Basale smitteverntiltak og multiresistente mikrober Stikkskader og blodsøl. Hygienesykepleier Anita Jarodd, smittevern

Transkript

1 Basale smitteverntiltak og multiresistente mikrober Stikkskader og blodsøl Hygienesykepleier Anita Jarodd, smittevern

2 Normalflora Mikroorganismer er med på å beskytte oss mot sykdom og er livsnødvendige = Normalfloraen på hud og slimhinner Bakterier utgjør ca. 700 g/voksent menneske Sopp og protozoer Forbigående / transient flora Permanent flora Opportunist Dersommikroorganismene møter et svekket immunforsvar og får skape sykdom Patogenitet Mikrober som har evne til å framkalle sykdom Virulens -Mikrobers evne til skape sykdom Patogene mikrober kan være mer eller mindre virulente

3 Bakterier eller virus spiller det noen rolle? BAKTERIER Kan ofte påvises med mikrobiologiske prøver Kan ofte behandles med antibiotika Resistensutvikling I noen tilfeller fins vaksine Pneumokokkvaksine HiB Difteri VIRUS Vanskelig å påvise med prøver Vanskelig å behandle med medisiner antibiotika hjelper ikke Vaksiner MMR (Meslinger, kusma, røde hunder) Influensa Hepatitt B

4

5 Håndvask ELLER

6 Teknikk Riktig teknikk? Vanskelig å observere/ sikre etterlevelse

7 Dine 5 anledninger for håndhygiene Rengjør alltid hendene: Før rene/aseptiske oppgaver Før kontakt med pasienten eller gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser (pasientsonen) Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker Etter kontakt med pasienten Etter kontakt med gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser (pasientsonen)

8 Forutsetning for korrekt håndhygiene Helsepersonell med ring på hendene har over dobbelt så hyppig tarmbakterier (Enterobacteriaceae) på hendene. Dette gjelder også de som bærer en glatt giftering.

9 Helsepersonell som bærer armbåndsur har tre ganger så mange bakterier på hendene.

10 Negler Helsepersonell med lange negler (> 2 mm) har over dobbelt så hyppig gule stafylokokker (S. aureus) på hendene

11 Smittekjeden 11 Pasienter Personale Pårørende Samfunnet smittemottager smittekilde smittestoff Bakterier Virus Sopp Parasitter Mennesker, friske og syke, mat, vann, dyr m.m. Alle naturlige kroppsåpninger, sår og ikke intakt slimhinne utgangsport inngangsport smittemåte kontaktsmitte, indirekte og direkte dråpesmitte luftsmitte Alle naturlige kroppsåpninger, sår og ikke intakt hud/slimhinne 11

12 Smittekjeden: smittestoff - mikroorganismene Bakterier, virus, sopp, protozoer og prioner Overlevelsesevne og formeringsevne Dose Rask smittevei Mottakelig mottaker Virulens -i hvilken grad mikroben kan påvirke vertsorganismen og dermed kan framkalle sykdom Smittebærer / få symptomer på sykdom

13 Smittekjeden: smittekilde - reservoir Der mikroorganismene formerer seg og overlever Syke og friske mennesker Kroppsvæsker, organisk materiale Dyr Miljø Mat og drikkevann Fysisk miljø i sykehjem og sykehus

14 Smittekjeden: utgangsport og smittemåte ut Utgangsport Mikroorganismen må ha evne til å utskilles fra smittekilden Via kroppsåpninger (ex: nese, munn, endetarmsåpning, ikke-intakt hud) i form av kroppvæsker (ex: blod, urin, avføring, sekreter) hos mennesker Smittemåte Kontaktsmitte Direkte eller indirekte Dråpesmitte og luftsmitte Fekal-oral smitte Inokulasjonssmitte Vehikkelbåren smitte Intrauterin smitte Endogen smitte Eksogen smitte

15 Smittekjeden: inngangsport Avhenger av mikroorganismenes egenskaper Via kroppsåpninger: Ex: Via luftveier Via munnen Eller ex: Via ikke-intakt hud Fremmedlegemer Via stikk

16 Smittekjeden: smittemottaker Mottakelige mennesker/pasienter Ernæringsstatus Mobilitet Immunsuppressiv behandling Inngangsporter; fremmedlegemer, operasjonssår og lignende Alvorlighetsgrad av sykdom

