellom de ulike mikroorganismer med hensyn til hvor stort antall som skal til for at det skal skje en smitteoverføring, om smitten fører til infeksjon og i neste omgang sykdom. Dette er avhengig av smittedose, egenskaper ved mikroorganismen og mottakerens immunforsvar. Smittekilde En smittekilde er et menneske eller et dyr med mikroorganismer som kan fremkalle en infeksjon. Smittestoffene kan finnes i blod, saliva, plakk, oralt vev og i normalflora hos friske mennesker. Andre smittekilder kan være forurenset vann, mat og instrumenter og utstyr eller andre miljøer hvor mikrober kan overleve og formere seg. Tenk over om det er forsvarlig å gå på jobb dersom du er syk og eventuelt kan være smittebærer.

3 Utgangsport En utgangsport er en åpning slik som munn, nese, sår, endetarm som inneholder smittestoff og hvor mikroorganismer kan skilles ut fra. 154 Smittemåte For at smitteoverføring skal finne sted, må smittestoffet frigjøres fra smittekilden. En smittemåte beskriver hvordan smittestoff overføres fra smittekilde til smittemottaker. Mikroorganismer kan overføres på flere måter og samme type smittestoff kan overføres på mer enn en måtte. I tannhelsetjenesten er det først og fremst kontaktsmitte, fekal- oral smitte, inokulasjonssmitte, dråpesmitte, luftsmitte og vehikkelbåren smitte som er aktuelt. 155 Smittestoff Smittemottaker Smittekilde Inngangsport Utgangsport Smittemåte Kontaktsmitte er den mest vanligste smittemåten ved infeksjoner. Ved kontaktsmitte kommer smittemottakeren i kontakt med smittestoffet, enten direkte eller indirekte gjennom Smitteveier fysisk kontakt. o Direkte kontaktsmitte er tilfeller der det er direkte kontakt med smittekilden og smittemottaker slik som ved håndtrykk, kyss og berøring. Tenk deg en pasient som har et herpessår på leppen og tar seg til munnen. Deretter håndhilser dere på hverandre. Smittestoffet overføres fra pasienten til deg gjennom direkte kontakt. Du kan dermed få viruset og herpes dersom smittestoffene på din hånd for eksempel kommer inn gjennom en åpning eller rift i hud eller slimhinne.

4 156 o Indirekte kontaktsmitte kan skje via et forurenset mellomledd for eksempel via ulike gjenstander slik som dørhåndtak, pc-tastatur og pc-mus, blyant, telefon og penger. Overføring av smittestoff kan også skje via mat og vann, blod, dyr og insekter. Det kan også skje via arbeidstøy, instrumenter og utstyr. Tenk deg at du, etter å ha hilst på pasienten med herpessår, skriver litt på pc. En kollega bruker den samme PC-en og får smittestoff på hendene. Smittestoffene har da blitt overført via noen mellomledd, altså indirekte. o Fekal oral smitte er en form for indirekte kontaktsmitte hvor smitten blir overført fra endetarmen og tarmfloraen og til munnen via hender, forurensede gjenstander eller mat og drikke. Inokulasjonssmitte er en form for indirekte kontaktsmitte, men omtales gjerne for seg selv på grunn av de spesielle forholdene ved spredning og forebygging. Ved inokulasjonssmitte overføres smittestoff via skarpe, forurensede gjenstander (sprøytespisser, skalpell, knust glass og liknende) som trenger gjennom huden (inokulasjon eller innpoding). Inokulasjonssmitte kan skje med alle smittestoffer, men omtales først og fremst i forbindelse med overføring av smittestoffer via blodet, slik som hiv- og hepatitt B- og C-virus. Blodsmitte brukes derfor ofte som begrep i denne forbindelse, men dette er ikke helt presist siden blodbårne smittestoffer også kan overføres ved direkte kontakt med skadet hud eller slimhinner. Dråpesmitte skjer når smittestoffer slynges ut i form av dråper, f.eks. når vi hoster eller nyser, kaster opp, eller utsettes for søl eller sprut av flytende materiale (for eksempel puss, saliva eller blod). Dråper på over ca. 0,1 mm i diameter holder seg svevende i luften i noen få sekunder og sprer seg derfor ikke lenger enn ca. 1 meter fra utgangspunktet. De kan komme i kontakt med øyne, nese og munn, men størrelsen hindrer at de inhaleres og når de nedre luftveier. Dråpesmitte er altså en form for nærkontaktsmitte og må skilles fra luftsmitte. Dråpene kan også lande på gjenstander inntil 1 meter fra smittekilden, og kan deretter gi opphav til indirekte kontaktsmitte. Luftbåren smitte kan skje på to måter, enten med støvpartikler eller dråpekjerner (aerosoler). o Støvpartikler som virvlers opp i luft, faller i løpet av få minutter ned i nærheten av utgangspunktet dersom luften er stillestående. Ved bevegelse i luften vil støvpartiklene kunne holde seg svevende lenger. Partiklene kan være bærere av f. eks stafylokokker og streptokokker. Mange mikroorganismer vil imidlertid ikke kunne overleve særlig lenge på støvpartikler pga. mangel på fuktighet. o Dråpekjerner/aerosoler (små dråper i luft) oppstår når en væskeoverflate brytes og det slynges ut i små dråper fra væsken. Aerosoler dannes f.eks ved hoste, nysing, og snakking, ved oppkast eller ved søl eller sprut av flytende materiale. I forbindelse med tannbehandling slynges mengder av aerosoler ved boring, suging, ved bruk av air-flow, air-scailer eller sprayflasker, vaskeprosedyrer, tømming av flytende materiale i avløp og ved laboratoriearbeid. Dersom dråpene har en diameter over ca. 0,1 vil de falle ned på gulvet eller andre vannrette flater i løpet av 1 3 sekunder. Dråper som er mindre enn dette, vil fordampe innen de rekker å falle ned. Det oppstår da såkalte dråpekjerner, som består av små mengder tørrstoff og svært lite vann. Dråpekjerner som har en diameter under ca. 0,01 mm kan holde seg svevende i timevis og spres over større avstander, f. eks. fra et behandlingsrom til korridor, fra et rom til et annet eller fra en etasje til en annen. Ørsmå dråpekjerner kan nå bronkiene eller helt ned i lungealveolene når de inhaleres. God ventilasjon og hyppig utlufting, for eksempel mellom hver pasient, reduserer smittestoffer i luften. Eksempler på smitte som kan oppstå på denne måten er influensa, tuberkolose og vannkopper. 157

