BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA
|
|
- Anna Frantzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BIO3309 Arbeid med biologisk material og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi
2 Oversikt Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk avfall ved Universitetet i Tromsø
3 Heimbeck J Arch Intern Med 41: ikke vaksinerte sykepleie studenter i utdanning, Ullevål Start Pirquet pos After 3 years Diseased Pirquet neg (95%) 48 (22%) Pirquet pos (1.5%)
4 Utslipp av skadelig biologisk materiale eller faktorer 1989: Bovin spongiform encephalopathy (BSE) England 2001: Antrax i USA etter 11. September 2004: Giardia i drikkevann i Bergen 2005: Legionella i kjøletårn i Sarpsborg 2006: E. coli fra dyr i Morrpølse
5 Relevante problemstillinger: Studenter eller ansatte arbeider med patogene organismer eller infisert material og blir smittet eller skadet. Eksempel: Eksperimenter med bestemte organismer Analyser av humant vev og kroppsvæsker Skada med infisert nål eller kniv
6 Risiko sannsynlighet x konsekvens
7 Risikovurdering Trinn 1: Finn farekildene - Hva arbeider jeg med? Må jeg verne meg og andre mot dette? Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det? Hvilke trinn i prosessen er forbundet med risiko? Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre det? Hvordan kan jeg verne meg og andre? Trinn 4: Tiltak og videre arbeid
8 Smittekjeden
9 Smittestoff Levende og døde bakterier Virus Sporer DNA/RNA/protein Smittekilde Mennesker Kontaminert utstyr Eksperimentelt material
10 Smitteveier Kontakt smitte Dråpesmitte Luftbåren smitte Blodsmitte (inokulering eller seksuell overføring)
11 Smitte effektivitet Avstand mellom kilde og mottaker Overlevelse av agens: Mycobacterium tuberculosis overlever lenge i støvpartikler i luft Stafylokokker overlever en tid i tørr tilstand E. coli trenger fuktighet til enhver tid Dose og eksponering Mottaker
12 Dråper/luftbåren smitte Partikkeltype Diameter Hastighet Tid for å falle 1m Dråpe 100μm 30 cm/s 3 s Hudfragment 14μm 0.6 cm/s 3 min dråpekjerne 1 μm cm/s 9 h
13 Blod smitte Nålestikk Hepatitt B 30% Hepatitt C 3% HIV via nålestikk 0.3% HIV via blod over slimhinne ca 0.03% HIV via blodkontakt er mindre effektiv enn overføring inn i sår
14 Mottaker Immunstatus Immunsuppressiv behandling Steroider HIV/AIDS Immundefekt Vaksinasjon Ernæring
15 Hvordan stoppe smitte Lover, instruksjoner, prosedyrer, informasjon Helseinformasjon, vaksinasjonsprogram, mathygiene, drikkevannhygiene Behandling, sanering, isolasjon av smittekilde, dekontaminering, sterilisering Redusere oppførsel som leder til smitte Verneutstyr, ventilasjon, luftfiltrering
16 Retningslinje for arbeid med biologisk materiale Universitetet i Tromsø
17 1. Formål og omfang Verne mot smitte, allergi og annen helsefare ved arbeid med biologisk materiale Hindre spredning av smitte, antibiotika og DNA fra GMO til miljøet Gjelder alt forsknings- og utviklingsarbeid samt undervisning, inkludert felt og toktarbeid.
18 2. Ansvar Universitetsdirektøren Fakultetsdirektøren Instituttleder Den enkelte bruker
19 3. Definisjoner Biologisk materiale: mikroorganisme, plante eller dyr som er i stand til å formere seg eller til å overføre genetisk materiale Biologisk faktor: levende eller død mikroorganisme, cellekultur eller endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjon, allergi, eller forgiftning hos menneske.