17 Å bryte smittekjeden: hygieniske prinsipper Ulike smittestoffer/infeksjoner smitter på ulike måter Hvilken måte de smitter avgjør hvilke tiltak som er hensiktsmessige Prinsipper som gjelder uavhengig av situasjon hygieniske prinsipper Å skille rent og urent Kun rene hender berører rent utstyr Arbeide frarent mot urent Undersøkelse/prøvetaking av pasient Arbeidsbenker/undersøkelsesbenker/bord ren/uren side Renhold Hva vil det si at noe er rent? Rent: Rene tekstiler, rent og ubrukt utstyr Urent: Brukte tekstiler, sengetøy, brukt utstyr, avfall Antiseptikk og aseptikk Håndhygiene Enhver gjenstand som har vært i kontakt med pasientens kroppsvæsker er forurenset

18 Å bryte smittekjeden: Arbeidsantrekk Bør være kortermet uten privat tøy over/utover korte ermer Nytt arbeidstøy hver dag byttes ved tilsøling Tas av ved arbeidsdagens slutt Skal ikke vaskes hjemme (minst 85 C I 10 minutter) og ikke kombineres med privat tøy Langt hår må settes opp Ikke smykker som ringer eller armbåndsur. Piercing frarådes. Kortklipte, rene negler uten neglelakk Evt hodeplagg byttes daglig og må kunne vaskes/desinfiseres Sko skal ikke benyttes utenfor institusjonen

19 Beskyttelse av arbeidstøy og hud Ved fare for sprut Ved store mengder søl Fjern tilsølt frakk fjernes straks. Er arbeidsdrakten blitt fuktig, skiftes også den Engangs!!!

20 Hansker er ingen absolutt barriere Bruk av hansker Hansker kan ha mikroskopiske hull før bruk eller hull kan oppstå under bruk Skifthansker mellom hver pasient og mellom urent og rent område hos samme pasient Kast hanskene etter bruk Bruk av hansker erstatter ikke håndhygiene

21 Anbefalt bruk av usterile hansker - Helse Sør - Øst Nitril Latex Vinyl Ved mistenkt/bekreftet smitte, kontakt med biologisk materiale som f.eks. blod og kroppsvæsker Ved mistenkt/bekreftet smitte,kontakt med biologisk materiale som f.eks. blod og kroppsvæsker Renhold, tørke opp søl med liten smitterisiko Kortvarig kontakt som ikke utsetter hanskene for stor belastning Arbeidsoppgaver med stor belastning på hanskene Arbeidsoppgaver med stor belastning på hanskene Mathåndtering Kjemiske desinfeksjonsmidler Legemiddelhåndtering Ved kjent eller mistenkt latexallergi Kjemiske desinfeksjonsmidler Legemiddelhåndtering Ved kjent eller mistenkt latexallergi

22 Munnbind Beskytte brukeren mot dråpesmitte ikke mot luftbåren smitte. Munnbind ved opphold nærmere smittekilden enn 1 meter. Munnbindet skal dekke både nese og munn (minst mulig lekkasje langs kantene). Et munnbind blir under bruk forurenset og skal derfor brukes kun en gang (ikke henge rundt halsen).

23 Briller/visir ved fare for sprut av smitteførende materiale, blod eller kroppsvæsker i arbeid med kjemiske stoffer ved rengjøring/desinfeksjon.

24 Åndedrettsvern Beskyttelse mot luftsmitte v/ smitteførende lungetuberkulose Vannkopper og meslinger = Filtrerende halvmaske; P3

25 Å bryte smittekjeden: antiseptisk metode og aseptisk teknikk Antiseptisk metode Å fjerne mest mulig sykdomsframkallende mikroorganismer fra arbeidsområdet Ex: Desinfeksjon av hud før innleggelse av perifer venekanyle Aseptisk teknikk Sterilt berøres kun med sterilt Unngå å tilføre mikroorganismer til sterilt område/utstyr Ex: Innleggelse av urinkateter eller stell/håndtering av sentralt venekateter Bruk av non-touch teknikk Prosedyrer som krever aseptisk teknikk krever ro og planlegging

