Vann og avløpsarbeid - Smittevern og biologiske arbeidsmiljøfaktorer

Transkript

1 Vann og avløpsarbeid - Smittevern og biologiske arbeidsmiljøfaktorer BERGEN / / / SIDE 1

2 Kursprogram: Lovverket som omhandler biologiske faktorer Mikroorganismer Sykdom/plage av biologiske faktorer Risikovurdering Vernetiltak / SIDE 3

3 Myndighetskrav Arbeidsmiljøloven Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) - Kapittel 8. Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponeringer av biologiske faktorer Forskrift om utførelse av arbeid: - Kapittel 3. Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse - Kapittel 6. Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer - Kapittel 8. Arbeid ved avløpsanlegg - Kapittel 31. Register over arbeidstakere eksponert for biologiske faktorer Forskrift om tiltaks- og grenseverdier: - Kapittel 6. Klassifisering av biologiske faktorer Smittevernloven / SIDE 4

4 Litt historie Spontan generasjon. Det var antatt at liv kunne oppstå av seg selv om man bare blandet jord, luft, vann, eller et eterisk stoff kalt apeiron Louis Pasteur motbeviste spontan generasjon. La grunnlaget for videre studier av mikroorganismer, og utviklet vaksine før han døde påviste Robert Koch tuberkulosebakterien oppdaget Sir Alexander Fleming bakterieskadelig effekt av soppen han kalte Penicillin. Fikk i 1945 Nobelpris i medisin for oppdagelse av antibiotika, sammen med 2 andre. / SIDE 5

5 Mikroorganismer hva er det? Bakterier Sopp. 1mm Parasitter Virus Virus. Bakterie Prioner. / SIDE 6

6 Mikroorganismer Infeksiøse mikroorganismer trenger en inngangsportal til kroppen! Infeksjonstegn Lokale Systemiske (Postinfeksiøs immunitet) / SIDE 7

7 1.Bakterier Enterobacter (tarmbakterie) Mange nyttige arter. Noen farlige, f eks E. coli. Smitter via mat-/drikkevarer, kontakt med forurenset vann. Fremkaller diare, kvalme, urinveisinfeksjoner m.m. Salmonella Diare, leddsmerter. Smitte som enterobacter. Kan forekomme uten å gi symptomer, men likevel med fare for å smitte andre. / SIDE 8

8 Bakterier (II) Clostridium tetanii Utløser stivkrampe. Forekommer vidspektret i omverden. Inntrer via åpne sår. Vaksine, må fornyes hvert 10. (5.) år. Legionella pneumophilia Forekommer i varmtvann anlegg. Smitter via aerosoler som inhaleres. Utløser potensielt livsfarlig lungebetennelse. Ikke vaksine, beskyttelse gjennom å bære maske under arbeid ved varmtvann anlegg. / SIDE 9

9 2. Virus Trenger andre celler for å forplante seg. Ikke egentlig klassifisert som levende. Mange virus lever i mennesket uten at de lager symptomer. Fremkaller mange forskjellige sykdommer, fra banal forkjølelse til HIV. Det finnes ikke antibiotika for virus. / SIDE 10

10 Virus (II) Enterovirus (tarmvirus) Poliovirus og en del andre mer vanlige. Vaksinasjon i spedbarnsalderen mot polio. Sterkt redusert etter oppstart av vaksinasjonsprogram. Farlig dersom ikke vaksinert (innvandrere?). Hepatittvirus (gulsotvirus) A - E Særlig hepatitt A har betydning ved arbeid med forurenset vann, da dråpeinfeksjon eller direkte kontakt. Utløser leverbetennelse og diaré, gir seg vanligvis etter 1 mnd. Vaksinasjon av utsatte personer. / SIDE 11

11 Virus (III) Influensavirus Flere 1000 forskjellige typer. Noen smitter helst mennesker, andre dyr (f. eks. fugleinfluensa). Tendens til å mutere: kan da smitte mennesket på nytt, er evt. farligere. Dråpesmitte fra menneske til menneske. Uregelmessige pandemier. Vaksinasjon; influensavaksine basert på virus fra sørlige halvkule. / SIDE 12

12 Virus (IV) HIV Smitte gjennom sexualkontakt eller blod. Lang inkubasjonstid, derfor stor fare for å smitte andre. Viruset dør direkte utenfor menneskelig organisme, derfor ingen smittefare ved arbeid med avløpsvann. / SIDE 13