20 4. Klassifisering Biologiske faktorer risikogruppe 1-4 Laboratorium innesluttingsnivå 1-4
21 Klassifisering av biologiske faktorer Risikogruppe 1 sannsynlegvis ikkje sjukdom hos menneske. Risikogruppe 2 kan gje sjukdom hos menneske og vere til fare forarbeidstakarane usannsynleg at det vil spreie seg til samfunnet vanlegvis effektive førebyggjande tiltak ellerbehandling
22 Risikogruppe 3 kan gje alvorleg sjukdom hos menneske og utgjere ein alvorleg fare for arbeidstakarane risiko for spreiing til samfunnet vanlegvis effektive førebyggjande tiltak eller behandling Risikogruppe 4 gjev alvorleg sjukdom hos menneske og utgjer ein alvorleg fare for arbeidstakarane stor risiko for spreiing til samfunnet vanlegvis ingen effektive førebyggjande tiltak eller behandling
23 Eksempler Microorganism class comment Bacillus anthracis 3 Bordetella pertussis 2 Vaksine Corynebacterium diphteriae 2 Toxin,Vaksine Enterokokker 2 Escherichia coli 1/2/3 Toxin Meningokokker 2 Vaksine Mycobacterium tuberculosis 3 Vaksine Pneumokokker 2 Vaksine
24 Salmonella enteritidis 2 Salmonella typhi 3 Vaksine Staphylococcus aureus 2 Streptokokker ABCG 2 Treponema pallidum 2 Vibrio cholera 2 Vaksine Yersinia pestis 3 Vaksine Adenovirus 2 Lassavirus 4 Marburgvirus 4 Ebolavirus 4
25 Norovirus 2 Hepatitis C 3 10 års registrering av eksponert personal Japaneese encephalitis 3 Vaksine Hepatitis A 2 Vaksine Hepatitis B 3 Vaksine, 10 års registrering av eksponert personal Cytomegalovirus 2 Epstein Barr virus 2 Herpes simplex-virus 2 BK, JC 2 HIV 3 Rotavirus 2 10 års registrering av eksponert personal 10 års registrering av eksponert personal
26 Biologisk faktor Risiko klasse Kuru 3 Creutzfeldt Jacob 3 Bovine spongiform encephalitis 3
27 Parasitt Ascaris Risiko klasse 2, Allergi risiko Malaria (Plasmodium falciparum) 3 Ekinococci 3 Entamoeba/giardia 2
28 Klassifisering og krav til laboratorium Laboratorieklasse 1 for arbeid med biologiske faktorer i risikogruoppe 1 Vanlig laboratorium ingen beskrivelse
29 Laboratorieklasse 2 - for risikogruppe 2 Varselskilt for biologisk fare Observasjonsvindu i dør (anbefalt) Kommunikasjonssystem inne i lokalet (anbefalt) Arbeidsbenkene skal være tette og lette å holde reine Overflater skal tåle syrer, alkaliske stoff, løsningsmiddel og desinfeksjonsmiddel (anbefalt) Desinfeksjonsprosedyrer skal være spesifisert Tilgjengelig for autorisert personal (anbefalt) Biologiske faktorer skal oppbevares på sikkert sted Levedyktige MO skal innesluttes (UiT-regel)
30 Laboratorieklasse 3 for risikogruppe 3 Lokalet skal være skilt fra andre aktiviteter (anbefalt) Lokalet skal ha et for-rom evt med luftsluse Dør må være utstyrt med observasjonsvindu Kommunikasjonssystem skal finnes handsfree anbefales Redusert lufttrykk (anbefales) Absolutte filter (HEPA) for utluft i alle ventilasjonskanaler I lokalet skal det finnes sikkerhetskabinett Lokalet skal være tilknyttet nødstrøm (anbefalt) Laboratoriet skal ha komplett og dedikert utstyr Lokalet skal ha autoklav Avstengingsmekanismer som muliggjør desinfeksjon (anbefalt) Gulvet skal være tett og tåle syrer, alkaliske stoff, løsningsmidler og desinfeksjonsmidler Lokalet skal kunne stenges av for dekontaminering Avløpvann skal desinfiseres for utslipp (anbefales) Adgang kun for autorisert personal
31 Laboratorieklasse 4 - for risikogruppe 4 Lokalet skal være skilt fra annen aktivitet Det skal finnes et luft-sluse system Lokalet skal ha redusert lufttrykk med kontroll system Absolutte filter (HEPA) for inn- og utluft i alle ventilasjonskanaler Lokalet skal være tilknyttet nødstrøm Vegger og tak skal tåle syrer, alkaliske stoff, løsningsmiddel og desinfeksjonsmiddel Avløpvann skal desinfiseres for utslipp Tilgjengelig for autorisert personal gjennom luftsluse
32 Sammenligning Klasse Skilt lokal Nei Anbefalt Ja Luft filter (HEPA) Nei Ut In & ut Lavt lufttrykk Nei Anbefalt Ja Tette overflater Benk + gulv Alle Dedikert utstyr Nei Ja Ja Autorisert personal Nei Ja Ja
33 Observer at: Instituttleder skal melde til Arbeidstilsynet minimum 30 dager før arbeid med biologiske faktorer i risikoklasse 2, 3 og 4 starter. Universitetsdirektøren og fakultetsdirektøren skal ha kopi av meldingen.