26 Å bryte smittekjeden: desinfeksjon og sterilisering Desinfeksjon å fjerne smittestoffene Dreper de fleste sykdomsfremkallende mikrober, men sjelden sporer Brukes på flergangsutstyr instrumenter og tekstiler Desinfeksjonsmetoder Fuktig varme, med temperatur > 85 o C Sikrest, raskest, enklest, mest miljøvennlig og økonomiske metode Kjemisk desinfeksjon Bør bare brukes på varmeømfintlig utstyr som ikke tåler temperatur på 85 o C

27 Personlig smittevern Alltid håndhygiene før og etter prøvetaking Håndhygiene før laboratoriet forlates

28 Å bryte smittekjeden: desinfeksjon og sterilisering Sterilisering Ingen mikroorganismer, inkludert sporer, overlever Kan aldri bevises Mindre enn 1 bakterie per steriliserte gjenstander Utstyret må være rengjort på forhånd Sterilisering ved fuktig varme (autoklavering) Mettet vanndamp med overtrykk Ex: Utstyr som tåler fuktighet og varme Tørrsterilisering Luften i steriliseringskammeret varmes opp Ex: Utstyr av metall eller glass 121 C i 15 min 134 C i 5 min 160 C i 2 timer 170 C i 1 time 180 C i 30 min

29 Renhetskrav til flergangsutstyr Kritisk utstyr Semi-kritisk utstyr Ikke-kritisk utstyr Utstyr som kommer i direkte kontakt med blodbanen, sterilt vev og sterile kroppsområder: rengjøres, desinfiseres og steriliseres Utstyr som kommer i direkte kontakt med slimhinner, men uten penetrasjon: steriliseres eller sikkert desinfisert Utstyr som kommer i kontakt med hel hud rengjøres eller desinfiseres Vaskulære katetre Kirurgiske instrumenter Bronkoskop Gastroskop Blodtrykksmansjett Stetoskop

30 Pasientnært utstyr flergangs utstyr må være omhyggelig rengjort og desinfisert eller sterilisert, før det brukes til andre pasienter brukt utstyr som er forurenset med kroppsvæsker engangsutstyr skal ikke brukes om igjen

31 Renhold og desinfeksjon vanlig renhold utføres i tråd med virksomhetens renholdsplan Fokus på felles kontaktpunkter

32 Anbefalt daglig rengjøring av legekontorer Vask av gulv Støvsuging av tepper og matter Rengjøring av sanitære anlegg Påfylling av papir- og såpedispensere Flekkfjerning fra vegger, dører og glassflater Tømming av avfall Vask/tørk av arbeidsbord/resepsjonsdisker Profesjonelle vaskemidler tilpasset miljøet Månedlig kontroll/oppfølging av renholdet

33 Renhold og desinfeksjon

34 Multiresistente mikrober

35

36 FHI

37 MRSA Hva er MRSA? Er MRSA farlig? Hvorfor vil vi hindre spredning av MRSA? Hva er tiltakene for å hindre spredning? Sanering?

38 Hva er MRSA? MRSA er gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot en gruppe antibiotika, og lar seg ikke så lett behandle med antibiotika. Stafylokokker som er en fellesbetegnelse for en gruppe bakterier som normalt finnes på huden og i miljøet. Gule stafylokokker er en av hovedgruppene av stafylokokker.

39 Hvor finnes MRSA på kroppen? MRSA-bakterier finnes vanligvis i nesen, på hud og i halsen uten tegn til infeksjon De fleste personer som har MRSA er bare bærere av bakterien og blir ikke syke Hvis sår-eller urinveisinfeksjon med MRSA-bakterier oppstår, må spesielle typer antibiotika brukes i behandlingen.