5 158 Endogen smitte = smitte som overføres fra et område på pasienten til et annet. Eksogen smitte = smitte som kommer fra en annen person. Vehikkelbåren smitte (vehikkel = transportmiddel eller hjelpemiddel) kan føre til tarminfeksjoner eller forgiftninger ved at smitten blir ført via forurenset mat og drikke til smittemottaker. Også forurenset medisinsk utstyr, desinfeksjonsmidler, medikamenter som bringer videre smitte, hører til i denne gruppen. Dette kan derfor være både indirekte kontaktsmitte og dråpe- og inokulasjonssmitte. Inngangsport For at det skal skje en overføring av smittestoff fra smittekilde til smittemottaker, må det finnes en inngangsport for smittestoffet hvor mikroorganismer kan trenge inn i smittemottaker via rifter i huden eller via kroppens slimhinner, blant annet åpninger som munn, nese, sår, endetarm. Svært få smittestoffer kan trenge gjennom hel hud. Smitte gjennom huden forutsetter derfor at hudbarrieren er brutt. Smittestoffer på hudoverflaten kan likevel i annen omgang overføres til en slimhinne og gi infeksjon. Dette gjelder spesielt forurensning og kolonisering på hendene. Slimhinnene i blant annet fordøyelsessystemet og luftveiene har ikke like god barrierefunksjon som huden. Dessuten vil en del smittestoffer kunne gi infeksjonssykdom uten å trenge gjennom slimhinnene. Smittemottaker Smittemottakere er mennesker som blir utsatt for smittestoff og som dermed kan bli syk eller bli smittebærer. Dette kan være pasienter, personalet og andre som kommer i kontakt med smittestoffer fra tannklinikken. I ditt arbeid som tannhelsesekretær skal du verne om deg selv slik at du ikke blir smittet av mikroorganismer på jobb. Videre skal du verne om pasientene slik at de ikke blir smittet av andre pasienter, av personalet eller av vann, instrumenter og utstyr som benyttes på klinikken. Til sist skal du også verne om pasientenes pårørende/ledsagere, din egen familie hjemme og andre mennesker slik at de ikke kommer i kontakt med smittestoffer fra tannklinikken og blir syke. Motstandskraften mot mikroorganismer kan variere mye fra person til person, dels på grunn av opparbeidet immunitet og dels som følge av annen sykdom. Friske personer er relativt lite utsatt for å bli syke. Personer med nedsatt immunforsvar kan være spesielt mottakelige for infeksjon. Kirurgiske inngrep, skader og svekket allmenntilstand øker også risikoen for infeksjoner. Det er spesielt viktig å verne disse pasientene fra å bli utsatt for smittestoff på tannklinikken. Immunitet kan opparbeides etter gjennomgått sykdom eller ved vaksinasjon. For tannhelsepersonell er Hepatitt B vaksine aktuelt. Estetikk som helsefremmende faktor En av grunnene til at smittevern blir vektlagt som en del av opplæringen av tannhelsepersonell og pålagt i smittevernloven, er at pasienter skal være trygg på at de blir ivaretatt og ikke blir syke av å oppsøke tannhelsetjenester. Trygghet og tillit er to begreper som henger sammen i denne forbindelse. For at pasienter skal være trygg på at smittevern blir i varetatt på tannklinikken må de ha tillit til tannhelsepersonell. Hvordan får våre pasienter en slik tillit til oss/hvordan opparbeider vi en slik tillit? Tannhelsesekretærer har et ansvar for menneskeverdet og skal hindre smitte og forebygge sykdom som en viktig del av sitt arbeid. Å unnlate å ivareta god hygiene strider mot etiske prinsipper, gode holdninger og respekt for andre mennesker. Pasientene er prisgitt dine handlinger. Skal vi unnlate å ivareta godt smittevern når pasientene ikke ser hva vi gjør eller (kanskje helst) ikke gjør? Du har et etisk ansvar å anvende kunnskaper om smittevern i praksis. 159

6 Tenk deg hvordan du ville oppleve å bli behandlet på en tannklinikk hvor det er rotete, synlig skitten og personalet var ustelt og luktet både svette og dårlig ånde. Ville du være komfortabel i en slik situasjon eller ville du følt deg uvel og utrygg? Ville du komme tilbake til denne tannklinikken for å få behandling? 160 En tannhelsesekretær har mange oppgaver å ivareta i en travel hverdag. Fristelse til å sluntre unna kan oppstå, men skal ikke forekomme. Dine handlinger har konsekvenser for pasientene, deg selv og andre og det er ikke likegyldig hvordan du opptrer. Husk at smittevernsarbeid skal være et redskap for å fremme helse, trivsel og livskvalitet. Estetikk handler om menneskers opplevelse av det skjønne eller uskjønne i omgivelsene. På en tannklinikk vil estetikk blant annet handle om pasientenes og personalets sanseinntrykk av arealer utenfor og inne på klinikken, lukter, personalets personlige hygiene og fremtoning, harmoni og atmosfære i rommene og personalet imellom (se kommunikasjon og samhandling). Til og med bruk av humor er et estetisk element. En estetisk utformet klinikk vil kunne bidra til trivsel, glede og velvære for både pasienter og personale, yrkesstolthet og mindre fravær for personalet eller så kan manglende skjønnhetsopplevelse skape mistrivsel og være sykdomsfremkallende med de følger det kan gi for pasientene og personalet. Trygghet og trivsel er helsefremmede faktorer og dermed kan vi si at estetikk fremmer helse. Vi skal se litt på noen ting som kan bidra til god estetikk på en tannklinikk. Husk at det ikke er tannhelsesekretærens ansvar alene å for eksempel sørge for at fasaden og vinduer er rene, skifte lyspærer som er gått, trappen fri for snø på vinteren, takrenne fri for istapper, gjøre rent på venterom og toaletter og så videre. Dette er arbeidsgivers ansvar. For deg som er tannlegesekretær handlet det om å ha et overordnet blikk for det som er nødvendig å gjøre, for så å få det gjort, enten ved å tilkalle vaktmester eller renholdspersonale. Venterom Pasientene oppholder seg som regel noen minutter på klinikkens venterom. I denne tiden er pasientene kanskje nervøse eller spente. Pasientene bruker gjerne denne tiden til å se seg rundt, både på bilder på veggen, informasjonsmateriell som er tilgjengelig, lese i ukeblader eller annet. Atmosfæren i dette rommet kan ha betydning for hvordan pasientene opplever denne ventetiden. Rolige farger, pene møbler som ikke er slitt, utsmykking av rommet og dempet musikk bidrar til et godt inntrykk. I løpet av en arbeidsdag bør du som tannhelsesekretær jevnlig se til at venterommet er ryddig. Kast gamle magasiner og slitte brosjyrer. Fjern søppel og tørk over områder som et tilsølt i løpet av arbeidsdagen. Dørhåndtak, bordflater, speil og eventuelle leker for barn bør holdes rene. Har dere planter må disse vannes innimellom. Det å prioritere estetikk høyt kan, for en pasient, gi bekreftelse på at han er av verdi og er ønsket. Nedprioritering av estetikk kan oppfattes av pasientene som om personalet ikke bryr seg, noe som er krenkende. 161 Uteområdet fasade trapp Det første en pasient møter ved besøk av en tannklinikk er uteområdet og klinikkens fasade. Både veien og eventuell trapp utenfor bør være kostet og fri for sand, snø. Er det is på vinteren er det nødvendig å strø slik at pasientene ikke faller. Søppel som flyter gir ikke et godt inntrykk og må fjernes og eventuelle overfylte søppelkasser må tømmes. Vinduer og inngangsdør må vaskes jevnlig.

7 162 Fjern overflødig utstyr i behandlingsrommet! Toaletter Pasienttoaletter benyttes av mange i løpet av en dag og bør sjekkes om de er i orden flere ganger daglig. Se til at det er toalettpapir og tørkepapir og at det ikke ligger søppel ut over golvet. Resepsjon En ryddig resepsjon gir inntrykk av at personalet har orden på papirer og journaler. Unngå at det samler seg støv på flater. Utstyr slik som telefon, blyanter, datamus og tastatur er smittekilder. Dette gjelder også penger og kortautomater. Unødvendig støy kan skape bekymringer. Unngå hvisking, påtatthet, påtatt medfølende stemme, knitring og rasling, smelling med dører og så videre. En travel atmosfære vil også kunne påvirke pasientenes opplevelse av klinikken. Behandlingsrom En av våre sanser er lukt. Luften vi oppholder oss i bærer forskjellige lukter som utsonderes fra omgivelsene. Lukter kan påvirke oss positivt og negativt. På et behandlingsrom kan luften bære preg av desinfeksjonsmidler, materialer og annet. Dette kan oppleves som kvalmende og gi ubehag samt at de kan virke skremmende og forsterke redsel og angst for behandling. Når du kommer på jobb om morgenen, har rommet stått med stillestående luft. Partikler og støv som normalt virvles opp, ligger nå på overflater og gulv. Det er derfor hensiktsmessig at alt utstyr dekkes til før man forlater klinikken på ettermiddagene og å vente til dagen etter med å tørke over overflatene og å dekke opp til ny behandling. Luft gjerne før første pasient kommer og gjerne mellom hver pasient. Skrivebord og benker holdes fri og ryddig for alt som ikke benyttes. Skrivebordsutstyr, papirer og journaler holdes i skuffer. PC tastatur bør dekkes med plast eller liknende og byttes mellom hver pasient dersom de blir benyttet underveis i behandlingen. Alle skap og skuffer skal være lukket så fremst man ikke skal legge noe inn eller ta ut utstyr fra disse. Avfallsdunker inne på behandlingsrommet bør ha lokk som hindrer lukt, oppvirvling av smittestoff og damp fra desinfeksjonsmidler. Avfallsdunker bør kunne åpnes med en fotpedal eller annen berøringsfri åpningsmekanisme for å unngå at dette blir en kilde til smitte. Vaskeservant holdes tørr. Hode/nakkestøtten kan være et overføringssted for hodelus fra en pasient til en annen. Denne må derfor holdes ren eller eventuelt dekkes til mellom hver pasient. Materialet i stolene på behandlingsrommet kan sprekke opp over tid og dermed se slitte ut. Sprekkene er vanskelig å holde rene. Det er derfor nødvendig å benytte milde rengjøringsmidler som er tilpasset materialet stolene er laget av. Desinfeksjonssprit tørker opp skinn og derfor kan vanlig såpevann være bedre. Vegger og flater skal være fri for pynt og unødvendig utstyr. For noen kan musikk være beroligende og avledende i en behandlingssituasjon, mens andre klarer ikke å nyte musikken og opplever dette forstyrrende støy. 163 Personalets personlig hygiene Når vi arbeider tett på andre mennesker og i nær kontakt med andre, er personlige hygiene viktig både av estetiske grunner og i forbindelse med smittevern. Personlig hygiene er nødvendig for å forebygge sykdom og opprettholde god helse. Huden er utskillelsesorgan med kontinuerlig avskraping av hudpartikler og utskillelse av svette. At vi ser rene og velstelte ut bidrar til å øke trygghet og tillitt hos pasientene. Personlig hygiene og et profesjonelt ytre er nærmere beskrevet i boka Kommunikasjon og samhandling kapittel 1. Mobiltelefoner kan væ re «bakteriebomber» og bør oppbevares i garderoben. Personale som er i direkte kontakt med pasienter eller med rent og urent utstyr, skal bruke arbeidsantrekk. Dette er med på å skape en barriere mellom utemiljøet og pasienten. Ved å skifte til arbeidsantrekk ved arbeidsdagens begynnelse beskytter vi pasienten for mikroorganismer fra utemiljøet. Vi skal ikke forlate klinikken i arbeidsantrekk og heller ikke røyke med klinikktøyet på. Klinikktøyet skal være rent og ikke være krøllete, flekkete eller slitt. Det skal kunne tåle å vaskes ofte og ved temperatur på minst 85 grader. Arbeidsantrek-