34 Generelle kommentarer: Bruk lokale med lavest mulig restriksjonsnivå Bruk verneutstyr som er dedikert til laboratoriet Bruk om mulig engangsutstyr Dekontaminer overflater før (?) og etter bruk Minimere aerosoldannelse Munnpipettering er forbudt
35 5. Forebyggende tiltak 1. HMS infromasjon og risikovurdering 2. Opplæring 3. Helseundersøking 4. Vaksinasjon 5. Arbeidsrutiner
36 5.1 HMS informasjon og risikovurdering Alle biologiske faktorer i risikogruppe 2, 3 og 4 skal være registrert med HMS informasjon i stoffkartoteket Risikovurderingen skal ende opp i en skriftlig handlingsplan med prosedyrer for minimalisering/eliminering av risikofaktorer
37 5.2 Opplæring Alle som arbeider med biologiske faktorer skal ha opplæring Før arbeidet starter lokal opplæring i regelverk og rutiner Innen ett år etter oppstart skal de ha en kompetanse som tilsvarer relevante deler av sentral opplæring i Biologisk materiale
38 5.3 Helseundersøkelse Dersom risikovurdering viser at det er nødvendig med mer enn vanlige hygieniske vernetiltak skal arbeidstaker ha egnet heleundersøkelse
39 5.4 Vaksinasjon Hepatitt B: for de som arbeider med humant blod eller blodprodukt Tetanus (stivkrampe): for de som arbeider ofte med dyr og risikerer å bli bitt av dyr Rabies: for de som utfører feltarbeid på Svalbard og som der kan bli bitt av dyr Mikrobiologisk lab: etter behov avhengig av mikroorganisme
40 5.5 Arbeidrutiner Generelle rutiner Verneutstyr Handhygiene Handtering av kanyler Desinfeksjon Allergi Arbeid med biologiske faktorer, mikroorganismer eller humant material Isolasjonslaboratorium
41 6. Avfallshandtering Den som produserer farlig avfall skal sørge for at: Avfall er merket og oppbevart forsvarlig Laboratoriet har nødvendig faremerking Avfallet er sikret ved transport
42 Klassifisering av avfall Biologisk avfall EE avfall Eksplosiver Kjemisk avfall Radioaktivt avfall Risikoavfall Smitteavfall
43 Biologisk avfall ikke smitte avfall Små dyr og deler av dyr Store dyr Blodavfall
44 Smitteavfall og biologiske faktorer Forbrenning Autoklavering
45 8. Tiltak ved uhell 8.1 Arbeid med humant materiale Rask vurdering av smitterisiko Blodprøve av den skadde Blodprøve av mulig smittekilde Behandling av den skadde
46 8.2 Arbeid med biologiske faktorer Søl av biologiske faktorer Stikkskader Søl av biologiske faktorer i sår Sprut av biologiske faktorer i øye eller munn Meldeprosedyre ved kontaminasjons- eller smittefare
47 8.3 Arbeid med mikroorganismer Mikroorganismer i risikogruppe 1 behandles som biologisk materiale Mikroorganismer i risikogruppe 2, 3 og 4 samt alle GMO og fritt DNA/RNA fra disse behadles som biologiske faktorer
48 8.8 Skademelding Alle uhell som har ført til personskade eller materiell skade, eller som kunne ha ført til personskade (nestenulykker) skal meldes internt på skademeldningsskjema. Alle uhell som har medført sykemelding eller medisinsk behandling skal meldes til Rikstrygdeverket på eget skjema.