40 Kolonisering: MRSA Å være kolonisert/bærer betyr å ha bakterien på et eller flere kroppssteder uten noen tegn på infeksjon eller sykdom. Infeksjon: Når mikroorganismer trenger inn i en organisme og begynner å formere seg Kontaktsmitte med bruk av munnbind

41 Hvordan får man MRSA? Smitten overføres vanligvis ved kontakt/berøring. innleggelse i sykehus i land utenfor Norden og langvarig bruk av antibiotika er risikofaktorer God håndhygiene er det viktigste tiltak for å unngå smitteoverføring. Personalet bruker hansker, smittefrakk og munnbind ved kontakt med pasienten. Benker og medisinsk utstyr som kommer i direkte kontakt med pasientens hud rengjøres og eventuelt desinfiseres. Avfall som kan være kontaminert med MRSA håndteres i henhold til institusjonens rutiner for smitteavfall

42 Forts.

43 PRØVETAKING Prøvetaking MRSA Prøvetaking VRE og ESBL Husk å vurdere disse stedene

44 MRSA: Hvem skal det tas prøver av? fått omfattende undersøkelse eller behandling i en helsetjeneste arbeidet som helsearbeider oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir I tillegg tas MRSA - prøve av alle som har kliniske symptomer på hud- /sårinfeksjon, kroniske hudlidelser eller innlagt medisinsk utstyr gjennom hud eller slimhinner (eks. SVK eller urinveiskateter), og som i løpet av siste 12 måneder har: oppholdt seg sammenhengende i mer enn 6 uker i land utenfor Norden

45 Risikopersoner testes ved innleggelse i helseinstitusjon eller før pasientrettet arbeid i helseinstitusjon Alle som tidligere har fått påvist MRSA uten at det er avgitt 3 negative oppfølgingsprøver De som innenfor siste 12 måneder har fått påvist MRSA bodd i samme husstand/hatt nær kontakt med person smittet av MRSA vært innlagt/fått omfattende undersøkelse eller behandling ved sykehus i utlandet oppholdt seg på barnehjem eller i flyktningleir i utlandet Alle med hudlidelse/sår eller utstyr lagt inn gjennom hud/slimhinner som har oppholdt seg mer enn 6 uker i land utenfor Norden

46 eswab med hvit kork Ikke nødvendig å fukte penselen før anvendelse, men på tørre hudpartier m/eksem eller på arr, kan penselen fuktes med væskeinnholdet i prøverøret

47 Prøvetakning Beskyttelses utstyr: Munnbind, beskyttelsesfrakk og hansker

48 Neseprøve 1.Ta et prøvesett med samme pensel fra begge nesebor 2.Før penselen maks. 1 cm inn i den ytere delen nesebordet 3.Drei penselen rundt 3 ganger 4.Sett pensel tilbake i prøverøret

49 Halsprøve Gni penselen mot tonsiller og bakre svelgvegg mens tunga evt. holdes nede med tungespatel

50 Prøvetaking perineum Før penselen i en firkant over perineum og deretter som i et kryss i firkanten. Andre aktuelle prøvetakingssteder: Prøvested perineum Sår, eksem, puss, arr eller aktiv hudlidelse Rundt innstikksteder for fremmedlegemer. Kateterurin dersom pasienten har permanent urinkateter

51 Oppfølging av pasienter med MRSA

52 Ved påvisning av MRSA hos en pasient skal rekvirenten: informere pasienten om MRSA avgjøre nødvendigheten av smitteoppsporing vurdere sanering og eventuelle andre smitteverntiltak ta kontrollprøver hos de som har gjennomgått sanering Smitteoppsporing, sanering og eventuelle smitteverntiltak vurderes i samråd med kommuneoverlegen. Forslag til informasjonsbrev til pasienten finnes som vedlegg til MRSA-veilederen.

53 Oppfølging av pasienter med MRSA Legens plikter etter smittevernloven oppsummert og tydeliggjort i MRSAveilederen MRSA-veilederen: Pasientens lege skal gi den smittede informasjon om sykdommen og sykdommens smittsomhet og smittemåter. Særskilt personlig veiledning om hva den smittede kan gjøre for å forebygge smitte til andre. God informasjon om bakteriene for å forebygge unødig smittefrykt og stigmatisering gis før det tas beslutninger rundt videre smitteoppsporing, sanering og ytterligere smitteverntiltak.

54 Håndtering av pasient på fastlegekontor og helsestasjon MRSA skal ikke forhindre eller forsinke nødvendig undersøkelse eller behandling. Ideelt bør MRSA positiv pasient tas inn som dagens siste pasient. Ved samtale med pasienten er det ikke nødvendig å bruke hansker eller munnbind. NB!! Håndhygiene Ved sårskift, kronisk hudsykdom, pågående luftveisinfeksjon, hjelp til av og påkledning som gir økt risiko for spredning benyttes beskyttelsesutstyr.