13 3. Parasitter Mange forskjellige: orm, lus, lopper, flått, malaria, Giardia lambila, Cryptosporidium. Lever av verten. Er ofte skadelig for verten gjennom å stjele næringsstoffer og nedsette immunforsvaret. Kan overføre andre mikroorganismer. Eksempel: Borrelia-bakterier smitter mennesket via flåttbitt. For avløpsarbeidere er disse artene aktuelle: Giardia lamblia, Cryptosporidium, noen rundormer (nematoder), bendelormer (cestoder). / SIDE 14

14 4. Sopp Alle mennesker bærer sopp i og/eller på seg. Trives på slimhinner, som f eks munnhule og spiserøret. Kan bli farlig ved nedsatt immunforsvar (kreft, AIDS) eller antibiotikabehandling. Noen sopparter kan produsere sterke gifter som spres med sporer. REGNER IKKE SOPP SOM ET PROBLEM I AVLØPS-SAMMENHENG. / SIDE 15

15 5. Prioner Proteiner som kan formere seg. Kan forårsake sykdommer som kugalskap, skrapesyke og Creutzfeldt- Jakobs sykdom. Ikke grunn til å anta at avløpsarbeidere er utsatt for risiko utover det neglisjerbare i ordinært arbeid. Rutiner for bruk av verneutstyr kan godt utarbeides i tilfelle utbrudd, jfr. føre-var-prinsippet. / SIDE 16

16 Sykdommer og plager av biologiske faktorer Noen er mer sårbar Særlig stor fare når smittsomme sykdommer sprer seg blant de yngste eller eldste, samt syke. Barnehager + skoler. Sykehus. Sykehjem. / SIDE 17

17 Eksponering ved arbeid med avløpsvann / SIDE 18

18 Eksponering ved arbeid med avløpsvann Bioaerosoler (oppstår særlig ved inntørking av slam) Eksponering via: - åndedrett (inhalasjon) ---> luftveissykdom - sprut ---> diaré, hudrifter/hudsår - skitne hender og lignende ---> diaré, sårinfeksjoner / SIDE 19

19 Hva er bioaerosoler? Små luftbårne partikler med materiale som har opphav fra levende organismer. De kan inneholde både døde og levende organismer eller rester fra disse. Typisk mye bioaerosoler der avløpsvann er i bevegelse, ved renhold av skitne pumper, og særlig ved behandling av tørket organisk materiale. Mye endotoksin i bioaerosoler fra avløpsvann på grunn av tarmbakterier. / SIDE 20

20 Symptomer på forgiftning ved ulike hydrogensulfidkonsentrasjoner Konsentrasjon (ppm) Eksp.tid Symptom 0,005-0,15 Laveste nivå der en kjenner lukten 1-5 Kraftig lukt (grenseverdi 5 ppm) Øyeirritasjon Sterke øyeplager, hoste 150 Luktesansen lammes timer Sentralnervesystemet påvirkes, lungeødem time Bevisstløshet, død /2 time Bevisstløshet, død min Pustestans, død >1000 Umiddelbar død / SIDE 21

21 Helsefare for eksponerte arbeidere Sammenliknet med verkstedsarbeider har renseanleggarbeider redusert funksjon av luftveiene og er dobbelt så hyppig rammet av infeksjon med salmonella og andre tarmbakterier. Hvorfor? Inhalasjon av endotoksiner og/eller H 2 S? Direktekontakt med levende mikroorganismer? Derfor viktig: gode renholdsrutiner hygienetiltak vaksiner verneutstyr: tilgang på, og bruk av verneutstyr! / SIDE 22

22 Register over arbeidstakere eksponert for biologiske faktorer Biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4, eller anmerkning D. Registeret skal inneholde: opplysninger om den type arbeid som er utført. om mulig; den biologiske faktor arbeidstakerne har vært eksponert for. opplysninger om eksponeringer i forbindelse med eventuelle ulykker og uhell. / SIDE 23

23 Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer Formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet. Forebygge at arbeidstakerne utsettes for farer som kan oppstå ved at de eksponeres for biologiske faktorer i arbeidsmiljøet. Virkeområde Gjelder virksomheter der arbeidstakerne eksponeres, eller kan bli eksponert for biologiske faktorer i forbindelse med arbeid. / SIDE 24

24 Ansvar Arbeidsgiver har ansvar for gjennomføring av forskriften. Arbeidstaker skal medvirke. TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE 25

25 Fire smitterisikogrupper Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gir sannsynligvis ikke sykdom hos mennesker. Kan gi sykdom, lite smittefarlig, kan forebygges/behandles. Fare for alvorlig, smittsom sykdom, kan forebygges/behandles. (eks. Tuberkulose, Salmonella) Fare for alvorlig, epidemisk sykdom, ingen vaksine/behandling. (eks. Ebolavirus, Variola) / SIDE 26