49 Prosedyrer for arbeid med biologisk materiale Gå igjennom metodene FØR du starter Type biologisk materiale/faktor Utstyr Verne utstyr Dekontaminering av overflater føre/etter bruk Avfall Uhell
50 Verneutstyr Laboratoriefrakk av bomull Hansker riktig type Laf benk / ventilert skap Underlagspapir
51 Mikroorganismer Desinfisere hender: såpevask/etanol+glycerol Dekontaminere utstyr Engangsutstyr autoklaveres, pakkes og brennes Bakteriekultur på agar eller i væske autoklaveres, pakkes og brennes/vaskes Benkoverflater desinfiseres med 70% etanol Laboratorier dekontamineres med UV-lys
52 DNA og RNA Dekontaminering av benkoverflate og utstyr v h a. Dekontaminering av laboratorium og avtrekkskap v h a UV-lys
53 Til slutt Tenk over din egen situasjon Finnes det sikre prosedyrer for de vanlige metodene? Diskuter rutiner med kollegaer og gjør forandringer om nødvendig
sannsynlighet x konsekves Outline BIO-3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Relevante situasjoner ved UiT Smittekjeden Risiko Motivasjon
Outline BIO-09 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 1.01.11 Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk avfall
DetaljerBIO3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA
BIO3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 18.08.09 Oversikt Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk
Detaljer10 BIOLOGISKE FAKTORER
10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos
DetaljerRom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)
KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerPersonlig beskyttelse ved dekontaminering
Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,
DetaljerLover og forskrifter om smittevern
Lover og forskrifter om smittevern Kurs for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Geir Bukholm Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus 3 områder Populasjonsrettet smittevern Smittevern som
DetaljerSmittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
DetaljerDet henvises til
Internkontrollretningslinjer for arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) ved Institutt for Indremedisin (IFI) og felles forskningslaboratorium (FFL), Universitetet i Bergen. Formål. Retningslinjene
DetaljerRetninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 18.08.2009 Universitetet i Tromsø
Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT 18.08.2009 Universitetet i Tromsø Retningslinjer og arbeidsrutiner Alle interne retningslinjer og arbeidsrutiner ved UiT er hjemlet i norsk lovverk : Webside : http://uit.no/hms/5889/
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerRetninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT. 26.08.2008 Universitetet i Tromsø
Retninglinjer og arbeidsrutiner ved UiT 26.08.2008 Universitetet i Tromsø Retningslinjer og arbeidsrutiner Alle interne retningslinjer og arbeidsrutiner ved UiT er hjemlet i norsk lovverk : Webside : http://uit.no/hms/5889/
DetaljerElementærmikrobiologi
Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer
DetaljerSmittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter
Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,
DetaljerElementær mikrobiologi
Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)
DetaljerHelsefremmende arbeid
Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer
DetaljerBiologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3
Biologiske faktorer Mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkninger hos mennesker som kommer i kontakt med slike. (Best.nr. 550). Biologiske
DetaljerAdferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011
Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes
DetaljerReingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.
Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert
DetaljerSmittevernseminar 3. mars 2010
Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan
DetaljerSmittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling
Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere
Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske
DetaljerEcoonline - Sommerseminar
Ecoonline - Sommerseminar 2017 1 Stoffkartotek Krav og forventninger ved tilsyn Elizabeth Ravn Arbeidsmiljøloven 4-5 Særlig om kjemisk og biologisk helsefare (4) Virksomheten skal føre kartotek over farlige
DetaljerForebygging av smitte
Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang
DetaljerGodkjent av: <ikke styrt>
Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.2 Sjekkliste biologiske arbeidsmiljøfaktorer Utgave: 0.00 Skrevet av: kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: Kontroll/sjekklister
DetaljerSmitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr
Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk
DetaljerBasale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing
Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk
Detaljer+ ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG DUEHLGPHGELRORJLVNHIDNWRUHU
Direktoratet for arbeidstilsynet Seksjon for regelverk og internasjonalt arbeid Postboks 8103 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 01/189743 Vår ref.: 31/01/94-001 Dato: 14. februar 2002 + ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG
DetaljerPRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,
1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett
DetaljerSikkerhetskabinett. Bio-3309. Mona Johannessen, PhD Forskningsgruppe for vert-mikrobe interaksjoner
Sikkerhetskabinett Bio-3309 Mona Johannessen, PhD Forskningsgruppe for vert-mikrobe interaksjoner Temaer vi skal berøre. Hva er et sikkerhetskabinett? Hovedtyper av biologiske sikkerhetskabinett: Klasse
Detaljer3. DEFINISJONER... 2
RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1
DetaljerTeknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus
Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,
DetaljerForebygging av smitte
Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang
DetaljerInternkontrollretningslinjer for arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen.