55 Gjenstander og flater som smittekilde på behandlingsrom MRSA smitter ved kontakt. Gjenstander/flater som berøres av pasient/personale kan føre til indirekte kontaktsmitte Fjern utstyr som ikke er nødvendig for behandlingen Dekk til utstyr med plastfilm (feks. Gladpack) Desinfiser med desinfeksjonssprit ved søl med organisk materiale Flater som normalt ikke berøres er sjelden av betydning for smittespredning

56 Vurdering av smitteoppsporing og sanering Smitteoppsporing og sanering er spesielt anbefalt for hele husstanden når pasienten eller andre i husstanden: arbeider i helsetjenesten er bruker av hjemmesykepleie eller er innlagt i sykehus eller sykehjem er planlagt innlagt i sykehus eller sykehjem eller henvist til poliklinikk har nedsatt immunforsvar eller har individuelle risikofaktorer for bærerskap

57 Sanering er ikke anbefalt Dersom pasienten har sår, eksem eller fremmedlegemer (urinkateter, stomi, PEG-sonde etc.) Dersom pasienten ikke kan samarbeide om tiltakene (små barn, demens) Før smittestatus blant nærkontakter (seksualpartner, husstandsmedlemmer) er kjent, og sanering evt. Kan gjennomføres samtidig.

58

59 HVA ER ESBL? Forkortelse: Extended Spektrum Beta Lactamase

60 Tarmbakterier Tarmen vår er full av bakterier Noen av tarmbakteriene er gramnegative staver, som for eksempel E. coli Ofte finner vi dem i sårsekret, ekspektorat og lignende uten at de gir sykdom (kolonisering) Av og til gir de alvorlig sykdom (sepsis, nyrebekkenbetennelse, pneumoni etc.) Noen gramnegative staver produserer

61 Hvor kommer de fra? Kontaktsmitte

62 ESBL ESBLbetyr Extended Spectrum BetaLactamase. ESBL er enzymer som produseres av noen typer bakterier og gjør bakteriene motstandsdyktige mot en rekke vanlige antibiotika, inkludert penicillin. Infeksjoner forårsaket av ESBLproduserende bakterier kan være vanskelig å behandle. Pencilliner Cephalosporiner Karbapenemer Monobaktamer

63 Hvordan får man ESBL og er det farlig? Tarmbakterier smitter fra person til person via urene hender, via kontakt-/berøringspunkter, eller via forurenset mat og vann. ESBL-produserende bakterier er mer vanlige utenfor Norden. Innleggelse i sykehus i utlandet gir større risiko for å bli smittet av bakterier som produserer ESBL. Smitten overføres vanligvis via hendene til munnen. God håndhygiene er viktigste tiltak, spesielt etter toalettbesøk.

64 Hvordan spres ESBL-produserende bakterier? Hvordan smitter ESBL? Kontaktsmitte, Fekal-oral, Dråpesmitte Avføring, Urin, Sårsekret, Luftveissekret

65 Blir man kvitt ESBL? Hvor lenge en er bærer av ESBL varierer, så det er vanskelig å si noe om tidsperspektivet. Hva gjøres hvis man trenger helsehjelp utenfor sykehus? Ved enhver kontakt med helsevesenet opplyses om tidligere smitte av ESBL, slik at det kan iverksettes forebyggende tiltak for å hindre spredning av ESBL. Hva skjer ved reinnleggelse på sykehuset? Det er viktig å gi beskjed til sykehuspersonalet om tidligere smitte av ESBL. Dette for at sykehuset kan ta sine forholdsregler for å unngå smittespredning.funn av ESBL blir også registrert i journalen.

66 Hvordan forebygge spredning av ESBL og andre bakterier? God håndhygiene hindrer overføring av smitte og reduserer risiko for spredning av bakterier. Håndhygiene - Når? Før håndtering av mat, spiser. Etter toalettetbesøk. Etter berøring av bandasjer, bleier, kateter eller lignende. Etter hoste, nysing i hendene, eller pusset nesen.