8 Husk at pasientene ser deg også når du ikke er på jobb! ket skal skiftes daglig og i tillegg dersom det blir tilsølt eller fuktig. Det skal ikke tas med hjem for vask, men skal vaskes ved klinikken eller sendes til et vaskeri som klinikken har avtale med. Bruk sokker eller strømper i egne arbeidssko. Skoene kan være årsak til utvikling av smerter i føtter, knær, hofte og rygg, og det anbefales derfor en ergonomsk riktig sko. Unngå slippers eller liknende som lett kan falle av eller man kan snuble i. Sko skal også kunne vaskes dersom de blir tilsølt. 164 Hår inneholder som regel rikelig med mikroorganismer. Bind derfor håret sammen eller sett det opp dersom håret ditt er langt slik at det ikke kommer i kontakt med pasienten eller arbeidsfeltet. 165 Personlig hygiene: Huden holdes ren og hel. Neglene skal være rene, kortklipte og uten lakk. Fjern klokker, ringer og smykker. Håret skal være rent og langt hår skal bindes opp. Eventuelt skjegg skal være rent og velstelt. Arbeidsantrekket skal være rent og strøket. Gjennomfør god håndhygiene. Smitteforebyggende tiltak Håndhygiene På huden finnes både konstant hudflora ( normalflora) og midlertidig hudflora. Den konstante hudflora består av mikroorganismer som beskytter oss mot sykdomsframkallende mikrober ved å hindre at disse etablerer (koloniserer) seg på huden. Normalflora gir sjelden sykdom og påvirkes ikke av vanlige hygienetiltak. Normalt gir ikke disse infeksjon, men deres evne til å gi sykdom er avhengig av hvor hissig ( virulens) mikrobene er, hvor stor mengde som finnes på huden eller hvor disse blir påført kroppen. Den midlertidig hudflora representer den største risikoen for smittespredning. De mikroorganismer vi har på hendene våre vil kunne overføres til pasienter under behandling, enten direkte eller via et mellomledd slik som instrumenter og utstyr på klinikken. Håndhygiene er en viktig del av tannhelsetjenestens smitteverntiltak og har som formål å fjerne smuss og den midlertidige hudflora fra hendene samt redusere den konstante hudflora. Håndhygiene er et enkelt, rimelig og effektivt tiltak for å hindre smitteoverføring ved både kjente og ukjente smittekilder og brukes i all pasientkontakt.

9 166 Vi skiller mellom tre ulike former for håndhygienetiltak: Alminnelig håndvask Åpne vannkranen med albuen dersom det er mulig for å unngå å forurense denne. Fukt hender og håndledd med rennende vann. Påfør såpe fra dispenser. Dersom det er nødvendig å rense under negler, gjøres dette med engangs negelbørste forsiktig for ikke å lage små sår. Såpen fordeles godt utover håndflater, håndbakene, på og mellom alle fingrene og omkring håndleddet i sek. Skyll av såpen under rennende vann. Klapp hendene tørre med et engang papirhåndkle. Steng kranen uten å berøre denne. Bruk papirhåndkleet eller albuen. Kirurgisk håndvask med desinfeksjon Åpne vannkranen med albuen dersom det ikke er fotocelle/ sensor på kranen for å unngå å forurense denne. Fukt hender, håndledd og arm opp til albue med rennende vann. Påfør såpe fra dispenser. Dersom det er nødvendig å rense under negler, gjøres dette med engangs eller steriliserbar negelbørste forsiktig for ikke å lage små sår. Såpen fordeles godt utover håndflatene, håndbakene, alle fingrene, omkring håndleddene og armene opp til albuene i sekunder. Skyll av såpen under rennende vann slik at vannet renner fra finerspissene og av ved albuene. Klapp hendene tørre med et engangs papirhåndkle. Påfør ml hånddesinfeksjonsmiddel fra dispenser eller annen pakning. Unngå å forurense denne. Fordel hånddesinfeksjonsmidelet overalt på håndflater, håndbakene, på og mellom alle fingrene, omkring håndleddet og underarmer slik at alle områder blir fuktige. Gni midlet utover hendene i minst to minutter til huden blir tørr. Ved kirurgisk håndvask er det oftest blitt brukt såpe med tilsetning av antimikrobielle midler. Du kan lese mer om håndvask på (Folkehelseinstituttet). Se Nasjonalveileder for håndhygiene. 167 Hånddesinfeksjon Uføres på rene og tørre hender. Påfør minimum 3 ml hånddesinfeksjonsmiddel fra dispenser eller annen pakning. Unngå å forurense denne. Fordel hånddesinfeksjonsmidlet overalt på håndflater, håndbakene, på og mellom alle fingrene. Husk tomlene og omkring håndleddet slik at alle områder blir fuktige. Gni midlet utover hendene til huden blir tørr i minst sekunder. Hånddesinfeksjon reduserer antall mikrober på hendene med 99 % og er raskere og mer skånsom å gjennomføre sammenliknet med håndvask. Både håndvask og hånddesinfeksjon er tilfredsstillende metoder for håndhygiene, men hånddesinfeksjon har litt bedre effekt og anbefales framfor håndvask dersom hendene ikke er synlig tilsmusset. Å skille rent og urent Det er viktig å skille rent og urent i arbeidet for å hindre smitteoverføring fra urent til rent ( krysskontaminering). Rent utstyr som ikke benyttes holdes i lukkede skap og skuffer. Arbeid må planlegges godt slik at man tar fram det utstyret man trenger til neste behandling og ikke tar fram mer enn det man har behov for. Utstyr som er lagt fram, men som ikke benyttes, skal rengjøres på samme måte som brukt utstyr. Prinsippet som gjelder ved rengjøring er å begynne med rent arbeid og avslutte med urent eller starte med det reneste og avslutte med det minst rene eller mest forurensete området. Dette gjelder opprydding etter behandling så vel som avspritning av behandlingsrommet for å klargjøre til neste pasient. Rene og urene soner Hva er en ren sone og hva er en uren sone? En sone er et område atskilt fra et annet. Et behandlingsrom betrakter vi som en sone og en korridor, venterom, sterilrom og toaletter som andre soner. Når vi kommer inn på et behandlingsrom forlater vi én sone og kom-

