Direktoratet i Trondheim 7 Regioner

Transkript

1 1

2 Direktoratet i Trondheim 7 Regioner Region Indre Østland Hedmark, Oppland og Buskerud Kontorsteder: Hamar (Regionkontor) Lillehammer Gjøvik Drammen 2

3 HMS og arbeidsmiljø VA-dagene for Innlandet 2007, Øyer Kari Mork, Arbeidstilsynet Indre Østland, Jeg vil snakke om : Skadelig kjemisk og biologisk påvirkning i avløpsanlegg Forebyggende tiltak (prinsipper) Personlig verneutstyr 3

4 Kjemisk helsefare Kloakkgasser Hydrogensulfid VOC (flyktige organiske forbindelser produsert av mikroorganismer) Merkaptaner (flyktige org. forb. som inneholder svovel) Ammoniakk Metan Karbondioksid Kjemikalier Brukskjemikalier Kjemikalier i inngående avløpsvann 4

5 Akutte virkninger av Hydrogensulfid H2S i ppm > >1000 Virkning Luktterskel Kraftig lukt Begynnende øyeirritasjon (Adm. norm = 10ppm, Takverdi ) Øyeskader, luftveis- lungeirritasjon Svekket, etter hvert lammet luktesans Lungeødem Bevisstløshet, knock down, død innen 4-8 timer Død,lammelse av pustesenteret Savolainen, 1989, Guidotti, 1996, Bhambhani et al., 1991, 1997, Svendsen,2001 Generelt lave konsentrasjoner av H 2 S men kan være høye konsentrasjoner når slam har ligget og råtnet og utsettes for transport, sentrifugering, slampressing etc. samt ved rengjøring av pumpestasjoner 5

6 Biologisk helsefare- hva? Mikroorganismer Bakterier og soppsporer, virus De fleste mikroorganismene i avløpsvann er lite smittefarlige, men mange inneholder giftstoffer (toksiner). Endotoksiner Endotoksiner er giftige stoffer i celleveggen i gramnegative bakterier (eks tarmbakterier). Endotoksinene kan frigjøres fra døde bakterier og pustes inn. Kan gi betennelsesreaksjoner i luftveiene og influensaliknende symptomer som feber og frysninger, tretthet, hodepine, kvalme og diare 6

7 Biologisk helsefare-hvor? Alt arbeid med avløpsvann i kloakkrenseanlegg, pumpestasjoner og på ledningsnett kan føre til høye konsentrasjoner av levende og døde mikroorganismer i luften (bio-aerosoler). Bioaerosoler : små væskedråper eller partikler/støv som er finfordelt i luft og som består av biologisk materiale (eks døde/levende mikroorganismer og deler av disse, eks endotoksiner) Direkte sprut eller annen kontakt med avløpsvann gir også høy eksponering. Ved slambehandling kan mengden av mikroorganismer i luften være stor. Ved arbeid med tørket slam kan eksponering for endotoksin være særlig høy 7

8 Search utf-8 publicsearc Tørking av slam Ny teknologi slam tørkes til meget høy tørrstoffprosent (80-90%) Arbeidere symptomer høyt eksponert for endotoksin fra Gram-negative bakterier Stami bruker norm på 100 EU/m 3 for endotoksin 8

9 eks Bioaerosol bakteriesporer soppsporer - mikroorganismer bakterier sporer av sopp og bakterier soppsporer mikrobielle komponenter Endotoksiner 9

10 Symptomer/helseplager hodepine, tretthet konsentrasjonsvansker, glemsomhet irritasjon i luftveiene (tørrhoste, irritasjoner i nese ) såre øyne nedsatt lungefunksjon mage-tarmplager -kvalme, diaré influensalignende plager med feber hudplager Helseplager skyldes trolig en samvirkning av en rekke enkeltkomponenter leverbetennelse (gulsott) hepatitt A virus 10

11 Arbeidstilsynets krav til avløpsanlegg: Det viktigste regelverket: Arbeidsmiljøloven Internkontroll forskriften Forskrift om arbeid ved avløpsanlegg (best.nr 542) Vern mot eksponering for biologiske faktorer (best.nr 550) med veiledning Vern mot eksponering mot kjemikalier på arbeidsplassen (best.nr. 566) med veiledning 11