67 Hvilke infeksjoner? Urinveisinfeksjoner Sepsis Luftveisinfeksjon Sårinfeksjon -pasienter som får infeksjoner med ESBL-produserende bakterier er svært ofte også kolonisert med samme bakteriestamme i tarmen NB! Nasofarynks, sår, urinkateter etc. kan også være kolonisert.

68 Sett i bilde av kropp

69 Hvem skal screenes? Alle som overflyttes fra sykehus eller har vært til gjestedialyse utenfor Norden Screening: Rektalpensel (faeces) Kontroll: Dokumentasjon på varighet av kolonisering i tarm er mangelfull Negative kontrollprøver uten verdi for tiltak Ikke behov for å ta nye prøver

70 Latin: clostridium (liten spole), difficile (vanskelig) Clostridium difficile er en av de vanligste årsakene til diaré som følge av antibiotikabehandling i helseinstitusjoner. C. difficile er en sporedannende bakterie som både kan finnes i en toksinproduserende sykdomsfremmende form og i en ikketoksinproduserende apatogen form.

71 VRE Smitteoverføring: fekalt-oralt Viktigste smittemåte er kontaksmitte via forurensede hender pasienter imellom via hendene til helsepersonell Robuste bakterier, kan leve lenge i miljøet Overlever opptil 60 min på hender og i opptil 4 måneder på overflater som f.ekstermometere, blodtrykksmansjetter, iv pumper, stetoskoper og sengehester

72 Risikofaktorer: DM, hjertesykdom, malignitet, organ transplantasjon(lever Tx), CVK, urin kateter, dialyse, opphold på intensiv avdeling Antibiotika - behandling(3.gen cephalosporiner, vancomycin, fluorkinoloner og karbapenemer) Økt mortalitet Lengre sykehus opphold Høyere kostnader

73 Forebyggende tiltak god og korrekt håndhygiene. Alle pasienter som i løpet av siste 12 måneder har vært innlagt på helseinstitusjon utenfor Norden. Alle pasienter som har vært innlagt på ved norsk eller nordisk helseinstitusjon med pågående VRE-utbrudd I helsetjenester utenfor sykehus og sykehjem forebygges spredning av VRE gjennom å etterleve basale smittevernrutiner.

74 Smittestoffets overlevelse utenfor kroppen Mikroorganisme Staph. aureus, inkludert MRSA Escherichia coli Clostridium difficile (sporer) 7 dager 7 mnd 1.5 time 16 mnd 5 mnd Tid Enterococcer, inkludert VRE 5 dager 4 mnd, opp til 60 C Klebsiella spp. Haemophilus influensa Mycobacterium tuberculosis Norovirus 2 timer til > 30 mnd 12 dager 1 dag 4 mnd minst 12 dager HIV inntørket noen timer, i flytende miljø opptil 15 dager Hepatitt B inntørket > 6 mnd, i romtemperatur i 6 mnd, etter lagring ved -20 C i 15 år, Kramer et al. BMC Infectious Diseases 2006; 6:130

75 Hva gjør vi når uhellet er ute, stikkskader og blodsøl Forebygge blodsmitte mellom pasienter og personell. Gjelder alt personell som kommer i kontakt med mikroorganismer som via blod, blodholdige kroppsvæsker og/ellers blodprodukter som overføres fra et individ til et annet.

76 Ansvar Lovpålagte oppgaver gjennom Smittevernloven og Arbeidsmiljøloven, Helsepersonelloven. Leders ansvar:opplæring, legge til rette, gjøre den ansatte kjent med retningslinjer og tilbud Den ansattes ansvar:gjøre seg kjent med gjeldende retningslinjer og lære seg hvordan prosedyrene utføres

77 Blodsmitte: Materiale som kan inneholde blodbårne smittestoffer. Smittestoffene kan trenge gjennom hud som følge av stikk/skjæreskade,eller kommer i direkte kontakt med slimhinner(øye, nese, munn/svelg) eller kommer i direkte kontakt med defekt hud(åpne sår, eksem, etc.). De viktigste mikroorganismer som overføres via blodet er: Hepatitt B virus Hepatitt C virus Hepatitt D virus Hepatitt G virus HIV HTLV 1 og HTLV 2 Malaria