10 168 mer inn til en ny. Behandlingsrommet skal alltid håndteres som en ren sone. Vi gjennomfører hånddesinfeksjon før vi berører noe inne på dette rommet. Samtidig er behandlingsrommet å betrakte som en uren sone når vi skal forlate dette rommet og gå inn i en annen sone. Dette fordi behandlinger fører med seg kontaminering/forurensning av hender, klær, luft, instrumenter og utstyr. Derfor desinfiserer vi hendene også når vi forlater rommet. Når man skal fjerne brukt og forurenset utstyr fra behandlingsrom, fraktes det til sterilrom og inn i en dental desinfektor (spesiell dental oppvaskmaskin). Da bør dette ligge tildekket i lukket emballasje for å hindre at smittestoffer virvles opp. Dette også av estetiske grunner i tilfelle du møter pasienter og annet personale i korridoren. Vi dekker også til rent og sterilisert utstyr som bæres fra sterilrom, gjennom en korridor, inn på behandlingsrom og i skuffer og skap og holder det lukket for eksponering av støv og smittestoffer i lufta. Sterilrom Klinikkens sterilrom kalles gjerne «sterilen» og er det rommet hvor urent og brukt utstyr bringes inn og klargjøres til ny bruk i behandling av pasienter. Et sterilrom er på mange måter klinikkens mest «urene» rom på grunn av at håndtering av urene instrumenter og utstyr skjer her. På den andre side er dette rommet også det «reneste» rommet på klinikken siden instrumenter og utstyr klargjøres til bruk er dette rommet, og prosedyrene og metodene skal være så gode at alt som kommer ut fra sterilen er rent og fri for mikroorganismer. På sterilrommet opererer man med en uren sone hvor urent utstyr kommer inn og en ren sone hvor steriliserte instrumenter bæres ut. Mellom uren og ren sone i dette rommet, foregår rengjøring, desinfeksjon, pakking, smøring av vinkelstykker m.m. og sterilisering. Rommet er arbeidsplass for mange ansatte, og gode rutiner og systemer for å håndtere instrumenter og utstyr skal være kjent for alle som benytter dette rommet. Her det stor fare for krysskonaminasjon og forurensning av utstyr, og det må unngås. Urent utstyr bør umiddelbart settes inn i vaskemaskin eller dental desinfektor uten å komme i kontakt med vask eller benk. På den måten hindrer man å forurense flater unødig, som man i etterkant da må desinfisere. Utstyr som er ferdig desinfisert og sterilisert bør umiddelbart settes i skap for rent utstyr. Husk å gjennomføre håndhygiene før du tar i rent utstyr. Barriereteknikk Å skille rent fra urent kalles også barriereteknikk. Ved å gjennomføre barriereteknikk bryter man smitteveien ved å skape en barriere eller et skille mellom to områder og hindrer dermed smitteoverføring. Dette kan gjøres ved at man enten fysisk dekker til et område med for eksempel plastikk, pakker inn utstyr som steriliseres, bruker hansker eller vet at man skaper rene og urene soner og ikke legger for eksempel forurenset utstyr på en ren sone. Man kan også skape en barriere ved rett og slett ikke berøre rent utstyr med urene hender eller urene hansker. På samme måte opprettholder man en barriere ved ikke å berøre urent utstyr med rene hender eller rene/ sterile hansker. Dette krever at man er bevisst hva som er rent og urent, og hva man berører. Plastfolie kan benyttes for å dekke de delene av unit/ behandlingssted som berøres/er vanskelig å komme til med kjemisk desinfeksjon eller som er direkte utsatt for sprut/søl under behandlingen. Dette skaper en barriere og hindrer forurensing og kontaminering samt reduserer bruken av kjemiske desinfeksjonsmidler. De daglige smittevernrutinene skal sikre at pasienter og tannhelsepersonell ikke blir smittet. Tenk derfor alltid på tiltak: før pasientbehandling under pasientbehandling etter pasientbehandling ved arbeidsdagens slutt Aseptisk teknikk Aseptisk teknikk er en metode som tar sikte på at en arbeider under bakteriefrie forhold som f.eks. under en operasjon, sprøytesetting og andre invasive behandlinger (behandling som krever at man trenger gjennom hud eller slimhinner). Dette innebærer at man må benytte sterilt utstyr og ikke tilføre andre mikroorganismer til instrumenter og utstyr som skal benyttes og til pasienten enn det som allerede finnes i området. Antiseptisk teknikk Antiseptisk teknikk betyr at vi tilstreber å fjerne flest mulig mikroorganismer fra arbeidsområdet ved hjelp av bakteriedrepende midler og dermed unngår infeksjoner. Et eksempel på antiseptisk teknikk er at pasienten skyller munnen med bakteriedrepende munnskyllevæske før et operativt inngrep. Antiseptisk teknikk innebærer også at utstyr som benyttes til kirurgi er behandlet med desinfeksjonsmiddel. Vil du være pasient på egen arbeidsplass? 169

11 170 Rengjøring Rengjøring har til hensikt å fjerne smus og substanser. Til dette benyttes vann og såpe. Metoden fjerner mikroorganismene mekanisk, men dreper ikke smittestoffet. Instrumenter og utstyr som ikke benyttes i munnen under behandling trenger verken steriliseres eller desinfiseres. Disse skal være rene. Vær i så fall oppmerksom på krysskontaminering dersom du tar på slikt utstyr før behandling med for eksempel hansker på, eller plasserer utstyr som skal benyttes i behandling i kontakt med dette. Vann og såpe skal også brukes i rengjøring av klinikkens lokaler og innredning. Husk at noen mikroorganismer kan overleve lenge i støv og derfor må alle områder på klinikken holdes rene, spesielt inne på behandlingsrommet og på unit. Instrumenter og utstyr som brukes i behandling og har eller skal benyttes i munnhulen, må først rengjøres. Dette skjer i en dental desinfektor, en spesiell oppvaskmaskin som er konstruert for flere oppgaver. 171 Desinfeksjon Desinfeksjon er tiltak om utføres for å uskadeliggjøre de fleste smittestoffer slik som virus og bakterier, men den dreper sjelden sporer. Ved desinfeksjon er hensikten å fjerne sykdomsframkallende mikroorganismer slik at smitte ikke kan overføres. Med denne metoden kan vi ikke være sikre på at alle mikroorganismer er fjernet eller uskadeliggjort, men det kan være tilstrekkelig å redusere antallet mikrober slik at de gjenværende mikroorganismene ikke kan forårsake smittespredning. Utstyr som brukes flere ganger, som for eksempel instrumenter og overflater, forurenses av organinsk materialer og mikroorganismer ved bruk. Dette utstyret må derfor rengjøres og deretter desinfiseres og så snart som mulig etter det er benyttet. Unngå manuell rengjøring av utstyr i vask med oppvaskbørste før desinfeksjon, da dette kan føre til spredning av smittestoff til omgivelsene eller til deg selv. Dersom instrumenter og utstyr blir liggende lenge, kan organisk materiale størkne og dette lar seg vanskeligere fjerne i etterkant. I tilfeller hvor det kan gå litt tid før desinfektoren settes på, kan enten skylleprogram startes mellom hver gang man putter inn utstyr eller utstyres legges i kjemikaliebad.