26 Holdninger til risiko Føre-var-holdning. Krav om god dokumentasjon. Hva er akseptabel risiko? For hvem? Hva er godt nok? / SIDE 27

27 Forebyggende tiltak Fjerne/erstatte farlig biologisk faktor Hygienetiltak Organisering og tilrettelegging Opplæring Kollektive vernetiltak Personlige vernetiltak Inneslutningstiltak Vaksinasjon Helseundersøkelser Beredskapsplan for ulykker og uhell / SIDE 28

28 Vernetiltak Verneutstyr Når det ikke på annen måte kan tas forholdsregler Kommer i tillegg til andre, kollektive tiltak, ikke istedenfor. Ingen beskyttelse er 100 % sikker. Gjelder også vaksiner. / SIDE 29

29 Vernetiltak - vaksinasjon Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne tilbys sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for. Effektiv - gir god beskyttelse mot å bli smittet. Sikker - uten vesentlig helserisiko. Tilbud om vaksinasjon bør gis skriftlig og bør dokumenteres. Arbeidsgiver skal dekke utgiftene ved vaksinasjonen. / SIDE 30

30 Arbeid ved avløpsanlegg Løpende risikovurdering. Bestemmelser om sikkerhetsvakt. Bestemmelser om verneutstyr. Krav til garderober, vaskemuligheter, spiserom, ventilasjon m.m. Helseundersøkelse. Vaksinering. / SIDE 31

31 Forskrift om utførelse av arbeid - Avløpsarbeid Risikovurdering og iverksetting av tiltak ( ) løpende enkeltvis og samlet vurdering av de fysiske og organisatoriske forhold som kan innebære en risiko for helseskade ( ) ( ) iverksette tiltak for å fjerne eller redusere risikofaktorer ( ) Hvis risikofaktorer ikke kan fjernes, skal arbeidsgiver søke å redusere faren for helseskader ved å endre organiseringen av arbeidet. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, skal det stilles egnede og hensiktsmessige hjelpemidler og/eller personlig verneutstyr til rådighet for arbeidstaker. / SIDE 32

32 Forskrift om utførelse av arbeid - Avløpsarbeid Tiltak ved lavt oksygeninnhold, helsefarlige og eksplosive gasskonsentrasjoner ( )i rom som inneholder helsefarlige gasser, som har for lavt oksygeninnhold, eller der det er fare for eksplosjon, skal det ikke utføres arbeid utover det som er strengt nødvendig. Det må brukes åndedrettsvern med frisklufttilførsel, og livline med løftesele. Dersom det ikke er fare for eksplosive gasser eller for lavt oksygeninnhold, kan det benyttes annet åndedrettsvern som gir tilfredsstillende beskyttelse mot de aktuelle helsefarlige gassene. / SIDE 33

33 Sikkerhetsvakt Faste arbeidsplasser Ved faste arbeidsplasser skal det være: a) garderobe med mulighet for å oppbevare arbeidstøy atskilt fra privat tøy. b) vaskerom med dusj. c) mulighet for å vaske og tørke arbeidstøy. d) spiserom plassert slik at en må passere vaskerommet først. e) telefon. / SIDE 34

34 Helseundersøkelse Alle arbeidstakere som utsettes for giftige eller helseskadelige stoffer (herunder biologiske faktorer), skal til helseundersøkelse ved ansettelse, og deretter med regelmessige mellomrom. Arbeidsgiver skal gi arbeidstakere tilbud om helseundersøkelse ved arbeid ved avløpsanlegg. TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE 35

35 Risikovurdering Hvilke biologiske faktorer kan arbeidstakerne bli eksponert for? Hvilke smitterisikogrupper tilhører disse biologiske faktorene? Hva er sannsynligheten for at eksponering skal skje? Hvilke infeksjonssykdommer eller andre helseskader kan de biologiske faktorene gi? (konsekvens) Finnes det effektive tiltak eller behandling for å forebygge eller helbrede sykdommen eller helseskaden (f. eks. vaksiner)? / SIDE 36

36 Risikovurdering metodikk Nødvendig med bistand? Gjøre det selv? Eksponering Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Konsekvens Liten fare Kritisk Farlig Meget farlig 2, 5 4,1 8 6, Nr Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risikotall 1 Eksponering til endotoksin ved rengjøring av silduk 2 Kontaktsmitte ved handtering av pumper i kum Eksponering til H 2 S ved tømming av slamcontainer / SIDE 37