Internkontrollretningslinjer for arbeid med genmodifiserte organismer (GMO) ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen. Formål Retningslinjene skal oppfylle regelverket, gi rutiner som skal hindre
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet
Kurs i smittevern for teknisk personell 24. mars 2014 Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Avdeling for smittevern Infeksjoner hos helsepersonell Norske leger 1800-1886: Mange fikk tuberkulose, tyfoidfeber,
DetaljerSikkerhetskabinett Bio-3309
Sikkerhetskabinett Bio-3309 Mona Johannessen, PhD Avdeling for Mikrobiologi og virologi Temaer vi skal berøre. Hva er et sikkerhetskabinett? Hvordan velge type kabinett? Hovedtyper av biologiske sikkerhetskabinett:
DetaljerHMS VED OBDUKSJON. Christian Lycke Ellingsen
HMS VED OBDUKSJON Christian Lycke Ellingsen Hva er det for slags sår? Hvor er det? Her på fingeren. Jeg var borte i den landsbyen i dag, du vet der den musjiken med tyfus kom fra. Av en eller annen grunn
DetaljerVann og avløpsarbeid - Smittevern og biologiske arbeidsmiljøfaktorer
Vann og avløpsarbeid - Smittevern og biologiske arbeidsmiljøfaktorer BERGEN / 2019.02.01 / / SIDE 1 Kursprogram: Lovverket som omhandler biologiske faktorer Mikroorganismer Sykdom/plage av biologiske faktorer
DetaljerStikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014
F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut
DetaljerTeknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus
Teknisk desinfeksjon Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus 27.11.17 Mylene V. Rimando Hygienesykepleier E post: mylrim@ous hf.no Avdeling for smittevern Teknisk desinfeksjon Dekontaminering
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten
Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner
DetaljerInfeksjoner og isolering, alfabetisk
Abscess, Puss - kontrollerbar* Streptokokk gr.a sekresjon Ukjent/før svar på bakteriologisk us. smitte 1 /** Så lenge det er * Kontrollerbar = bandasje puss-sekresjon dekker sår/drenasje og fanger opp
DetaljerHva mener vi med Emerging. En introduksjon
Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene
DetaljerBasale smittevernrutiner i praksis. Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013
Basale smittevernrutiner i praksis Ursula Hryszkiewicz Hygienesykepleier 26.04.2013 Risikofaktorer for ervervelse av sykehusinfeksjoner 1. Økt konsentrasjon av mennesker 2. Økt konsentrasjon av mikrober
DetaljerHåndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging
BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging Tittel: Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Forfatter:
DetaljerRutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom
25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd
DetaljerAsylsøkere, smitte og risikovurdering
Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt
DetaljerLast ned Matforgiftning. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Matforgiftning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Matforgiftning Last ned ISBN: 9788202477882 Antall sider: 352 Format: PDF Filstørrelse:36.90 Mb Matforgiftning - smitte gjennom mat og vann er skrevet for studenter og alle som arbeider innen
DetaljerGrunnkurs i dekontaminering. Desinfeksjon. Egil Lingaas. Avdeling for smittevern. Oslo universitetssykehus. Avd. for smittevern 11/2015.
Grunnkurs i dekontaminering Desinfeksjon Avdeling for smittevern Medisinsk utstyr Rent Desinfisert Sterilt Kontaminert Dekontaminering Behandling med rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering for
DetaljerIntroduksjon til dekontaminering
Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerVaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?
Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs
DetaljerPrøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG
1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer
DetaljerBARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.
BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerVRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk
VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk Nettverk for fagutviklingssykepleiere NSFLOS 27.04.18 Hygienesykepleier Bente
DetaljerGrunnkurs i dekontaminering 02.04.14. Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin
Grunnkurs i dekontaminering 02.04.14 Personlig beskyttelse ved dekontaminering Hygienesykepleier Kjersti Hochlin SMITTESTOFF SMITTEMOTTAGER SMITTEKILDE INNGANGSPORTER UTGANGSPORT SMITTEMÅTER 2011-12-06
DetaljerSmitteforebyggende ved Stikkskader
Smitteforebyggende ved Stikkskader Etterutdanning for spesialsykepleiere 23. oktober 2018 Spesialist i bedriftssykepleie Bedriftssykepleiere ved OUS Anne Kristin Øverby tlf. 23075918 tlf. 23075921 Nina
DetaljerSmitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015
Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt 24-25 sept 2015 Ørjan Olsvik Profesor i klinisk mikrobiologi Det helsefaglige fakultet, Norges arktiske universitet, Universitetet I Tromsø
DetaljerPraktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
DetaljerRisikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?
Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere? Arbeidsmiljøloven Primærkilde til krav, rettigheter og plikter for: arbeidsgiver arbeidstaker verneombud osv.
DetaljerIntroduksjon til dekontaminering
Grunnkurs i praktisk dekontaminering 6.12.2016 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd. for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene
Side 262 Øre med ørevoks Øye med tårer Munn med spytt og slimhinner Slimhinner med normalflora Flimmerhår og slim i luftveier Hud med normalflora Magesyre Slimhinner med normalflora i urinveier og skjede
DetaljerArbeidsmiljø for driftsoperatøren. Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler.
Arbeidsmiljø for driftsoperatøren Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler. IVAR s vann- og avløpsanlegg Offentlig selskap (IKS) med ca. 175 årsverk Eiet av
Detaljerbest. nr. 549 VEILEDNING Veiledning til arbeidsmiljøloven Biologiske faktorer
best. nr. 549 VEILEDNING Veiledning til arbeidsmiljøloven Biologiske faktorer Utgitt oktober 1999 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo November 2002 Veiledningen er revidert som
DetaljerStikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune
Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av
DetaljerIntroduksjontildekontaminering
Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr 2.4.2014 Introduksjontildekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Formålmed dekontamineringav medisinsk utstyr Pasienter
DetaljerLABORATORIET SOM ARBEIDSPLASS HMS-OPPLÆRINGEN 2009
LABORATORIET SOM ARBEIDSPLASS HMS-OPPLÆRINGEN 2009 PLAGER VED EGA Nakke/rygg Skulder/arm Hånd LØSNINGER Utforming av arbeidsplassen Arbeidsutstyr Organisering http://www.ntnu.no/hms/ergoilab/ OPPGAVER
DetaljerMELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V.
MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V. (Gjeld for verksemder som ikkje utfører holtaking/perforering av hud, osv) Verksemda sitt navn:... Adresse:...... Kontaktperson:... Telefonnr:... E-post
DetaljerLinda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013
1 Rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og endoskopisk tilleggsutstyr innen gastroenterologi Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013 2 Nasjonale
DetaljerTrygge akuttmottak og ankomstsentre
Arbeidstilsynet Veiledning Trygge akuttmottak og ankomstsentre Mars 2016 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim Som arbeidsgiver har du ansvaret for helse, miljø og sikkerhet
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerDekontamineringsdagene 10. juni 2013. Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop
1 Dekontamineringsdagene 10. juni 2013 Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop Linda Ashurst Leder Nasjonalt kompetansesenter for dekontaminering Avd. for smittevern
DetaljerFagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017
Fagdag i smittevern fakta Basale smittevernrutiner Kahoot filmer Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Rådgiver smittevern Stine Kristiansen SI Lillehammer Rådgiver smittevern Unni Trondsen SI Tynset
DetaljerManuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering
Manuell rengjøring og desinfekjson av medisinsk utstyr Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjenste for dekontaminering Rent er et subjektivt begrep. Om en gjenstand rent, eller ikke er avhengig av flere forhold.
DetaljerSøknadsskjema for godkjenning av frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv.