12 Varmedesinfeksjon Den rimeligste, enkleste, mest sikre og miljøvennlige formen for desinfeksjon er å bruke fuktig varme. Temperaturen på vannet må være minst 85 C og holder denne temperaturen i 5 10 minutter i løpet av oppvarmingsperioden i et lukket system (dental desinfektor). Alternativt kan koking benyttes og da er 5 minutter tilstrekkelig. Jo høyere temperatur opp mot 100 C, desto kortere tid er nødvendig. Metoden bør brukes der det er mulig. Kjemisk desinfeksjon Enkelte ganger er det ikke mulig å bruke varmt vann som desinfeksjonsmetode. Da kan man benytte kjemikalier. Dette kan være nødvendig på grunn av at utstyret som skal desinfiseres er for stort eller er konstruert eller laget slik at det ikke lar seg gjøre med tilfredsstillende varmedesinfeksjon, for eksempel plastmaterialer. Kjemisk desinfeksjon skal bare brukes når høy temperatur ikke kan benyttes. 172 En dental desinfektor opererer med ulike programmer eller faser når den settes på. Rengjøring foregår i rengjøringsfasen og desinfeksjon i desinfeksjonsfasen. Forskylling: Kaldt vann som ikke overstiger 40 C på grunn av at blod og vevsrester skal løsne, ikke koagulere og sette seg fast på instrumentene. Rengjøringsfase: Temperatur skal ikke overstige 55 C for å unngå koagulering under vask. Det benyttes rengjøringsmiddel. Mellomskylling: Varmt vann på ca. 50 C for å sikre effektiv fjerning av såpe og for å unngå flekker. Desinfeksjonsfase: Sirkulerende varmt vann på ca. 85 C i 5 10 minutter. Temperaturen skal ikke overstige 95 C. Dette fordi vann går over til damp ved 100 C og damp er mindre effektivt enn vann. Tørkefase: Sikre tørt gods. Dersom utstyret blir stående vått i et lengre tid, kan det bli oppvekst av mikroorganismer. I så fall kan ikke dental desinfektoren settes på like før man går for dagen, for så å behandle utstyret videre dagen etter. Instrumentene og utstyret kan ikke heller ikke stå urene i maskinen natten over uten å vaskes, da organisk materiale kan størkne på utstyret. Enten må instrumentene pakkes og steriliseres samme dag etter programmene i dental desinfektoren er ferdige, eller så må desinfektoren settes på igjen dagen etter. Med et effektivt tørkeprogram vil ikke dette være en problemstilling. Lasting av dental desinfektor: Hule instrumenter plasseres for å sikre gjennomspyling. Unngå at produkter dekker over hverandre. Instrumenter som krever det, plasseres i egnede holdere, skrin. Effekten av kjemisk desinfeksjon er avhengig av type og mengde mikroorganismer. Generelt bør desinfeksjonsmidler ha så bredt virkespektrum som mulig, slik at de dreper flest mulig aktuelle mikrober. Hvilken fortynning desinfeksjonsmidlet brukes i, hvor lang tid det får virke, og hvor lenge det har vært lagret er også av stor betydning. Brukskonsentrasjonen og virketid for det enkelte desinfeksjonsmidlet må følges nøye og er helt nødvendig for å oppnå best mulig resultat. En bruksløsning er et konsentrat som er fortynnet til riktig brukskonsentrasjon. Les bruksanvisningen godt før du tar i bruk et kjemikalie, og sjekk holdbarhetsdato for både konsentratet og bruksløsningen av desinfeksjonsmidlet. Effekten av en bruksløsning reduseres ved bruk, og en bruksløsning må skiftes én eller flere ganger i uken, avhengig av virkestoffet. Desinfeksjonsmidler De ulike kjemiske desinfeksjonsmidler deles inn i grupper alt etter hvilket stoff de tilhører. Aktuelle grupper er: Alkoholer Etanol (alkohol/sprit) som for eksempel Antibac-serien er mye brukt til både overflatedesinfeksjon, hånddesinfeksjon og til desinfeksjon av instrumenter som ikke kan steriliseres. Alkoholer virker desinfiserende på bakterier, sopp og til dels virus. Alkohol har dårlig evne til å trenge inn i organisk materiale og er derfor kun egnet på rene flater og gjenstander. Virketiden er kort og utstyret blir desinfisert etter 60 sek. Alkoholprodukter til bruk ved desinfeksjon har et alkoholinnhold på % vol. 70 % sprit gir den beste virkningen ved desinfeksjon % alkohol fordamper svært hurtig. Alkoholprodukter selges med ulike emballeringer, slik som flasker, veggmonterte doseringsflasker, automatdispensere og våtservietter på boks. 173 Vanligst brukt i tannhelsetjenesten til overflatedesinfeksjon er gaskluter som fuktes godt med 70 % sprit. Disse gasklutene eller «sprit-kluter» oppbevares i egne beholdere. Ved

13 174 bruk bør gasklutene være så gjennomfuktet av alkohol at overflaten holdes fuktig mer enn 60 sekunder, helst opp til 2 minutter. Etanol er et miljøvennlig organisk produkt som ikke gir allergi eller resistente bakterier. Det anbefales å bruke hansker ved bruk av overflatedesinfeksjon siden det ikke er tilsatt glyserol i dette midlet, og etanol tørker ut hendene. Noen kan oppleve ubehag av damp fra spriten. I så tilfelle bør man unngå å stå bøyd over arbeidsfeltet slik at dampen kommer rett opp i ansiktet. Aldehyder Aldehyder, for eksempel glutaraldehyd NMD, brukes til desinfeksjon av spesialutstyr som ikke kan desinfiseres med varme eller klor. Aldehyd dreper bakterier og virus. Ved mistanke om hepatitt eller HIV kan dette midlet benyttes. Aldehyder kan også drepe sporer, men det tar lang tid. Ved bruk av aldehyder legger man utstyret som skal desinfiseres i et kar med desinfeksjonsmiddelet. Bruk kar av plast eller stål, ikke aluminium. Et eksempel på et aldehyd er Glutaraldehyd NMD 2 % som har en virketid på 10 minutter for rent utstyr og 30 minutter for forurenset utstyr. For enkelte bakterietyper er virketiden 1 time. Glutaraldehyder selges med bruksløsninger som må aktiveres. Glutaraldehyd NMD 2 % har holdbarhet på 7 dager etter aktivering. Aldehydoppløsninger, og særlig formaldehyd, er allergiframkallende. Formaldehyddamp har vist seg å være kreftframkallende i dyreforsøk. Kar som benyttes skal ha lokk, og alt arbeid med aldehyder bør foregå under punktavsug eller liknende. Fenolforbindelser Fenolforbindelser, for eksempel fenylfenol brukes til desinfeksjon av overflater og instrumenter, men kan ikke brukes til en del utstyr da midlet kan ødelegge deler av gummi og plast. Fenolforbindelser dreper bakterier, men virker dårligere på virus og anbefales ikke til bruk ved mistanke om virusinfeksjoner. Fenolforbindelser inaktiveres i liten grad av organisk materiale. Fenolpreparater er svært giftige og etsende i konsentrert form. Klorforbindelser Klorforbindelser, for eksempel Kloramin, brukes til desinfeksjon av overflater og instrumenter som ikke tåler fenolforbindelser. Klor virker på både bakterier og virus og er godt egnet ved hepatittvirus og HIV. Midlene innaktiveres av organisk materialer. Klorforbindelser virker korroderende på enkelte metaller og kan ikke benyttes på aluminium. Klorheksidin Klorheksidin kan ved høye konsentrasjoner drepe de fleste bakterier, men har begrenset effekt. Klorheksidin er kun anbefalt når annet desinfeksjonsmåte ikke kan benyttes. Såpe og organisk materiale reduserer effekten og må skylles bort på forhånd. Diverse oksidative midler Oksidative midler dreper bakterier, sopp og virus. De inaktiveres i liten grad av organisk materiale. Eksempler på oksidative midler er Virkon og hydrogenperoksid. Midlene har en virketid på 10 minutter for rent utstyr og 30 minutter for forurenset utstyr Bruksløsningene har kort holdbarhet. Oksidative midler kan være irriterende på hud og slimhinner. Unngå spesielt innånding av damp fra midlene. Se sikkerhetsdatablad for de enkelte midlene. Enkelte metaller kan korrodere i oksidative midler. Sterilisering Sterilisering er tiltak som utføres for å drepe mikroorganismer. Sterilisering er et absolutt begrep som innebærer fullstendig ødeleggelse av alle former for liv, også sporer. Det vil si at steriliserte gjenstander, utstyr, instrumenter og tekstiler er helt fri for mikrober. Desinfeksjon må ikke forveksles med sterilisering. Desinfeksjon vil aldri kunne erstatte sterilisering, selv om desinfeksjonen utføres meget nøyaktig. Ved tannbehandling bør man kun anvende instrumenter som kan steriliseres eller sterile engangsartikler. Instrumentene skal være rengjort og desinfisert før sterilisering. Etter desinfeksjon skal alle instrumenter sjekkes visuelt for å kontrollere at alle rester av materialer eller vevrester er borte. Dersom det er rester igjen må dette fjernes før instrumentene vaskes på nytt, før det blir sterilisert. Dette er viktig for å oppnå et godt resultat. Et forurenset instrument vil ikke kunne bli klassifisert som sterilt etter en steriliseringsprosess siden det er usikkert om prosessen er 175