37 Eksempel på eksponerings- og konsekvensklassifisering Eksponering ble klassifisert etter følgende kriterier: Svært sannsynlig - daglig til ukentlig. Meget sannsynlig - ukentlig til månedlig. Sannsynlig - månedlig til årlig. Mindre sannsynlig sjeldnere enn årlig. Konsekvensklassifisering er definert på følgende måte: Ubetydelig Forekomst av sykdomsfremkallende biologisk agens tilsvarende vanlig innemiljø. Kritisk Lavere konsentrasjoner av mikroorganismer og/eller fragmenter av disse som kan medføre irritasjon og evt. kortere sykefravær. Farlig Tilstedeværelse av biologisk agens som kan gi alvorlige eller kroniske plager. Meget farlig Biologisk agens som gir svært alvorlig sykdom. Mulighet for død. / SIDE 38

38 Forslag til skjema for handlingsplan Nr Hendelse Tiltak Antatt kostnad Ansvarlig Tidsfrist 1 Eksponering av endotoksin ved rengjøring av silduk Lukke inne prosessen. Bruke filtermasker ved vedlikehold og inspeksjon AB / SIDE 39

39 Vernetiltak Etter risikovurdering følger avgjørelser omkring nødvendige vernetiltak for å redusere risiko. Hygienetiltak. Personlige vernetiltak (filtermasker, hansker, gassensorer, arbeidsklær). Tilbud om vaksine, og helseundersøkelse. Opplæring. Andre organisatoriske tiltak, for eksempel tilgang på flere rene sett med arbeidstøy. / SIDE 40

40 Hygienetiltak Gode hygienetiltak har som formål å bryte smittekjeden. Smittekilde Smittemåte Mottakelighet / SIDE 41

41 Hvordan gjøre dette? Fjerne smittekilden dersom det er mulig. Dernest isolering av smittekilden. Opplæring til arbeidstakerne. Verneutstyr når smittekilden ikke kan unngås. Vaksine dersom det finnes. Dette er tiltak som skal vurderes og gjennomføres i prioritert rekkefølge. / SIDE 42

42 Bryte kjeden ved å kjenne smittemåter Smittekilde Smittemåte Mottakelighet Smitte overføres på ulike måter avhengig av type mikroorganisme. Via kontakt Håndhygiene avgjørende Via luft og sprut Vurder behov for åndedrettsvern Via mat, drikke og gjenstander Håndhygiene avgjørende Via insekter og skadedyr Renhold Vaksinering forebygger sykdom! / SIDE 43

43 Personlige vernetiltak Filtermasker for partikler og eventuelt gasser. Personlig gassmåler. Vernebriller og hansker. Desinfiseringsmiddel. Fallsikring. Hørselsvern. / SIDE 44

44 Forslag til hygienerutiner Før arbeid i skitten sone skal rene arbeidsklær tas på. Ved kortere besøk, uten direkte kontakt med avløpsvann eller slam, kan engangs overtrekksutstyr benyttes (heldekkende dress + skoposer) Ved arbeid der man vet at direkte eksponering skjer, bruk alltid vanntette arbeidsklær og hansker. Eventuelle strengere hygienetiltak angis med egen rutine for arbeidsoperasjonen. Når tjenestebil benyttes, skal kupeen fortrinnsvis anses som ren sone. Arbeidstøy oppbevares i lasterom og tas på når arbeid som medfører direkte eksponering til avløpsvannet skal utføres. Arbeidsklær tas av og henges i lasterom før tjenestebil benyttes igjen. / SIDE 45

45 Forslag til hygienerutiner (II) Før skitten sone forlates, skal hender vaskes grundig eller desinfiseres med egnet middel. Arbeidstøy (også sko) som er brukt i skitten sone skal aldri komme i kontakt med ren sone. Brukt arbeidstøy vaskes hver dag. Alle skitne soner rengjøres en gang i uken eller oftere ved behov (eksempelvis søl). / SIDE 46

46 Forslag til hygienerutiner (III) Før matinntak: vask hender grundig med såpe/vann eller egnet desinfisering. Spising KUN i rene soner (kupé i arbeidsbil skal ikke anses som ren sone). Renholdspersonell skal ikke komme i kontakt med skitten sone, med mindre annet er avtalt. Dersom skitten sone skal vaskes av renholdspersonell skal opplæring gjennomgås. Avvik fra rutinen skal rapporteres muntlig og skriftlig til nærmeste leder, og lederen skal så se til at korrigerende tiltak blir iverksatt. / SIDE 47

47 OK??? / SIDE 48