Søknadsskjema for godkjenning av frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv. (Omfatter alle virksomheter som tilbyr perforering/hulltaking i hud, dvs. piercing, tatovering, "hull i ørene"
DetaljerTilbakemelding til arbeidstilsynet
Tilbakemelding til arbeidstilsynet Under viser vi det internkontrollsystemet alle tilsette i pleie og omsorg har tilgang til: Dette er ei prosedyrehandbok som kan knyttast direkte opp i pasientadministrativ
DetaljerMikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon
Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)
DetaljerForekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann
Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer
DetaljerSmittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt
Smittevern på legekontoret Basale smittevernrutiner, gjelder ved all pasientkontakt. Også på legekontoret Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet
DetaljerHåndhygiene som forebyggende tiltak
Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern
DetaljerHvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
DetaljerStikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune
Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 10. februar 2009) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse...2 Tiltak...3 Anbefalinger for bruk
DetaljerNye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nye råd om posteksponeringsprofylakse mot hepatitt B Synne Sandbu, overlege Avd. for Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger fra arbeidsgruppe som besto av representanter for
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerPCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum
PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000
DetaljerAvdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS
Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS. 12.11.18 Smittestoff Hvorfor er noen bakterier slemme Patogenitet Virulens RESISTENS Smittemåter Kontakt, direkte eller indirekte Fekal oral(en form for
DetaljerKap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1
Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Blodsmitte Formål Hindre overføring av blodbårne smittestoffer til beboere og personale. Omfang Hepatitt B. er en virusinfeksjon. Voksne som smittes utvikler
DetaljerSØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V.
Flora kommune SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V. (Dette skjemaet skal nyttast av alle verksemder som tilbyr perforering/holtaking i hud, dvs. piercing, "hol
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.01.2010 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Petter Flo tlf 915 61 122 UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til
DetaljerEtablering av rom til ekspektoratprøvetaking i forbindelse med tuberkulose
Etablering av rom til ekspektoratprøvetaking i forbindelse med tuberkulose På forespørsel fra tuberkulosekoordinator ved NLSH Bodø har jeg gjort en gjennomgang av litteratur og veiledere/retningslinjer
DetaljerKjemikaliehåndtering på laboratoriet. Nicolai Bach HMS-rådgiver/Toksikolog Arbeidsmiljøavdelingen Oslo universitetssykehus HF
Kjemikaliehåndtering på laboratoriet Nicolai Bach HMS-rådgiver/Toksikolog Arbeidsmiljøavdelingen Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Består av tidligere Rikshospitalet, Radiumhospitalet,
DetaljerLuftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål
Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Temaer PCR-basert mikrobiologisk diagnostikk Klinisk betydning av funn/fravær
DetaljerFaglige råd fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet angående fangst av fjellrev 2018/2019.
Til: Sysselmannen på Svalbard Fra: Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet Dato: 28.09.2018 Faglige råd fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet angående fangst av fjellrev 2018/2019. Så
DetaljerBasale smittevernstiltak og isolasjonsregimer. Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.
Basale smittevernstiltak og isolasjonsregimer Madelén Foss Syversen Fagutviklingssykepleier OUS, Ullevål infeksjonsmed.isolatpost A Basale rutiner - historikk Retningslinjer for håndhygiene i 1975 - Centers
DetaljerSMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK
Ebola SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Diagnostiske utfordringer og muligheter Astrid-Mette Husøy, Dr.scient./Spesialbioingeniør Laboratorium for klinisk biokjemi RISIKOVURDERING OG ARBEID MED EVD
DetaljerFIRM konferanse 25. August 2013
FIRM konferanse 25. August 2013 VAKSINERING/ SMITTEVERN I BEDRIFTER HMS-rådgiver/ helsesøster Gerd Marie Furfjord BEDRIFTSHELSETJENESTENS GRUNNLAG Grunnlaget for vårt arbeid er Arbeidsmiljølovens 3-3,
DetaljerKjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer
Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Desinfeksjon, hygienisering, stabilisering, avvanning og resirkulering av fosfor Ada Brinchmann, Kemira Chemicals AS, 14.5.13 Kemira
DetaljerBasale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold
Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at
Detaljer