14 176 vellykket. Vær oppmerksom på at borbørste og stålull lager riper, samt at dette gjør skarpe instrumenter sløve. På en tannklinikk er det to metoder for sterilisering som benyttes: Vanndampsterilisering/autoklavering Ved vanndampsterilisering varmes vann opp under trykk og temperaturen vil på grunn av trykket kunne økes til langt over 100 grader. Eventuelle mikroorganismer og sporer vil da dø ved at deres proteiner koagulerer. Vi kaller gjerne metoden for autoklavering og dette foregår i en maskin vi kaller autoklav. Jo høyere temperatur, desto kortere tid trenger utstyret å autoklavere for å oppnå og bli sterilt. Vannet som brukes til autoklaven er renset (destillert). Steriliseringstid 121 C i 20 minutter. 134 C i 5 minutter. I tilegg kommer forvarming og tørketid. De fleste autoklaver er programmert på forhånd. For å få en vellykket sterilisering må luften være mettet med vanndamp. Det vil si at luften inneholder 100 % vanndamp. Alt utstyr og instrumenter som skal autoklaveres må være rene og tørre for så å legges på brett. Det er viktig å legge instrumenter og utstyr i autoklaven på en slik måte at vanndampen når fram. Pakker du for tett, risikerer du at det som ligger i midten ikke blir sterilisert. At noe er sterilisert kan ikke kontrolleres fordi så snart vi åpner en forsegling, enten ved at vi åpner døren til autoklaven eller åpner en sterilisert forpakning, vil instrumentene bli kontaminert (forurenset), og testen vil være nytteløs. Derfor må vi sørge for at alle prosedyrer blir fulgt, både mht. rengjøring, desinfisering, pakking og forsegling, før vi steriliserer. Les også om sporeprøver i Yrkesutøvelse. Tørrsterilisering Ved tørrsterilisering varmes instrumentene opp i en varmluftsovn. Dette er egnet for utstyr som tåler høy varme over tid og hvor vanndamp ikke når inn i alle hulrom. Denne metoden er mer tidkrevende enn ved autoklavering og brukes derfor sjelden. Sterilitet kan ikke bevises, men må sikres! 177 Steriliseringstid 180 C i 30 min. (anbefales) 170 C i 1 time 160 C i 2 timer Hissige bakterier vil kreve lengre tid. Sterile instrumenter skal anvendes ved ethvert invasivt inngrep hvor hud eller slimhinner gjennomtrenges med risiko for kontakt til underliggende vev eller blodbanen (eksempel tannrensning), og ved arbeid i områder (eksempel rotkanaler) som normalt er sterile. For å oppfylle dette krav skal instrumentene steriliseres innpakket i egnet emballasje hvorpå de kan oppbevares sterilt i egnet emballasje, til de skal brukes. Eksempel på instrumenter med krav om sterilitet Instrumenter til kirurgi Instrumenter til endodonti Instrumenter til ekstraksjon En del instrumenter og utstyr brukes i tilfeller hvor det ikke er risiko for kontakt til underliggende vev eller blodbanen. Slike instrumenter skal desinfiseres og steriliseres etter hver pasient, men trenger ikke innpakking eller å oppbevares sterilt. Så snart vi åpner autoklaven vil dette utstyret ikke lengre være sterilt, men kun sterilisert.

15 Alt utstyr som har vært tatt fram til behandling, også utstyr i uperforert emballasje, skal gjennomgå rengjøring, desinfeksjon og sterilisering på nytt. Alt innpakket utstyr skal dateres. Pakkene merkes med innhold og dato, enten med egne merkelapper eller spesiell type tusj. Skriv på utsiden av sveisekanten. Om du bruker etikett, settes den på plastsiden av posen. Bommulpellets, tupfere og annet engangsutstyr skal ikke steriliseres flere ganger, da karbohydratfibrene i produktene forkulles ved gjentatte prosedyrer. Dette skiftes ut, og nytt legges på instrumentbrettet før sterilisering. Holdbarhet etter steriliseringsdato 6 månder ved sveising (3 måneder dersom man benytter manuell sveisemaskin og vi ikke kan kontrollere temperaturen ved sveising). 3 månder ved tape eller selvklebende poser. 178 Innpakking av instrumenter Klargjøring av behandlingsrommet 179 Autoklaven må ikke overfylles! Da de fleste prosedyrer innebærer risiko for at stikkende, skjærende og roterende instrumenter framkaller blødning, er det nødvendig og mest praktisk å sterilisere instrumentsett til ulike formål i emballasje egnet til steril oppbevaring. Skarpe instrumenter må sikres slik at de ikke perforerer emballasjen etter pakking og ved oppbevaring. Innpakning før sterilisering forebygger kontaminering (forurensning) etter sterilisering og sørger for effektiv barriere mot mikroorganismer. Et innpakket og deretter sterilisert instrument vil holde seg sterilt helt fram til vi skal bruke det i behandling. Det benyttes ofte poser av plast/ papir (autoklavposer) som tillater luftfjerning og lar gass trenge inn i pakken under sterilisering. Porene i papiret lukker seg i tørkeprosessen. Dette betyr at dersom papiret er vått når autoklaven åpnes, vil ikke innholdet være garantert sterilisert. Derfor er det viktig at du kontroller forpakningene etter autoklaveringen. Ikke intakte eller våte forpakninger må pakkes om og steriliseres på nytt. Dersom autoklavposene legges inn i autoklaven med papirsiden vendt opp og posene har tilstrekkelig rom rundt seg og ikke ligger for tett, er sannsynligheten større for en vellykket autoklavering. Innholdet skal ikke overstige en tredel av posens volum. Lukking av posen utføres med tape eller sveising. Til sveising benyttes en sveisemaskin. Temperatur er viktig for en tett sveis. For lav temperatur gir en svak skjøte, og holdbarheten for lagring vil reduseres. Dette gjelder også ved for høy temperatur, da skjøten kan smelte og blir svak i kantene. Ved bruk av tape benyttes spesiell indikatortape som vil vise om sterilisering er utført. Posen er ofte utstyrt med pil i retning av hvor posen skal åpnes (gripested). Før dagens første pasient kommer klargjøres behandlingsstolen og rommet. Vi bruker engangskluter som ikke loer, godt fuktet med 70 % desinfeksjonssprit til overflatedesinfeksjon. Desinfeksjon av unit m.m. Lampens håndtak med bryter og glass. Instrumentbordet med treveissprøyte, turbin og mikromotor, slanger og panelet. Pasientlenken. Nakkestøtte og armlener/siden av behandlingstolen, samt Sesselens innstillingshåndtak. Fontenedelen av uniten med betjeningspanel, sugeslanger og holdere for disse, samt kanten og utsiden av spyttfontenen. Innvendig av spyttfonten, sjekk også silen. Klargjøring av uniten før behandling Serviett. Vinkelstykker og turbiner. Treveissprøyte-spiss. Behandlingsbrett. Papir som festes på lenken rundt nakkestøtten og eventuelt papir/plasthette på nakkestøtten. Vakuumsug og hygoformic-sug. Kopp på kanten av spyttfontenen. Pinsett på benken over skuffene til å «plukke» rent utstyr med. Det vanlige hygieneregimet skal være godt nok til å behandle alle pasienter med eller uten smittsom sykdom uten fare for smitteoverføring. Likevel velger man der det er kjent smitterisiko, å foreta noen ekstra tiltak. Behandlingsrommet ryddes da for alt utstyr som Ved håndtering av desinfiserte instrumenter kan desinfisert pinsett brukes til å «plukke med».

