Elementær mikrobiologi

Transkript

1 Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern

2 2 Mikroorganismer

3 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm) (200 µm) (50 µm) (10 µm) *syltynn nålespiss

4 4 Utbredelse

5 5 Mikroorganismer er til nytte Mikroorganismer (spesielt bakterier): er med på å beskytte oss mot sykdom bryter ned døde planter og dyr til ny næring og vekst viktig del av fordøyelsen brukes blant i brødbakst, produksjon av ost yoghurt øl alkohol antibiotika, vaksiner etc.

6 6.. og til besvær Mikroorganismer kan forårsake infeksjon og alvorlig sykdom penetrasjon av barrierer (hud, slimhinner, tarmepitel) gjennom forurenset mat og drikke

7 7 Inndeling av mikroorganismer Virus Bakterier Mikroskopiske sopper Protozoer Alger Prioner (infeksiøst agens/ smittestoff)

8 8 Virus Størrelse: 0,02 0,3 µm* ( nm). Kan ikke sees i vanlig lysmikroskop. Virus er avhengig av en annen levende celle for å leve og formere seg. Virus bruker vertens celler til åformere seg selv. Etter oppformering frigjøres virus fra cellen og kan infisere nye celler. * 1000nm = 1µm = 1/1000 mm

9 9 Virus livssyklus

10 10 Ulike virustyper Runde, avlange, mangekantede, små og store. Arvemateriale kan være DNA eller RNA dobbelttrådig eller enkelttrådig. Virus kan være med eller uten yttermembran (lipidlag). Virus med membran er mindre motstandsdyktig mot ytre påvirkninger enn nakne virus som mangler yttermembran.

11 11 Bakterier encellede (prokaryote) mikroorganismer størrelse : 0,5 5 µm* * 1µm = 1/1000 mm

12 12 Mikroskopiske sopper Gjærsopp encellede, runde eller avlange formerer seg ved knoppskyting eller formeringssporer Muggsopp flercellede formerer seg ved sporedannelse Dermatofytter lever på keratin som finnes i hud, hår og negler

13 13 Protozoer Encellede eukaryote mikroorganismer Mange tusen forskjellige arter blant annet humane parasitter som: Giardia lamblia Trichomonas vaginalis Toxoplasma gondii Malaria (Plasmodium)

14 14 Bakterier (bakterie under deling) formerer seg selvstendig ved todeling inndelt i familier/arter etter form, fargbarhet, vekstkrav, biokjemiske egenskaper etc.

15 15 Formering 20 minutter 2 bakterier 3 timer 512 bakterier 6 timer bakterier 1 døgn

16 16 Form og anordning

17 17 Fargbarhet (Gram farge) Gram negative bakteriers cellevegg farges røde Yttermembran Lipoprotein Peptidoglykan Cytoplasmamembran Gram positive bakteriers cellevegg farges blå

18 18 Gram positive kokker i blod forstørret 1000 x

19 19 Gram negative staver i blod forstørret 1000x

20 20 Bakterier forstørret ~ x Legionella E.coli Streptokokker Stafylokokker

21 21 Normalflora Hud Nese Munn Svelg og spiserør Magesekk og tarmer Ytre deler av urinveier/ genitalia

22 22 Normalflora Bakterier vi normalt ikke blir syke av Finnes i stort antall på huden og på mange av slimhinnene våre. Bidrar til å beskytte oss mot infeksjon av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Sammensetningen av bakterier varierer fra sted til sted på kroppen.

23 23 Hudens bakterieflora Midlertidig bakterieflora Permanent hudflora (normalflora)

24 24 Patogene bakterier Bakterier som kan forårsake sykdom kalles patogene mange av disse er også en del av normalfloraen i ulike lokalisasjoner. De sykdomsfremkallende er bare en liten del av de bakterier som finnes i naturen. Motstandskraft mot infeksjoner svekkes av bl.a. alder, nedsatt immunforsvar, graviditet etc.

25 25 Infeksjon og sykdom Smittekjeden Smitte Smittestoff Smittekilde Mottaker Inngangsport Utgangsport Direkte kontakt Luftbåren Fekal oral Inokulasjon Intrauterin

26 Eksempler på mikroorganismer og sykdom 26 Mikroorganisme Stafylokokker Streptokokker Pneumokokker Meningokokker Escherichia coli Salmonella, Camphylobacter Gjærsopp Influensa, Rhinovirus Parotittvirus Hepatitt A, B og C Papillomavirus Norovirus Sykdom Hudinfeksjoner Halsbetennelse, hudinfeksjoner Lunge, øre og bihulebetennelse Hjernehinnebetennelse Urinveisinfeksjon (blærekatarr) Tarminfeksjon Soppinfeksjon i munn (trøske) og genitalia Forkjølelse Kusma Leverbetennelse Vorter Diare, oppkast

27 27 Inkubasjonstider* Forkjølelse Influensa Vannkopper Hepatitt A (gulsott) Hepatitt B HIV Prioner *Inkubasjonstid = tid fra smitte til sykdom 1 2 dager 2 4 dager 2 3 uker ca. 25 dager ca. 75 dager 5 15 år 6 mnd 30 år

28 28 Bakterienes forsvarsmekanismer 1. Sporedannelse 2. Biofilm 3. Antibiotikaresistens

29 29 1. Bakteriesporer Enkelte bakterier kan danne sporer. Sporene er en spesiell overlevelsesmekanisme som gjør dem svært motstandsdyktige. De kan overleve i årevis uten noen form for næring. Tåler tørke, varme, bestråling og giftstoffer inkludert mange desinfeksjonsmidler.

30 30 Sporedannelse

31 31 2. Biofilm er et belegg av bakterier som er festet til et underlag kan dannes på medisinsk utstyr som katetre og trakealtuber, i vannrør, i kjøletårn etc. tarmsystemets indre overflate har også en form for biofilm er årsak til glatte steiner langs vann og bekker.

32 32 3. Antibiotikaresistens Resistente bakterier er bakterier som motstår virkningen av antibiotika. MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker) Multiresistente mykobakterier (tuberkulose)

33 33 Påvisning av mikroorganismer Mikroskopi Lysmikroskop / Elektronmikroskop Dyrkning Flytende / faste medier Cellekulturer Immunologiske metoder Påvisning av antigen/antistoff Molekylære metoder PCR (Polymerase Chain Reaction) Massespektrometri MaldiTof

34 34 Dyrkning

35 35 Bakteriekolonier på agarskål med blod

36 36 Legionellakultur under UV lys

37 37 Muggsopp på agarskål for sopp

38 38 Mikroorganismers overlevelsesevne utenfor kroppen Streptokokker: Stafylokokker: E.coli Mykobakterier (tuberkelbakterier) uker måneder måneder år Sporedannende bakterier: årevis (1) Hepatitt B: > 6 mnd (2) HIV : 1 uke (2) / ~ 4 uker (3) Norovirus: 12 dager 1) som sporer 2) i inntørket blod på overflater 3) i blod i sprøyter

39 39 Takk for oppmerksomheten!