12 Forebyggende tiltak Vurdere helserisiko ved påvirkning av kjemisk og biologisk helsefare (skal dokumenteres ) NB! Omfatte både normale driftsforhold og ekstraordinære forhold (vedlikehold, reparasjoner, overbelastning av anlegget, uhell/ulykke) Viktig at driftspersonell medvirker i risikovurderingene + personell med yrkeshygienisk kompetanse (fra eks. bedriftshelsetjenesten) Opplæring av driftspersonell (skal dokumenteres) -må ha god kjennskap til prosesser og opplæring i hva de skal gjøre i spesielle situasjoner som driftsstans, overbelastning av anlegget eller andre situasjoner der slam kan bli liggende lenge og råtne. (Personlig verneutstyr må brukes) - Informasjon om risiko og hvordan jobbe sikkert (nyansatte, eksternt personell?) - Gode arbeidsrutiner, Arbeidsinstrukser for farlig arbeid Tildekking /Innebygging av kilden kombinert med Riktig ventilasjon vil vanligvis redusere spredningen av forurensning Undertrykk på forurenset sone Punktavsug 12

13 Forebyggende tiltak forts. Valg av prosessutstyr Utlufting av slam Gassmålinger stasjonært og bærbart utstyr (Hydrogensulfid, metan, oksygen) God personlig hygiene reduserer smittefaren Ren og uren sone Helseundersøkelser og vaksiner (vanlige vaksiner: stivkrampe, poliomyelitt og hepatitt A) Personlig verneutstyr 13

14 Sandfanghall- avskjerming 14

15 Personlig verneutstyr VELGES UTFRA RESULTAT AV RISIKOVURDERING Åndedrettsvern flere typer kan brukes Støv/Partikkelfilter : P3 filter (beskytter mot støv, bakterier, endotoksiner, muggsoppsporer, virus) Gassfilter : Grått filter (B) (beskytter mot hydrogensulfid og bløtgjødselsgasser) Brunt filter (A2)(beskytter mot flyktige organiske forbindelser( VOC )m/kokepkt >65 C) Grønt filter (K) (beskytter mot ammoniakk) Kombinasjonsfilter som dekker alle filtertypene (NB! Fra helmaske halvmaske engangsmaske, økende lekkasje ) NB! Skjegg er dårlig filter!! NB! Støv og gassfiltermasker kan kun brukes når det er nok Oksygen tilstede!!! Åndedrettsvern med tilførsel av friskluft ( via kompressor eller tank) I spesielle situasjoner Fare for eksplosive gasser - mangel på oksygen. 15

16 Personlig verneutstyr forst. Beskyttelse øye/ansikt mot sprut Briller eller visir (helmaske) Hansker Mange typer som kan brukes- avhenger av risikovurdering, Skal beskytte mot avløpsvann og bakterier. (NB! Lateksallergi: Latekshansker i minst mulig grad og kun ved langvarig arbeid og høy risiko for smitte) Brukskjemikalier : jf hansketype i HMS-datablad Arbeidstøy Direktekontakt med avløpsvann : Vanntette overtrekksklær + støvler og hansker Engangsklær ved spesielle arbeidsoperasjoner Arbeidstøy ellers skal være tilpasset arbeidsoperasjon - ha rene skift RUTINER FOR VEDLIKEHOLD/UTSKIFTNING/OPPBEVARING 16

17 Eks. Personlig verneutstyr ved spyling 17

18 Hygiene Håndvask før spising og røyking Arbeidstøy atskilt skap for privat tøy og arbeidsklær arbeidstøy bør vaskes på arbeidsstedet (krav faste arbeidsplasser) arbeidstøy bør skiftes regelmessig engangsklær ved spesielle arbeidsoperasjoner Dusj etter endt arbeidsdag vaskerom med dusj tilknyttet garderobe 18

19 Noen hovedresultater fra kampanjen Kloakk og septikk på vestlandet og i nord-norge ( ) Mangler opplæring/informasjon om kjemisk og biologisk helsefare - pålegg til ca 60 % Mangler risikovurdering på kjemisk helsefare - pålegg til ca 40 % Mangler risikovurdering på biologisk helsefare - pålegg til ca 70 % Har ikke innført ren og skitten sone - pålegg til ca 60 % i nord-norge og ca 30 % på vestlandet 19

20 Kjemisk risikovurdering: Vurderingen skal bl.a. inneholde: Kjemikalienes farlige egenskaper Mengden og bruksmåten av kjemikaliet Leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet (HMS-datablad) Grenseverdier og administrative normer 20

21 Biologisk risikovurdering: Vurderingen skal bl.a. inneholde: Hvilke biologiske faktorer som kan forekomme og hvilke smitterisikogruppe de er plassert i Hvilke giftige (toksiske), allergiske aller andre skadelige stoffer de biologiske faktorene kan gi opphav til Opplysninger om sykdom forårsaket av de biologiske faktorene Sannsynligheten for at arbeidstaker kan få helseskade Kunnskap om at en sykdom som er påvist hos en arbeidstaker kan ha direkte forbindelse med vedkommendes arbeid 21