16 ikke skal benyttes. Kun nødvendig utstyr skal være fremme. Vi kan bruke barriere teknikk, dvs. tildekning med plastfolie. Dette letter overflatedesinfeksjon etter behandlingen. 180 Vi dekker til med plastfolie eller spesielle plaststrømper: Lampehåndtak. Håndtak på instrumentpanelet. Selve instrumentpanelet. Mikromotorer og slanger til disse. Treveissprøyta og slangen. Sug. Håndtak på svingbordet. Nakkestøtten på pasientstolen. Herdelampe og ledningen til denne. Røntgen apparatet og alt utstyr som tannhelsesekretæren kommer i kontakt med, må vurderes. Ekstra plastkonvolutt utenpå filmen. Datatastatur. 181 Klargjøring av uniten etter behandling Sorter alt behandlingsutstyr. Kast engangspartikler og ta resten med til sterilrommet. Stikkende og skjærende utstyr kastes i spesialbeholder. Brettet ryddes. Kompositt og sement tørkes av instrumentene da det herdes og blir vanskelig å fjerne senere. Brettet bæres ut til sterilen settes rett i dental desinfektor (sett gjerne på skylleprogram slik at blod og synlig smuss ikke størkner frem til desinfektoren settes på). Ta så mange spritkluter du tror du har bruk for på en gang når du skal desinfisere stol/utstyr. Bruk samme rekkefølge som beskrevet tidligere. Husk prinsippet «rent mot urent». Husk også arbeidsbenken med håndtak på skap og skuffer. Sprut fra roterende instrumenter og ultralydapparat forurenser utstyr, gulv og inventar. Vanlig rengjøring er tilstrekkelig for å unngå smitteoverføring. Bruk gjerne barriereteknikk på berøringspunkter under behandling, slik som håndtak på svingbord og operasjonslampe og på treveissprøyte og utstyrets kontrollpanel. Klargjøring av behandlingsrom ved dagens slutt Rydd av og desinfiser overflater med 70 % desinfeksjonssprit etter siste pasient, slik at uniten er klargjort til neste dag. Rens sugeslangene etter dagens siste pasient med Orotol eller liknende. Legg alt av utstyr og instrumenter som er rene på plass før dagens slutt. Slå av autoklaven ved å stenge vannet og strømmen. Start desinfektoren etter siste pasient. Fyll opp med engangsartikler i skuffene.

17 182 Rengjøring og desinfisering av instrumenter Ustyr som ikke tåler varme (for eksempel av plast) må desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel. Alle andre instrumenter som er brukt legges i desinfektoren. Saks, tenger og liknende skal åpnes (sprike) på grunn av blod og annet smuss som skal fjernes under vask og desinfeksjon. Speil vil få stygge skjolder eller flekker av blod dersom dette får tørke inn. Instrumenter med synlig forurensning rengjøres og desinfiseres på nytt for å fjerne synlige flekker før de settes inn i autoklaven. Vinkelstykker skal smøres og desinfiseres med sprit innvendig i Assistina. Viktig å sprite av vinkelstykkene etterpå for å fjerne oljen utvendig, før de legges inn i autoklaven. Tenger, hebler og kirurgisk utstyr skal pakkes inn i poser og sveises sammen med sveisemaskinen, slik at de holder seg sterile til neste pasient før sterilisering i autoklaven, husk å skrive dato. Håndtering av roterende instrumenter Vinkelstykker eller turbin må byttes mellom hver pasient. Før disse tas av unit etter bruk bør man kjøre gjennom med vann over spyttfonten ca. 10 sekunder med full luft /vannsprut for å fjerne eventuelle rester av vevsvæske og smuss. Ta av instrumentet i en spritklut og tørk av før de settes inn i desinfektoren vertikalt i et eget stativ. Etter desinfeksjon skal instrumentene rengjøres innvendig og smøres med olje. Dette utføres i et eget rense- og smøreapparat (assistina). Smøring er helt nødvendig da roterende instrumenter har mange bevegelige deler. Etter smøring sprites de roterende instrumentene av utvendig for å fjerne oljesøl (hindrer «film» på fiberoptikken og «glatt» instrument ved bruk). Vinkelstykkene skal pakkes inn i poser og sveises sammen med sveisemaskinen, slik at de holder seg sterile til neste pasient etter sterilisering i autoklaven. Sjekk alltid produsentens anbefaling når det gjelder temperatur ( grader) ved autoklavering av disse instrumentene. Assistina Turbiner, hånd- og vinkelstykker kan være vanskelig å rengjøre innvendig uten spesielle apparater slik som assistina. Spraybokser er ikke å anbefale fordi disse kun fyller instrumentet med olje uten noen særlig rengjøring. Det kan benyttes vanlig autoklav eller spesialautoklav for roterende instrumenter. Av hensyn til instrumentene er det viktig at de autoklaveres ved anbefalt temperatur, og at autoklaven ikke blir varmere enn 134 C. Benyttes DAC på klinikken blir hånd- og vinkelstykker både renset, smurt innvendig og autoklavert i én og samme maskin. Disse instrumentene vil ikke være innpakket i autoklavpose. Dersom det er påkrevet, for eksempel når de skal benyttes under kirurgi, må disse pakkes etter behandling i DAC-en og autoklaveres på nytt i en annen autoklav. Håndtering av bor Bor kan desinfiseres i dental desinfektor ved at de legges i en egen nettingkurv eller ved hjelp av desinfeksjonsmiddel i en kopp eller ultralydbad. Noen bor er engangsbor (stålbor) og kastes etter bruk. Andre bor (hardmetallbor) kan brukes flere ganger. Alle bor må inspiseres etter desinfeksjon. Synlig forurensing fjernes med børste og desinfiseres på nytt, for eksempel med sprit og steriliseres deretter. Håndtering av treveissprøyte Treveissprøyte består av skaft og arbeidsdel (spiss). Spissen kan tas av skaftet. Denne arbeidsdelen skal steriliseres mellom hver pasient. Skaftet, med knapper og håndtak, må rengjøres og desinfiseres. Alternativt kan man benytte barriereteknikk ved å dekke til med plast. Håndtering av ultralydapparat Arbeidsdelen av ultralydapparatet blir blodkontaminert ved tannsteinfjerning og må derfor rengjøres i dental desinfektor før sterilisering. Håndtering av tanntekniske arbeider Pasientavtrykk og protetiske arbeider som har vært i kontakt med pasientens munn bør desinfiseres før arbeid i laboratoriet. Avtrykk skylles i rennende vann til de er synlig rene før de legges i desinfeksjonsbad. Det skal benyttes kjemiske desinfeksjonsmidler som er anbefalt av produsentene av de aktuelle materialene, da enkelte desinfeksjonsmidler kan skade avtrykkene, som for eksempel alginatavtrykk. Alginatavtrykk kan ligge 3 5 minutter i desinfeksjonsbad med 0,5 % vandig natriumhypoklorittløsning (ph 10) uten å ta skade. Det må tydelig fremgå av ordreseddelen om tannklinikken har desinfisert arbeid som sendes til tannteknisk laboratorium. Enkelte laboratoriet foretar desinfeksjonen av avtrykk og tanntekniske arbeider selv. Bruk egnet emballasje ved forsendelse til tannteknisk laboratorium. 183