78 Stikkuhell på sprøyter og andre blodeksponeringer Risiko for smitteoverføring Forekomst av blodbårne infeksjoner etter stikkskader Prosedyrer ved stikkskader og andre blodeksponeringer i helsetjenesten Prosedyrer ved stikkskaderog andre blodeksponeringerutenfor helsetjenesten

79 Smittsomhet Smitteførende Mulig smitteførende Ikke/lite smitteførende (hvis ikke synlig blodig eller pussblandet) Blod Spinalvæske Avføring Blodkomponenter Peritonealvæske Ekspektorat Perikardvæske Sårsekret Fostervann Pleuravæske Leddvæske Vaginalsekret Sæd Tårevæske Oppkast Nesesekret Svette Urin Morsmelk Spytt

80 Beskyttelsesutstyr Hansker skal brukes ved fare for blodsøl eller kontakt med blod eller kroppsvæsker. Sår bør tildekkes med vanntett bandasje eller flytende plaster Munnbind: skal brukes ved fare for sprut med forurenset materiale Briller/visir: skal brukes ved fare for sprut med forurenset materiale

81 Prøvetaking Arbeid med teknikk slik at stikk- og kuttskader unngås. Forhindre søl. Unngå kapillærprøvetaking. Samordne prøvetaking. Benytt sikkerhetsprodukter. Beholdere for stikkende/skjærende avfall skal finnes på stedet (i samme rom). Benytt alltid hansker.

82 Basale smittevernrutiner: Trygg injeksjonspraksis Trygg injeksjonspraksis Aseptisk teknikk og sterilt utstyr Ny sprøyte for hver pasient, selv om spissen skiftes Membraner på hetteglass desinfiseres Beskyttelse mot stikkskader Ikke sett beskyttelseshetten tilbake på brukte kanyler Recapping er ikke tillatt Ikke fjern brukte kanyler fra sprøyter Stikkende, skjærende avfall kastes umiddelbart i kanyleboks nær brukerstedet Fyll boksene kun ³/₄ full og forsegl før transport

83 Håndtering av blodsøl Brukte instrumenter og utstyr må rengjøres og desinfiseres så snart som mulig Blodsøl på inventar, gulv og vegger fjernes straks Instrumenter og utstyr som tåler varme skal desinfiseres i dekontaminator eller instrumentvaskemaskin >85 grader Instrumenter og utstyr som ikke tåler varme, må synlig blod fjernes først-flekkdesinfekjon Tekstiler som er synlig forurenset med blod,håndteres som smittetøy

84 Førstehjelp ved blodsmitteuhell Ved stikk, kutt eller søl på skadet hud: La det blø hvis det blør, ikke provoser Skyll rikelig med såpe og vann (10 minutter) Desinfiser Ved sprut på slimhinner (øyne, nese munn): Skyll rikelig med vann i minst 10 minutter Munnen kan også skylles med munnskyllevann med hydrogenperoksyd

85 Vaksinasjon mot hepatitt B Arbeidstakere med risiko for å bli smittet av hepatitt B bør få tilbud om vaksine Standard vaksinasjonsregime er tre doser ved 0,1 og 6 måneder. Etter fulllført vaksinasjon (1-3 måneder etter siste vaksinedose)bør en kontrolleres nivået av beskyttende antistoffer mot hepatitt B

86 8

87

88 Tilbud om influensavaksine til alle ansatte? Vaksinene består av virusdeler (splittvaksiner; f.eks. Vaxigrip ) eller rensede overflateproteiner fra virus (subenhetsvaksiner; Influvac ). Per i dag inneholder disse vaksinene to influensa A-stammer og én eller toinfluensa B-stammer (trivalent eller firevalent vaksine). Influensa A-virus (H1N1) Influensa A-virus (H3N2) Influensa B-virus

89 Referanser: Arbeidstilsynet Faktasider om hansker Personlig verneutstyr Veileder til forskrift om biologiske faktorer Veiledere fra Folkehelseinstituttet Smittevern 9 Isoleringsveilederen Smittevern 11 håndhygieneveilederen Smittevern 15 Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta Smittevern 18 Smittevernhåndboka

90 Forebygge Forebygge Forebygge Forebygge LYKKE TIL

91 Takk for meg!