Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november

Transkript

1 Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november

2 Krav om fullt forsvarlig arbeidsmiljø ( 4-1) luftveisplager luftveisplager luftveisplager influensalignende influensalignende symptomer symptomer influensalignende symptomer hodepine hodepine hodepine unormal unormal unormal tr trøtthet tr tthet tthet Illustrasjonsfoto: Bekkelaget renseanlegg (foto SFT)

3 Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven Internkontrollforskriften Forskrift om Arbeid ved avløpsanlegg (best.nr. 542) Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften, best. nr. 566) Veiledning til kjemikalieforskriften (576) Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter Veiledning om administrative normer for forurensing i arbeidsatmosfæren (361) Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (Forskrift om biologiske faktorer, best. nr. 550) Veiledning til samme forskrift (549) Forskrift om Hvilke virksomheter som skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjeneste), best. nr. 501 Forskrift om Verne og helsepersonale (518)

4 Biologisk helsefare Det kan være fare for høy konsentrasjon av aerosoler når man åpner et slikt filter.

5 Bioaersoler Små partikler med biologisk opprinnelse som er suspendert i luft fra dyr, planter, sopp, bakterier noen kan gi opphav til allergier, sykdommer Soppsporer: Penicillium brevicompactum Foto: Stamis partikkelatlas. Streptomyces flavovirens celler. Foto: Stamis partikkelatlas.

6 Eksponering for bioaerosoler Luftveier innånding Mage-tarm Innebygging, innkapsling, god og effektiv ventilasjon direkte sprut på hender, skitne hender, svelging av store partikler som renses fra luftveiene og svelges Hud Gjennom rifter og sår God hygiene, håndvask, hansker, klesskift, ren og uren sone

7 Avsetting av partikler i luftveiene 1: > 20 µm (stort støv) 2: < 20 µm (mindre støv) 3: <1-4 µm (bakterier, virus, endotoksin)

8 Sykdomsfremkallende bakterier Infeksjonssykdommer et lite antall bakterier kan gi sykdom Tar tid før du blir syk (flere dager) feber i flere dager Du får antistoffer i blodet og kan bli immun Smittefare størst ved direkte kontakt med avløpsvann o.l. Smittefare er avhengig av organismens levetid Lever lengst i kaldt og fuktig miljø Kilde: BMC Infectious Diseases 2006 En død infeksjonsbakterie kan ikke gi sykdom

9 Bakterier som ikke gir infeksjonssykdom Sykdom: Innånding av mange (en million mikroorganismer/m 3 ) KAN gi sykdom Symptomer samme dag, og frisk neste dag hodepine, feber, vondt i leddene Du blir ikke immun Man tror sopp og sopp-sporeeksponering er lav Uavhengig av om bakterien er levende eller død endotoksiner glukaner Inhalering av endotoksin i store doser kan gi -influensalignende symptomer (toksisk lungebetennelse) Irritasjoner i luftveiene og øyne

10 Anbefalte nivåer av bioaerosoler Administrativ norm: Retningslinjer for forurensning i arbeidsatmosfæren, satt av Arbeidstilsynet ut fra tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger. Bakterier: bedriftsinterne normer Støv: Norm for totalstøv og respirabelt støv Endotoksin: ingen norsk Antydet ingen-effekt grense: 50 EU/m 3 Antydet en effektgrenseverdi på 100 EU/m3

11 Krav til bioaerosoler Forskrift med krav i vern mot biologiske faktorer unngås eller reduseres til lavest mulig nivå. Støv Mikroorganismer Endotoksin kan måles

12 Endotoksin-nivåer Målinger gjort av Stami og Trondheim kommune Pumpestasjon Anlegg med slamtørke Rengjøring av kjemisk basseng Stasjonær måling, slamavvanning Spyling av overløp og spylemagasin Spyling Slamsuging EU/m 3

13 Reduser eksponering for bioaerosoler Luftveier Innebygging, innånding innkapsling, god og effektiv ventilasjon Renseprotokoller, direkte sprut på hender, vedlikehold skitne hender, svelging av store partikler som renses fra luftveiene og svelges Mage-tarm Hud Gjennom rifter og sår God hygiene, håndvask, hansker, klesskift, ren og uren sone

14 Kjemisk helsefare

15 Gasser Nedbrytningsprosesser gasser. Hydrogensulfid (H 2 S) karbondioksid (CO 2 ) metan (CH 4 ) ammoniakk (NH 3 ) mangel på oksygen

16 Hydrogensulfid er: Fargeløs, giftig gass Tyngre enn luft Råtne egg Hemmer transport og omsetning av oksygen i kroppen Asfyksi kommer gradvis Er farlig fordi man ikke merker det. Anbefalt øvre grense ved arbeid: 10 ppm

17 Effekter ved H 2 S-eksponering Eksponering Konsentrasjon ppm Tid Effekt Lav 0,0005 0,15 Lukteterskel 0-10 Hodepine Svimmelhet Kvalme og oppkast Hoste og pustevansker Moderat Begynnende øyeirritasjon Høy Sterke øyeplager, hoste 150 Luktesansen lammes timer Sentralnervesystemet påvirkes, lungeødem time Bevisstløshet, død ½ time Bevisstløshet, død minutter Pustestans, død > Umiddelbar død

18 Hvor stort er problemet? Hver måling viste for høye verdier 1991 Trolig lavere nå (?) Bør ligge under 1 ppm

19 Rangering av eksponeringsnivåer Korte topper vs langvarig eksponering for lave doser Kilde: Heldal m.fl. 1991

20 Kalibrering av måleutstyr Regelmessig kalibrerte gassmålere gir trygghet og sikkerhet. Viser for lavt: gir falsk trygghet Viser for høyt: kan føre til unødvendig utrygghet, arbeid og ekstra kostnader Riktig kalibrert måler kan redde liv.

21 Risikovurdering Forskrift om avløpsanlegg: Krav til løpende vurdering av risiko for helseskade fysiske og organisatoriske forhold Tips: Risikovurdering ved bruk av bilder (Larvik)

22 Stoffkartotek Innkjøpte kjemikalier datablad i posten Forurensninger som oppstår i prosessen: sørg for informasjonsblad selv! Hydrogensulfidgass Metangass Ammoniakkgass Karbondioksidgass Infeksiøse agens salmonella hepatittvirus E.coli Bioaerosoler med endotoksin

23 Tiltakshierarki i avløpsforskriften 1. Redusere risikofaktorer Redusere spredning og dannelse av aerosoler fra tørket slam og avløpsvann i bevegelse Ventilasjon God hygiene God opplæring Siste utvei? 2. Redusere fare ved endret organiseringen Alarm for H 2 S ved mistanke før nedgang i pumpestasjoner, kummer, spyling av slam Sikringsline 3. Hjelpemidler og/eller personlig verneutstyr Benytt verneutstyr ved arbeid med slamstøv og ved rengjøringsoperasjoner (høytrykksspyler)

24 Gjør målinger når det er fare for overskridelser av ADN

25 Oppsummering Forebygg eksponering Løpende risikovurdering stoffkartotek, målinger, foto Kalibrer gassmålere H 2 S : Føre-var-prinsippet Unngå støv og bioaersoler Vurder behov for målinger av bioaerosoler Risiko for akutte giftvirkninger er alltid tilstede ved arbeid med kloakk og slam!

26 Litteratur og lenker NORVAR, arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Regelhjelp Statens arbeidsmiljøinstitutt