18 184 Håndtering av sugeanlegg Sugeanlegg skal gjennomkjøres med kaldt vann etter hver pasient. Rengjøring utvendig kan foregå med såpe ved tilsøling av for eksempel blod. Deretter skal sugeanlegget overflatedesinfiseres med sprit. Sugene skal rengjøres innvendig med egnet kjemisk desinfeksjonsmiddel, for eksempel med Orotol. Det blandes da 20 ml Orotol med 1 liter vann og dette skal suges opp gjennom sugesystemet på uniten. Det er viktig at midlet blir brukt på en slik måte at det blir stående i uniten i minst en time ved dagens slutt for å oppnå tilstrekkelig desinfiserende effekt. Siler rengjøres og desinfiseres i desinfektoren daglig og skiftes en gang per uke. De kan også rengjøres og desinfiseres i rengjøringsmiddel, for eksempel Suma. Spyttsug (Hygoformic) Munnstykket av plast og mellomstykket (adaptor) av klar plast kastes etter hver pasient. Vakuumsug Munnstykket av plast kastes etter hver pasient. OBS! Mellomstykket (adaptor) kastes ikke, men desinfiseres. Unitvannets kvalitet På innsiden av unitens vannledningssystem kan det dannes avleiringer, f.eks i form av et belegg av biologisk materiale (biofilm), spesielt om vannet i perioder blir stående stille. Mikroorganismer fra biofilmen kan så komme inn i munnen til pasienten under tannbehandling (ved bruk av airrotor, treveissprøyte) eller ved at man puster inn partikler i aerosol ved behandling eller ved vedlikehold av systemet. Sykdom som for eksempel Legionella kan oppstå. 185 Tiltak for å redusere mengden av mikroorganismer i vannet fra uniten: Før dagens første pasient: la unitvannet renne et par minutter. Mellom hver pasient: la unitvannet renne ca. 30 sekunder. Andre tiltak (vannfilter, kjemikaliebehandling, separat vannforsyning). HF side 110 ved røntgenopptak Også ved røntgenopptak er smittevern viktig. Røntgenfilm, sensorfilm eller sensorenhet samt annet utstyr skal håndteres slik at smitteoverføring ikke finner sted. Ta ut nødvendig utstyr når pasienten sitter i stolen, legg fram spritkluter, film og filmholdere. Benytt pinsett. Dekk pasienten med blykrage/blyforkle og still inn stol og nakkestøtte. Utfør håndhygiene og bruk ev. hansker. Røntgenfilm plasseres i munnen, konus stilles inn og filmen eksponeres. Legg merke til berøringspunktene dine da disse skal sprites av med desinfeksjonssprit (bruk ev. barriereteknikk). Legg røntgenbildene i en spritklut etter de tas ut av pasientens munn. Brukte Quickbite og Eggensholdere legges på anvist sted for kontaminerte instrumenter. De skal desinfiseres i desinfektoren og deretter steriliseres. Utfør håndhygiene.

19 Beskyttelsesutstyr 186 Når røntgenbildene har ligget i spritkluten i 1-2 minutter kan den framkalles. Blyfolie kasseres som spesialavfall dersom det ikke benyttes digital røntgen. Sprit av, røntgenapparatet, stol, brytere, blykrage og nakkestøtten, eksponeringsknapp, dørhåndtak og ev. andre berøringspunkter. Vask alltid hendene, også etter hanskebruk Håndtering av røntgenfilm Visuelt ren film vaskes av med 70 % etanol. Filmkonvolutten desinfiseres med klorpreparat (desinfeksjonsbad) hvis den er blodforurenset. Alternativt kan barriereteknikk benyttes, for eksempel ved å bruke film med ekstra ytterkonvolutt. Denne ytterkonvolutten skal da åpnes på en slik måte at innerkonvolutten ikke kontamineres. Beskyttelseshansker I enkelte kliniske situasjoner hvor håndvask eller hånddesinfeksjon alene ikke gir god nok effekt, er det nødvendig med hansker i tillegg. Ved siden av håndhygiene benyttes beskyttelseshansker i situasjoner der hendene kan bli sterkt forurenset, som i kontakt med kroppsvæsker. Beskyttelseshansker har til hensikt å verne både personalet og pasient mot smitte ved at man unngår direkte forurensing av hender med sykdomsframkallende mikrober i berøring av kontaminerte områder. Engangs beskyttelseshansker skal bare brukes til en enkelt arbeidsoppgave. Etter bruk kastes hanskene. Engangs beskyttelseshansker skal aldri vaskes, desinfiseres eller gjenbrukes. For å unngå unødig forbruk av hansker må arbeidsoppgavene planlegges nøye og alt utstyr legges fram først. Må småutstyr/materialer hentes fram underveis i en behandling kan man gjennomføre en «ikke berør-teknikk» ved benytte hjelpemidler, for eksempel en pinsett til å gripe med. Hanskebruk bør ikke overdrives. Det er mer hensiktsmessig å vurdere fra arbeidsoppgave til arbeidsoppgave om hansker er nødvendig. Hansker bør brukes når man kommer i kontakt med vevsvæsker, slimhinner og ikke-intakt hud. Har du sår eller eksem bør du dekke til sårene med vanntett plaster eller liknende og være ekstra påpasselig med å bruke hansker for både å beskytte deg selv, men også at smittestoffer ikke overføres fra deg til instrumenter, utstyr og pasienter. Hansker gir dessverre ikke tilstrekkelig sikker beskyttelse mot kontaminering av hender med bakterier eller virus. Årsaker til kontaminering kan være små, usynlige hull i hanskene eller kontaminering ved fjerning av hansker. En riktig utført håndhygiene er derfor alltid nødvendig etter hanskebruk. Beskyttelseshansker må benyttes på riktig måte. Feil bruk øker faren for smittespredning. Vask eller desinfiser hendene før hansker tas på. Skift hansker mellom urene og rene prosedyrer eller områder. Hansker skal ikke brukes til flere oppgaver. Unntak fra dette gjelder kun dersom man utfører rene arbeidsoppgaver først og deretter urene arbeidsoppgaver hos en og samme pasient. Hansker skal skiftes mellom hver pasient. Kast hansker etter bruk. De skal ikke vaskes for så å brukes videre. Håndhygiene skal alltid utføres etter at beskyttelseshansker er tatt av. Dette fordi hendene blir forurenset av smittestoffer 187

20 188 som trenger igjennom mikroskopiske små hull i hanskene. Desinfiser hendene før du tar ut nye hansker fra hanskeboksen slik at ikke hansker og hanskeboks blir forurenset. Sterile hansker brukes for å beskytte pasienten mot smitte ved inngrep som krever aseptisk håndtering. Ved behandling av pasienter med kjent smitte kan «doble hansker» (to par hansker utenpå hverandre) benyttes. Hanskeeskene bør stå i veggstativ med åpningen vendt utover hvor de ikke utsettes for partikler fra luft og søl av vann fra håndvask med såpe og vann. Beskyttelsesbriller/visir Beskyttelsesbriller/visir bruker vi når man ønsker å beskytte øynene ved behandling som medfører sprut av vann, saliva og blod, samt fragmenter fra emalje, fyllingsmaterialer, tannstein eller slipestøv som slynges ut under behandlingen. Ved tilberedning/håndtering av desinfeksjonsvæske eller andre kjemikalier skal vernebriller også benyttes. Vanlige briller kan også benyttes dersom de dekker øynene godt. Munnbind Munnbind benyttes ved behandlinger hvor roterende instrumenter benyttes eller ved annen fare for sprut og aerosol. Munnbind beskytter deg mot innhalasjonssmitte og dråpesmitte samt at den beskytter instrumenter, utstyr og pasienter mot smittestoffer fra deg. Munnbindet skal dekke munn og nese og skal skiftes mellom hver pasient. Munnbind er engangsartikkel og skal ikke benyttes flere ganger, men kastes etter bruk. Gå aldri ut av behandlingsrommet med munnbind på eller hengende rundt halsen. 189 ved kirurgi Kirurgiske inngrep foretas ofte i betent vev og ved eksempel: operativ fjerning av visdomstenner rotamputasjon implantatbehandling periodontalkirurgi Ved invasive prosedyrer, prosedyrer når instrumenterer penetrer hud eller slimhinner slik at vevet innenfor blottlegges, er det derfor risiko for at vevet eksponeres for patogene mikroorganismer fordi slimhinner og hudbarrieren brytes, og risiko for at infeksjon kan oppstå. Orale inngrep foregår ofte i infisert vev. Det er derfor viktig å legge vekt på aseptisk arbeidsteknikk. Før inngrepet starter Rommet skal være rent, ryddig og luftet godt. Ta forhåndsregler for å unngå forstyrrelser og «trafikk i rommet» under inngrepet. Sett ev. på telefonsvarer. Finn fram journal, anamnese og røntgenbilder. Finn fram alt av utstyr som potensielt skal benyttes. Dette skal ikke pakkes opp før inngrepet starter. Pasienten forberedes til inngrepet og skyller munnen med Corsodyl. Ta på rent arbeidstøy. Ved implantat benyttes sterilt arbeidstøy/frakk. Tenk over hvilke forberedelser du skal gjøre ved kirurgiske behandlinger.